mandag 15. desember 2014

Luke nr. 15

Luke nr. 15 - 15. desember

Bak dagens luke har jeg lagt en koselig juletradisjon, nemlig pepperkakebaking. Det blir ikke noe pepperkakehus her i år, men pepperkaker må jeg lage. Dessverre strekker ikke tiden til, så i år ble det ferdigkjøpt pepperkakedeig fra Rema 1000. Egentlig har jeg ikke så veldig dårlig samvittighet for jeg synes disse pepperkakene blir like gode som mange andre oppskrifter jeg har prøvd gjennom årene. Det viktigste er at kakeboksen blir fylt opp og at pepperkakelukten kommer i hus slik at et blir ordentlig julestemning.

Jeg kan jo ikke blogge om pepperkakebaking uten å dele pepperkakebakersangen fra Dyrene i Hakkebakkeskogen av Thorbjørn Egner. Denne gir meg alltid godt humør og bakelyst.




Nedenfor ser du bilder fra pepperkakebakingen min.








Om du er på jakt etter en oppskrift på pepperkaker, kan du prøve denne fra Trines matblogg. Jeg synes denne oppskriften ga veldig gode pepperkaker da jeg prøvde den.


søndag 14. desember 2014

Luke nr. 14


Luke nr. 14 - 14. desember

Bak dagens luke har jeg lagt noen ord og uttrykk knyttet til været.

Dagens ord:

  • Det snør ullfiller.
  • Det regner trollkjerringer.
  • Det bøtter ned.

Det snør ullfiller


Dette er en beskrivelse av snøvær der det kommer store snøfnugg fra himmelen. Når disse snøfnuggene lander der de ut som små ullfiller og det er trolig slik uttrykket har oppstått.

Eks.:

I dag snør det ullfiller, så det er like greit å holde seg inne.


Det regner trollkjerringer


Jeg vet ikke hvor dette uttrykket kommer fra, men vi bruker dette uttrykket når vi vil uttrykke at det regner mye. Det er vanskelig å forstå hvorfor man skulle si at det regner kvinnelige troll, men egentlig er vel ikke uttrykket rarere enn det engelske uttrykket "It' raining cats and dogs" som på norsk blir "Det regner katter og hunder".

Eks.;

Ta på det deg regnjakke, Det regner trollkjerringer ute.


Det bøtter ned


Dette siste uttrykket er egentlig ikke like rart som de to andre, men jeg syntes det passet godt inn. De to første uttrykkene er ganske tydelige metaforer, Det vil si at vi lett forstår at disse uttrykkene ikke betyr akkurat det vi sier. Dette siste uttrykket er også en metafor, men den er mer forstålig, så det er ikke alltid vi tenker på dette uttrykket som en metafor. Vi bruker uttrykket for å beskrive at det regner mye. Regnet som kommer er så mye at det virker som om noen står i himmelen og heller bøtter med vann ned mot bakken.

Eks.:

Nå bøtter det ned igjen. Barna må bruke gummistøvler i morgen, for det kommer til å være mange vanndammer,



lørdag 13. desember 2014

Luke nr. 13

Luke nr. 13 - 13. desember


I dag er det Lucia-dagen. Hva passer vel bedre da enn å kose seg med Lucia-sangen Svart senker natten seg?



Luciadagen er egentlig en katolsk feiring. Den feirer en italiensk helgen som het Lucia. I dag feirer vi også Lucia-dagen i Norge, som tradisjonelt ikke er et katolsk land. Vi har hentet skikken fra Sverige, som var tidligst ute med denne feiringen av de skandinaviske landene. Fortsatt er feiringen større i Sverige enn i Norge.


fredag 12. desember 2014

Luke nr. 12

Luke nr. 12 - 12. desember


I morgen er der Sankta Lucia-dagen. Bak dagens luke har jeg derfor lagt verb som beskriver hvordan lys oppfører seg.

Dagens ord er:

  • å skinne
  • å funkle
  • å blinke
  • å blusse
  • å stråle
  • å blafre

å skinne


Skinne er et av de vanligste verbene vi bruker for å beskrive lys. Når noe sender ut lys, sier vi at det skinner. Vi kan også bruke dette som en metafor for å beskrive at noen er glade.

Eks.:

Sola skinner i dag.

Øynene hennes skinte i det hun fikk se katten. Hun hadde savnet den.

å funkle


Ofte kan vi si at levende lys funkler. At noe funkler vil si at lyset lyser sterkt, deretter svakt og så sterkt igjen. Om du står ute i kveld og ser utover et område der det bor mange, vil du se mange lys. Disse vil antagelig variere i lysstyrke. Vi sier da at de funkler.

Eks.:

Se hvordan stjernen funkler på nattehimmelen.

å blinke


Når lys blinker, er det med jevnere mellomrom enn når lys funkler. Et blinkene lys vil skru seg av og på i en bestemt rytme, på samme måte som et blinklys på bilen.

Eks.:

De nye julelysene blinker hele natten.


å blusse

Vi bruker dette verbet for å beskrive lys som nesten er slukket og deretter plutselig blir sterkt igjen. Ofte bruker vi dette for å beskrive åpne flammer som i branner, bål og levende lys. Bluss (nødbluss) kan også være et substantiv som beskriver et lyssignal man sender opp mot himmelen når man trenger hjelp, spesielt dersom man er til sjøs.

Eks.:

Lyset  blusset opp igjen etter at vi trodde et vindpust hadde slukket det.

Verbet kan også brukes til å beskrive noe andre ting som nesten er borte og kommer sterkt tilbake.

Da de møttes etter 20 år, blusset kjærligheten opp mellom de to eks-kjærestene.

å stråle


Verbet stråle kommer nok fra at solen sender ut "stråler". Verbet brukes vanligvis på samme måte som verbet å skinne. Kanskje gir stråle et litt sterkere uttrykk.

Eks.

Solen strålte.

Da hun var ferdig hos tannlegen, strålte hun som ei sol. Nå var det lenge til neste gang.


å blafre


Verbet å blafre betyr omtrent det samme som å funkle, men det kan kanskje være større forandring av lyset. Jeg bruker det ofte når det er vinden som nesten slukker levende lys.

Eks.:

Lyset blafret flere ganger. Vi trodde det skulle bli mørkt.

Vi bruker verbet blafre i flere sammenhenger, for eksempel når et vindu står oppe og vinden får gardinen til å røre på seg.

Gardinene blafret i vinden.




onsdag 10. desember 2014

Luke nr. 10

Luke nr. 10 - 10. desember


Bak dagens luke har jeg lagt nok et førjulsminne. I år sender TV2 Zebra julekalenderen The julekalender i reprise. Det er utrolig å tenke på at det er hele 20 år siden første gang denne ble sendt. Serien har gitt oss en del faste uttrykk som "bob, bob, bob, ikke sant?" og "Det e' berre lækkert" (trøndersk dialekt).

I serien møter vi nissene Günther, Fritz og Hansi som skal prøve å finne nøkkelen til en spilledåse. Denne spilledåsen spiller livsmelodien til den gamle nissen "Good old gammel nok". De må også beskytte julen og nissene fra onde skapninger som ser ut som nåsåer. Språket i serien er en blanding av norsk og engelsk.

Nedenfor ser du første episode av denne julekalenderen. Hovedrollene i denne serien spilles av medlemmene av gruppa Travellin' Strawberries.



Selv om det er en stund siden denne julekalenderen virkelig var stor har den blitt et kjært juleminne for mange. Vi blir ofte minnet på denne julekalenderen gjennom sangen "The Støveldance" som du kan se nedenfor.



tirsdag 9. desember 2014

Luke nr. 9

Luke nr. 9  - 9. desember
Har du dager da det føles som om alt går galt? På et eller annet tidspunkt får du bare lyst til å stoppe opp og spole tilbake til da du våknet. Kanskje var det ikke så lurt å stå opp denne dagen. En sånn dag hadde jeg i går. I dag skal jeg forteller om noen ord som ofte brukes når man skal beskrive slike dager.

Dagens ord og uttrykk er:

  • blåmandag
  • å gå på tverke
  • Murphys lov

Blåmandag


Gårsdagen begynte ikke så ille for meg. Jeg hadde god tid på morgenen og var egentlig ganske blid og fornøyd for at den såre halsen jeg hadde hatt kvelden før var borte. Jeg var også ganske glad for at jeg ikke var så veldig sliten på tross av at jeg hadde våknet av min egen hoste flere ganger gjennom natten. 

Det gikk ikke så galt før jeg kom på jobben og fant ut at læringsplattformen vår, Fronter, ikke fungerte. Fronter var grunnlaget for undervisningen min i går så, jeg ble ganske fortvilet. Men jeg og kollegaen min, Tove, er et godt team og fant en løsning, trodde vi. Men en trykkfeil i boka vi brukte førte til at løsningen ikke løste så mye som vi først trodde. Ja, ja. Man kan ikke kontrollere alt hele tiden. Vi fleipet litt om at dette var en typisk mandag, kanskje var det til og med en blåmandag. 

Egentlig hadde jeg tenkt til å blogge om dette uttrykket i går, men da jeg undersøkte litt rundt uttrykket fant jeg ut at dette uttrykket kan brukes på flere måter. Egentlig beskriver blåmandag dagen etter fastelavnssøndag. Dette var en dag man spiste litt dårligere enn andre dager. Du kan lese mer om fastelavnstradisjoner i dette tidligere blogginnlegget.

Når jeg bruker uttrykket blåmandag, tenker jeg en dag som ikke går som den skal. Ingenting fungerer og man har rett og slett en tung dag. Da jeg søkte litt rundt på internett så jeg at uttrykket også brukes for å uttrykke at man føler seg dårlig etter festing. Det var ikke en slik dag, men det var en dag der ting ikke gikk som det vanligvis bør og skal.


Dette fører med til neste uttrykk.

å gå på tverke


For det var nettopp det ting gjorde i går. Uttrykket å gå på tverke kommer av på tvers. Når noe skal gå rett fram, men så går det sidelengs istedet går det på tvers. Det var da jeg så meg selv i speilet jeg tenkte at ting virkelig gikk på tverke. Jeg lurte på hvilken genser jeg hadde tatt på meg. Hadde ikke genseren min et mønster foran? Joda, genseren hadde et mønster foran. Det fant jeg igjen på ryggen. Det skjedde jo egentlig ikke noe fryktelig galt i går, men der er mest følelsen av at ting ikke går som det skal. Det er jo så mange ting som kunne ha gått mye verre så det er synd å klage, men ting gikk jo litt på tverke.

Og da kan vi avslutte med det siste uttrykket:

Murphys lov


Dagen min ble avsluttet med en kaktus i halsen og mer hoste. Dermed ble dagen en sirkel der plagene jeg ble kvitt om morgenen kom tilbake. Ja, ja. Murphys lov sier at alt som kan gå galt, går galt. Det blir feil av meg å si at det var helt slik, men når vi klager overdriver vi jo litt. 

Uansett, er Murphys lov et uttrykk som brukes ganske ofte. Dette høres ikke ut som et veldig norsk uttrykk, men jeg tror jeg kun har hørt det på norsk. I følge Store norske leksikon  kommer uttrykket fra en kaptein i det amerikanske flyvåpenet som het Edward A. Murphy. Han skal ha brukt dette uttrykket  i 1949.

---

Ja, ja. Jeg vender da tilbake til et annet uttrykk som jeg blogget om for litt siden. Morgendagen er en ny dag med nye fargestifter. I dag går ting litt bedre, selv om jeg sitter hjemme med varm te og venter på å bli bedre. Noen ganger går ikke alt som det skal, men som oftest gjør det det. Vi får bare le av det som gikk galt. :)




mandag 8. desember 2014

Luke nr. 8

Luke nr. 8 - 8.desember


Nå har vi virkelig kommet godt inn i desember og jeg håper at du begynner å få julestemning. En av de tingene jeg liker best nå i tiden før jul, er å høre på julesanger. Bak dagens luke har jeg gjemt en av de julesangene jeg liker aller best. Sangen heter O helga natt. I klippet du ser nedenfor er det Rein Alexander som synger. Egentlig er dette en fransk sang, men som så mange andre juletradisjoner føles den norsk selv om det er en gave fra et annet land.

Jeg håper du kan ta deg tid til kose deg litt i førjulstida.


søndag 7. desember 2014

Luke nr. 7

Luke nr. 7 - 7. desember


Bak dagens luke har jeg gjemt syv adjektiver. Pen er et av de adjektivene vi bruker oftest, men det har mange synonymer som er flotte og burde brukes mer. Jeg har konsentrert meg om adjektiv man kan bruke til å beskrive personer. Disse betyr stort sett det samme.

Dagens ord:

  • vakker
  • skjønn
  • ven
  • bedårende
  • fortryllende
  • henrivende
  • tiltalende

vakker


Vakker er et ganske vanlig synonym for pen. Dette ordet er nok sterkere enn ordet pen. Når pen ikke ordentlig beskriver hvor pent noe er, bruker man vakker. Vi bruker ofte dette adjektivet for å beskrive mennesker, men det kan gjerne brukes om andre ting også, for eksempel når man skal beskrive en utsikt.

Eks.:

Hun er alltid pen, men i kveld var hun rett og slett vakker.

Vi hadde en vakker utsikt over byen fra hotellrommet.

skjønn


Skjønn er enda et ganske vanlig synonym. Adjektivet brukes om både personer og ting. Skjønn kan også bety flott.

Eks.:

Se hvor skjønn babyen er.

Du er virkelig et skjønt menneske.

De neste fem adjektivene; ven, bedårende, fortryllende, henrivende og tiltalende, er alle adjektiv som beskriver at noe er pent. De er ikke like vanlige som de to første, men man ser de blir brukt i ulike sammenhenger. Det ordet som skiller seg litt ut er ven. Dette er et ord som ofte brukes i eventyr der for eksempel prinsessa beskrives som ven. Noen ganger brukes ordet ven sammen med vakker.

Eks,;

Prinsessa var både vakker og ven.

Når ven brukes sammen med vakker, tyder dette på at ven betyr noe mer enn bare pen. Noen, deriblant bloggen frydoggammen, mener at dette er et eksempel på det vi kaller smør på flesk. Det betyr at to like ting settes sammen slik at det blir gjentakelse. I mitt hode har ven kanskje betydd litt mer delikat og forsiktig enn vakker. Om en person beskrives som ven har jeg lett for å tenke på personen omtrent som en porselensfigur. Personen er vakker, men man må være litt forsiktig rundt personen, omtrent som med en prinsesse.

De fire andre adjektivene; bedårende, fortryllende, henrivende og tiltalende, tenker jeg at man stort sett kan bruke som synonymer med samme  betydning. De passer stort sett inn i de samme setningene. Det som skiller disse fire adjektivene fra skjønn, vakker og pen, er først om fremst at de ikke brukes så ofte. Det betyr også at de ofte kan virke sterkere. Ord man bruker ofte kan ofte miste litt av betydningen sin, og dermed virker synonymer som er mer sjeldne, sterkere.

Selv liker jeg veldig godt adjektivet bedårende, som er et adjektiv jeg ville valgt hvis jeg virkelig skulle legge vekt på hvor vakker noen er. Årsaken er nok at det minner meg om en sang jeg lærte da jeg var liten. Sangen het "Mari, du bedåre". Adjektivet bedårende kommer fra verbet å bedåre som betyr å gjøre noen forelsket i seg. Adjektivet fortryllende er også ganske spesielt. Det kommer fra verbet å fortrylle, som betyr at man ved hjelp av magi forhekser noen. Det som er fortryllende er altså for vakkert eller bra til å være sant.

Eks,:

Jenta var vakker.

Jenta var bedårende. Hun var så vakker at alle forelsket seg i henne.

Jenta var fortryllende. Hun var så vakker at hun må være forhekset.


lørdag 6. desember 2014

Luke nr. 6

Luke nr. 6 - 6. desember


Bak dagens luke har jeg lagt seks verb som beskriver ulike måter å gå på. Vi går hele tiden og ofte beskriver vi det nettopp som at vi går, men det finnes mange flere verb som kan beskrive ulike måter å gå på. Dette er kun noen av disse.

Dagens ord er:

  • å spasere
  • å vandre
  • å vagge
  • å strene
  • å tasse
  • å sprade

å spasere


Å spasere er et uttrykk vi ofte bruker når vi skal gå tur. Det har også gitt oss uttrykket å ta en spasertur. Når vi spaserer går vi rolig uten at vi har et bestemt mål. Man går rett og slett tur for turens egen skyld.

Eks.:

Morten og jeg tok en spasertur i parken.

å vandre


Verbet å vandre kan ha litt ulike betydninger. Ofte bruker vi å vandre på samme måte som å spasere, men verbet kan også brukes for å beskrive at noe går og flytter på seg over lengre tid. Presens partipp av verbet,  vandrende brukes som adjektiv som beskriver noe som flytter på deg.

Eks.:

Jeg vandret litt rundt omkring i byen.

Han har en vandrende nyre.

å vagge


Å vagge er et verb som ofte beskriver måten ender og gjess går på. Hvis du vagger, så beveger du vekten tydelig og sakte fra den ene foten til den andre slik at du vugger frem og tilbake med en sidelengs bevegelse.

Eks.:

Hun var tydelig høygravid, og hadde begynt å vagge litt.

Endene kom vaggende da jeg tok frem brødsmulene.


å strene


I mitt hode er dette er verb som beskriver lange raske skritt. Ofte forbinder jeg det med en litt overlegen gange der man ikke bruker mye tid på å se på ting rundt seg men går raskt forbi. Hvis for eksempel noen går raskt forbi i sine egne tanker, kan vi si at de strener forbi oss.

Eks.:

Jeg så Katrine i byen i går, men hun hilste ikke. Hun bare strenet forbi meg.

å tasse


Å tasse beskriver en rolig gange, gjerne med korte skritt. Ofte subber man litt med bena når man tasser slik at man lager en lyd når man drar bena langs gulvet eller bakken. Jeg tasser ofte når jeg får på meg tøfler, gjerne hvis de er litt store.

Eks.:

Lillebror hadde akkurat begynt å gå, og tasset mot døra når bestemor kom.

å sprade


Hvis du sprader, går du rundt med et ønske om at andre skal legge merke til deg. Dette er et ord vi bruker når vi ønsker å beskrive dette på en negativmåte. 

Eks.:

Tenk å sprade rundt på stranda på den måten.

Modellene spradet rundt på catwalken i merkelige klær.


fredag 5. desember 2014

Luke nr. 5

Luke nr. 5 - 5. desember

Bak dagens luke har jeg lagt enda tre uttrykk. Jeg fikk lyst til å dele nettopp disse uttrykkene fordi jeg brukte dem i klassen  min i dag, og liker dem veldig godt.

Dagens ord er:

  • å henge med hodet
  • å henge med nebbet
  • å være molefonken

å henge med hodet


Dette uttrykket er ganske vanlig og beskriver hvordan man ofte ser ut når man er litt lei seg. Tenk deg selv at du er litt trist, da vil dette ofte synes i måten du går og står på. Ofte blir man litt fremoverbøyd og hodet henger litt mer enn vanlig.

Eks.:

Da Hildegunn så at hun ikke vant i lotto, hang hun med hodet resten av kvelden.

å henge med nebbet

De siste ukene har jeg brukt dette uttrykket en del i klassen min. Dette var et uttrykk som ofte ble brukt hjemme hos meg da jeg var liten. Uttrykket betyr at man er lei seg, og ligner ganske mye på uttrykket å henge med hodet. Jeg liker dette uttrykket bedre enn det andre fordi det er morsommere. Når noen sier dette til meg må jeg smile litt. Jeg har jo ikke et nebb. Det er det bare fugler som har, men når noen ber om å slutte å henge med nebbet får jeg bilder i hodet mitt og jeg føler meg straks mye bedre.

Eks.:

Ja, den prøven var vanskelig. Men nå er det helg, så ikke heng med nebbet.

å være molefonken

Det tredje uttrykket er også en beskrivelse av det å være trist. Jeg liker dette uttrykket først og fremst fordi det er morsomt å si. Jeg har lett litt etter forklaringer på dette uttrykket, for det ligner ikke på andre ord, men har ikke klart å finne ut hvor uttrykket kommer fra. Det får bare være en førjulsnøtt. Om jeg finner svaret, skal jeg dele det med dere senere.

Eks.:

Nei, nå er det fredag så du må ikke sitte her å være molefonken.


---

Det kan kanskje virke litt deprimerende at jeg skriver om tre uttrykk som beskriver det å være trist, men jeg tenker mer på disse som positive uttrykk siden de ofte får meg i godt humør igjen. Ønsker dere alle en god fredagskveld.

torsdag 4. desember 2014

Luke nr. 4

Luke 4 - 4. desember

Bak dagens luke ligger det tre faste uttrykk som ofte brukes når vi snakker sammen. Alle uttrykkene begynner med verb så det er viktig at du husker å bøye verbet i riktig verbtid når du skal bruke uttrykkene i en setning.

Dagens uttrykk er:

  • å gå i vasken
  • å falle i grus
  • å være sin egen lykkes smed

Å gå i vasken


Om man ikke kjenner dette uttrykket, eller møter på det i en sammenheng, er det ikke så lett å vite om dette uttrykket er positivt eller negativt. Om en møkkete bukse går i klesvasken, er jo det egentlig positivt siden den da blir ren. Vi ser jo på renhet som positivt. Allikevel er dette et negativt uttrykk. Det er kanskje flott å sende en møkkete bukse i klesvasken, men om du har vasket en bukse med en viktig lapp i bukselomma, vet du at lappen da ofte blir ødelagt. Dersom du heller en suppe i vasken er også denne ødelagt. 

Uttrykket å gå i vasken er altså et negativt uttrykk som beskriver at noe har blitt ødelagt. Ofte bruker vi dette uttrykket når vi har hatt en plan som ikke lenger kan følges. Jeg tror uttrykket kommer av at når noe helles ut i vasken så er det borte på samme måte som en plan er borte når man ikke lenger kan følge planen.

Eks.:

Vi skulle reise på ferie til Tyrkia, men planene våre gikk i vasken da vi ikke rakk flyet vårt.


Å falle i grus


Dette er også et negativt uttrykk som ligner litt på uttrykket å gå i vasken. En ting som faller i grus, blir ødelagt. Jeg vet ikke helt hvor uttrykket kommer fra. Kanskje er det et gammelt uttrykk som kommer fra når byer blir ødelagt slik at det bare er biter igjen, altså grus. For eksempel ble byen Babylon ødelagt for lenge siden. Byen falt med andre ord i grus. En annen mulighet er at grus består av mange små biter og dersom noe faller ned i grusen så finner du det ikke igjen. Jeg tror nok den første betydningen er mest sannsynlig, men det kan være en helt annen forklaring på uttrykket. Om du har et annet forslag, skriv det gjerne inn i kommentarfeltet.

Som sagt betyr det å gå i vasken, og det å falle i grus omtrent det samme. Allikevel føler jeg at om noe faller i grus å er dette mer alvorlig og dramatisk, enn om noe går i vasken. Jeg ville altså ikke brukt disse uttrykkene helt likt.

Eks.:

Da han mistet jobben, falt alle hans drømmer om å bli pilot i grus.

Å være sin egen lykkes smed


Det siste uttrykket er et positivt uttrykk fordi det gir deg mulighet til å selv bestemme hvor lykkelig du er eller skal være. Dersom noen sier til deg at du er din egen lykkes smed, betyr det at du selv må ta sjanser og lage muligheter for deg selv slik at du kan lykkes.

En smed er tradisjonelt en person som jobber med metaller. Smeden varmer opp metallet slik at det blir mykt og det blir mulig å forme metallet. For eksempel er det en smed som lager hestesko. Jeg liker dette uttrykker fordi det sier at du må jobbe for å oppnå lykke. Akkurat som smeden må jobbe med det varme metallet for å lage den formen han trenger, må vi jobbe med våre liv og muligheter slik at vi kan finne vår lykke. For meg gir uttrykket styrke i hverdagen.

Uttrykket kan minne litt om det latinske uttrykket Carpe diem, som betyr grip dagen. Carpe diem betyr at man må få mest mulig ut av hver dag. På samme måte sier uttrykket å være sin egen lykkes smed at man må gripe mulighetene som man har rundt seg. Det som virker som en liten mulighet kan bli ditt livs sjanse.

Eks.:

Maria ringte lokalavisen for å høre om de trengte hjelp. I dag er hun journalist i VG. Hun var sin egen lykkes smed.

---

Da ønsker jeg å avslutte dagens luke med å ønske deg en god kveld. Ikke la dine planer går i vasken slik at dine drømmer faller i grus. Husk at du er din egen lykkes smed. Grip mulighetene når de kommer.

onsdag 3. desember 2014

Luke nr. 3

Luke 3 - 3. desember

I dagens luke finner du tre verb som forandrer mening avhengig av hvilken preposisjon som kommer etter.

Dagens ord er:

  • høre  - etter, på , om
  • se  - på, etter, til, om
  • be - om, for, til

Høre



høre etter

Å høre etter noe/noen betyr omtrent det samme som å lytte. Det betyr at du konsentrerer deg om å høre noe.

Eks,:

Det er viktig at du hører etter når jeg snakker til deg. Hvis ikke, får du det ikke med deg.
Jeg hører etter om det er min telefon som ringer.

høre på

Å høre på noe/ noen kan ha to betydninger. Den vanligste betydningen er at man hører avslappet på noe, f.eks. på musikk eller radio. Det kan også bety å gjøre det en person ber deg gjøre. Om du hører på noen, viser du at du har hørt det personen sier ved etterpå å gjøre som du får beskjed om.

Eks.:

Jeg hører på musikk mens jeg trener.
Barna mine hører ikke på meg når jeg ber dem rydde rommet sitt. Rommene er aldri ryddige.

høre om

Å høre om noe betyr at noen forteller deg om noe. Det kan være noe du har hørt av en venn eller venninne, eller noe du har hørt på nyhetene.

Eks.:

Jeg liker å høre om hvordan det var i Norge for 50 år siden.
Det er gøy å høre om hvordan det var når bestemora mi var ung.

Se


se på

Å se på noe er det vi vanligvis forbinder med verbet å se. Blikket vårt er da festet på noe.

Eks.:

Se på denne flotte kjolen jeg har kjøpt.

se etter

Å se etter noe betyr det samme som å passe på noe eller sjekke noe.

Eks.:

Jeg skal se etter om jeg har fått mail nå.
Kan du se etter når jeg rygger inn slik at jeg ikke kjører på noe?

se til

Å se til betyr også å passe på, men på en litt annen måte enn å se etter. Å se til betyr omtrent det samme som å sørge for noe, med andre ord at man passer på at noe blir gjort.

Eks:

Jeg skal se til at nabobarna går på skolen mens mora er på jobb.
Du må se til at regningene blir betalt til riktig tid.

se om

I uttrykket se om hører ikke om egentlig til verbet å se. Her har vi preposisjonen om som viser betingelse. Det er ikke sikkert at det som føler etter preposisjonen er sant.

Eks.:

Skal vi se om Mari er hjemme?

Be



be om

Å be om noe betyr omtrent det samme som å spørre om å få noe. Når du bruker dette uttrykket er det noe du vil ha, og det er noen du ønsker at skal gi dette til deg.

Eks.:

Jeg ba ham om å sende meg saltet.
Hun ba meg om å gjøre henne en tjeneste.

be for

Å be for noe/ noen betyr at man ber på vegne av noen andre. Med andre ord er det ikke du som tjener på det som skjer. Å be for noe/ noen kan også ha en mer religiøs betydning. Når du ber for noe, ber du til en religiøs makt om at denne makten skal hjelpe en annen person eller ting. 

Eks.:

Kan du være julenisse på julaften? Det er ikke for min skyld, jeg ber for barnas skyld. (1)
Jeg ber for min venninne. Vær så snill og hjelp henne med problemene hennes. (2)

be til

Å be til noen har først og fremst en religiøs betydning.  Om du ber, ber du også til noe/noen. Bønnen din blir sendt til noe/ noen.

Eks.:

Jeg ba til Gud om at han skulle hjelpe flomofrene.


tirsdag 2. desember 2014

Luke nr. 2

Luke 2 - 2. desember

Bak dagens luke har jeg gjemt åtte verb som beskriver ulike måter å snakke på. Vanligvis bruker vi verbene snakke, prate eller samtale for å beskrive muntlig kommunikasjon,  men vi har mange flere muligheter som bedre sier noe om hvordan vi snakker.
'
Dagens ord er:
  • å skravle
  • å bable
  • å preke
  • å tale
  • å tjatre
  • å pludre
  • å snøvle
  • å kakle

å skravle

Dette verbet er kanskje det verbet jeg bruker mest av dagens åtte verb. Jeg synes ordet er koselig og sier ofte at jeg vil skravle litt med noen når jeg ønsker å snakke litt. For meg betyr ordet at man prater hyggelig om noe. Ordet kan også brukes litt negativt. Spesielt negativt blir det når man gjør det om til et adjektiv og sier at noen er skravlete. Det betyr at noen snakker veldig mye, kanskje for mye.

å skravle - skravler - skravlet - har skravlet

Eks.:

Hei, nå er det lenge siden sist. Har du tid til å ta en kopp kaffe og skravle litt?

å bable


Dette er et ord jeg bruker ganske ofte.  Bable beskriver at man prater, men at samtalen kanskje mangler litt innhold. Ordet brukes for å vise at det man snakker tull, eller om noe som ikke er så viktig.

å bable - babler- bablet - har bablet

Eks.:

Jeg er ikke så glad i å snakke med fremmede, men med kjente babler jeg i vei.
Nå har læreren bablet i en time. Jeg skjønner ingenting. 

å preke

Dette ordet kan bety litt forskjellige ting rundt omkring i landet. I Østfold brukes ordet til å bety snakke. I stedet for å si "Vi snakkes", sier de "Vi prekes".  Det kan godt hende at ordet brukes på samme måte flere steder. 

For meg har ordet enn litt spesiell betydning. Ordet å preke knyttes ofte til det en prest gjør under en gudstjeneste. Da står presten på prekestolen og snakker om Bibelen til menigheten sin. Vi sier at han preker eller holder en preken. For meg har ordet beholdt litt av denne betydningen. Når noen preker prøver de å overbevise andre om noe.

å preke - preker - prekte - har prekt

Eks.:
Selgeren ville absolutt selge meg et nytt mobilabonnement og prekte i en halvtime

å tale

Dette ordet har du helt sikkert hørt. Vi bruker det ofte for å beskrive at man snakker i formelle situasjoner som når man holder en tale. Men tale er egentlig et mer nøytralt ord som beskriver det å snakke. I mange dialekter brukes fortsatt denne betydningen,  men jeg har inntrykk av at denne betydningen blir mindre og mindre vanlig her på Østlandet. 

å tale - taler - talte - har talt

Eks.:

Kan jeg få tale med deg?

å tjatre

Dette er et ord jeg sjelden bruker, men jeg liker det veldig godt. Å tjatre tror jeg egentlig kommer fra lydene som skjæra (fugl) lager. Vi bruker dette verbet for å beskrive at noen maser. Dette er altså et negativt ord som viser at den som sier det mener at noe er støy. Jeg tror jeg liker ordet fordi det er morsomt å si. Samtidig er det ikke så veldig negativt for meg. Men pass på, noen kan oppleve ordet som uhøflig.  Ordet bør nok brukes litt humoristisk på en hyggelig måte.

å tjatre - tjatrer - tjatret - har tjatret

Eks. :
Nei, nå tjatrer du veldig mye. Kan vi ikke roe ned litt og ta en ting om gangen.

å pludre

Dette ordet synes jeg er et koselig og positivt ord. Å pludre beskriver småprating slik som man ofte gjør til babyer. Å pludre er det samme som å snakke babyspråk.

å pludre - pludrer - pludret - har pludret

Eks.:
Jeg pludret i vei med babyen.
Babyen lå i vogna og pludret for seg selv.

å snøvle

Dette verbet bruker vi når noen snakker utydelig. Det er et veldig negativt ord og vi bruker det først og fremst hvis det er en person som vanligvis snakker tydelig. Ofte bruker vi ordet for å beskrive hvordan fulle folk snakker. Det er veldig uhøflig å bruke dette ordet om folk som har problemer med å snakke.

å snøvle - snøvler - snøvlet - har snøvlet

Eks:

En full mann spurte meg hvor mye klokka var,  men han snøvlet så jeg skjønte nesten ikke hva han mente.

å kakle

Dette er enda et ord vi har lånt fra dyreverdenen, nemlig fra lydene som kommer fra høner. Mange føler at dette ordet er veldig negativt. Om du sier til noen at de kakler forteller du dem at du ikke synes at det de sier er viktig. Verbet kan også brukes når det er så mange som snakker i munnen på hverandre at du ikke forstå hva de sier.

å kakle - kakler - kaklet - har kaklet

Eks.:

Nå kakler dere så mye at jeg ikke forstå hva noen av dere sier.

mandag 1. desember 2014

Velkommen til Norsksonens julekalender

Luke 1 - 1. desember 2014

I dag er det 1. desember og på tide å åpne første luke i Norsksonens julekalender. Jeg har dessverre ikke mange gaver å dele ut slik som mange andre blogger, men jeg kan dele ut ordpakker. Hver luke vil inneholde ord som brukes ganske mye i Norge, men som kanskje tas ut av språket når man snakker med noen som lærer norsk. 

I denne første luken skal jeg presentere fem adjektiv.  Disse adjektivene er alle positive og kan fungere som synonymer for hverandre, men ikke i alle sammenhenger. Du må huske på at noen ord passer bedre inn i en setning enn andre. 

Dagens fem ord er:
  1. gild
  2. grom
  3. fenomenal
  4. storslått
  5. staselig

Gild

Dersom du har en gild ting er det en ting som er veldig fin. Dette er et ord du ofte kan møte på i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. I dag brukes kanskje dette adjektivet mer på Vestlandet enn i andre steder i landet. Du kan allikevel høre at det blir brukt av og til her på Østlandet hvor jeg bor også. 


Eks.:

  • Han var en gild kar.
  • Hun var ei gild jente.
  • Det var et gildt selskap.

Grom

Noe som er gromt er veldig fint. Jeg synes dette ordet er veldig koselig og jeg synes ordet viser varme og kjærlighet. Ofte hører jeg grom som en del av et sammensatt ord som for eksempel gromgutt. En gromgutt er en gutt som er veldig god.

Eks.: 

  • Det var en grom stol.
  • Hun var ei grom jente.
  • Dette selskapet var gromt.

Fenomenal

Fenomenal er omtrent det samme som fantastisk, men kanskje det uttrykker at noe er enda mer fantastisk enn det ordet fantastisk uttrykker. Noe som er fenomenalt, er verdt å legge merke til.

Eks.:

  • Denne helga var fenomenal. Vi gjorde så mye morsomt og hadde det kjempegøy.
  • Han er en fenomenal kokk.
  • Det var et fenomenalt hopp i Holmenkollbakken.

Storslått


Som ordet selv forteller er noe som er storslått er ganske stort og imponerende. Dette adjektivet brukes ikke om mennesker, men ofte for å beskrive begivenheter, dvs. viktige ting som skjer.

Eks.:

  • Det var en storslått feiring av bryllupet. De hadde invitert 500 gjester.
  • Arrangementet var storslått. Det kan ikke ha vært billig.

Staselig


Adjektivet staselig kommer fra substantivet stas. Når vi har gjort noe som var veldig hyggelig sier vi ofte:"Dette var stas." Dersom noe beskrives som staselig er det flott. Ordet brukes når noe er pyntet og gjort ekstra fint. Ofte brukes dette ordet når noe er litt mer høytidelig enn det vi er vant til i hverdagen.

Eks.:

  • Hun var ei staselig dame med lang kåpe, hatt og skinnhansker.
  • Kongens besøk var staselig. Da var alt flott pyntet.


søndag 30. november 2014

Hei, hå nå er det jul igjen ...


Da er det siste dag i november og like før julemåneden desember er her. Rundt om kring i byer og grender er det julegrantenning, gjerne med pepperkaker, gløgg og julesanger.  I dette blogginnlegget vil jeg presentere deg for Jul i Skomakergata. Dette er en gammel julekalender som gikk på Nrk da jeg var liten. Den er fortsatt høyt elsket av mange, men går dessverre ikke lenger på tv. Den er visst ikke spennende nok for dagens barn. Uansett synes jeg at denne er koselig... kanskje er den mest koselig for oss som vokste opp med den, men du kan jo se en episode eller to du også så blir du kjent med skomaker Jens Petrus Andersen, tøffelen Tøfflus, Jon Blund som presenterer barnas rettigheter og ikke minst mange kjente og kjære julesanger. Om du klikker på videoen øverst får du høre julesangen "Vi tenner våre lykter" som ofte synges i førjulstiden.

Om du har lyst til å åpne første luke i kalenderen Jul i Skomakergata, kan du se første episode ved å klikke på YouTube-lenken nedenfor. Men husk, det er ikke første desember før i morgen.

lørdag 29. november 2014

Julestemning i Oslo


I dag åpnet julegata i Oslo. Nedenfor ser du bilder fra årets julegate like etter at den åpnet. I tillegg har julemarkedet åpnet i Spikersuppa. Selv om jeg savner sommeren og varmen, synes jeg denne måneden som vi øyeblikkelig går inn i er veldig koselig. Det er kanskje mørkt ute, men når man ser alle lysene og glade mennesker blir det allikevel varmt og lunt. Jeg håper du har tid til å stoppe opp og se på tingene rundt deg på tross av hverdagens stress.













torsdag 27. november 2014

Alf- Prøysen - en utfordrende kulturskatt


Det er snart norskprøve-tid, men det er også tentamenstid for mine voksne elever på eksamensrettet grunnskole. Denne uken har de hatt to tentamener i norsk. Det blir mange oppgaver å svare på, og mange ord som skal ned på papiret. I dag måtte de skrive om Alf Prøysen.  Hans sanger og fortellinger er kulturskatter man bør vite litt om. Allikevel er det ikke lett å lese tekstene hans på Hedmarksdialekt (måten de snakker på i Hedmark fylke). Vanskeligere blir det når du ikke har norsk som morsmål og knapt  kjenner en Hedmarking med ekte Hedmarksdialekt. Dialekter blir ofte litt annerledes når man bor et annet sted.

Det er ikke overraskende at Prøysen blir trukket frem i år. 2014 er tross alt Prøysen-året. I år er det 100 år siden Alf Prøysen ble født. For meg er han et koselig barndomsminne og jeg er veldig glad for at hans tekster blir trukket frem. Samtidig ser jeg utfordringen elever med et annet morsmål har med å lese en tekst skrevet på dialekt. Nedenfor kan du høre på sangen som mine elever fikk skriftlig, skrevet på dialekt. Klarer du å lytte og forstå hva sangen handler om?


Sangen handler om de tunge stundene i livet, og hvordan man ikke skal la dem knekke oss. Det vil komme en ny dag i morgen. Dette er noe det kanskje ikke er så lett å huske når man har det trist og leit, men det er nettopp da det er godt å tenke på dette. Det kommer en ny, blank dag i morgen. Vi får nye fargestifter og kan begynne på nytt. Dessverre er det ikke alt vi kan gjøre om på, men de aller fleste ting kan vi få en ny sjanse til å rette opp.

Så dersom du nå går og forbereder deg til norskprøvene og det kanskje virker litt tungt. Husk det Alf Prøysen synger om i denne sangen. "Du skal få en dag i mårå", som betyr at du skal få en ny dag i morgen med nye muligheter. Om du føler at det ikke går så bra denne gangen, så vil du ha en ny sjanse til å rette det opp. 

Om du vil lese mer om Alf Prøysen kan du lese dette tidligere blogginnlegget om kulturskatten vår.

onsdag 26. november 2014

Norskprøvene banker på døra



Nå står norskprøvene på dørmatta og banker på døra. Det betyr at det igjen er tid for norskprøver. Dette er andre gang de nye norskprøvene avholdes. Fortsatt er mye nytt, men det er ikke så annerledes. Fortsatt er det viktig at du møter uthvilt og rolig på prøven.

I Oslo opplevde mange som skulle melde seg opp til prøven at det ble fullt. Kanskje var det slik i andre kommuner også. Det betyr at mange må reise til en nabokommune for å ta prøven. Dersom du er en av disse, pass på at du vet hvor du skal ta prøven og hvordan du kommer deg dit. Ha god tid på prøvedagen. Du kommer til å være nervøs, og sikkert ganske stresset. Ikke ødelegg for deg selv ved å være sent ute eller usikker på hvor du skal være.

Pass også på at du har sovet godt om natten. Dersom du ikke får nok søvn, vil ikke hjernen din fungere så godt som den bør. Da vil du føle deg trøtt og det blir vanskelig å konsentrere deg. Husk også på det gamle ordtaket: "Uten mat og drikke, duger helten ikke." Det er du som er helten, og dersom du ikke får i deg mat og drikke, så vil du ikke duge, dvs. fungere slik som du skal. Ikke hopp over frokosten. En god frokost vil hjelpe deg med å holde konsentrasjonen oppe.

Ønsker du flere gode råd før norskprøven, kan du lese dette blogginnlegget som jeg laget til de gamle norskprøvene. Selv om prøven har blitt, digital synes jeg rådene er gode.



søndag 7. september 2014

Norskprøve A2-B1 - Begrunn (Oppgave 3)



I oppgave 3 skal du vise hvor flink du er til å begrunne meningene dine.  Eksempeloppgaven på VOX sine hjemmesider ber deg sende en e-post til et busselskap og klage på at de legger ned bussruter som du ønsker å beholde. Ved første øyekast kan denne oppgaven minne litt om den første oppgaven i gamle norskprøve 3. Det er sannsynlig at andre varianter av denne oppgaven kan være å skrive et leserinnlegg eller å skrive en søknad. Merk deg at dette kun er gjetning fra min side og at jeg ikke vet mer enn det jeg ser i eksempeloppgavene. Uansett hvordan oppgaven ser ut, må du huske at du her testes i hvor flink du er til å begrunne dine egne meninger.

Norsksonens eksempeloppgave:

Skriv en e-post til håndverkeren. Skriv minimum 80 ord.

Du har hatt besøk av en håndverker som har gjort en jobb i leiligheten din. Etter at håndverkeren hadde gått merket du at feilen ikke var helt reparert. Skriv en e-post der du ber håndverkeren komme tilbake for å rette opp feilen.

Hei!

Du var tidligere i dag i min leilighet for å stoppe en vannlekkasje ved koblingen til oppvaskmaskinen på kjøkkenet mitt. Etter å ha satt i gang oppvaskmaskinen oppdaget jeg at vannslangen bak oppvaskmaskinen fortsatt lekker. Jeg ønsker derfor at du kommer tilbake snarest for å se på lekkasjen en gang til og stanse lekkasjen. Før feilen er rett opp kommer jeg ikke til å betale regningen jeg fikk tidligere i dag siden feilen ikke er rettet opp. 

Med vennlig hilsen
Sharon Kawanis

Vurderingsskjemaet til VOX sier at for å være på B1 nivå må kandidaten (du) kunne" svare på oppgaven og få fram sine synspunkter om det gitte emnet, samt gi noen grunner for disse". I eksempelteksten har jeg forklart situasjonen for håndverkeren, hva som har skjedd tidligere og hva jeg ønsker skal skje videre. Jeg har begrunnet hvorfor jeg mener at jobben håndverkeren gjorde ikke er god nok, hvorfor jeg mener at han må rette opp feilen og hvorfor jeg ikke kommer til å betale regningen før feilen er rettet opp.

Akkurat som i oppgave 1 og 2, er det viktig at du skriver en sammenhengende tekst. Dersom du kun skriver setninger som ikke henger sammen, viser du heller ikke her at du er over A2-nivå. Språket i oppgave 3 vurderes på samme måte som i oppgave 2. Dette kan du lese mer om her.

Informasjonen jeg har gitt i dette blogginnlegget er hentet fra hjemmesidene til VOX. Jeg har kun forsøkt å samle informasjonen slik at den blir lettere å forstå. Håper det hjelper!

lørdag 6. september 2014

Norskprøve A2-B1 - Fortell (oppgave 2)



I oppgave 2 skal du fortelle. Hvordan oppgaven er formet er det litt vanskelig å vite på forhånd. I eksempeloppgaven på VOX sine hjemmesider skal du skrive en e-post. Oppgaven kunne like gjerne vært å skrive et brev, eller kanskje til og med et blogginnlegg. Rammen rundt oppgaven er ikke så viktig. Pass bare på at du følger det oppgaven ber deg gjøre. Det du må huske, er at du i oppgave 2 skal fortelle.

Norsksonens eksempeloppgave:

Skriv en e-post til en venn. Skriv mellom 80 og 200 ord.
Fortell om en hendelse som har betydd mye for deg.


Hei!

Hvordan går det med deg? Er alt bra med familien?

I dag har jeg en spennende nyhet. Forrige uke var jeg på jobbintervju i en butikk som selger klær. I går fikk jeg vite at jeg har fått jobben. Jeg ble så glad at jeg smilte fra øre til øre da jeg fikk nyheten. Jeg er så glad, men jeg er nervøs. Det betyr mye for meg og familien at jeg har fått jobb. Jeg begynner på mandag. Dette blir en fin jobb fordi jeg liker mote og klær. Jeg skal både jobbe i kassa og hjelpe kunder i butikken. Det blir sikkert en del ryddig og bretting av klær også. Det er en veldig fin butikk. Jeg har ikke kjøpt mange klær der selv, men jeg har tittet der mange ganger. Kanskje jeg får rabatt i butikken. Det hadde vært gøy. Det er alltid morsomt å kjøpe seg noe nytt. Med rabatt blir klærne billigere. Om du kommer innom butikken, kan jeg kanskje hjelpe deg med å finne en fin kjole til bryllupsdagen din. De har mange fine kjoler som kan passe. Kom innom butikken i neste uke så kan jeg hjelpe deg.

Vi snakkes!

Hilsen
Rania

(199 ord)

Først vil jeg si til deg at dette er ikke er mange ord. Nå kan det hende at du blir litt sur på meg, men det er helt greit. Dersom du er uenig, skal jeg fortelle deg en hemmelighet. Du må skrive mer. Skriv, skriv, skriv. Hvis du er flink og øver på å skrive mange tekster så vil du etter hvert merke at du skriver lenger. Prøv å skrive en tekst på 200 ord tre eller fire ganger i uka. Den første uka klarer du kanskje bare litt over 100 ord på hver tekst. Men om du er flink til å øve, vil du etter fire uker ha kommet mye mye nærmere målet. Kanskje klarer du til og med å skrive 150 - 200 ord på 30 minutter. Jeg ser det hos alle elevene mine, og du er sikkert ikke et unntak. Du må bare skrive mer! En annen hemmelighet er at dersom du tenker at det ikke er så mange ord, blir det lettere å finne ordene. Tenk positivt.

Hva ser sensor etter på B1?


Vurderingsskjemaet til VOX sier at for å være på B1 nivå må du "svare på oppgaven og skrive en 
sammenhengende tekst som er lett å følge".  Akkurat som da du skulle beskrive et bilde, er det viktig at du skriver en sammenhengende tekst. Dersom du kun skriver setninger som ikke henger sammen, viser du ikke at du er over A2-nivå.

Når en sensor ser på teksten din ser han på tekstoppbygging, rettskrivning og tegnsetting, ord og uttrykk og grammatikk.

Tekstoppbygging
  • Du bruk tekstbindere som men og eller.
  • Du viser at du kan bruke at-setninger og som-setninger

Rettskrivning og tegnsetting
  • Du har god rettskrivning og staver de fleste ord riktig. Du har likevel lov til å ha noen skrivefeil, men vanlige ord bør være riktig.
  • Du begynner setningene med stor bokstav, og avslutter setningene med punktum.
  • Du bør vise at du kan noen enkle kommaregler.

Ord og uttrykk
  • Du bør kunne fortelle om temaet på en naturlig måte og stort sett bruke ord og uttrykk som er vanlige å bruke om dette temaet.

Grammatikk
  • Du bør sette verbet på plass nummer to i helsetninger. 
  • Du bør kunne skrive riktig ordstilling i helsetningen (inversjon) når leddsetningen kommer før helsetningen.
  • Du kan skrive setninger med variert ordstilling. Noen setninger begynner med subjekt, og noen setninger begynner med adverbial. Du bør også vise at du kan skrive leddsetninger


Om eksempelteksten:


I eksempelteksten er det eksempler på tekstbinding som men og eller.
Jeg er så glad, men jeg er nervøs.
Det er brukt at-setninger og som-setninger.
I går fikk jeg vite at jeg har fått jobben.
Forrige uke var jeg på jobbintervju i en butikk som selger klær.

Rettskrivning og tegnsetting er stort sett riktig. Setningene begynner med stor bokstav, og slutter med punktum. I tillegg er det brukt to kommaer i teksten. Begge kommaene er foran tekstbinderen men.

Ord og uttrykk i teksten passer til innholdet i teksten.

Når det gjelder grammatikk, er det få grammatiske feil. Setningene i teksten har variert ordstilling.
I dag har jeg en spennende nyhet.  (Begynner med adverbial)
Jeg ble så glad... (Begynner med subjekt)
Om du kommer innom butikken, kan jeg kanskje hjelpe deg med å finne en fin kjole til bryllupsdagen din. (Begynner med leddsetning)


Informasjonen jeg har gitt i dette blogginnlegget er hentet fra hjemmesidene til VOX. Jeg har kun forsøkt å samle informasjonen slik at den blir lettere å forstå. Håper det hjelper!

fredag 5. september 2014

Norskprøve A2-B1 - Beskriv bildet (Oppgave 1)


I eksempeloppgavene til norskprøve A2-B1 er den første oppgaven i skriftlig produksjon en bildeoppgave. Her får du se et bilde der det er mange personer og mye som skjer. Nedenfor har jeg laget en lignende oppgave, og skal forklare litt om hvordan du må løse oppgaven.


Norsksonens eksempeloppgave


Hva ser du på bildet? Hva gjør personene?



For å vise at du er på B1-nivå må du fortelle litt om bildet. Beskriv detaljer, og bruk gjerne litt fantasi.

Eksempeltekst:

På bildet ser man mennesker i en park. Gresset er grønt, og menneskene har på seg lite sommer klær. Det ser ut som om det er sommer. Vi ser blant annet to gutter. Den ene gutten har med seg en fotball, mens den andre gutten peker mot høyre. Kanskje de skal spille fotball og ser etter en fin gressplen. Begge har på seg t-skjorte og shorts.  Til høyre for guttene ser vi en person som løper. Denne personen har på seg blå klær. Jeg tror han trener, for det virker ikke som om han har dårlig tid. Foran i bildet ser vi to personer som snakker sammen. Den ene personen har hestehale og har på seg rosa klær. Den andre personen har kort hår og har på seg lilla klær. Jeg tror den andre personen er en mann, men det kan også være en dame med kort hår.

Forskjellen mellom en A2-tekst og en B1-tekst er først og fremst at B1-teksten er en tekst, og den har med detaljer. Dette betyr at du ikke bare beskriver det du ser med enkle setninger som står alene. Dersom du forteller om gutten med ballen, bør du fortelle at han står sammen med en kamerat. Fortelle hva de gjør. Står de stille? Snakker de med hverandre? Ser de på hverandre? Hva tror du de skal gjøre? er de glade, sinte eller triste. Fortell og beskriv.

Dette er ikke en tekst med mange detaljer:
Jeg ser to personer som snakker sammen midt i bildet. Jeg ser også to gutter. En gutt peker. En mann løper. En jente har en ballong. To mennesker sitter og venter.

Teksten ovenfor forsøker å bruke detaljer, men det er mange detaljer som mangler dersom vi sammenligner med den første teksten. Her er det heller ikke en tekst. Jeg forteller bar kort hva jeg ser. Problemet er at da blir jeg fort ferdig med å beskrive bildet, og jeg får ikke vist hvor mye jeg kan.

Hvordan kan jeg øve på denne oppgaven?


Finn bilder med mange mennesker og øv på å skrive tekster om bildet. Øv på preposisjoner slik at du kan fortelle hvor personene er ( ved siden av, foran, bak, til høyre, til venstre osv.). Det er også lurt å øve på adjektiv. Pass på at du kan samsvarsbøye adjektivene (eks. en gul blomst, to gule blomster).

Informasjonen jeg har gitt i dette blogginnlegget er stort sett hentet fra hjemmesidene til VOX. Jeg har kun forsøkt å samle informasjonen slik at den blir lettere å forstå. Håper det hjelper!

onsdag 3. september 2014

Lytteprøven - nivå A1-A2


Gjennomgangen av oppgavene i dette blogginnlegget er basert på eksempeloppgavene på VOX sine nettsider. Oppgavene på selve prøven kan være litt annerledes, men vil trolig ligne ganske mye på eksempeloppgavene. Eksempeloppgavene er ganske like de gamle oppgavene i norskprøve 2, men passer bedre til PC-bruk. Som tidligere blir hver oppgave lest opp to ganger. Lytteprøven tar mellom 20 og 30 minutter.




Den nye digitale lytteprøven har tre oppgavetyper: Klikk i bilde, velg bilde og flervalgsoppgaver.

Klikk i bildet.

I flere av disse oppgavene får du se et bilde, og du blir bedt om å klikke på en bestemt ting på bildet.
Noen ganger er beskjeden ganske kort og lett å følge. Andre ganger får du litt informasjon om for eksempel om en person. Så får du beskjed om å klikke på en av tingene du har hørt om.

I andre oppgaver får du et spørsmål. Deretter lytter du til en kort samtale og må klikke på bildet som passer til samtalen, og svarer på spørsmålet.

Eksempel:


Stemme sier:
"Mona og Per skal reise på ferie. De er veldig glade og gleder seg til ferien. Klikk på Pers koffert."

 Da må du flytte musen til den oransje kofferten mannen holder og klikke. Det skal da bli synlig hvor du har klikket.



Velg bilde

I denne oppgavetypen får du høre et spørsmål. Etterpå hører du informasjon som gir deg svar på spørsmålet. Noen ganger får du informasjonen gjennom en samtale, andre ganger er det bare en person som snakker. Når du vet svaret klikker du på bildet som viser svaret. I denne oppgaven må du klare å bruke informasjonen du får.


Flervalgsoppgaver

I denne oppgavetypen får du også høre et spørsmål. Deretter får du informasjon som hjelper deg å svare på spørsmålet. Du må klikke på det svaret du tror er riktig.

De fleste lytteoppgavene er greie å svare på dersom du klarer deg godt i en vanlig samtale. Noen oppgaver krever litt mer siden du får høre flere av alternativene. For å svare riktig må du forstå sammenhengen i samtalen.

Helt til slutt sender du inn oppgaven.


Nye og gamle oppgaver

Akkurat som tidligere er det viktig at du klarer å konsentrere deg gjennom hele prøven. Dersom du stort sett alltid vet svaret etter at du har lyttet til oppgaven første gang, er det lett å begynne å tenke på andre ting når oppgaven blir gjentatt. Ikke gjør det. Det kan fort bety at du ikke får med deg et spørsmål. For mange kan det være litt lettere å holde konsentrasjonen nå enn tidligere. Nå har du et bilde å se på som ofte forandrer seg mellom oppgavene.

Du får fortsatt høre oppgavene to ganger, prøven tar omtrent samme tid som tidligere, men nå slipper du å skrive svaret selv.

Du kan se på eksempeloppgavene til VOX her.


tirsdag 2. september 2014

De tre vanligste utfordringene




Nå som norskprøvene har blitt digitale, har det kommet noen nye utfordringer for deg som skal ta prøven.
I dette blogginnlegget skal jeg se på de tre vanligste utfordringene.

1) Antall stavefeil har økt


Sensorer ved den siste norskprøven bekrefter det mange lærere har mistenkt. Det er flere stavefeil i de digitale besvarelsene. Dette er et stort problem. Det forventes fortsatt at du kan skrive vanlige ord riktig. 

Hva er årsaken til at det har blitt flere skrivefeil? Et mulighet svar er at det er uvant for mange å skrive lengre tekster på tastatur. I dag chatter vi, eller skriver e-post, og kanskje skriver vi en skriftlig søknad eller klage en sjelden gang, men vi skriver ikke lange tekster. Kanskje du protesterer litt med meg nå. Kanskje du skriver lange e-poster hver uke. Skriver du dem på norsk? Om du allerede skriver 250-500 ord i en tekst hver uke, har du kanskje ikke dette problemet. Men skader det å øve? Øv på å skrive lengre tekster med norsk tastatur. Det er viktig at tastaturet er norsk. Har du ikke norsk tastatur hjemme, så løp og kjøp. Hvordan skal du kunne øve nok til prøven om du ikke har riktig verktøy? 

Om du har problemer med å skrive uten å se på tastaturet bør du ta et TOUCH-kurs. Det finnes flere gratiskurs på nettet. Tiden er altfor verdifull når du sitter på norskprøven til at du kan sitte og lete etter bokstavene på tastaturet. OG... du må bruke mer enn to fingre mens du skriver. 

2) Mindre planlegging av teksten


En annen utfordring er at mange nå legger vekk gode vaner fra klasserommet. Du har sikkert blitt fortalt mange ganger at du skal lage disposisjon før du begynner å skrive. Har du lest mine tidligere blogginnlegg om norskprøvene er dette noe jeg har lagt vekt på. Det er lurt å tenke på hva du skal skrive om før du begynner å skrive. Mange hopper nå over dette trinnet. Det er dumt. Du pleier sikkert å se på kartet hvor du skal kjøre eller gå dersom du skal til et nytt sted. På samme måte bør du lage en punktliste eller et tanke kart før du begynner å skrive. Ved å planlegge teksten din kan du konsentrere seg om det du skriver i øyeblikket istedet for å hele tiden tenke på helheten. Det er også større sannsynlighet for at du svarer på oppgaven, og at teksten din blir en ferdig tekst med en god avslutning. Det er mulig å spørre om papir og tenke med papir og blyant før du begynner å skrive. Hvorfor legge vekk gode vaner?

Tid)


Mange går tom for tid på norskprøvene. Dette er ikke noe nytt. Tid har alltid vært en utfordring. Det nye er at mange elever nå ikke har tid til å lese gjennom tekstene sine. Ikke engang de elevene som alltid setter av tid til det i timen. Men du bør sette av 15 minutter til å lese gjennom teksten på slutten av prøven. Årsaken til at jeg sier 15 minutter er at tidskjemaet ditt trolig kommer til å sprekke. Det vil si at det tar lenger tid å skrive teksten enn du tror. Du er kanskje ikke helt ferdig med teksten når det er 15 minutter igjen. Da har du tid til å bruke 5 minutter på skrive en avslutning, og fortsatt har du de 10 minuttene du trenger for å lese gjennom og rette opp feil i teksten. Om jeg tar feil og du er ferdig med å skrive teksten når det er 15 minutter igjen... Flott! Jeg elsker når elever motbeviser meg. Bevis at du er godt forberedt!

Om du har kontroll på disse tre vanlige utfordringene er du på god vei til å bestå det nivået du ønsker å bestå. Det er viktig å vite hva du skal gjøre når du kommer til prøven. Er du godt forberedt, blir ikke norskprøven en like stressende opplevelse. Skulle du da være uheldig og ikke oppnå det nivået du ønsker, vet du at du er litt bedre forberedt til neste forsøk. Nå vet du hva som venter deg. Det er også verdifullt. Det er ikke mye trøst, men kanskje nok til at du klarer å prøve en gang til.

I morgen skal vi se nærmere på de nye oppgavetypene. Jeg håper du følger med på Norsksonen.


Kilde:
Wilhelmsen, H.-L., & Forfod, H. (2014, 08 14). Skriftlig produksjon i andrespråksklasserommet. Oslo. (Vox: Etterutdanning for norskopplæringen)