torsdag 31. oktober 2013

God Halloween?


Halloween er en amerikansk høytid som man begynte å feire i Norge på slutten av 1990-tallet. Allikevel er det først de siste ti årene at høytiden har blitt vanlig å feire i Norge. I dag skal barna kle seg ut og banke på dører for å be om godteri. Når de banker på døren skal de si "knask eller knep". Knask er noe godt å spise på, mens knep er en rampestrek som de skal gjøre dersom de ikke får godteri.Heldigvis brukes ikke knep delen så mye i Norge. Å gjøre rampestreker fordi man ikke får godteri er en dårlig ide. Det bør absolutt være frivillig om man ønsker å delta i Halloween-feiringen eller ikke.

For og imot Halloween


Halloween har nok kommet for å bli i Norge. Noen synes det er bra, andre synes at det er trist at en amerikansk høytid som butikkene tjener mye penger på skal bli vanlig. De fleste er positive til at barna får lov til å kle seg ut, men negative til at barn skal læres til å gjøre rampestreker dersom de ikke får godteri. La oss håpe at vi klarer å slippe denne delen og at uttrykket "knask eller knep" bare blir et uttrykk man bruker for å spørre om godteri?

Hva skjer med julebukk og karneval?


Mange er skeptiske til Halloween. At de er skeptiske betyr at de er litt usikre på om dette er positivt eller negativt. Andre grunner til dette er at høytiden Halloween kan ødelegge andre norske tradisjoner. Tradisjonelt har man i Norge "gått julebukk" i romjula, dvs. perioden mellom jul og nyttår, og feiret karneval i februar. Karneval er uttrykket vi ofte bruker for det å kle seg ut. Å gå julebukk vil si at barna kler seg ut og går å besøk til naboene og underholder. Ofte synger de julesanger eller forteller vitser. Som takk får barna noe godt å spise. Mange synes denne tradisjonen er mer positiv siden barna faktisk gjør noe for å fortjene godteri. Det er til og med noen som har opprettet en Facebook-gruppe for å beskytte den norske tradisjonen med julebukk mot den amerikanske Halloween-feiringen. Spørsmålet er om året er langt nok for både Halloween-feiring, julebukk og karneval. Du kan besøke Facebook-gruppen Ut med knask eller knep, inn med julebukk.
Om du har lyst til å lese mer om karneval står det litt om denne feiringen i blogginnlegget om Fastelavnssøndag.

God torsdag!


Uansett om du skal være med å feire Halloween eller ikke, ønsker jeg deg en riktig god torsdag. Gjør torsdagen til en hyggelig dag, og kanskje du kan unne seg noe ekstra godt å knaske på til kvelden. Hos oss skal det tennes  en gresskarlykt og bakes brownies (amerikansk sjokoladekake til en amerikansk høytid).

Om du vil se hvordan gresskarlykten ble til kan du se lese om det her. Halloween-lykt i høstmørket.

Halloween - lykt i høstmørket



Jeg har alltid hatt lyst til å lage en grasskarlykt. I år gjorde jeg det endelig. Nedenfor ser du bildene fra prosjektet.




Først fant jeg et gresskar med fin form og uten mange sår og skader. Jeg valgte å lage lykten ute siden det kan bli en del søl når man skal rense gresskaret.









 Deretter skar jeg av toppen på gresskaret. Jeg synes det var vanskelig å få kanten så jevn som jeg håpet, men det gikk ganske greit.

Etter å ha tatt av toppen må du rense gresskaret. Du må fjerne fruktkjøttet og frøene. Om du vil kan du lage gresskarpai eller gresskarsuppe av innholdet. For meg ble dette for klissete. Neste gang skal jeg prøve å bruke innholdet bedre.

 

Når gresskaret er renset, laget jeg et ansikt på gresskaret. Det er lurt å tegne opp mønsteret på forhånd. Det tenkte ikke jeg på så jeg måtte lage det mens jeg skjærte. Det gikk også bra, men neste gang tegner jeg mønsteret på først.


 Litt etter litt fikk gresskaret mitt et ansikt. Og på en, to, tre... ble resultatet slik. Ikke det proffeste gresskaret jeg har sett, men jeg er veldig stolt. Min aller første gresskarlykt.




torsdag 17. oktober 2013

Lov og rett


Når du gjør noe ulovlig, er du en lovbrytere. Lovbrytere som blir tiltalt for en straffbar handling blir stilt for retten. I retten kalles lovbryteren den tiltalte. Vi sier at den tiltalte er tiltalt for å ha gjort en straffbar handling.

Ungdommene som har brutt loven i begynnelsen av kapittelet må i Tingretten. Saken deres kalles en tilståelsessak, siden alle har tilstått, det vil si at de har innrømmet at de har gjort det de er beskyldt for å gjøre. I tingretten møter de én dommer, Det er ingen forsvarer, aktor eller jury. I tillegg til dommeren og tiltalte er det bare et rettsvitne tilstede. Hva slags straff ungdommene får vurderes etter alder, hvor aktive de har vært når de har brutt loven, og hva slags lovbrudd de har gjort. Det blir også vurdert om du tidligere har blitt straffet for lovbrudd. Har du blitt straffet tidligere kan du få strengere straff fordi sannsynligheten for at du kan begå lovbrudd igjen vurderes som høyere.

 

I rettssalen

I en rettsal har menneskene ulike roller. Mange av de som jobber i rettsalen er jurister. Det vil si at de har studert jus. De kjenner lovene våre og hvordan de brukes. En av disse juristene er aktor. Aktor er den som anklager de tiltale for å ha brutt loven. Det er en jurist fra politiet som skal bevise at tiltalte er skyldig. I rettsaken blir også innkalt vitner. Dette er personer som må fortelle det de vet om saken. De har sett eller hørt noe i forbindelse med en forbrytelse.

Se på bildet på side 41 i boka. Her ser du de ulike rollene i tingretten. I tillegg til tiltalte, vitne og aktor har vi også fagdommer, meddommere og forsvarer. Det er en fagdommer og to meddommere i rettsalen. Fagdommeren har studert juss og har en juridisk utdannelse, men meddommerne ikke har det. Meddommerne trekkes ut til hver sak fra et utvalg personer som er oppnevnt av bystyret eller kommunestyret. Forsvareren er den tiltaltes advokat. Forsvareren skal legge vekt på alt som kan tyde på at tiltalte er uskyldig, eller som kan gjøre straffen mildere.

Hvis dommerne er i tvil om tiltalte er skyldig etter at aktor og forsvarer har sagt sitt, skal tiltalte frifinnes. Det vil si at personen ikke får straff. Hvis dommerne mener tiltalte er skyldig, må de også bestemme hva slags traff tiltalte skal få.

 

Den kriminelle lavalder

I Norge er den kriminelle lavalder satt til 15 år. Det betyr at ingen kan straffes for en handling før de har fylt 15 år (straffelovens §46).  Det betyr allikevel ikke at handlingen ikke får konsekvenser. Barnevernet må inn i saken, og om situasjonen er alvorlig kan barnet bli plassert i en institusjon. Hovedtanken i den norske lovgivningen er å hjelpe – ikke å straffe barn. Allikevel kan ungdommer havne i fengsel. I andre land er den kriminelle lavalderen lavere. Det vil si at yngre barn kan straffes.  

Rettssystemet

Alle straffesaker begynner i tingretten. Dersom den tiltalte eller aktor ikke er fornøyde med dommen, kan de anke den til lagmannsretten. Vi sier at lagmannsretten er en ankedomstol. Der avgjøres skyldspørsmålet. Det vil si at hvis lagmannsretten sier at du er skyldig, kan du ikke anke og bli funnet uskyldig senere. Høyesterett er landets høyeste domstol. Om tiltalte eller aktor er misfornøyd med dommen kan de anke straffen til høyesterett som kan vurdere om straffen er riktig i følge Grunnloven.


Dette blogginnlegget er et sammendrag av et kapittel i Samfunn 9.

Andresen, G., Horne, T., Nicolaysen, H. & Skurdal, M. (2007). Matriks 9 Samfunn - ss. 35-47. Oslo: Aschehoug.


tirsdag 15. oktober 2013

7 råd til norskprøve 2 og 3 skriftlig



1. Ha god tid før du kommer til prøven. Pass på at du sover godt om natta og prøv å stå opp litt tidligere enn vanlig. Planlegg 30 minutter ekstra reisetid. Det kalles Murphys lov. Alt som kan og galt, går galt. Jeg håper at dette ikke skjer på prøvedagen din, men om det blir noen forsinkelser på offentlig transport eller i trafikken skal disse være veldig store for at det skal hjelpe deg om du blir forsinket. Det er ditt ansvar å komme tidsnok.

2. Ta med legitimasjon. Dersom du glemmer å ha med deg bankkort, førerkort eller annen legitimasjon, kunne du like gjerne ha blitt i senga. Du får ikke lov til å ta prøven hvis ikke du kan vise at du er deg.

3. Gå på do i god tid før prøven starter.

4. Ha med mat og drikke. Lavt blodsukker hjelper ingen. Det er ikke sikkert at du trenger det, men det er lurt å ha med seg noe å spise på før skriftlig produksjon. Druer er alltid et godt alternativ.

5. Ta på deg klokke. Med klokke på armen kan du lettere følge med på hvor mye tid du har igjen. Det er ikke alltid like lett å se klokka fra alle plasser i klasserommet.

6. Lag disposisjon før du begynner å skrive. Skriv ned de viktigste punktene i teksten din enten som stikkord eller tankekart før du begynner å skrive.

7. Pust og behold roen. Konsentrer deg om din egen prøve. Det gjør ingenting om du ser at andre blar fortere enn deg. Jobb i ditt eget tempo. Det hjelper deg ingenting om du begynner å stresse på prøven. Den eneste du kan kontrollere er deg selv.

 Lykke til på prøven!

søndag 13. oktober 2013

Nissen på lasset



På Norsksonens Facebookside var det noen som spurte hva uttrykket "nissen på lasset" betyr. Kort fortalt er "nissen" noe uønsket som følger med noe som man veldig gjerne vil ha. Uttrykket kommer fra en kjent norsk sang, og det er vanskelig å forklare uttrykket ordentlig uten å se nærmere på sangen.

 

Og mannen ville fra nissen flytte

men reisen ble ham til ingen nytte,

for høyt på vognlasset nissen lo:

Jeg tror vi flytter i dag, vi to,

jeg tror vi flytter i dag, vi to.

 

Om de norske nissene



I Norge har vi en lang tradisjon for å tro på nisser. Da mener jeg ikke bare julenissen, men også andre nisser som fjøsnisse, skipsnisse, kirkenisse og skogsnisse. Den første delen av nissens navn viser hvor nissen bor.  Troen på nissene er noe som egentlig stammer helt tilbake til vikingtiden, da folk trodde på overnaturlige naturkrefter. Troen på at nissen levde blant oss mennesker var veldig sterk helt fram til 1800-tallet. Det er fortsatt en del mennesker som tror på nissen den dag i dag også. Om noen har flyttet på ting i fjøset, sier man at det er nissen som har vært ute og passet på dyrene.

 
Den nissen jeg kjenner best, er fjøsnissen. Fjøsnissen bor som navnet sier i fjøset på bondegårder sammen med dyrene. Denne nissetypen er mest kjent på Østlandet. Dersom man behandlet fjøsnissen pent, var han flink til å hjelpe til på gården. Han passet på at dyrene hadde det bra og at ting ble gjort. Som takk vill ehan ha litt mat. Først og fremst ville han ha grøt med smørøye på julaften. Hvis ikke nissen fikk god behandling, gikk det dårlig for gården. Dyrene hadde det dårlig, og det kunne bli mangel på mat eller dyrene døde.

 

Tilbake til uttrykket



Det kan være litt vanskelig å bo sammen med en nisse, og den denne sangen viser en bonde som vill flytte fra nissen. Men det er ikke så lett å flytte fra en nisse. Har man en nisse så følger han med. I denne sangen har bonden lastet alle tingene sine opp på vogna si og reiser vekk fra nissen. Men idet han skal reise så merker han plutselig at nissen sitter øver på vogna, oppå alle tingene. Nissen blir med på lasset. Nissen er altså noe som følger med enten man vil eller ikke. Uttrykket brukes ofte for å vise at man ikke kan flytte eller løpe fra problemene sine. De følger med uansett, akkurat som nissen fulgte med mannen.

torsdag 3. oktober 2013

Min munn er lukket med syv segl,


men i bloggen skravler jeg som aldri før. ;)

 

Av og til når jeg skriver i bloggen er det tankene mine som fester seg til skjermen. Det betyr at ord og uttrykk noen ganger er veldig "norske". Med det mener jeg at de ikke passer inn i et forenklet språk slik man ofte bruker i norskundervisning. Jeg lurte litt på om jeg skulle bytte ut verbet "skravler" i den første setningen her, men jeg lar det stå. Det er kanskje ikke et ord absolutt alle forstår, men om du ikke forstod hva det betydde på begynnelsen av dette blogginnlegget, så forstår du det nok når du kommer til slutten. "Å skravle" er en uformell måte å si "å snakke". Nok om det. Det var ikke verbet "skravle" dette innlegget skulle handle om.
 

Jeg har alltid kjent til uttrykket "min munn er lukket med syv segl", og jeg har kanskje brukt uttrykket et par ganger også. Men her om dagen ble jeg litt overrasket over hvor lite jeg egentlig har tenkt over uttrykket. Vi bruker det når det er noe vi ikke vil si noe om. Om jeg sier at "min munn er lukket med syv segl" er det vanskelig å få informasjon ut av munnen min fordi det er satt syv segl på den som man må åpne før informasjonen kommer ut.


Eksempel:
De spurte meg om å fortelle hemmeligheten. Men min munn var lukket med syv segl så jeg sa ingenting.

 
Det som overrasket med dette uttrykket er at jeg på ett eller annet tidspunkt har byttet ut ordet "segl" med "seil". Ordene uttales likt, men har ikke samme betydning. Et segl er en forsegling. Det vil si noe som lukker en ting. Et seil er det båten bruker for å bevege seg fremover ved hjelp av vind.
 
 
 
 
Hvordan jeg har klart å få uttrykket til å bli "min munn er lukket med syv seil" forstår jeg ikke. Det er ikke en logisk setning. Men jeg synes det er litt morsomt. Det viser hvordan bildene vi får i hodet når vi bruker språket av og til blir feil. Dette er noe man ofte opplever når man lærer et nytt språk, men man opplever det innimellom når man har språket som morsmål også.

 

Hvor kommer uttrykket fra?


Jeg undersøkte litt på nettet og fant ut at uttrykket "å være lukket med syv segl"  egentlig kommer fra Johannes Åpenbaring i Bibelen.  De syv seglene er satt på en tekst. Dersom rullen med teksten åpnes, er dette begynnelsen på verdens undergang. Men det skal være ganske vanskelig å fjerne seglene og det kan bare gjøres av ett bestemt lam. Det er med andre ord et gammelt uttrykk som vi finner på flere språk, men det er ikke alltid tallet syv er tatt med i uttrykket.