onsdag 27. februar 2013

Mammutsalg


Ja, da går vi inn i de siste dagene av Mammut-salget. De siste årene har jeg alltid stått klar første dag i salget, stått klar til å fange noen godbiter jeg har gått å sett på og kanskje til og med klappet litt på i året som har gått.  Nå er det sikkert en del som rister litt på hodet. Enten er dere kanskje litt usikre på hva et Mammutsalg er. Det er ikke et salg av mammuter, dvs. store, hårete elefantliknende dyr fra istiden, men et stort, årlig salg av bøker. Og ja, jeg står faktisk av og til og klapper litt på bøker i bokhandelen når jeg finner en bok som jeg har utrolig lyst på, men som jeg ikke er helt sikker på at det er fornuftig å kjøpe. Jeg har ikke mer plass i bokhyllene. :-(


UANSETT! Selv om bøkene på Mammutsalget selges til utrolig lave priser, klarer jeg å bruke utrolige summer hvert år. I år tenkte jeg at jeg skulle være litt flinkere og ikke blakke meg totalt på bøker. (Å blakke seg er et verb-uttrykk laget av adjektivet blakk. Blakk betyr å ikke ha penger.) Derfor prøvde jeg å holde meg borte fra bokhandlene. For hvis jeg først begynner å titte, klappe og bla i bøkene… Da er jeg solgt. Eller ... da er bøkene solgt... til meg, kan jeg like gjerne si. Jeg ELSKER bøker. De er magiske små pakker fulle av ny kunnskap og lover leseren spennende eventyr.  Så i år har jeg vært ganske flink.  Selv om salget startet mandag, klarte jeg å holde meg unna ... helt til lørdag. Da var jeg i Oslo sentrum, og når jeg først var rett rundt hjørnet fra Norli, måtte jeg ta en titt. Men det gikk ganske bra. Jeg tok et raskt overblikk og ble bare forelsket i to bøker. Men jeg er veldig fornøyd med disse bøkene.


Den ene boka heter Prikken over i-en og andre uttrykk. Den er utgitt av Cappelen Damm og skrevet av Kjell Ivar Vannebo. Siden jeg har vært så heldig å ha hatt Kjell Ivar Vannebo som foreleser på Universitetet i Oslo, måtte jeg kjøpe denne boka. Han er en fantatisk foreleser.  Prikken over i-en og andre uttrykk er en bok på nesten 500 sider som forteller om ulike uttrykk man finne i det norske språket. Her har Vannebo forklart hvordan uttrykkene brukes, bakgrunnen til uttrykkene og hva de betyr. Dette er noe jeg vet at mange av dere som leser Norsksonen er interessert i. Selv om boka er veldig interessant, kan det være litt vanskelig å forstå alt språket i boka dersom man ikke er veldig sterk i norsk. Boka er først og fremst flott som oppslagsbok når man møter et uttrykk man har lyst til å vite mer om. Men den er litt tung å lese for moro skyld dersom man ikke er fryktelig interessert i ord og uttrykk. Jeg elsker å lese om ord og uttrykk slik at for meg var boka helt super. Når jeg forklarer uttrykk i fremtiden skal du ikke se bort i fra at jeg setter opp denne boka som en av kildene mine.  Noe av det som gjør boka litt vanskelig for lesere med norsk som andrespråk, er at eksemplene er hentet fra autentiske tekster. Autentiske tekster er tekster som ikke er laget spesielt for en læresituasjon slik som lærebøker, men ekte tekster fra for eksempel aviser og internettsider. Dette er samtidig en av de beste sidene ved boka.


Den andre boka som jeg kjøpte var en tegneserieversjon av Drageløperen av Khaled Hosseini. Teknisk sett kaller man boka for en tegnet roman, ikke tegneserie. Det virker vel mer seriøst. Illustrasjonene i romanen er laget av Fabio Celoni og Mirka Adolfo. De er veldig fine, og boka har god balanse mellom nærbilder og bilder som viser helheten i handlingen. Drageløperen er en utrolig flott bok, men for elevene mine som tar grunnskole innen voksenopplæringa, er den veldig lang og har mange vanskelige ord. Av den grunn kan det være flott å bruke en tegneserieversjon og filmen for å bli kjent med handlingen først, slik at det er lettere å forstå helheten og følge historien når de senere kan forsøke seg på fullversjonen.  Generelt sett er jeg veldig positiv til tegneserier og/eller tegnede romaner. De er absolutt ikke bare for barn, men er ofte også gode illustrerte bøker. Det er mye språklæring i tegneserier også.


Dette blogginnlegget har dreid seg om mine bokfunn, men jeg vil veldig gjerne høre om noen andre har funnet noen gode bøker som de vil anbefale. Det må ikke være bøker funnet på Mammutsalg, men bare en god bok som du synes fortjener flere lesere. Legg gjerne inn en kommentar under blogginnlegget, eller diskuter bøker i Norsksonen-gruppa på Facebook.

 

Husk at Mammutsalget bare varer til 2. mars. Klarer du å motstå fristelsen?

tirsdag 26. februar 2013

Forklaring på enda to uttrykk :)

Her er et raskt lite innlegg om to uttrykk som ble diskutert på Norsksonens Facebook-side tidligere i dag. Er det flere der ute som har noen spennende uttrykk de liker? Del dem i en kommentar nedenfor innlegget eller på Facebook. :)

Å svelge kameler


Se for deg at du skal svelge en kamel. Tror du det er lett? Det tror ikke jeg, og det er en del av det dette uttrykket prøver å få frem. Vi bruker dette uttrykket når vi prøver å fortelle at vi må gjøre noe vi ikke liker selv om vi ikke liker det fordi vi ønsker å oppnå et annet mål. Omtrent som stakkaren på tegningen over som må spise mat han ikke liker for ikke å såre kjæresten.

Eksempel:
Du har akkurat møt kjæresten til din bestevenninne. Du synes han er uhøflig og kjedelig. Du synes at det er ekkelt å være i samme rom som han. Samtidig ser du kanskje hvor glad bestevenninnen din er i han og at han er veldig snill med henne. Da kan det være nødvendig for deg å svelge noen kameler og godta ham fordi at han er riktig person for bestevenninnen din. Da gjør du nmoe du synes er vanskelig for å oppnå et annet mål.


Å ta noe for god fisk


Dersom du tar noe for god fisk, betyr det at du godtar noe uten å undersøke det nærmere.  Tenk deg at du går nedover gata og noen kommer opp til deg og sier: "Hvis du gir meg 100 kroner, skal jeg komme tilbake og gi deg 200 kroner om ti minutter." Gir du personen 100 kroner uten å stille flere spørsmål, tar du det han sier for god fisk.

 Hver eneste dag får vi hundrevis av opplysninger som vi aksepterer uten å tvile, med andre ord tar vi det for god fisk. Vi bruker ofte dette uttrykket når vi har tillit til at noen forteller oss sannheten og at vi ikke trenger å undersøke om opplysningene er riktige.

Eksempel:
Jeg tok for god fisk at rørleggeren kunne fikse lekkasjen. Det var jo jobben hans.

søndag 24. februar 2013

Å stikke halen mellom bena


"Å stikke halen mellom bena"  er et uttrykk vi bruker når noen har gjort noe dumt som de blir flaue for. Uttrykket kommer fra måten dyr oppfører seg på. En hund som er blid og fornøyd har en ganske rett hale som står litt ut. Når hunden føler seg dum faller halen rett ned. Hunden går da litt trist av gårde med halen mellom bena.

 
Vi bruker uttrykket om mennesker når de har som mål å gjøre noe som det viser seg at de ikke lykkes med.

 
Eksempel:
Maren reiste til Hollywood for å bli filmstjerne.
Fem år senere kom hun hjem med halen mellom bena.

 
Uttrykket "med halen mellom bena" forteller oss at det ikke gikk slik som Maren ønsket. Hun klarte ikke å bli filmstjerne i Hollywood, og kom tilbake uten å lykkes.


Når vi bruker uttrykket handler det ikke alltid om hva personen selv mener. I eksempelet ovenfor trenger ikke Maren selv å være flau eller angrende over at hun bodde fem år i Hollywood uten å bli filmstjerne. Ofte brukes det fordi personen vi bruker det om ikke klarte å leve opp til våre forventninger, eller fordi vi ønsker å understreke at de ikke lyktes.

søndag 17. februar 2013

Tigerstaden Oslo

Tigerstatuen på Jernbanetorget er laget av Elena Engelsen.

 
Har du lagt merke til tigeren som står uten for Østbanehallen? Har du lurt på hvorfor det er en tigerstatue som står i Oslos gater, og ikke noe mer norsk som for eksempel en elg? Årsaken er at Oslo har fått kallenavnet Tigerstaden. Navnet kommer fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt  "Siste sang"/"Godt mot", i samlingen Digte og sange (1870). I dette diktet beskriver Bjørnson en kamp mellom en hest og en tiger. Tigeren blir sett på som en metafor for byen, mens hesten er en metafor for landsbygda. Tigeren beskrives som en brutal jeger som angriper hesten. På samme måte kan man da se på "storbyen" Oslo som en brutal jeger som angriper landsbygda.


Uttrykket "Tigerstaden" ble egentlig brukt til å kritisere Oslo. Bjørnstjerne Bjørnson mente at Oslo var en  farlig by som ikke viste  hensyn.  Mens menneskene i diktet hans heier på tigeren og liker tigerens angrep på hesten, viser Bjørnson medfølelse og sympati for hesten. Om vi da knytter hesten og tigeren til landsbygda og byen, kan vi tolke dette som at Bjørnstjerne Bjørnson  har sympati for landsbygda. Mange har tolket dette som at han mener at byen er for kald og har mistet noe av nærheten man kan finne på landsbygda. Også i dag vil mange juble for hesten på landsbygda mens den kjemper mot tigerne i storbyen.

 
I dag ser vi på kallenavnet "Tigerstaden" som noe positivt. I forbindelse med feiringen av Oslos 1000-årsjubileum ble navnet brukt for å gjøre byen mer spennende. Oslo trengte et symbol, og tok derfor i bruk tigeren og uttrykket "Tigerstaden". Slik fikk vi tigerstatuer flere steder i Oslo, deriblant Jernbanetorget og Fridtjof Nansens plass ved Rådhuset. Selv om mange av disse tigerne har forsvunnet etter jubileet, kan vi fortsatt besøke tigeren utenfor Østbanehallen. I dag bruker vi navnet Tigerstaden med stolthet. Når man tenker over det, er det ganske pussig hvordan tiden bleker. Det som i går var et skjellsord*, er i dag en hyllest. Selv om vi på den ene siden ønsker at Oslo skal være en trygg og varm by for alle som bor i byen, ønsker vi også at den skal være en internasjonal storby som mange vil besøke.
 

 Dersom du ønsker å lese hele diktet "Siste sang"/"Godt mot", kan du lese det her. Men husk at diktet ble skrevet i 1870 og at rettskrivning har forandret seg en del siden den gang.

 
* Et skjellsord er et negativt uttrykk

 

Kilder:

"Tigeren på Jernbanetorget" , Visit Oslo: http://www.visitoslo.com/no/produkt/?TLp=495431, lastet ned 3. februar 2013

onsdag 13. februar 2013

Alle hjerters dag


 
I morgen er det Valentine's Day, eller alle hjerters dag som dagen egentlig heter på norsk. Denne dagen feires i mange land, i ulike deler av verden den. 14. februar.  Alle hjerters dag er ikke en dag vi har lang tradisjon for å feire i Norge. Men de siste 20 årene har vi i februarmåned lagt merke til at butikkene  fylles med stadig flere hjerteformede sjokoladeesker,  store bamser med hjerter, røde roser og søte kort.  Mange av oss liker det, og mange av oss hater det.  Jeg tilhører gruppen som liker alle hjerters dag, men jeg er litt usikker på om jeg liker at feiringen skal være kjempestor og kjempedyr. Hva mener du?

 

Hvorfor feirer vi alle hjerters dag?


Da jeg begynte å jobbe med temaet alle hjerters dag hadde jeg egentlig tenkt å skrive om hvorfor vi feirer denne dagen. Jeg begynte derfor å lete etter informasjon om hvem sankt Valentine var. Sankt skrives ofte med forkortelsen St. Dette er en tittel som settes foran navnet til en helgen. En helgen er en person som gjorde en eller flere gode handlinger mens han eller hun levde. Etter at personen døde valgte den katolske kirken å gi denne personen status som helgen. MEN hva gjorde denne helgenen?

 
Etter å ha lest en del artikler og forsøkt å finne ut mer om St. Valentin, fant jeg ut at ingen vet helt sikkert hvem han var.  Valentin var et så vanlig navn i middelalderen at det finnes nesten 50 St. Valentin, og flere av disse har legender som knyttes til Valentinsdagen.  Ordet legende brukes om to ulike typer historier. En type legende er historier om fantastiske hendelser som er så fantastiske at vi har vanskelig for å tro at alt er sant. Disse historiene er nærmest sagn eller myter.  I tillegg kan legende også bety en historie om en helgens liv som er ment å styrke troen på religionen.  Disse legendene kan også være ganske fantastiske og inneholde hendelser og handlinger som er utrolige. En forskjell er at den siste legendetypen gir et større inntrykk av å være sanne. Her blir utrolige og fantastiske deler ved historien brukt til å styrke troen på religionen. Legendene om St. Valentin hører til den siste typen legender.

 
Siden det er vanskelig å knytte St. Valentin til én bestemt helgen og hendelse, bestemte jeg meg for å skrive et litt annet innlegg. Er det så viktig hvem som startet denne tradisjonen? Vi vet at inspirasjonen kom fra en helgen som het Valentin.  Uansett hvilke  romantiske handlinger som er inspirasjonen til feiringen,  er det minst like viktig å tenke på hvordan vi feirer.

 

Feiring av alle hjerters dag i Norge


 I Norge begynte man å feire alle hjerters dag på begynnelsen av 1990-tallet. De første kortene laget spesielt for denne dagen kom visstnok i norske butikker i 1993. Det betyr at dette er en svært ung tradisjon i Norge. Men er det en tradisjon som har kommet for å bli? Er det en tradisjon vi ønsker å ha? Eller er det bare enda en kjøpefest?  Selvfølgelig er det en kjøpefest! Når man skal gi noen man er glad i en oppmerksomhet, blir det ofte dyrt fordi vi ikke har tid til å sette oss ned og tenke ut de små gledene som varmer. Isteden løper vi til butikken og kjøper kort, roser og bamser. Og det er vel egentlig greit... HVIS det gjør oss glad. Dessverre er ikke denne dagen alltid en dag som gjør oss glad. Mange blir triste når 14. februar kommer og de ikke har en kjæreste. Andre blir frustrerte fordi de ikke har nok penger til å være med på kjøpefesten og kjøpe de dyreste gavene. Men er det slik vi ønsker at denne dagen skal være? Siden denne tradisjonen er så ny i Norge, har vi mulighet til å være med å forme den. Derfor må vi stille spørsmålet: Hvem ønsker vi at alle hjerters dag skal være for?

 

Gjør alle hjerters dag til en dag for alle hjerter!


Tanken om å gi en liten hilsen til den man er glad i er jo en positiv ting. Det tror jeg de fleste vil være enig i. Men må det kun være kjæresten som får en oppmerksomhet? Nei! Ok, så har mor og far egne dager i løpet av året, de kan sikkert få en ekstra klem på alle hjerters dag også. Og hva med datter og sønn? De kan jo også fortjene en ekstra klem. Og hva med venner? Selvfølgelig fortjener venner en liten oppmerksomhet på denne dagen. Skal vi gjøre som i USA, med vekt på den Hollywoodvarianten vi ser på film,og kun la kjærester feire alle hjerters dag? Eller skal vi gjøre som i Storbritannia? Der har dagen vokst til å bety at alle du bryr deg om kan gis en hyggelig hilsen fordi de er til. Det er ikke mange tradisjoner vi har muligheten til å påvirke, men denne er så ny at vi har muligheten. Bruk denne sjansen!


Personlig, ønsker jeg å bruke alle hjerters dag til å gi en hilsen til alle mine nære og kjære, ikke bare kjæresten min.
 

Hvem skal du gi en bit av hjertet ditt til i morgen?



Ønsker dere alle en fantastisk alle hjerters dag av hele mitt hjerte.

 
Kilder:

søndag 10. februar 2013

I dag er det fastelavnssøndag!


 
I dag, 10. februar 2013, er det fastelavnssøndag. Du har kanskje allerede fått med deg skikken med fastelavnsboller, fastelavnsris og karneval. Men vet du hvorfor vi feirer fastelavn?

 
Dersom du er vant til å dele opp lange ord for å prøve å finne ut hva de betyr, har du kanskje allerede forstått at fastelavnssøndag er knyttet til faste og søndag. Nå er det slik at selv om vi ut  fra denne strategien i dette tilfellet tolker ordet riktig, har vi ikke delt ordene på riktig sted.  Ordet fastelavn kommer fra nedertysk og består egentlig av ordene fastel + abent. Fastel betyr som vi allerede trodde faste, mens abent betyr kveld. Abent har senere i norsk  blitt forkortet til avn. Fastelavn betyr altså kvelden før fasten.
 

Fastelavn er opprinnelig en katolsk feiring som vi også feirer i protestantiske Norge. Fastelavnsfeiringen feirer de tre dagene rett før fasten. Selv om fastelavn fortsatt feires, er det ikke lenger like vanlig at man faster. Allikevel skal vi ser litt nærmere på tradisjonene knyttet til fasten.


 Som i mange andre religioner, har katolisismen fra gammelt av ment at fasten er viktig. Katolikker skulle faste for å minnes at Moses og jødene vandret 40 år i ørkenen etter at de reiste fra Egypt, og for å minnes Jesus' 40 dager med fristelser i ørkenen. Målet er at man skal tenke mindre på seg selv og egne ønsker, og tenke mer på andre. Fasteperioden skal tradisjonelt vare i 40 dager, frem til påskefeiringen. Før fasten har man allikevel lov til å kose seg litt ekstra. Det er nok også derfor de tre dagene før fasten har ganske "feite" navn og at kostholdet disse tre dagene er alt annet en slankekost.

 
På fastelavnssønsdag spise man fastelavnsboller. Dette er boller med mye krem, syltetøy og gjerne litt melis på toppen. Det er denne versjonen jeg er mest vant til, men jeg vet at det finnes oppskrifter med mandelmasse og eggekrem også. Kanskje finnes det enda flere varianter. Det viktigste er at fastelavnsbollene skal være fulle av smakfulle og fetende godsaker.

 
Dagen etter fastelavnssøndag kalles ofte blåmandag. Navnet kommer egentlig av at prestene denne dagen kledde kirkens alter i blått. Dette skulle vise at prestene allerede hadde begynt fasten. De begynte nemlig noen dager før alle andre. Ellers var det litt ulike tradisjoner for hvordan mandagen ble feiret. Noen spiste "dårligere" eller mindre fet mat denne dagen for å gjøre seg klar til neste dag som kalles feitetirsdag. Andre fortsatte festen fra søndagen og feiret både feitemandag og feitetirsdag. I dag blir uttrykket blåmandag brukt på en helt annen måte enn den vi forbinder med fasten. Vi bruker uttrykket om dagen etter en fest, en tid da man har det dårligere enn tidligere. Denne måten å bruke uttrykket på stemmer ikke med den egentlige betydningen av uttrykket.

 
Nå har jeg allerede nevnt at tirsdagen ble kalt feitetirsdag.  Dette var siste mulighet til spise feit mat før fasten begynte. Tanken var at man skulle spise mye fett slik at kroppen hadde litt å forbrenne under fasten.  Denne dagen ble også kalt flesketirsdag eller smørtirsdag. Blant maten man ofte spiste denne dagen var flesk, mølje og rømmegrøt. Mølje er kanskje en rett ikke alle kjenner til i dag.  Vi skiller mellom fiskemølje og kjøttmølje. Felles for begge er at de er ganske fettrike matretter som serveres med flatbrød. Du kan lese mer om mølje her. http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8lje
 

Etter feitetirsdag, kommer askeonsdag. Dette er den første dagen i fasten. Denne dagen skulle man ikke spise kjøtt. Denne dagen skulle man ta med de små palmegrenene som man fikk i kirken palmesøndag nesten ett år tidligere.  Disse grenene ble deretter brent. Asken ble så blandet med velsignet olje. Denne blandingen av aske og olje ble deretter brukt av prestene til å tegne et kors i pannen på medlemmer i menigheten. Dette korset var et symbol på anger og sorg.
 
 

I tillegg til dagene i fastelavnsfeiringen som jeg har nevnt ovenfor, nevnte jeg i innledningen fastelavnsris og karneval. Vi skal se litt nærmere på dette nå. Rett før fastelavn har du sikkert sett at Norske Kvinners Sanitetsforening står rundt omkring på kjøpesentrene og selger fastelavnsris. Dette er bjørkeris med fargerike fjær. Slike fastelavnsris er det også vanlig at barna lager i barnehagen. Noen lurer kanskje på hvorfor det heter fastelavnsris. Dette har ikke noe med matretten ris å gjøre, men er en samling kvister. Du har sikkert hørt uttrykk som ris og ros, eller å gi slemme barn ris. Ris betyr i denne sammenhengen å slå noen som har gjort noe galt. Man trodde tidligere at ved å slå mennesker, dyr og jord med bjørkeris kunne tingene som ble slått bli mer fruktbare. Det var spesielt vanlig at barnløse kvinner ble riset, det vil si slått med bjørkeris, i håp om at det skulle bli lettere for dem å bli gravide.
 

Til slutt må jeg nevne karneval. Det har vært en lang tradisjon at barn (og voksne) har karnevalfester i februar. Dette er en parallell til karneval i Rio og Mardi Gras. I dag er det fortsatt en del som har karnevalfester i februar, men karneval har de senere årene blitt noe vi forbinder med høsten ettersom man spesielt i USA feirer Halloween 31. oktober.  Allikevel er det i Norge februarkarnevalene som har lengst tradisjoner. Det man så kan spørre seg om er hvilken sammenheng det er mellom karneval og faste. Da må vi nok en gang se nærmere på ordet for å forstå betydningen av det. Det er flere som mener at carne kommer fra latinspråkenes ord for kjøtt, mens val betyr farvel. Dermed betyr ordet karneval "farvel til kjøtt", som jo er i tråd med fasten der man ikke skal spise kjøtt. Det er litt ulike tradisjoner knyttet til hvor lenge karnevalet varer, men felles for alle tradisjonene er at det avsluttes før askeonsdag, slik at denne dagen er fastens første dag.

 

Kilder

St. Paul.no, http://www.stpaul.no/klasse1/Fakta_om_fastetiden.pdf, lastet ned 03.02.2013.

Wikipedia: Fastelavn, http://no.wikipedia.org/wiki/Fastelavn , lastet ned 03.02.2013

søndag 3. februar 2013

Å snakke med noen under fire øyne


 
Dette uttrykket har du sikkert hørt flere ganger. Har du ikke hørt det, kommer du sikkert til å høre det ganske snart. Det fine med dette uttrykket er at vi vanligvis forstår betydningen av uttrykket ut fra sammenhengen det blir sagt i. Men dersom du kun møter uttrykket i en grammatikkbok, eller leser det i en tekst kan det være en større utfordring å tolke det.


Dersom du skal forstå uttrykket ut fra betydningen av hvert enkelt ord, høres det veldig rart ut.  Skal man snakke sammen under fire øyne? Hvem eier disse øynene og hvor sitter de? Du har sikkert allerede skjønt at uttrykket ikke kan tolkes på denne måten. Uttrykket betyr sagt enkelt at to personer skal snakke sammen alene uten en tredje ller fjerde person tilstede. En person har to øyne. To personer har fire øyne. Med andre ord snakker man sammen i et rom der det kun er fire øyne (to personer) tilstede.