fredag 21. desember 2012

Å sitte med hendene i fanget


Det hender rett som det er at jeg får spørsmål om ord og uttrykk eller grammatikk på mail, i Facebook-gruppen eller som kommentar til et innlegg. Det er både veldig morsomt og inspirerende. Av og til blir det også et blogginnlegg eller to om temaet. Slik som nå.

For noen dager siden fikk jeg spørsmål om hva uttrykket "å sitte med hendene i fanget" betyr.  Som med de fleste uttrykk  i et språk, betyr et uttrykk mye mer enn bare ordene i uttrykket satt sammen. Slik er det også her. Men dette uttrykket inneholder også et ord kanskje ikke alle kjenner, nemlig fang. Et fang er det vi kaller plassen lårene dine lager når du sitter. Vi sier ofte at barn sitter på fanget til foreldrene. Nå før jul er det også vanlig at barn sitter på fanget til julenissen og forteller hva de ønsker seg til jul.

Når det gjelder uttrykket "å sitte med hendene i fanget" betyr det at du lar hendene dine ligge og hvile oppå lårene dine. Uttrykket brukes når vi er misfornøyde med at noen velger å sitte stille istedet for å gjøre noe og hjelpe til. Hendene hviler i fanget i stedet for å gjøre noe nyttig.
 

søndag 9. desember 2012

Fordi eller derfor?



Når man lærer seg et nytt språk er det ofte vanskelig å lære seg nyansene i språket. Flere ord og uttrykk betyr omtrent det samme, men brukes i forskjellige sammenhenger. Vi legger ofte  ikke merke til nyansene i språket før vi skal bruke ordene selv.  Slik er det ofte med forskjellen mellom fordi og derfor.

Eksempel 1:
 
Jeg er sulten fordi jeg ikke har spist.
Jeg har ikke spist derfor er jeg sulten.

 
Som du ser i eksempelet ovenfor, blir både fordi og derfor brukt til å forklare sammenhengen mellom årsak, dvs. grunnen til at noe skjer eller er slik det er, og resultatet.  I den første setningen får vi vi vite at jeg-personen er sulten og deretter årsaken til dette. Fordi binder resultat og årsak sammen. I den andre setningen får vi vite at jeg-personen ikke har spist og at resultatet av dette er at jeg-personen er sulten. Her kommer årsaken foran resultatet. Årsak og resultat er bundet sammen av ordet derfor.  Med andre ord velger vi å bruke fordi eller derfor avhengig av om vi forteller årsaken eller resultatet først.

 
Eksempel 2:

Resultat + fordi+ årsak
Årsak + derfor + resultat

 
Legg også merke til ordstillingen i disse to setningen. Se på eksempel 1. Etter fordi kommer et subjekt (jeg).  Når vi bruker  derfor følger et verbal (er).

 Fordi og derfor har ulike funksjoner i setningen. Fordi er en subjunksjon. Det vil si at den innleder en leddsetning. Subjunksjonen og leddsetningen er sammen et setningsledd i helsetningen. Dette betyr også at vi kan flytte disse samlet slik at subjunksjonen (fordi) og leddsetningen (årsaken) kommer først. Når leddsetningen kommer først er det viktig at du setter komma mellom leddsetningen og helsetningen.


Eksempel 3:

Fordi jeg ikke har spist, er jeg sulten. 

Legg også merke til at når subjunksjon og leddsetning plasseres først, begynner helsetningen med et verbal (er).  Plasseringen av subjekt og leddsetning bestemmer altså om det kommer et subjekt eller verbal etter leddsetninger som innledes av fordi.

 
Mens fordi er en subjunksjon, er derfor et adverb. Derfor + resultat kan ikke plasseres i begynnelsen av setningen fordi den nye setningen mister forklaringen av forbindelsen mellom årsaken og resultatet. Derfor + resultat er ikke et eget setningsledd som kan flyttes samlet.


onsdag 24. oktober 2012

Norsksonen har tatt liten høneblund ...



Hei alle Norsksonen-lesere!

Norsksonen oppdateres fortsatt, men den trenger av og til noen høneblunder. Akkurat nå våkner den seg og de neste dagene kommer det innlegg knyttet til norskprøvene. Om det er noe spesielt du lurer på er det bare å legge inn en kommentar i bloggen. Dersom du ikke spør, kan jeg ikke svare. :)

Håper du fortsetter å følge bloggen.

PS! Hvis du lurer på hva uttrykket høneblund betyr så kommer det et lite innlegg om det også ganske snart.

mandag 3. september 2012

Norske folkeeventyr - Troll, tradisjon og eventyrlover


Når du kommer som turist til Norge, møter du på det norske trollet i alle suvernirbutikkene. Han står utenfor butikken og smiler, kledd i snekkerbukse. Han er stor og dum. Kanskje er han også litt slem. Det er sjelden han gjør noe som er veldig slemt, men han truer mange. Det norske trollet er rett og slett en skikkelig bølle som går rundt i skogen og skremmer folk.

 

Trollet kjenner vi fra de norske folkeeventyrene. Det er den store og dumme slemmingen som gjør at eventyrhelten får lov til å være helt, og vinne premien på slutten av eventyret. I dette blogginnlegget skal jeg se litt nærmere på fenomenet folkeeventyr.

 

Norske folkeeventyr er en del av den norske folkediktningen og bygger på folketradisjonen.
Folketradisjonen er de felles tradisjonene til menneskene som bor i et land. Tradisjoner er et ord som vi ofte bruker. Vi snakker for eksempel om juletradisjoner, familietradisjoner og mattradisjoner. Ordet tradisjon kommer fra å tradere, som betyr å overlevere. Og det er jo nettopp det en tradisjon er. Tradisjoner er ting vi overleverer fra en generasjon til neste. For eksempel er det en norsk juletradisjon å pynte juletreet. Vi gjør det fordi foreldrene våre gjorde det, og barna vår vil gjøre det fordi vi gjorde det. På samme måte blir folketradisjoner overført fra en generasjon til neste. Og det er derfor vi har folkeeventyr den dag i dag.

 

Norske folkeeventyr er eventyr som har levd på folkemunne. De har blitt overlevert fra en generasjon til den neste, og så videre. De ble ikke skrevet ned før på midten av 1800-tallet. Allikevel er folkeeventyrene veldig gamle,  og vi vet derfor ikke hvem som har skrevet dem. Vi sier at de har ukjent forfatter. Vi tror allikevel at de ble laget i middelalderen eller litt senere. Men hvorfor er vi så opptatt av folkeeventyrene også i dag?

 

Det hele begynte med at Norge fikk egen grunnlov i 1814. I forbindelse med dette begynte mange å lete etter en norsk identitet. Det vil si at det ble viktig for mange nordmenn å finne ut hva som var typisk norsk. Ja, hva skilte oss fra andre europeere? Samtidig var man i Europa veldig opptatt av nasjonalromantikk. Det som var flott med nasjonen skulle trekkes frem. Dette passet veldig godt inn i Norges jakt på det typisk norske, og nasjonalromantikken ble en viktig epoke i Norge i første halvdel av 1800-tallet. I den forbindelse begynte to menn som het Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe å reise rundt i Norge og samle inn eventyr. De møtte på mange ulike versjoner av eventyrene og samlet disse i eventyrsamlinger. Det første heftet med eventyrsamlinger kom ut i 1841, mens en full samling var ferdig i 1852.

 
Selv om Asbjørnsen og Moe møtte mange ulike versjoner av folkeeventyrene som de samlet inn, og måtte velge hvilken som skulle skrives ned, er det noen trekk ved folkeeventyrene som er felles, ikke bare for de norske, men for eventyr i hele verden. Disse kaller vi eventyrlovene.

 

Eventyrlovene:

  • Lov 1: Eventyr starter med "Det var en gang …"
  • Lov 2: Kun viktige handlinger som påvirker historien er med i eventyret.
  • Lov 3: Eventyrene har vanligvis bare én helt.
  • Lov 4: Stort sett møtes kun to personer om gangen. Om flere personer møtes er det kun to som snakker.
  • Lov 5: To personer kan opptre som om de er den samme. For eksempel pleier Askeladdens to brødre, Per og Pål, å oppføre seg som en person.
  • Lov 6: Det er ofte store kontraster mellom personer i eventyret. For eksempel er Askeladden smart og trollet dumt, Askeladden er fattig og trollet er rikt  og så videre.
  • Lov 7: I eventyrene er tallet tre veldig viktig. Mange ting gjentas tre ganger, f.eks. får helten ofte 3 oppgaver.
  • Lov 8: Den siste hendelsen er alltid den viktigste. For eksempel er den yngste broren, Askeladden, den siste og den viktigste. Per og Pål prøver å vinne før han, men er ikke like viktige.
  • Lov 9: Eventyrene slutter aldri brått. Vi får vite hvordan det går med helten, og vi får ofte vite at det går bra med hovedpersonene.
 

Les eventyret om Askeladden som kappåt med trollet hos runeberg.org og se om du kan finne igjen eventyrlovene i eventyret.

tirsdag 14. august 2012

Kan du gjøre meg en bjørnetjeneste?


 Noen av dere som leser dette blogginnlegget vil kanskje lure litt på tittelen. Hvem skulle vel noensinne spørre om en bjørnetjeneste? Jeg kan innrømme at jeg har gjort det. Da jeg var cirka ti år hadde jeg en periode der jeg spurte mamma om hun kunne gjøre meg en bjørnetjeneste hvis jeg skulle spørre henne om en stor tjeneste? Om det rykker litt i smilebåndet nå, forstår du hvorfor dette er feil, og hvorfor mamma nektet.  Om du ikke forstår hvorfor spørsmålet blir feil, les videre i innlegget så skal jeg forklare.

Feilen er at mange, spesielt barn, kun ser på ordet bjørnetjeneste som et sammensatt ord som består av ordene bjørn og tjeneste. En tjeneste er en handling man gjør for noen, dvs. en form for hjelp. Tjenester  gis ofte tilbake med en annen tjeneste. Ved å sette ordet bjørn foran tjeneste tenker mange at en bjørnetjeneste må være en veldig stor tjeneste, siden bjørner er store og sterke. Dessverre har ordet en mer sammensatt betydning enn bare summen av de to ordene bjørn og tjeneste. Uttrykket kommer nemlig fra en flere hundre år gammel fransk fabel om nettopp en bjørn og en tjeneste. Ifølge Bokmålsordboka er en bjørnetjeneste en "velment, men uheldig hjelp som blir mest til skade".  Fabelen er skrevet av  Jean de la Fountaine, og handler om en gartner som har en tam bjørn. En dag mens eieren sover har han en flue på ansiktet.  I et forsøk på å hjelpe eieren sin ved å drepe flua, slår bjørnen eieren i ansiktet med en stor stein slik at eieren dør.  Det bjørnen mente som hjelp, ble altså veldig uheldig for eieren.

 Selv mange år etter første gang mamma rettet på min bruk av ordet bjørnetjeneste må jeg stoppe meg selv fra å bruke ordet feil. Jeg savner et ord som uttrykket hvor stor tjenesten er og hvor utrolig takknemlig jeg vil være om noen gjør den for meg. Men inntil alle begynner å bruke mitt nye ord elefanttjeneste, får jeg bare fortsette å be om kjempetjenester… I hvert fall en gang i blant. ;)

søndag 12. august 2012

Alf Prøysen

Alf Prøysen (1914-1970)

Alf Prøysen er en av Norges mest kjente og kjære forfattere og visesangere. Han ble født 23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker. Her vokste han opp på husmannsplassen Prøysen før han som 25 år flyttet til sørover og jobbet på ulike gårder i Akershus. Selv om han blir sett på en av Hedmarks store sønner bodde han i Nittedal store deler av sitt voksne liv.

Selv om Prøysen hadde vært aktiv innen revymiljøet siden ungdommen, debuterte han med novellesamlingen "Dørstokken heme" først i 1945. Etter denne første utgivelsen ble han fort en kulturskatt. Selv om du kanskje ikke kjenner navnet hans, har du trolig hørt en av fortellingene hans, eller i hvertfall hørt en av sangene hans. Store deler av forfatterskapet hans har vært for barn, og fra 1952 var han med på Barnetimen for de minste i norsk radio. I 1963 var han også med som skuespiller i barnetv-serien Kanutten og Romeo Clive. Her spilte Prøysen Romeo Clive, mens forfatteren Anne-Cath Vestly spilte Kanutten.
 
Her ser du Alf Prøysen med gitar i midten, Anne-Cath Vestly til venstre og Odd Borgen til høyre.
Prøysen har sammen med forfatterne Anne-Cath Vestly og Thorbjørn Egner vært med og formet norsk barnelitteratur på 1900-tallet. Blant figurene han har skapt er Teskjekjerringa og Snekker Andersen kanskje de mest kjente. Men mange kjenner bøkene hans. En av de mest kjente bøkene er kanskje Den grønne votten. Nedenfor kan du se og høre klipp fra flere av Prøysens sanger.
 
Klipp fra "Teskjekjerringa"
Musevisa


Les gjerne mer om Alf Prøysen og hans forfatterskap på disse sidene:

 




torsdag 9. august 2012

Hva er forskjellen på man og en?


En gang i blant hender det at elever stiller spørsmål om ting i det norske språket som jeg aldri har tenkt på. Siden jeg har norsk som morsmål er det en del regler ved språket som jeg bare vet uten at jeg har fundert over det, eller lest om det i en bok. Jeg blir nesten fristet til å beskrive det som "sånn er det bare"-kunnskap. Men noe av det mest fascinerende med språk er at det ofte er en forklaring på hvorfor noe føles riktig, mens noe annet føles feil. Og for språkelskere som meg, er det alltid en spennende oppdagelsesreise å finne denne forklaringen. Jeg ble nylig sendt ut på en slik oppdagelsesreise når en elev spurte  hva som er forskjellen på man og en?  Da jeg ble stilt spørsmålet første gang tenkte jeg at det egentlig ikke var så stor forskjell mellom de to, men etter å ha grublet litt ser jeg at det er litt mer komplisert enn jeg først hadde trodd.


Man


Man er et ubestemt pronomen. Det brukes som en generell referanse til alle uten referanse til  én bestemt person, eller en bestemt gruppe personer. Ofte bruker vi man som subjekt i generell ordtak og leveregler. Legg merke til at man kun kan brukes som subjekt i setningen.


Eksempel:
Man kan ikke få i både pose og sekk.
(Betydning:  Det er ikke mulig å få alt man ønsker seg.)

Man kan også brukes som et mer upersonlig subjekt dersom man ikke ønsker å bruke det mer personlige pronomenet jeg.

Eksempel:
  1. Jeg gjør så godt jeg kan.
  2. Man gjør så godt man kan.
I den første setningen er det tydelig at det er den som sier setningen som gjør så godt han/hun kan. Den andre setningen kan tolkes som om "alle gjør så godt de kan", eller at den som snakker gjør så godt han/hun kan, men ikke ønsker å komme med en veldig personlig påstand. Hvilken betydning som brukes må forstås utfra situasjonen rundt det som sies (det vil si konteksten).

En


En tilhører ordklassen determinativ, og kan brukes på samme måte som man. Mens man kun kan være subjekt i setningen, kan en også brukes som andre setningsledd. En kan også brukes med genitivs-s.

Eksempel:
  1. En kan ikke få både i pose og sekk.

  2. En må forstå hvilke krav som stilles til en.

  3. Ens venner må en ta vare på.

 Selv om en kan brukes i flere typer setningsledd, og man kun kan være subjek,t kan de ikke brukes i samme setning.

Eksempel:
Feil: Man må forstå hvilke krav som stilles til en.


Forskjeller mellom man og en:


I følge Kirsti MacDonalds bok Spørsmål om grammatikk er en kanskje mer brukt i dagligtale enn man. Boka sier at man er litt mer formelt enn en.  Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i dette. Jeg bruker man oftere enn en, men her er det sikkert snakk om hva man liker best. Jeg er uansett enig med MacDonald i at hverken man eller en oppfattes som formelle.



* Man kan kun brukes som subjekt i setningen.

* Man kan ikke brukes med genitivs-s.

* Man kan ikke brukes i nynorsk.
* En kan brukes som både subjekt og andre setningsledd

* En kan brukes med genitivs-s.


* I nynorsk brukes ein som ubestemt pronomen der vi i bokmål bruker man.


Kilder:
Faarlund, J.T. , Lie, S., & Vannebo, K.I. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo:  Universitetsforlaget.

MacDonald, K. (1997). Spørsmål om grammatkk. Oslo: Cappelen.

tirsdag 7. august 2012

Hodet og ansiktet

Vi har alle sammen et ansikt, og lærer ganske fort hva de viktigste deler av ansiktet og hodet heter. Vi har en munn vi spiser med, ei nese vi lukter med, øyne vi ser med og ører vi hører med. Men vet du hva den lille delen nederst på øret heter? Eller hva vi på norsk kaller den lille kroken av munnen der leppene møtes som krabber oppover ansiktet når vi smiler? I dette blogginnlegget har jeg tatt for meg hodet og ansiktet og hva vi kaller de ulike delene. Alle ordene er substantiv og er skrevet med artikkel foran ordet som forteller hvilket kjønn substantivet har og hvordan det bøyes.


*Merk at noen av substantivene, slik som et øye, gjerne bøyes uregelmessig. Noen ord kan bøyes på flere måter. Om du er usikker på om ordet kan bøyes på en annen måte enn bøyningsmønsteret i disse listene, kan du slå opp ordet i Bokmålsordboka. Bruk da ordet du ser på tegningen uten artikkel (en, ei, et).

Entall

Flertall

Ubestemt
Bestemt
Ubestemt
Bestemt
En isse
issen
isser
issene
Et bakhode
bakhodet
bakhoder
bakhodene
En kjeve
kjeven
kjever
kjevene
En nakke
nakken
nakker
nakkene
En hals
halsen
halser
halsene
Ei hake
haka
haker
hakene
Et ansikt
ansiktet
ansikter
ansiktene
Ei panne
panna
panner
pannene

Entall

Flertall

Ubestemt
Bestemt
Ubestemt
Bestemt
Et hårstrå
hårstrået
hårstrå
hårstråene


hår
hårene
Et øre
øret
ører
ørene
Et kinn
kinnet
kinn
kinnene
En munn
munnen
munner
munnene
Ei nese
nesa
neser
nesene
Et øye
øyet
øyne
øynene



Entall

Flertall

Ubestemt
Bestemt
Ubestemt
Bestemt
Et hårfeste
hårfestet
hårfester
hårfestene
Et øyenbryn
øyenbrynet
øyenbryn
øyenbrynene
En øyekrok
øyekroken
øyekroker
øyekrokene
Et kinnben
kinnbenet
kinnben
kinnbena
En øreflipp
øreflippen
øreflipper
øreflippene
En nesetipp
nesetippen
nesetipper
nesetippene
Ei munnvik
munnvika
munnviker
munnvikene
Ei underleppe
underleppa
underlepper
underleppene
Ei overleppe
overleppa
overlepper
overleppene
Et smilehull
smilehullet
smilehull
smilehullene
Et nesebor
neseboret
nesebor
neseborene
En neserygg
neseryggen
neserygger
neseryggene
En tinning
tinningen
tinninger
tinningene

søndag 5. august 2012

I ny og ne


I det forrige innlegget om Norsksonens sommerferie brukte jeg uttrykket "i ny og ne". Dette er et fast uttrykk som brukes med betydningen "av og til" eller " en gang i blant". Uttrykket i ny og ne  kommer fra månens faser. Når månen vokser seg større, sier vi at månen er i fasen som kalles ny. Når vi har hatt en fullmåne, dvs. når månen ser ut som en stor, gul ost, går den inn i en ny fase der den igjen blir mindre. Vi sier at månen er i fasen ne.

Ny og ne er to av månens fire hovedfaser som er del av en månesyklus. En månesyklus er normalt på 29,5 døgn. Du kan lese mer om Månen og dens faser hos Store Norske Leksikon.

Eksempel:
Jeg følger med på nyhetene i ny og ne.

Med denne setningen sier personen at han av og til ser på nyhetene. Det er ikke noe som gjøres veldig ofte, men heller ikke svært sjelden.


fredag 13. juli 2012

Sommerferie :)


Norsksonen har vært stille en liten stund, men er snart tilbake for fullt. Akkurat nå har jeg en liten sommerferie, men i august begynner bloggen å komme inn i normal rytme og det vil komme flere innlegg i uka. Frem til da kan det komme et blogginnlegg i ny og ne ( av og til), men offisielt er det sommerferie. Du kan allikevel legge igjen kommentarer eller sende e-post og jeg vil svare så fort jeg kan.

Håper du kommer tilbake i august. Imens kan du kose deg med Cliff Richard og sangen "Summer holiday" (sommerferie).

Ha en fantastisk sommerferie så lenge. Vi ses! :)

onsdag 23. mai 2012

Eller skal du ta norskprøve 3?



Søndag skrev jeg et innlegg rettet mot de som skal ta norskprøve 2 muntlig. Mange av rådene kan også benyttes av deg som skal ta norskprøve 3, men det er noen forskjeller mellom de to prøvene som det er viktig at du er oppmerksom på.


I følge hjemmesiden til Folkeuniversitetet vil norskprøve 3 teste følgende ferdigheter:


• ferdighet i å forstå hovedpunktene i informasjon som formidles på en klar og enkel måte


Her forventes at du forstår informasjon som blir gitt på en tydelig måte uten at det er tatt spesielle hensyn til at du lærer norsk som andrespråk eller som fremmedspråk. Et eksempel på informasjon du bør kunne forstå på dette nivået er nyhetssendinger og enkle avisartikler.
 

• ferdighet i å lese og forstå tekster som er skrevet i et direkte og klart språk og hvor innholdet er klart strukturert


Dette ferdighetsmålet er knyttet til skriftlig prøve.


• ferdighet i å skrive forståelig, sammenhengende tekst


Dette ferdighetsmålet er knyttet til skriftlig prøve.


• ferdighet i å klare seg i de fleste samtaler som forekommer i dagliglivet


Dette ferdighetsmålet stiller krav til at du kan delta i samtaler med personer du møter i butikken, på bussen eller andre steder hvor man har samtaler i dagliglivet. På dette nivået forventes det at du kan snakke med andre personer om de fleste temaer som er aktuelle.


Dersom du ser på bildet nedenfor, vil du raskt se at domenene du kan få spørsmål til er de samme på norskprøve 2 og norskprøve 3. Domenen er personlig, offentlig, opplæring og yrke/ arbeidsliv. Allikevel vil du se at kravene til hva du skal kunne samtale om under norskprøve 3 er høyere enn på norskprøve 3.


Klikk på bildet for å lese teksten.


Bildet ovenfor viser domenet personlig og kravene som stilles til de to norskprøvene. Dersom du sammenligner de to domenene er det ganske lett å se at det stilles høyere krav ved norskprøve 3.  Mens det for norskprøve 2 kun står oppført familie og boforhold, er familierelasjoner et eget punkt ved norskprøve 3. Her går man dypere inn i temaet og som du ser tas det opp andre punkter som for eksempel barneoppdragelse, eldreomsorg og kjønnsroller. At kravene innenfor domene blir større vises i alle de fire domene.


Vi kan si at ferdigheten og kunnskapene til norskprøve 2 er det du trenger for å klare deg som person i Norge, mens norskprøve 3 tester de ferdighetene og den kunnskapen du må ha for å bidra til det norske samfunnet. Utviklingen fra nivået som testes ved norskprøve 2 og norskprøve 3 legger i stor grad vekt at du blir en aktiv del av samfunnet og leser og følger med på hva som skjer rundt deg, både i lokalmiljøet og i landet som helhet.


Før du møter opp til prøven bør du tenke på ulike spørsmål du kan få til disse domenene. Om du har mulighet er det flott om du kan sitte sammen med en annen person og fortelle om disse temaene. Som jeg sa i gårsdagen innlegg er det utrolig hvor mye hjelp man kan få av sitt eget speilbilde, dersom man ikke har noen andre å spørre. Gå gjerne inn på badet og snakk med deg selv et kvarter etter at du har pusset tennene.


Dersom norskprøve 3 muntlig er den første muntlige norskprøven du tar kan prøveformen være litt ukjent. Dersom du har tatt norskprøve 2 muntlig er du allerede godt kjent med prøveformen. Når du kommer inn i klasserommet der prøven holdes møter du en eksaminator, dette er personen som stiller spørsmålene og  en sensor, dette er personen som skal høre om du er klar til å bestå prøven eller ikke. Inn sammen med deg kommer også en annen kandidat som du skal ta prøven sammen med. Denne personen er sikkert like nervøs som deg.


Under selve norskprøven skal du svare på tre oppgaver. Mens du på norskprøve 2 får to oppgaver du skal svare på alene, får du på norskprøve 3 to oppgaver som du skal snakke med den andre kandidaten. Det betyr at  oppgave A og C er samtale oppgaver , mens oppgave B skal du svare på alene. I oppgave A og C er det flott om dere kan få en fin samtale. Dersom du kjenner personen fra før av så kan det være lurt å glemme at det mye denne personen allerede vet om deg. Om dette er din bestevenn i klassen, fortell om deg selv som om dette er en ny venn allikevel.


Når du er inne i klasserommet er det enkelte ting sensor ser etter. Du kan se vurderingsskjemaet sensor bruker under norskprøve 3 muntlig  her. Hovedpunktene er at du har god flyt, dvs. at du snakker naturlig uten å nøle for mye, at du har god uttale,  dvs. at de fleste vil forstå hva du sier når du snakker, at du kan bruke mange ord og uttrykk som passer emnet, dvs. at ikke ordforrådet ditt gjør at du har vanskelig for å snakke om emnet, og til slutt at du snakker med relativt god grammatikk, dvs. at det er greit å forstå hva du sier, selv om du gjør noen få grammatiske feil når du snakker.

 Mitt råd til deg som skal opp til norskprøve 3 muntlig er det samme som ved norskprøve 2 muntlig.  Prøv å slappe av og snakk så mye som mulig. I samtaleoppgavene er det også flott om du kan stille spørsmål til den andre kandidaten eller hjelpe litt dersom han eller hun står fast. Dette er positivt. Husk at i en samtaleoppgave skal begge snakke litt og samtalen skal veksle fram og tilbake mellom dere. Ikke bekymre deg om grammatikk og uttale under selve prøve. Det gjør deg bare mer nervøs. Den muntlige prøven tar bare 20 minutter og du vil bli overrasket over hvor fort det går.


Ikke glem  å puste under prøven og tenk positivt.


Lykke til! 

søndag 20. mai 2012

Skal du ta norskprøve 2 muntlig?



Nå er det like før neste runde med norskprøver begynner. Dersom du har meldt deg opp bør du ha fått et brev i posten med kandidatnummer og nærmere informasjon om prøven. I dette blogginnlegget skal jeg fortelle litt mer om hva du bør øve på før norskprøve 2 muntlig.
 

På hjemmesiden til folkeuniversitetet står det at norskprøve 2 skal måle:


• ferdighet i å forstå ytringer og vanlige uttrykk på et enkelt og tydelig språk relatert til dagliglivet


Dette betyr at du skal kunne forstå spørsmålene som stilles under prøven og snakke om enkle, dagliddagse tema med en annen kandidat.
 

• ferdighet i å lese og forstå svært korte, enkle tekster
 

Dette ferdighetsmålet er mer knyttet til den skriftlige prøven.
 

• ferdighet i å skrive korte, enkle tekster (beskjeder, meldinger, brev og lignende)
 

Dette ferdighetsmålet er mer knyttet til den skriftlige prøven.
 

• ferdighet i å utveksle direkte og enkel informasjon om personlige forhold og kjente emner og forstå det som sies i enkle, dagligdagse samtaler


Dette er ferdighetsmålet som testes ved den muntlige prøven. De fleste spørsmålene er som ferdighetsmålet sier knyttet til personlige forhold og kjente emner. Det betyr at du ofte stilles spørsmål om ting knyttet til dagliglivet, dvs. ting du gjør hver dag. Du kan bli spurt om interesser, hvor du bor, hva du synes om byen/ stedet du bor på eller om du kan fortelle om ting ved hjemlandet ditt.


Norskprøve 2 muntlig skal teste din evne til å snakke om temaer innenfor de fire domenene i læreplanen for norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere; personlig, offentlig, opplæring og yrke/arbeidsliv.

Klikk på bildet for å lese skriften.

Før du møter opp til prøven bør du tenke på ulike spørsmål du kan få til disse domenene. Om du har mulighet er det flott om du kan sitte sammen med en annen person og fortelle om disse temaene. Om du ikke har mulighet til å få hjelp av andre, er det utrolig hvor mye hjelp man kan få av sitt eget speilbilde. Gå gjerne inn på badet og snakk med deg selv i speilet i et kvarter etter at du har pusset tennene.


Når du kommer inn i klasserommet der prøven holdes, møter du en eksaminator, dette er personen som stiller spørsmålene, og  en sensor, dette er personen som skal høre om du er klar til å bestå prøven eller ikke. Inn sammen med deg kommer også en annen kandidat som du skal ta prøven sammen med. Denne personen er sikkert like nervøs som deg.


Under selve norskprøven skal du svare på tre oppgaver. Oppgave A og C skal du svare på alene, mens i oppgave B skal du snakke sammen med den andre kandidaten. Det er flott om dere kan få en fin samtale. Dersom du kjenner personen fra før av så kan det være lurt å glemme at det mye denne personen allerede vet om deg. Om dette for eksempel er din bestevenn i klassen, fortell om deg selv som om dette er en ny venn allikevel.


Når du er inne i klasserommet er det enkelte ting sensor ser etter. Du kan se vurderingsskjemaet sensor bruker her. (Det er publisert på folkeuniversitetets sider.) Hovedpunktene er at du har god flyt, dvs. at du snakker naturlig uten å nøle for mye, at du har god uttale,  dvs. at de fleste vil forstå hva du sier når du snakker, at du kan bruke mange ord og uttrykk som passer til emnet, dvs. at ikke ordforrådet ditt gjør at du har vanskelig for å snakke om emnet, og til slutt at du snakker med relativt god grammatikk, dvs. at det er greit å forstå hva du sier, selv om du gjør noen grammatiske feil når du snakker.


 Mitt råd til deg som skal opp til norskprøve 2 muntlig er at du bør prøve å slappe av og snakke så mye som mulig under prøven. Det er viktig at sensor får høre deg snakke slik at han eller hun kan vurdere språket ditt. På oppgave B er det også flott om du kan stille spørsmål til den andre kandidaten eller hjelpe litt dersom han eller hun står fast. Dette er positivt. Husk at i en samtaleoppgave skal begge snakke litt og samtalen skal veksle fram og tilbake mellom dere. Ikke bekymre deg om grammatikk og uttale under selve prøve. Det gjør deg bare mer nervøs. Den muntlige prøven tar bare 20 minutter og du vil bli overrasket over hvor fort det går.


Smil og husk å puste under prøven! Tro på at det går bra! Og skulle du være uheldig får du prøve igjen.


Lykke til!