lørdag 31. mars 2012

Hva er forskjellen på ordklasse og setningsledd?

Bildet er hentet fra petpep.


Når man skal lære seg et nytt språk, kan grammatikken være veldig forvirrende. Noe av det vanskeligste er å forstå forskjellen mellom ordklasser og setningsledd. Og selv personer som har vokst opp med norsk som morsmål har problemer med å skille mellom disse to. 


Den enkleste måten  forklare forskjellen på er at ordklasse og setningsledd beskriver ordene på to ulike nivåer. Ordklasse beskriver ordets form, mens setningsledd forklarer ordets funksjon. Her er det viktig å merke seg at ordklasse beskriver enkeltord, mens setningsledd kan bestå av flere ord.


Eksempel:
Katten spiser mat


Setningen ovenfor består av tre ord; Katten, spiser og mat. Katten er et substantiv som har hankjønn og står i entall. Spiser er et verb i presens. Mat er et substantiv. Substantiv og verb er begge ordklasser. Ordklasseinndeling forteller oss hvordan ordene skal bøyes, men sier ingenting om hvilken rolle ordene i setningene har i forhold til hverandre. For å finne ut dette må vi analysere setningen og finne setningsleddene.


Nå skal jeg vise deg et eksempel på setningsanalyse av en kort setning. La oss begynne med å oppsummere noen av tingene vi vet om norsk språk. Vi vet at setninger på norsk vanligvis må inneholde to setningsledd; subjekt og verbal. I tillegg inneholder mange setninger objekt. Det er de tre vanlige setningsleddene subjekt, verbal og objekt vi nå skal prøve å finne.


Vi begynner setningsanalysen ved å finne verbalet. Vi vet at verbalet består av et verb, og at ordklassen verb inneholder ord som beskriver handlinger. Vi spør; Hva skjer? I setningen ser vi at handlingsordet (verbet) er spiser. Svaret på spørsmålet er spiser.  Da vet vi at dette er verbalet i setningen.


For å finne subjektet spør vi; Hvem eller hva + verbalet? Svaret på dette spørsmålet er subjektet. Subjektet er den som er eller gjør noe i setningen. Hvem spiser? Svaret er katten spiser. Katten er subjektet i setningen.


Neste ledd vi da ønsker å finne er objektet. Vi stiller nå spørsmålet; Hva + verbal+ subjekt. Hva spiser katten? Svaret er katten spiser mat. Mat er objektet i setningen.


Dersom du klarer å huske disse tre spørsmålene og stiller de i denne rekkefølgen klarer du å analysere enkle setninger. Her er en enkel punktliste du kan følge:


  1. Verbalet: Hva skjer i setningen? Hva er verbet ? → Svaret er verbalet.
  2. Subjektet: Hvem/ hva + verbalet ? → Svaret er subjektet.
  3. Objektet: Hva + verbalet + subjektet? → Svaret er objektet.


Prøv nå selv å analysere disse setningene:


  • Jeg  liker å lese

  • Gutten med den grønne capsen elsker peanøtter.

  • Damen med den lilla paraplyen har kjøpt en svart regnfrakk.


For å sjekke om du har analysert riktig kan du se riktig svar her.


I tillegg til disse setningsleddene har vi predikativ, indirekte objekt og adverbial. Disse setningsleddene skal jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.

tirsdag 27. mars 2012

Kan jeg være så snill å få låne en kopp sukker?

Bildet er hentet herfra.

Jeg vet ikke. Kan du?

Det har krøpet seg en ... hva skal man si ...  pronomenfeil inn i det norske språket. Stadig oftere hører man folk be om lov til noe med et utsagn som begynner med "Kan jeg være så snill ...". Hvorfor spør du en annen person om DU kan være snill? Det vet du jo best selv.

Det du egentlig mener å spørre om er "Kan du være så snill å låne meg en kopp sukker?" Det er jo den andre personen som må være snill for at du skal få låne en kopp sukker.

Så hvorfor har vi fått denne feilen i språket. Trolig skyldes feilen en sammenblanding av uttrykkene "kan jeg få lov" og "kan du være så snill". Dermed ender vi opp med en hybrid (blanding) som er hverken fugl eller fisk. Det har blitt en norsk fuglefisk, eller fiskefugl om du vil.

mandag 26. mars 2012

En ekte fløtepus?

Bilde er hentet fra Sodahead.com

I dag har jeg sittet en liten stund og fundert over hva jeg skulle blogge om. Jeg har hundrevis av ideer, men ingen av dem virket interessante nok. Så, plutselig, falt et ord ned i hodet mitt;  Fløtepus. Er det et interessant ord, spør kanskje du. Tja, har jeg lyst til å svare. Ord som jeg ikke uten videre kjenner opprinnelsen til er interessante, synes jeg. Fløtepus er et merkelig uttrykk. Hva betyr dette uttrykket? Hvor kommer det fra? Da jeg søkte etter  ordet hos Google og ikke fant noe om uttrykkets opprinnelse ble jeg ekstra bestemt på å komme til bunns i dette.  Så her er vi. La meg med dette  erklære at ukas ord er fløtepus.


Bokmålsordboka forklarer betydningen av fløtepus på denne måten:



fløtepus - i overført betydning: glattslikket og innsmigrende mannsperson

Forklaringen på hva uttrykket betyr i dag er i og for seg greit. Men det er jo et rart uttrykk, synes du ikke?  Dette tenkte jeg at jeg skulle drøfte litt. Ordet fløtepus består jo av ordene fløte og pus. Pus er et kjælenavn for en katt og lar tankene gå til søte og myke ting. Siden fløte er "bedre" eller mektigere enn melk, var det nok sett på som bedre å gi Pus (katten) fløte enn melk. Kanskje en kresen katt som bare ville ha fløte, eller en bortskjemt katt som bare fikk fløte er den opprinnelige betydningen til fløtepus?

Har du en annen teori, eller vet svaret hadde det vært hyggelig om du hadde lagt det inn i en kommentar nedenfor. :)

søndag 25. mars 2012

Infinitiv - når skal vi bruke infinitiv med å, og når skal vi bruke infinitiv uten å?



Når vi skal forklare hva infinitiv er i undervisningen sier vi ofte at det er den formen av verbet som du kan slå opp i ordboka, og/eller at det er den formen av verbet som får å foran seg. Begge disse setningene er helt riktige. Men de forklarer ikke det elevene fort oppdager … Noen ganger skal man bruke infinitiv uten å.


Vi bruker infinitiv uten å etter de modale hjelpeverbene; må, skal, bør, vil og kan.  Her er infinitiven en del av hovedverbet.  Dette gjelder også etter verbet .

 Eksempel:

Jeg må rekke bussen.

Jeg skulle rekke en tidligere buss.

Jeg får ta en tidligere buss.



Å forklare når infinitiv skal ha å foran seg er litt mer komplisert. Når infinitiven får å foran seg, fungerer ikke verbet i infinitiv som verb i setningen. Den oppfører seg som regel på samme måte som et substantiv.

Jeg elsker å sykle

I eksempelet ovenfor er verbet i infinitiv objektet i setningen. (Hva elsker jeg? Svar: å sykle - Å sykle er objekt) Her har infinitiven samme funksjon som for eksempel substantivet pizza i setningen Jeg elsker pizza.


Jeg kommer til å gå snart


 I dette eksempelet kommer infintiven etter et verb som tar en styringspreposisjon. Vi beskriver ofte disse sammen setningene som "faste uttrykk". Ordene hører sammen. Disse uttrykkene som består av verb og preposisjon må læres.

Å synge er gøy

 I det neste eksempelet er infinitiven subjektet i setningen.  (Hva er? Svar: Å synge - Å synge er subjekt)

Å leve er å elske

 I dette eksempelet ser vi at et verb i infinitiv er subjekt, og et annet verb i infinitiv er predikativ. Et predikativ er et ord som beskriver enten subjektet eller objektet i setningen. Du finner predikativet på samme måte som objektet. I denne forbindelsen kan du tenke på predikativ og objekt som det samme. Jeg skal komme tilbake til forskjellen i et senere innlegg, men den er ikke viktig her.


Vi kan også se at enkelt preposisjoner som f.eks. etter og  uten kan ta en infinitiv istedenfor leddsetning.

Eksempel:

Vi gikk hjem etter å ha spist.

Vi samarbeidet uten å krangle.

Jeg håper at dette var litt forklarende. Disse reglene er kanskje ikke den typen regler der du leser regelen og forstår hvordan du skal følge den. Disse reglene er lettere å følge når du allerede har fått en forståelse av hvordan du skal bruke infinitiv. Da kan disse reglene hjelpe deg til å forstå hvorfor det er slik og forhåpentligvis hjelpe deg å se et mønster i grammatikken.

lørdag 24. mars 2012

Garpegenitiv - Hva er det?



Søndag 18. mars skrev jeg om bruken av genitiv s og hvordan økt bruk av engelsk i hverdagslivet gjør at mange bruker apostrof for å uttrykke genitiv slik som man gjør i engelsk.  Men tegnsetting i forbindelse med genitiv er ikke den eneste utfordringen knyttet til genitiv. Vi har også noe som heter garpegenitiv. Men hva er det?

Garpegentiv stammer trolig fra Hansatiden og nedertysk. En garp var nemlig et tilnavn på en tysk handelsmann i Bergen under Hansatiden. I følge Wikipedia er garp en gammelnorsk betegnelse på en storskryter. Hanseatene var viktige for økonomien i Bergen og for Norge for øvrig. Mange ord som vi ser på som helnorske i dag stammer fra nedertysk. Eksempler på dette er ord som gaffel og kelner. Med i denne lånepakken fulgte også garpegenitivet.
Eksempler på garpegenitiv:

Maren sin hund.

Hund  - substantiv: hankjønn, entall

Sin - eiendomspronomen: hankjønn, entall

Jenta si hytte.

Hytte - substantiv: hunkjønn, entall

Si - eiendomspronomen: hunkjønn, entall

Petter sitt eple.

Eple - substantiv: intetkjønn, entall

Sitt - eiendomspronomen: intetkjønn, entall

Skolen sine elever.

Elever - substantiv: flertall

Sine - eiendomspronomen: flertall

Garpegenitiv er altså et uttrykk for eierskap som uttrykkes ved eiendomspronomenet sin. Som du ser i eksemplene ovenfor er det viktig at eiendomspronomenet sin samsvarsbøyes slik at det passer til det som eies. Samsvarbøyning betyr her for eksempel at når Maren eier en hund  i den første setningen i eksemepelet over, og hund har hankjønn og står i entall, må eiendomspronomenet sin også ha form i hankjønn og entall.

Ettersom garpegenitivet kom til Norge med Hanseatene  er det naturlig at gentivsformen kom inn i det norske språket gjennom vestnorske dialekter. Etter å ha festet seg i vestnorsk spredte garpegenitiv  seg til  trøndersk og nordnorsk. I de senere årene har genitivsformen også begynt å feste seg til dialektene på østlandet, og man ser stadig oftere garpegenitiv i bokmål. Mange lingvister og språkentusiaster misliker garpegenitiv. Per Egil Hegge, språkkommentator i Aftenposten, har beskrevet denne gentivsformen som barnespråk og misliker bruken av det i skriftspråk. Allikevel er denne formen for genitiv fullt tillat, men mange foretrekker at denne genitivsformen begrenses til uformell, skriftlig språkbruk og muntlig tale.

Synes du denne teksten inneholdt vanskelige ord? Se ordforklaringer til teksten her.

fredag 23. mars 2012

Vårens første hestehov


Tidligere denne uken fikk jeg plutselig øye på vårens første hestehov.  Den stod litt krokbøyd og prøvde å strekke seg opp mot  solen. Det var et overraskende gjensyn. Selv om vi har hatt et par herlige uker med vårlige temperaturer ble jeg overrasket  over å møte den lille krabaten med solgul farge og bustete hårsveis.


 I ettertid forstår jeg jo at jeg undervurderte hestehoven. Det er en veldig sta liten blomst som er svært villig til å hilse på så fort snø og frost lar den slippe til. Hvert år er det et  gledelig gjensyn. Når hestehoven kommer, da er det vår.


Noen av dere som leser dette tenker kanskje at jeg er litt sent ute. Det er lenge siden dere hilste hestehoven velkommen. Men når man bor på landet, midt i mellom to kornbønder og med en times gange til nærmeste matbutikk, ja, da sier det seg selv at også våren bruker litt lenger tid på å komme frem. Nå fikk jeg det til å høres voldsomt landlig ut der jeg bor, og det er jo det, men, det tar jo kun et kvarter med bil før jeg offisielt er i Oslo, så det er det man kan kalle bondeidyll med urbant tilsnitt.  Det er sikkert også noen av dere som ikke har fått lov til å prøvesmake på våren enda. Kanskje en hestehov i veikanten virker rent eksotisk etter månedsvis med snø og kulde.  Til dere kan jeg bare trøste med tanken om at et sted under snøen, sitter det en liten krokbøyd krabat med solgult bustehode og lengter etter å hilse på.


Etter at jeg møtte vårens første hestehov begynte jeg å tenke på vårtegn generelt. Hvilke andre vårtegn er det vi går og venter på gjennom en lang vinter?  Etter å ha googlet vårtegn, ble jeg minnet på at lamming er et vårtegn. Små, nyfødte lam kommer til verden og med ett vet vi at vinteren er i ferd med å trekke seg tilbake.  Hvilke vårtegn har du funnet? Eller går du fortsatt og venter på noen?

Synes du teksten inneholdt vanskelige ord, kan du lese ordforklaringer til teksten her.

torsdag 22. mars 2012

Engelsk rettskrivning smitter over på norsk - del 2



For noen dager siden skrev jeg et blogginnlegg om hvordan engelsk rettskrivning smitter over på norsk ved at nordmenn bruker apostrof ved genitiv.  I ettertid har jeg fått tilbakemelding om at de forskjellige reglene i norsk og engelsk er veldig vanskelige og forvirrende for en del elever som har lært engelsk før de lærte norsk. De to språkene har jo så mange likhetstrekk ellers, og mange som lærer seg norsk tenker på engelsk når de skriver for deretter å oversette til norsk. Det er klart at slike regler da er forvirrende.


En annen side ved engelsk rettskrivning som har smittet over på det norske språket  er knyttet til det vi kaller sammensatte ord. I norsk kan vi lage nye ord ved å sette sammen to allerede eksisterende ord og lage et nytt ord.


Eksempel:
Vinterjakke
Vinter + jakke
Spisestue
Spise + stue
Sammenkoble
Sammen + koble
Himmelblå
Himmel + blå


På engelsk er det også vanlig å lage nye betydninger ved å sette sammen betydningen til to allerede eksisterende ord, men i engelsk kobles ikke disse ordene sammen til ett ord.


Eksempel:
Vinterjakke
Winter jacket
Spisestue
Dining room


I eksempelet ovenfor ser du at det som på norsk er ett ord, er to ord på engelsk. Ettersom vi skriver ganske mye på engelsk i dag, har stadig flere begynt å dele opp sammensatte ord også i norsk. Dette er noe jeg ser daglig både som norsklærer på videregående, og som lærer for elever som har norsk som fremmedspråk. Det er viktig å huske på at det kan være en forskjell i betydning  mellom de samme ordene i et sammensatt ord, og etter hverandre i setningen. Mange slike morsomme eksempler kan du se hos foreningen AMO (Astronomer mot orddeling). Bildet og det første eksempelet er lånt herfra.



Eksempel:
Dyre unger
Betydning - Det er dyrt å ha unger.
Dyreunger
Betydning - Barn av ulike dyr
Spansk lærer
Betydning -  En lærer fra Spania
Spansklærere
Betydning - En lærer som underviser i spansk


Men hva er så regelen som forklarer når to ord skal samskrives (settes sammen til ett ord)?


Hovedregelen er at dersom to ord sammen lager en bestemt betydning ( som i spansklærer), og har et hovedtrykk, skal de skrives som ett ord. 


Videre er det noen regler for hvordan disse ordene kan settes sammen. En viktig regel er at det første ordet i en sammensetning nesten alltid er ubøyd.


Eksempel:
Spisebord
Spise (infinitiv) + bord
Lesehest*
Lese (infinitiv) + hest
Skoledag
Skole (ubestemt form, entall) + dag


*Lesehest - en person som leser veldig mye


Denne regel gjelder også navn, for eksempel snakker vi ofte om Holmenkollen (Bestemt form, entall), men i sammensetninger som  Holmenkollstafetten har vi Holmenkoll (ubestemt form, entall - uten -e) + stafetten. Men denne regelen er det ikke alle som har fått med deg. Hva sier du? Vålerengatunnelen (Vål'engatunnelen) eller Vålerengtunnellen (Vål'engtunnellen). Rykter forteller at da  tunnelen  i området Etterstad/ Vålerenga skulle få navn fikk den navnet Vålerengatunnelen. Men ettersom dette er feil i følge norske rettskrivningsregler gikk Språkrådet inn og fikk rettet opp navnet til Vålerengtunnellen. Om du ser på skiltet neste gang du kjører her, vil du se at dette nå er navnet på skiltet. Men navneendringen kom dessverre ikke fort nok. I dag er det fortsatt mange av oss sier Vålengatunnellen. Feilen har på en måte festet seg i språket.

onsdag 21. mars 2012

Slipp løs poeten i deg - verdens poesidag 21. mars


I dag ønsker UNESCO at vi skal feire poesiens dag. UNESCOs hjemmesider forteller at dagen er "en invitasjon til å tenke over språkets makt og utviklingen av hvert menneskes kreative ferdigheter" [egen oversettelse]. Markeringen av verdens poesidag ble startet i 1999, og markeres 21. mars hvert år. Målet med dagen er i følge UNESCO "å støtte språklig mangfold gjennom poetiske uttrykk og å tilby truede språk muligheten til å bli hørt innen sitt lokalsamfunn" [egen oversettelse].

Så om du ikke allerede har begynt, grip pennen og skap vakker poesi. Eller om du ikke er i det kreative hjørnet, kan du i hvert fall nyte andres bidrag til vakker poesi. Selv er jeg svak for klassikere som Inger Hagerup og Rolf Jacobsen.
Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Vi har pissa i frysern!

Bildet er lånt fra norli.no

Nei, jeg kom ikke akkurat med en veldig flau og unødvendig innrømmelse. Overskriften er hentet fra boka Flådd av frisøren av Jaran Dammann og Petter Ruden. Jeg måtte en liten tur innom Norli.no og snuse litt på bøkene deres, og da kom jeg over denne. Boka, som ble utgitt i 2011, inneholder et utvalg underholdende trykkfeil fra norske aviser og ukeblader gjennom 30 år, hentet fra bøkene Levende torsk i skiver, Vi har pissa i frysern, Frittgående egg og Vi er plutselig tilbake samlet.

Som selvutnevnt språknerd synes jeg slike bøker er ustyrtelig morsomme. Der andre humrer litt for seg selv over morsomme språkfeil, gapskratter jeg så tårene triller. Språkfeil er jo så morsomme. Og når man ler er det jo ikke fordi at noen har gjort en feil. Det er jo ikke det som er så festlig. Det morsomme ligger i det budskapet som formidles i teksten med feil.

De fleste har vel vært i en butikk der reklameplakatene inneholder skrivefeil. Noen ganger legger vi knapt merke til det, andre ganger gjør det at vi må lese plakaten en gang til. Men det aller beste er når budskapet blir noe helt annet, gjerne noe absurd, eller kanskje helst pinlig. Ja, som overskriften i dette blogginnlegget, vi har pissa i frysern. De fleste bør bli såpass overrasket av denne overskriften at de leser den en gang ekstra. Innholdet er jo både absurd og pinlig.

Jeg tror at slike feil er så morsomme for meg fordi jeg danner meg bilder oppe i hodet. Når jeg leser denne setningen ser jeg for meg at noen åpner en stor fryseboks, klatrer opp på kanten og står der og balanserer mens de tisser ned i fryseboksen. Dette virker både svært uhygienisk og utenkelig, men klarer du å se det for deg med balansekunst og det hele, så er det kjempemorsomt. Enda morsommere blir det når du klarer å tenke deg fram til hva det skulle ha stått skrevet, vi har pizza i frysern. En ganske uskyldig setning, ble noe ganske annet takket være to små bokstaver. Det er morsomt. I alle fall synes jeg det. Det er lov å være uenig.

Dersom du selv har oppdaget trykkfeil, kan du gjerne fortelle om noen av dem i en kommentar nedenfor.

tirsdag 20. mars 2012

Mannen med den gylne revolver


Foto: Marie L. Kleve

I dag var det igjen klart for utdeling av Rivertonprisen. Rivertonprisen har blitt delt ut hvert år siden 1972, og tildeles årets beste kriminallitterære arbeid. I år er det Torkil Damhaug som kan kalles mannen med den gylne revolver. Den gylne revolver er et tilnavn gitt til prisen basert på pristrofeet, som er en gylden Nagantrevolver.  Damhaug fikk prisen for krimromanen Ildmannen.

Sven Elvestad (1884 - 1934)
Rivertonprisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Bokhandlerforeningen, Forleggerforeningen og De norske bokklubbene. Vinneren utnevnes av Rivertonklubbens egen jury. Prisen og klubben har blitt oppkalt etter forfatteren Stein Riverton. Stein Riverton var  Sven Elvestad (1884 - 1934) sitt pseudonym som forfatter. Et pseudonym er et navn som brukes i stedet for en persons egentlige navn. Elvestad ga ut totalt 98 kriminalromaner i sin karriere.

Les gjerne mer om Rivertonklubben her.

Å miste hodet


Uttrykket å miste hodet høres svært makabert ut. Men når vi på norsk sier at noen mistet hodet, betyr ikke det en fysisk fjerning av hodet fra kroppen.  Om noen sier at du har mistet hodet betyr det at du har fått panikk og mistet evnen til å tenke klart og gjøre det riktige i situasjonen.

Eksempel:
Du er ute og kjører bil. Plutselig ser du at noe løper ut i veien foran bilen. Dersom du da får panikk og tråkker på gasspedalen, mister du hodet. Dersom du holder deg rolig og bremser, har du reagert riktig utfra situasjonen, og ingen vil si at du har mistet hodet. Hodet ditt var helt riktig plassert gjennom hele situasjonen.

mandag 19. mars 2012

Tips: Skriv bedre norsk - delta aktivt på Facebook



En stor utfordring når man ønsker å lære norsk, er å bruke språket mest mulig. Mange som lærer norsk går på norskkurs og bruker språket her. Men når de går hjem om ettermiddagen, pakker de sammen det norske språket for dagen, og møter venner som de snakker med på engelsk eller morsmålet. Dette er utrolig synd. Alle som lærer språk har erfart at den beste måten å lære et språk på er gjennom å bruke det. Les norsk, snakk norsk,hør norsk og ikke minst skriv norsk!

Å finne muligheter til å lese norsk er ganske enkelt i dag. Les nettaviser som for eksempel VG, Dagbladet og Aftenposten, lån en bok på biblioteket eller les norske barnebøker. Dersom du har små barn er nettopp det å lese høyt for dem kjempelurt. Dette er hyggelig og lærerikt både for deg og barnet ditt. Og har du ikke barn, finnes det faktisk noen barnebøker som både har enkelt språk og hyggelig innhold slik at de kan leses allikevel. Mange barnebøker er innarbeidet i norsk kultur og det er fint å kjenne disse. Eksempler på slike bøker er Anne Cath. Vestly sine bøker om bl.a. Guro, Knerten, Mormor og de åtte ungene, og mange flere kjente og kjære figurer.

Å snakke norsk bør du få mange muligheter til i løpet av en dag, dersom du bor i Norge. Ofte er det korte setninger med praktisk språk i butikken, i et møte med naboen eller på bussen, men alt hjelper. Snakk så mye du kan og bekymre deg mindre for om du sier noe galt. Her er det absolutt sant som de sier at, øvelse gjør mester.

Å høre norsk er heller ikke så vanskelig. Skru på radioen og hør på en norsk kanal der de har en del tale i tillegg til musikk, f.eks P4 eller P5. Eller du kan skru på TV2 eller Nrk når det er nyheter. Da får du høre mye språk og holder samtidig oppdatert på hva som skjer i samfunnet.

Å skrive norsk er trolig den vanskeligste av de fire oppfordringene å følge opp. Men samtidig kan det også være den viktigste. Tradisjonelt sett er det sjelden vi skriver tekster i hverdagslivet som ikke er viktige i seg selv. I ungdomstiden skriver mange dagbok, men det er ikke alle komfortable med i voksen alder. Jeg vil allikevel anbefale deg å ha en bok der du skriver litt hver dag. Det må ikke nødvendigvis være dine innerste tanker, men kanskje noen ord og setninger om hva som har skjedd i løpet av dagen. Dette er god trening, men ikke så veldig sosialt.

Spørsmålet er, hvor kan man øve seg på å skrive uten at det du produseres er et produkt som har stor betydning for deg? Bruk Facebook. Mange har allerede en profil, men utnytter ikke språklæringspotensialet som ligger her. Bli venner med andre som lærer norsk og begynn og skriv, på norsk selvfølgelig. Litt etter litt vil du se at antall ord du er kjent med og rettskrivningen din blir bedre. Facebook er en god arena fordi den er uformell og det holder i første omgang å skrive korte oppdateringer. Om du ønsker det kan du snakke med klassekamerater og venner i Norsksonens Facebookgruppe. Bruk gjerne ting du leser i aviser som utgangspunkt for noen av statusoppdateringene dine. Da slår du to fluer i en smekk; Du får brukt det norske språket, samtidig som du kan bli bedre kjent med emner som blir diskutert i samfunnet. Kort sagt: Skriv bedre norsk - delta aktivt på Facebook.

Det er viktig å ha bein i nesa!


Du har kanskje hørt noen si at det er viktig å ha bein i nesa. Men hva betyr dette uttrykket?

Hvis noen forteller deg at du har bein i nesa, er dette positivt. Det er et kompliment. Et kompliment er en positiv ting noen sier til deg. At du har bein i nesa betyr at du er sterk og vet hva du vil. Dette er en veldig god egenskap. Det er viktig å ha egne meninger og ikke alltid gjøre som andre vil.

søndag 18. mars 2012

Engelske rettskrivningsregler smitter over på norsk

Det engelske språket står stadig sterkere i Norge. Ord og uttrykk kommer inn gjennom ungdomskultur og generell populærkultur, engelsk har blitt et sentralt undervisningsspråk innen høyere utdanning og nordmenn reiser stadig oftere på ferie til andre land der engelsk er turistspråket. Med stadig mer bruk av engelsk språk i dagliglivet, smitter noen av de engelske rettskrivningsreglene over på norsk rettskrivning.

I dag støtte jeg på et eksempel på dette da jeg var ute og spiste på et sted som heter Mortens kro i Nittedal. De har veldig god mat der, men til min store forskrekkelse har de også en logo med skrivefeil.


Logoen Morten's kro inneholder apostrof ved genitiv. (Genitiv viser et eiendomsforhold). Markering av genitiv med apostrof og s er korrekt rettskrivning i engelsk, men blir vanligvis feil i norsk. Se eksempelet nedenfor.

Eksempel:
Engelsk
Norsk
This is John's hat
Dette er John's hatt. 

Dette er Johns hatt


Den engelske setningen har apostrof og er helt riktig. Den øverste norske setningen har apostrof og er feil. Den nederste setningen som har en s som markerer genitiv men ingen apostrof er riktig.  Det betyr at logoen Morten's kro skulle ha vært Mortens kro. Til Mortens kros forsvar må jeg si at navnet var også var skrevet riktig flere steder. Blant disse er hjemmesiden deres.

Som alltid når det finnes regler, finnes det også unntak hvor apostrof er tillat ved markering av genitiv. Dette gjelder ord som slutter på -s, -x eller -z. Med andre ord har vi lov til å skrive:

Eksempel:
Dette er Mons' hatt.

Legg merke til i eksempelet over at det ikke kommer en s etter apostrofen. Dette har sammenheng med at apostrof er et utelatelsestegn. Det blir for tungt å uttale to s-er i slutten av navnet Mons slik at genitiv-s utelates, det vil si faller bort.

Legg også merke til at det er skrivemåte og ikke uttale som avgjør om det skal være apostrof ved genitiv.

Eksempel:
Witherspoon er Reeses etternavn.   (Henviser til Hollywoodskuespilleren Reese Witherspoon)

Selv om navnet Reese uttales med en s til slutt skrives det med en e til slutt. Dermed får Reese en s ved genitiv.

 Min oppfordring til alle der ute er dermed; Ikke la deg påvirke av engelsk språk, følg norsk rettskrivning. Dette var dagens lille  hjertesukk fra en språkentusiast.  ;)

lørdag 17. mars 2012

Godt spørsmål: Når er man norsk?


På Aftenposten.no finner du en artikkel publisert 16. mars med nettopp denne overskriften; Når er man norsk? Dette er et veldig interessant spørsmål. Jeg tror at de fleste av oss som har vokst opp i Norge har en ryggmargsfølelse av hva det vil si å være norsk. Men når jeg skal begynne å sette ord på denne følelsen, er det sannelig vanskeligere enn jeg trodde.



I norskundervisningen i voksenopplæringen stiller vi ofte elevene spørsmålet om hva som er typisk norsk, og vi nevner i fleng; ostehøvel, binders, brunost, matpakke, smalahovud, rakfisk, dugnad og skiturer. Men når spørsmålet som stilles er; når man er norsk? Kan man da svare at det er den dagen du bruker ostehøvelen på brunosten som du skal ha på brødskiva i matpakka til skituren du skal gå før dugnaden i borettslaget der oppgaven er å lage smalahovud og rakfisk til julebordet at du blir norsk? Tja... Nei. Det er jo ikke det som er å være norsk. Hva er det da?



I artikkelen der flere profilerte samfunnsdebattanter uttaler seg sier Thomas Hylland Eriksen at det finnes flere definisjoner av norsk som brukes i ulike sammenhenger. Juridisk sett er du norsk dersom du har norsk statsborgerskap. Statistisk sentralbyrå definerer en norsk person som en person med foreldre født i Norge. Disse definisjonene vil de fleste av oss være enig i, men de er ikke helt uproblematiske. Ja, du er norsk dersom du er norsk statsborger, men er du helt norsk? Du er norsk på papiret, men bærer du med deg den norske folkesjela?



Hva er den norske folkesjela? Dette er nok et spørsmål det er vanskelig å svare på. I forsøket beveger vi oss tilbake til nasjonalromantikken fra første halvdel av 1800-tallet. På denne tida var Norge en ung nasjon etter grunnloven i 1814. Det var viktig for oss å skape en norsk identitet, og vi dannet denne på en grunnmur av folkediktning, bondekultur og norsk natur. Jeg tror at mange av oss ser for oss at en norsk person har en liten Espen Askeladd på innsiden. Dette får du ikke på kjøpet med et statsborgerskap.

Når statistisk sentralbyrå sier at en norsk person har foreldre født i Norge, kan jeg akseptere det. Men snakker vi da om biologiske foreldre? Jeg vil påstå at barn født i andre land som vokser opp hos norskfødte adoptivforeldre absolutt kan kalles norske. Da tolker jeg denne definisjonen som at du må ha vokst opp med norskfødte foreldre. I så fall er det å være norsk en del av en identitet som formes i oppveksten. Men hva da dersom du vokser opp i Norge med foreldre som ikke er født i landet, men som på alle mulige måter har forsøkt å ta til seg den norske folkesjela? Konklusjonen på drøftingen ovenfor blir da at denne personen ikke er norsk. Men dette svaret føles også feil. Du bør få plusspoeng for å ta til deg folkesjela i landet.



Andre faktorer Hylland Eriksen trekker frem som  synspunkter i den allmenne oppfatningen av  hva det vil si å være norsk,  er hvit hudfarge, at man ikke kan være norsk og muslim, gode språkferdigheter i norsk og at man ikke er norsk før man er integrert i samfunnet.  Må man være hvit for å være norsk? Dersom du spør folk på gata hvordan en norsk person ser ut, tror jeg kanskje de danner seg et mentalt bilde av en person som er lys i huden, og kanskje til og med er blond med blå øyne. Dette er det bilde som har blitt skapt av den helsunde bondegutten og bondejenta fra den norske landsbygda. Men hvor mange av oss er bønder i dag? Spør du om man kan være mørk i huden, ha brune øyne og mørkt hår og fortsatt være norsk, tror jeg at mange ville svare ja. Mange av oss er, eller kjenner personer som vi anser for å være klin norske som ikke passer inn i denne støpeformen til Espen Askeladd og Synnøve Solbakken. 



Når det gjelder religiøs tro er det nok sant at vi ikke ser for oss en norsk person som muslim. Men det betyr ikke det samme som at det å være muslim og det å være norsk er gjensidig utelukkende. Gjør det det? Vi har bare ikke en tradisjon for muslimsk tro i Norge. Kristendommen er fortsatt statsreligionen i Norge, selv om stadig flere stiller spørsmålstegn ved dette. I dag er trolig ikke religiøs tro noe som er knyttet opp mot en norskheten til en person. Men siden vi kommer fra en kultur med kristen bakgrunn er det en del tradisjoner som er knyttet til kristendommen som vi kanskje identifiserer med å være norsk. Tradisjoner som å feire jul, påske og advent med adventskalendere. Men ingen av disse tradisjonene er spesielt tett knyttet til kristendommen den dag i dag.



Trenger du gode norske språkferdigheter for å være norsk? Ja, tenker jeg med en gang. Det norske språket er en del av norsk kultur og identitet, og du er liksom ikke norsk om du bare snakker klingende svensk, engelsk, mandarin, punjabi eller swahili. Det er klart at språket er viktig for å kalle seg norsk, men hva da med alle nordmenn i utlandet? Eller norskamerikanere? Mange steder i USA og Canada er det amerikanere som er stolte over å være norske. De kaller seg norske, men kan ikke et kvekk norsk. Er du heldig kan de si "hei", "takk" og "jeg heter Britney Johansen". Det samme kan jo alle gateselgerne i Tyrkia. Rent bortsett fra at de heter Goran eller Murat, da selvfølgelig. Konklusjonen når det gjelder språk blir vel da at, ja det er veldig viktig, men det alene er ikke nok til å utelukke deg som norsk.



 Om en norsk person bør være integrert i samfunnet? Ja, man bør interessere seg for hva som skjer i landet man bor i og delta i samfunnsdebatten uansett om det er i den offentlige arenaen eller rundt kjøkkenbordet hjemme. Det er viktig at man bidrar til felleskapet, følger med på nyheter og interesserer seg nok til å ha en mening. Dessverre vil dette kriteriet utelukke en del personer med norsk statsborgerskap, med foreldre født i Norge, med lys hud, har norsks som morsmål og ikke er muslimer. Kanskje de ikke er vaskeekte nordmenn?



Nei, som sagt er det ikke et enkelt svar på når man er norsk. Har du norsk statsborgerskap er du på god vei. Men, hvis du virkelig vil bli norsk, er det bare å sette seg i bilen og dra på svenskehandel på Svinesund. Du er ikke norsk før du handler hos søta bror.


fredag 16. mars 2012

Få nyheter servert med klar tale!


Synes du det er vanskelig å forstå det som står i avisen? Er det mange lange, tunge setninger? Finner du mange ord du ikke er sikker på at du forstår? Dette er ikke uvanlig. I norskundervisningen bruker man i stor grad lærebøker. Tekstene i disse bøkene er tilpasset et språknivå. Setningene er korte, ordforrådet er forenklet og innholdet er nøye forklart. Slik er det ikke med avisstekster og andre autentiske tekster. At en tekst er autentisk betyr at den er ekte. En avistekst er ekte fordi den er trykket i en avis med formål å informere leseren. En tekst i en lærebok for norsk er ikke autentisk fordi den er forenklet, og har som hovedmål å lære deg innholdet og utvikle språkferdighetene dine.

Men, det at du synes at avisstekster er vanskelige betyr ikke at du skal la være å lese aviser. For å venne deg til å lese nyheter kan du lese avisen Klar Tale. Denne avisen er Norges eneste lettleste avis. Avisen kommer ut i papirutgave hver torsdag. Du kan finne avisen på en del biblioteker, eller du kan abonnere på avisen og få den hjem i postkassen. Et halvårsabonnement koster 240 kroner, og ett års abonnement koster 480 kroner. Du kan også lese nyheter på Klar Tale sine nettsider (Klartale.no).

Hva venter du på? Få nyhetene servert med klar tale.

torsdag 15. mars 2012

Har du fått lang nese?

Neida. Jeg spør ikke om nesa di har vokst i det siste, og jeg mener heller ikke å være frekk. Men hva betyr egentlig uttrykket "å få lang nese"?

Når noen sier at de har fått lang nese, trenger du ikke å se ekstra nøye midt i ansiktet på dem. Nesa har nok akkurat den samme størrelsen som den hadde sist dere møttes. Noen tror kanskje dette refererer til historien om Pinocchio som får stadig lengre nese jo mer han lyver. Det er godt tenkt, men allikevel ikke riktig. Uttrykket betyr nesten det motsatte. Det er ikke den som har fått lang nese som har løyet eller lurt noen, men den som har fått lang nese har blitt lurt. Personen med lang nese er altså offeret i denne situasjonen.

La meg forklare nærmere. Tenk deg for eksempel at du skal kjøpe en mobiltelefon på nettet. Du søker lenge og finner til slutt den du ønsker deg til en veldig god pris. Alt ser bra ut. Du har fått sett bilde av mobilen og alt virker seriøst. Derfor betaler du mobilen. Du går og gleder deg til den nye telefonen kommer i posten. Når hentelappen kommer, løper du smilende avgårde til postkontoret. Du henter pakken og åpner den i en fart. Problemet er at pakken kun inneholder en lekeversjon av mobilen du ønsket deg. Du har blitt lurt, og har fått lang nese.

onsdag 14. mars 2012

Ny runde med norskprøver nærmer seg

Da er vi midt i mars og en ny runde med norskprøver nærmer seg. De neste skriftlige prøvene avholdes i slutten av mai. Norskprøve 2 skriftlig avholdes 29. mai, og norskprøve 3 skriftlig avholdes 30. mai. De muntlige prøvene avholdes i perioden 24. - 31. mai. Ok, så er det mer enn to måneder til prøvene avholdes, men påmeldingsfristen er mindre enn en måned unna, nemlig 11. april. Innen denne datoen må prøveavgiften være betalt. I år kommer påmeldingsfristen rett etter påske, og det lett å glemme frister innimellom kvikklunsj, appelsiner, påskeharer, kyllinger og påskekrim. Men ikke gjør det. Nå som sola og lyset har begynt å smile til oss i Norge igjen går tida ekstra fort. Fort deg og bestem deg om du har lyst til å ta en norskprøve før sommeren. Husk at neste prøvemulighet ikke kommer før i slutten av oktober, med påmelding i midten av september.

Nedenfor følger litt praktisk informasjon om norskprøvene.

Neste norskprøve runde:


Prøve
Prøvedato - Skriftlig
Prøvedato - Muntlig *
Påmeldingsfrist
Resultat sendes
Norskprøve 2
29. mai 2012
24. - 31. mai 2012
11. april 2012
4. juli 2012
Norskprøve 3
30. mai 2012
24. - 31. mai 2012
11. april 2012
4. juli 2012

Prisen for hver av prøvene er kr. 480.
Det betyr at det koster 960 kroner å ta norskprøve 2 både muntlig og skriftlig.

Men husk at du kan ta norskprøve 2 skriftlig og norsk prøve 3 muntlig samme prøverunde (eller motsatt). Det er heller ingen krav om at du må ha tatt norskprøve 2 for å prøve seg på norskprøve 3.

Mer informasjon om hvordan du melder deg opp til norskprøvene finner du her.