torsdag 19. april 2012

Fra statue til statue - en reise gjennom norsk kulturhistorie


Når man går rundt i den samme byen dag ut og dag inn, slutter man å legge merke til detaljene rundt seg. Et slikt forhold har jeg til vår kjære hovedstad Oslo. Det er ikke før jeg i en stille stund stopper opp og ser meg omkring at øynene virkelig legger merke til at vi er omgitt av kultur og historie på alle kanter. Et eksempel på dette er alle statuene som pynter opp i Oslo. Disse menneskeliknende skapningene i sten og bronse er plassert på ulike steder fordi vi skal minnes en person eller hendelse. Men  i hverdagen haster jeg bare forbi. Noen av statuene er av mennesker jeg husker, andre er bare et kjent navn. Men dersom noen en gang mente at de var verdt en statue må de ha hatt en viktig rolle på et tidspunkt. Siden det å lære om norsk kultur og samfunn også innebærer at man bør kjenne til kjente nordmenn, tenkte jeg å lage en bloggserie om statuer og hvem eller hva de representerer. Felles for de alle er at de forteller en historie, bare man har tid til å stoppe opp og ta den til seg.


Wenche Foss

 

Den første statuen jeg har lyst til å nevne, er statuen av Wenche Foss. Den ble satt opp bak Nationaltheateret i Oslo sentrum i 2007 til ære for vår kjære teaterdiva. Statuen i forgylt bronse ble utført av Per Ung og viser Wenche Foss i en kjent positur med åpne armer. Men hvem var Wenche Foss?

Wenche Foss var en norsk skuespillerinne født i 1917 som spredte glede som Norges store teaterdiva helt sin død i 2011. Hennes debut kom i 1935 som Ingrid i Vilhelm Dybwads operette Taterblod på Søilen Teater. Etter dette var hun ansatt ved Carl Johan Teatret, Den Nationale Scene, Centralteatret, Det Nye Teater, Nationaltheatret og Oslo Nye Teater. Foss blir beskrevet som en svært allsidig skuespillerinne og var aktiv både på teaterscenen og på filmlerretet. Hennes filmdebut kom i 1940 med filmen Tørres Snørtevold. I løpet av sin karriere har hun hatt viktige roller som strekker seg over hele spekteret fra komedier, via kjente klassikere til moderne dramaer. Blant hennes mest kjente roller kan man nevne moren i Glassmenageriet, Hedda Gabler i stykket med samme navn og Mor Aase i Peer Gynt. Skuespillerinnen pensjonerte seg i 1989, men var fortsatt aktiv også etter dette.

Dette bildet fra filmen Tørres Snørtevold er lånt herfra

Det har blitt skrevet flere biografier om Wenche Foss og hennes liv. I Boken Etterpå ,som hun  i samarbeid med Sturle S. Nærø skrev og ga ut i 1999, snakker hun åpenhjertig om ulike sider av livet.  I 2004 utkom Nærkontakt – samtaler med Wenche Foss og Arne Næss – nedtegnet av Petter Mejlænder.

(Foto: Bjørn Aslaksen)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar