torsdag 17. oktober 2013

Lov og rett


Når du gjør noe ulovlig, er du en lovbrytere. Lovbrytere som blir tiltalt for en straffbar handling blir stilt for retten. I retten kalles lovbryteren den tiltalte. Vi sier at den tiltalte er tiltalt for å ha gjort en straffbar handling.

Ungdommene som har brutt loven i begynnelsen av kapittelet må i Tingretten. Saken deres kalles en tilståelsessak, siden alle har tilstått, det vil si at de har innrømmet at de har gjort det de er beskyldt for å gjøre. I tingretten møter de én dommer, Det er ingen forsvarer, aktor eller jury. I tillegg til dommeren og tiltalte er det bare et rettsvitne tilstede. Hva slags straff ungdommene får vurderes etter alder, hvor aktive de har vært når de har brutt loven, og hva slags lovbrudd de har gjort. Det blir også vurdert om du tidligere har blitt straffet for lovbrudd. Har du blitt straffet tidligere kan du få strengere straff fordi sannsynligheten for at du kan begå lovbrudd igjen vurderes som høyere.

 

I rettssalen

I en rettsal har menneskene ulike roller. Mange av de som jobber i rettsalen er jurister. Det vil si at de har studert jus. De kjenner lovene våre og hvordan de brukes. En av disse juristene er aktor. Aktor er den som anklager de tiltale for å ha brutt loven. Det er en jurist fra politiet som skal bevise at tiltalte er skyldig. I rettsaken blir også innkalt vitner. Dette er personer som må fortelle det de vet om saken. De har sett eller hørt noe i forbindelse med en forbrytelse.

Se på bildet på side 41 i boka. Her ser du de ulike rollene i tingretten. I tillegg til tiltalte, vitne og aktor har vi også fagdommer, meddommere og forsvarer. Det er en fagdommer og to meddommere i rettsalen. Fagdommeren har studert juss og har en juridisk utdannelse, men meddommerne ikke har det. Meddommerne trekkes ut til hver sak fra et utvalg personer som er oppnevnt av bystyret eller kommunestyret. Forsvareren er den tiltaltes advokat. Forsvareren skal legge vekt på alt som kan tyde på at tiltalte er uskyldig, eller som kan gjøre straffen mildere.

Hvis dommerne er i tvil om tiltalte er skyldig etter at aktor og forsvarer har sagt sitt, skal tiltalte frifinnes. Det vil si at personen ikke får straff. Hvis dommerne mener tiltalte er skyldig, må de også bestemme hva slags traff tiltalte skal få.

 

Den kriminelle lavalder

I Norge er den kriminelle lavalder satt til 15 år. Det betyr at ingen kan straffes for en handling før de har fylt 15 år (straffelovens §46).  Det betyr allikevel ikke at handlingen ikke får konsekvenser. Barnevernet må inn i saken, og om situasjonen er alvorlig kan barnet bli plassert i en institusjon. Hovedtanken i den norske lovgivningen er å hjelpe – ikke å straffe barn. Allikevel kan ungdommer havne i fengsel. I andre land er den kriminelle lavalderen lavere. Det vil si at yngre barn kan straffes.  

Rettssystemet

Alle straffesaker begynner i tingretten. Dersom den tiltalte eller aktor ikke er fornøyde med dommen, kan de anke den til lagmannsretten. Vi sier at lagmannsretten er en ankedomstol. Der avgjøres skyldspørsmålet. Det vil si at hvis lagmannsretten sier at du er skyldig, kan du ikke anke og bli funnet uskyldig senere. Høyesterett er landets høyeste domstol. Om tiltalte eller aktor er misfornøyd med dommen kan de anke straffen til høyesterett som kan vurdere om straffen er riktig i følge Grunnloven.


Dette blogginnlegget er et sammendrag av et kapittel i Samfunn 9.

Andresen, G., Horne, T., Nicolaysen, H. & Skurdal, M. (2007). Matriks 9 Samfunn - ss. 35-47. Oslo: Aschehoug.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar