lørdag 25. april 2009

Svake og sterke verb I

Vi deler verb inn i to hovedgrupper:
1) svake verb
2) sterke verb

Verb som får en endelse(stavelse) i preteritum kalles svake verb, og verb som ikke får endelse (stavelse) i preteritum kalles sterke verb.

Endelsen legges til verbets rot. Verbets rot er infinitiv uten -e.

Eksempel 1:
infinitiv -> hoppe
rot -> hopp

Vi bøyer hoppe: hopp-e, hopp-er, hopp-et, har hopp-et

Vi ser at verbet hoppe får en ekstra stavelse/ en endelse i preteritum. Stammen hopp får endelsen -et. Vi vet derfor at hoppe er et svakt verb.


Eksempel 2:
infinitiv -> synge
rot -> syng

Vi bøyer synge: syng-e, syng-er, sang, har sunget

Vi ser at verbet synge ikke får noen ekstra stavelse i preteritum. Preteritum av synge er sang. Vi ver derfor at synge er e sterkt verb.

Svake verb

Svake verb kan deles inn i 4 grupper:

Gruppe 1 får endelsen -et i preteritum.
Gruppe 2 får endelsen -te i preteritum.
Gruppe 3 får endelsen -de i preteritum.
Gruppe 4 får endelsen - dde i preteritum.


Sterke verb

De sterke verbene har ingen endelse. De fleste sterke verb endrer vokal når de bøyes.

  • bli - blir - ble - (har) blitt
  • få - får - fikk - (har) fått
  • gå - går -gikk - (har) gått
  • være - er - var - (har) vært

Å slå ut håret

Bildet er tatt av Timothy Saccenti.
Å slå ut året er et fast uttrykk. Men hva betyr det? Egentlig betyr det å la håret henge løst. Hvis du ikke har håret nede (utslått), har du det oppsatt.

Men uttrykket å slå ut håret betyr at man slapper av og har det gøy. Eksempler på bruk av å slå ut håret:
1) I kveld skal jeg ha det moro og slå ut håret.
2) Til helga skal vi virkelig ha det gøy og slå ut håret.

MERK:
Når vi bruker uttrykket å slå ut håret må vi huske å bøye verbet å slå.
1) Hun slår ut håret. (presens - nåtid)
2) Hun slo ut håret. (preteritum - fortid)
3) Hun har slått ut håret. (perfektum - fortid)

Grunnleggende om ordstilling i norsk I

Bildet er hentet fra Binkas Elefantzonen.com

Norsk er et SVO språk. Det betyr at vi bygger setninger med formen S (subjekt) - V (verbal) - O (objekt). Subjekt, verbal og objekt er det vi kaller setningsledd. SVO er samme form som vi finner i blant annet engelsk og fransk.

Eksempel:
Jeg (S) har (V) en hund (O).
I (S) have (V) a dog (O).
J' (S) ai (V) un chien (O).

Men norsk er også et V2 -språk. Det betyr at verbalet (verbet) skal stå på plass nummer 2 i setningen. Legg merke til at plass nr. 2, ikke betyr ord nr. 2. Vi gir en plass til hvert setningsledd. Et setningsledd kan ha flere ord. Legg merke til objektet "en hund" over som består av to ord (en + hund).

Vi kan også ha subjekter som består av flere ord:

Eksempel:
Mannen min (S) klipper (V) gresset (O).

"Mannen min" (mannen + min) er to ord, men verbalet "klipper" står fortsatt på plass nr. 2.

Eksempel:
Mannen med de grønne øynene og det mørke håret (S) synger (V) en sang (O).

I eksempelet over har vi et veldig langt subjekt. Det består av 9 ord. Allikevel står verbalet, som er ord nr. 10 i setningen, på plass nr. 2. Vi kan bevise at subjektet bare tar en plass ved at alle disse ordene byttes ut med pronomenet "han".

Mannen med de grønne øynene = han

Eksempel:
Han (S) synger (V) en sang (O).

lørdag 4. april 2009

Hår i suppa?


Å være et hår i suppa er et uttrykk som det er vanskelig å forstå betydningen av dersom det ikke blir brukt i en sammenheng. Uttrykket har lite å gjøre med både hår og suppe. Men hva betyr det?

Hvis noen sier at de føler seg som et hår i suppa, betyr det at de ikke føler seg velkomne. Bare tenk selv dersom du finner et hår i suppa di. Du blir nok ikke så veldig glad. Vi liker ikke å finne hår i maten vår. Det er denne følelsen av å være uønsket som følger med uttrykket å være et hår i suppa.

Eksempler på bruk av uttrykket.

1) Jeg kom inn i rommet og alle så surt på meg. Alle ble stille og jeg følte meg som et hår i suppa. Det var tydelig at ingen ville ha meg der.

2) Å vite at jeg måtte dra hjem fra festen for å lese til en prøve var et hår i suppa når vi egentlig hadde det så koselig. Jeg skulle ønske at jeg ikke hadde en prøve å lese til.


MERK:
Legg merke til at vi bøyer verbet å være i tid når vi bruker uttrykket å være et hår i suppa.

Han er et hår i suppa. (presens - nåtid)
Han var et hår i suppa. (preteritum - fortid)
Han har vært et hår i suppa. (perfektum - fortid)