søndag 8. april 2012

Refleksive verb


I dag skal jeg blogge litt om refleksive verb. I påsken har jeg ofte brukt refleksive verb når jeg har fortalt om hvordan jeg koser meg med påskegodt og gleder meg til påskekrim på TV. Refleksive verb finner du i en del faste uttrykk.

Eksempel:

Jeg koser meg i påsken.

Jeg kjeder meg på bussen.

Du gleder deg til å treffe familien

Han gruer seg til å gå til tannlegen.

Hun må skynde seg å bli ferdig med middagen.

Vi må oppføre oss pent når vi spiser på restaurant.

Håper dere morer dere på fjellet.

Barna, de klarer seg alene hjemme en fredagskveld.

Nå må du konsentrere deg om blogginnlegget.

Som du kan se av eksemplene ovenfor består refleksive verb av et verb og et refleksivt pronomen.  Det refleksive pronomenet forandrer seg etter hvem det peker tilbake på, dvs. hvem som er subjektet i setningen.

    1. person, entall

Jeg koser meg

    1. person, entall

Du koser deg

    1. person, entall

Han koser seg

    1. person, entall

Hun koser seg

    1. person, entall

Det koser seg

    1. person, flertall

Vi koser oss

    1. person, flertall

Dere koser dere

    1. person, flertall

De koser seg


Når vi skal uttrykke refleksive verb i infinitiv, tar verbet det refleksive 3.persons pronomenet seg.

Å kose seg med noe
Å grue seg til noe
Å glede seg til noe

Så nå får du kose deg med de siste påskedagene.

1 kommentar:

  1. Hei. Fin side, men en liten korreksjon: refleksive verb i infinitiv tar den formen av det refleksive pronomenet som samsvarer med subjektet. Eks. Jeg skulle akkurat til å legge meg. Vi holdt akkurat på å sette oss.

    SvarSlett