fredag 21. desember 2012

Å sitte med hendene i fanget


Det hender rett som det er at jeg får spørsmål om ord og uttrykk eller grammatikk på mail, i Facebook-gruppen eller som kommentar til et innlegg. Det er både veldig morsomt og inspirerende. Av og til blir det også et blogginnlegg eller to om temaet. Slik som nå.

For noen dager siden fikk jeg spørsmål om hva uttrykket "å sitte med hendene i fanget" betyr.  Som med de fleste uttrykk  i et språk, betyr et uttrykk mye mer enn bare ordene i uttrykket satt sammen. Slik er det også her. Men dette uttrykket inneholder også et ord kanskje ikke alle kjenner, nemlig fang. Et fang er det vi kaller plassen lårene dine lager når du sitter. Vi sier ofte at barn sitter på fanget til foreldrene. Nå før jul er det også vanlig at barn sitter på fanget til julenissen og forteller hva de ønsker seg til jul.

Når det gjelder uttrykket "å sitte med hendene i fanget" betyr det at du lar hendene dine ligge og hvile oppå lårene dine. Uttrykket brukes når vi er misfornøyde med at noen velger å sitte stille istedet for å gjøre noe og hjelpe til. Hendene hviler i fanget i stedet for å gjøre noe nyttig.
 

søndag 9. desember 2012

Fordi eller derfor?



Når man lærer seg et nytt språk er det ofte vanskelig å lære seg nyansene i språket. Flere ord og uttrykk betyr omtrent det samme, men brukes i forskjellige sammenhenger. Vi legger ofte  ikke merke til nyansene i språket før vi skal bruke ordene selv.  Slik er det ofte med forskjellen mellom fordi og derfor.

Eksempel 1:
 
Jeg er sulten fordi jeg ikke har spist.
Jeg har ikke spist derfor er jeg sulten.

 
Som du ser i eksempelet ovenfor, blir både fordi og derfor brukt til å forklare sammenhengen mellom årsak, dvs. grunnen til at noe skjer eller er slik det er, og resultatet.  I den første setningen får vi vi vite at jeg-personen er sulten og deretter årsaken til dette. Fordi binder resultat og årsak sammen. I den andre setningen får vi vite at jeg-personen ikke har spist og at resultatet av dette er at jeg-personen er sulten. Her kommer årsaken foran resultatet. Årsak og resultat er bundet sammen av ordet derfor.  Med andre ord velger vi å bruke fordi eller derfor avhengig av om vi forteller årsaken eller resultatet først.

 
Eksempel 2:

Resultat + fordi+ årsak
Årsak + derfor + resultat

 
Legg også merke til ordstillingen i disse to setningen. Se på eksempel 1. Etter fordi kommer et subjekt (jeg).  Når vi bruker  derfor følger et verbal (er).

 Fordi og derfor har ulike funksjoner i setningen. Fordi er en subjunksjon. Det vil si at den innleder en leddsetning. Subjunksjonen og leddsetningen er sammen et setningsledd i helsetningen. Dette betyr også at vi kan flytte disse samlet slik at subjunksjonen (fordi) og leddsetningen (årsaken) kommer først. Når leddsetningen kommer først er det viktig at du setter komma mellom leddsetningen og helsetningen.


Eksempel 3:

Fordi jeg ikke har spist, er jeg sulten. 

Legg også merke til at når subjunksjon og leddsetning plasseres først, begynner helsetningen med et verbal (er).  Plasseringen av subjekt og leddsetning bestemmer altså om det kommer et subjekt eller verbal etter leddsetninger som innledes av fordi.

 
Mens fordi er en subjunksjon, er derfor et adverb. Derfor + resultat kan ikke plasseres i begynnelsen av setningen fordi den nye setningen mister forklaringen av forbindelsen mellom årsaken og resultatet. Derfor + resultat er ikke et eget setningsledd som kan flyttes samlet.