søndag 15. oktober 2017

Fiskelykke?



Norge er jo veldig glad i fisk.  Da er det kanskje ikke så rart at vi har en del uttrykk knyttet til fisk. I dette innlegget skal jeg se litt nærmere på tre slike uttrykk som jeg møtte på denne uken. Jeg er kanskje ikke den som vasser i elver med fiskestanga, men jeg skal prøve lykken med forklaringene nedenfor.

Fast i fisken


Uttrykket "fast i fisken" brukes ofte i forbindelse med trening. Det er positivt å være "fast i fisken". Det kan sies om rumpe eller lår som har en del muskler og er stramme.

En glad laks


"En glad laks" er, som du sikkert har gjettet, ikke en beskrivelse av en laks som er mye mer blid og fornøyd enn alle de andre laksene, men en beskrivelse man bruker på en person som virker glad og bekymringsfri. Som man hører på uttrykket så er dette en positiv beskrivelse av en person.

Falle i fisk


Mens de to andre uttrykkene jeg har forklart her er positive beskrivelser, er uttrykket "å falle i fisk" en negativ beskrivelse. Dersom noe faller i fisk betyr det at det ikke fungerer, eller t det rett og slett er mislykket. Om du vil lese mer om hvor uttrykket kommer fra kan du lese her.

onsdag 11. oktober 2017

Lær norsk på nettet

Shutterstock.com

Det er alltid mange som leter etter nyttige nettsteder når de skal lære norsk. En veldig fin side som jeg har oppdaget i det siste er NTNUs side Learn NoW. Den lar deg jobbe med å lære norsk ved hjelp av en PC. Nettsiden har fire hjelpespråk som gjør den ekstra flott å bruke for deg som kan engelsk, polsk, spansk eller arabisk. Fortvil ikke om du ikke kan ett av disse språkene, det er fortsatt en veldig fin språklæringsside, men du må stole mer på norskkunnskapene dine for å finne frem på nettsiden.

Learn NoW er delt inn i 12 kapitler og trener deg i ulike ferdigheter. I første kapittel møter du korte tekster. Her kan du både lese og lytte til tekstene. Du kan følge personene du møter i første kapittel gjennom de andre kapitlene, og tekstene blir lengre og vanskeligere utover i kurset. Nettsiden gir deg blant annet øvelser innen leseforståelse, lytteforståelse, grammatikk, uttale og ordforråd.

Klikk deg inn på siden og prøv deg frem. :)



søndag 8. oktober 2017

Når verden er litt på skrå


Hele tiden prøver vi å ha ting rett. Bilder skal henge rett, en full kaffekopp må holdes rett og vi skal gjerne stå rett opp og ned og ikke henge mens vi venter på bussen. Men verden er ikke alltid rett. Ofte er verden litt på skrå, og vi har mange ord og uttrykk som beskriver dette. Noen ord og uttrykk er ganske rett fram og betyr akkurat det ordene forteller. Andre ord og uttrykk må vi forstå utfra sammenheng og er ikke like lett å forstå utfra ordene i seg selv.

Å være ute av vater




Ofte beskriver vi noe som er rett, som å være i vater. Bokstavelig talt betyr dette at noe er rett, eller horisontalt. Et vater er et verktøy vi bruker for å sjekke om noe henger eller står rett. Dersom luftbobla er mellom de to strekene, er det vi måler i vater. Men ofte er ikke ting i vater. De er rett og slett litt på skrå, eller ute av vater.

Uttrykket å være i vater kan ha en bokstavelig betydning, men det kan også ha en overført betydning. Hvis vi sier "Han er ute av vater", betyr det at han ikke er helt rett. Kanskje er personen det snakkes om ikke helt seg selv. Det er rett og slett noe som ikke stemmer.

Å være på skakke


Ordet "skakke" kan være både et verb og et substantiv. Hvis noe er "på skakke" er det rett og slett skeivt. For eksempel kan jeg si "Nå henger bildet i stua på skakke". Preposisjonen "på" + substantivet "skakke" hører sammen.

Dersom jeg skal bruke "skakke" som et verb, kan jeg for eksempel si at "Jeg skakker på hodet". Det kan være mange grunner til at vi skakker på hodet. To vanlige årsaker kan være for å vise medfølelse og forståelse, andre ganger gjør vi det når vi prøver å forstå bedre. Det er også vanlig at dyr skakker på hodet. På bildet ovenfor ser du en hund som "skakker på hodet".

I Norge hadde vi også en konge som fikk kallenavnet "Skakke". Han het egentlig Erling Ormsson, men han ble kalt Erling Skakke. Årsaken til at har fått dette kallenavnet skal være at han i en kamp fikk et hugg med et våpen på halsen slik at han etter dette hadde hodet skeivt, eller som vi også sier "på skakke". Erling Skakke var konge i Norge 1161-1184.

På snei



En annen måte å beskrive at noe er på skrå er uttrykket "på snei". Jeg har stort sett hørt dette uttrykket i sammenheng med hodeplagg. "Han kom inn med lua på snei." Vanligvis har jeg ikke forbundet uttrykket med noe negativt, men det må man tolke utfra sammenhengen. Noen ganger kan det beskrive noen som har dårlig tid, eller det kan være helt bevisst som på bildet ovenfor. Her har damen hatten på snei.

Da jeg skulle skrive dette blogginnlegget, slo jeg opp noen av disse uttrykkene i bokmålsordboka. Da lærte jeg jammen noe nytt. Uttrykket "å være på en snei" kan bety at man er påvirket av alkohol. Jeg har aldri hørt dette uttrykket i denne varianten og sammenhengen, men det kan jo passe. Husk at uttrykket "på snei" alene ikke er knyttet til alkohol, men kun betyr "på skrå".


Å være skeiv 


Ordet skeiv eller skjev, betyr egentlig "ikke rett". Når jeg hører ordet brukt rundt meg betyr det vanligvis det samme som lesbisk, homofil eller biseksuell. Jeg har allikevel forstått at uttrykket kan ha en mye bredere betydning. Store medisinske leksikon forteller at ordet "Skeiv brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn, mann eller kvinne, og som ønsker å utfordre denne inndelingen." Denne artikkelen forteller at ordet egentlig beskriver de som ikke føler at de passer hjemme i det som samfunnet mener er "normalt". "Å være skeiv" er derfor en mye bredere beskrivelse enn bare lesbiske, homofile og biseksuelle selv om dette ofte er innenfor det uttrykket prøver å beskrive.





tirsdag 23. august 2016

Veien mot B1

Kilde: Shutterstock.com

God høst! 

Da er et nytt skoleår i gang og elever strømmer til skolene, voksne, ungdommer og barn. I går fikk jeg en ny klasse som har to mål. Det ene målet er at alle elevene til jul skal være på nivå B1. Det andre målet er at elevene skal kunne ta grunnskoleeksamen våren 2018.  

Det er alltid spennende med skolestart og jeg går det nye skoleåret i møte med sommerfugler akkurat som elevene mine. Frem til jul kommer jeg til å dele noen av oppgavene og strategiene vi jobber med i klassen for å nå disse målene. Dersom du har liknende mål, håper jeg du følger med på bloggen fremover.





torsdag 10. mars 2016

Strategier for å lære: VØL-skjema




Når man skal lære noe, kan det være lurt å ha noen metoder som hjelper oss å lære. Vi kaller disse metodene for læringsstrategier fordi vi bruker disse metodene bevisst for å lære mer og fortere.
En strategi er en metode vi bruker bevisst for å oppnå et mål. Med en læringsstrategi er målet å lære.
En av lærisngstrategiene du kan bruke, er VØL-skjema. Navnet VØL kommer fra den første bokstaven i hver kolonne av skjemaet, Vet - Ønsker å lære - Lært. Man kan arbeide med VØL-skjema med både små og store oppgaver. For å se hvordan man lager et VØL-skjema, kan du se på videoen ovenfor. Nedenfor har jeg forklart prosessen litt mer detaljert.

Arbeid med VØL-skjemaet begynner med å aktivisere bakgrunnskunnskap. Det vil si at du begynner å skrive ned det du allerede vet om temaet. Dette skriver du ned i første kolonne.
For å vise deg hvordan man lager et VØL-skjema, skal jeg lage et skjema om krokodiller. Dette er et helt tilfeldig tema som jeg vet litt om, men hvor jeg fortsatt har mye å lære. Jeg begynner med å skrive inn det jeg vet om krokodiller i V-kolonnen.

Når jeg har skrevet ned det jeg vet om krokodiller, må jeg finne ut hva mer jeg ønsker å vite, det jeg har lyst til å lære. Dette setter jeg inn i den andre kolonnen.

Når de to første kolonnene er fylt ut, begynner vi med arbeidet som vi vanligvis tenker på som læring. Nå er det på tide å finne svaret på de tingene vi ønsket å vite i den andre kolonnen. Svarene jeg finner setter jeg inn i den siste kolonnen.

Da jeg prøvde å finne svar, lærte jeg mer enn de tingene jeg ønsket å vite. Jeg skriver denne informasjonen inn i den tredje kolonnen sammen med svarene på det jeg ønsket å lære. Ved å lage et VØL-skjema har jeg organisert kunnskapen min om krokodiller. Jeg fant ut at jeg visste mer om krokodiller enn jeg trodde. Det var ting jeg ikke visste som jeg ønsket å vite, og jeg lærte mye nytt. Siden jeg har fylt ut dette skjemaet, har jeg nå god oversikt over hva jeg kan om krokodiller. Det vil nå være lettere å huske dette.

tirsdag 8. mars 2016

Smør deg med tålmodighet!

Kilde: Fotolia

Noen uttrykk er bare rare. Jeg tenker ikke så mye på det når jeg bruker dem i hverdagsspråket mitt, men det er alltid morsomt å få et blikk på språket utenfra. Når jeg bruker et uttrykk til en elev, ser jeg av og til at et øyenbryn løfter seg i overraskelse, eller et litt spørrende blikk i noen sekunder. Det får meg til å innse at noen ting vi sier egentlig er ganske merkelige.

I dag spurte en elev meg om prøveresultatene sine. Jeg hadde ikke dem klare, og  ba ham smøre seg med tålmodighet. Jeg forstår godt hvorfor eleven måtte tenke seg om et øyeblikk. Det er lett å forstå at man kan smøre seg med solkrem. Det er jo en krem, men tålmodighet er en egenskap.

Jeg vet ikke hvor uttrykket kommer fra, men et raskt google-søk forteller deg fort at uttrykket brukes mye. Det er rett og slett en annen måte å si "Du må være tålmodig". Så smør deg med tålmodighet, og jeg skal komme tilbake til dette uttrykket om jeg klarer å spore opp hvor uttrykket kommer fra.


torsdag 3. mars 2016

Det høres kaudervelsk ut!

Kilde: Fotolia

Jeg er visst inne i en periode der jeg bruker mange ord og uttrykk. Jeg legger hele tiden merke til uttrykk som faller ut av munnen min og som jeg har lyst til å dele med dere. Noen glemmer jeg, mens andre blir en del av Norsksonen. Ordet som overraskende kom ut av munnen min i dag, var ordet kaudervelsk. Det vet jeg faktisk ikke om jeg har brukt i en sammenheng før. Har du hørt dette uttrykket?

Hva betyr det?

Kaudervelsk beskriver språk som høres ut som et språk, men som ikke gir mening. Tenk deg første gangen du hørte norsk, men ikke forstod hva ordene betydde. Da hørtes norsk kaudervelsk ut for deg. Noen ganger når vi lærer et nytt språk så kan deler eller hele setningen høres kaudervelsk ut. Man forstår ordene, men måten de er satt sammen på gjør at man fortsatt ikke forstår hva den andre personen mener.

Av og til kan kaudervelsk være et språk man bevisst snakker. Kaudervelsk er egentlig ikke et språk, men noen ganger tuller vi og later som om vi kan snakke et annet språk. Da lager vi lyder som vi kjenner fra dette språket, og etterlikner det vi hører når noen snakker språket. På engelsk så betyr uttrykket "gibberish" omtrent det samme som uttrykket "kaudervelsk".

Nedenfor kan du se to klipp av en norsk komiker, Harald Heide Steen jr., som snakker litt med aksent og litt kaudervelsk.

Norsk med russisk aksent og kaudervelsk


Norsk, engelsk og kaudervelsk