torsdag 30. januar 2014

Er du uhøflig uten å vite det?


Hvilken av personene ovenfor møter du oftest? Møter du den sure damen som virker irritert, eller den blide damen som gjerne hjelper deg? Om du møter den sure damen ofte, kan det hende at du er uhøflig uten å vite det.

Det er vanskelig å lære seg et nytt språk og bli kjent med en ny kultur. Det er spesielt vanskelig å lære seg normene i landet. Normene er de uskrevne reglene som du ikke nødvendigvis legger merke til. Ingen tenker over hvorfor vi gjør de tingene vi gjør før noen ikke gjør dem. Da mener vi med en gang at denne personen er uhøflig. Personen selv vet ofte ikke hvorfor andre reagerer negativt, men føler at andre rundt er urettferdige.

En ting som jeg prøver å lære elevene mine så tidlig som mulig, er å bruke modal hjelpeverb riktig. Husker du hva modale hjelpeverb er? Det er de hjelpe verbene vi bruker til å vise hva den som snakker mener om det som sies.

Eksempel:

Jeg kan spise.  (viser noe du har mulighet til å gjøre)

Jeg skal spise. (viser hvor bestemt du er)

Jeg spise. ( viser hvor nødvendig noe er)

Jeg bør spise. ( viser at noe er lurt å gjøre)

Jeg vil spise. (viser noe du har lyst til å gjøre eller som kommer til å skje i framtiden)

Kan, skal, må, bør og vil er modale hjelpeverb. Dette er det eneste ordet som byttes ut i setningene ovenfor, men hele betydningen i setningen forandrer seg.

Når vi snakker om modale hjelpeverb legger vi ofte vekt på hvor sikre vi er er når vi bruker de ulike hjelpeverbene. Vi legger ikke alltid like mye vekt på hvilken betyning modale hjelpeverb har for høflighet. Når du stiller spørsmål, er det viktig å bruke riktig modalt hjelpeverb.

Mange som lærer seg norsk har opplevd å bli dårlig behandlet eller få sure svar når de snakker med nordmenn. Noen ganger skyldes dette at de oppfattes som frekke. De mener ikke å være frekke, men det vet ikke andre. Ubehagelig opplevelser kan rett og slett skyldes kommunikasjonsproblemer. Ofte kan dette knyttes til det lille, modale hjelpeverbet "skal". Dette brukes altfor ofte av de som lærer norsk.

Dersom du sier "Jeg skal bytte legetime" eller "Jeg skal komme til tannlegen", blir nok personen du snakker med litt sur. Grunnen er at du krever noe av personen som du ikke har rett til å kreve. Når du ringer legen eller tannlegen er det vanligvis ikke noe stort problem å bestille eller bytte time, men når du krever dette, blir ofte folk litt irritert. Når noen skal gjøre noe for deg er det viktig at du viser respekt for personen ved å spørre pent om personen kan gjøre dette for deg. I stedet for å bruke "skal", bør du bruke "kan".

Hører du forskjellen selv mellom "Kan jeg få legetime?" og "Jeg skal ha legetime." ? Du vil nok få en legetime i begge tilfeller, men personen vil nok se på deg som frekk dersom du bruker "skal". Om du ofte føler at  folk blir litt sure når du spør om noe, legg merke til hva du sier. Kanskje kan det være nok å bytte ut det modale hjelpeverbet og legge til et "takk" og et smil for at du får en mye hyggeligere hverdag.

Ha en fortsatt fin dag? :)


 

tirsdag 28. januar 2014

Problemer med samsvarsbøyning? Les dette blogginnlegget!

 


Når jeg gir tilbakemelding på tekster til elevene mine kommenterer jeg ofte feil i samsvarsbøyning. For mange er dette en av de siste delene i grammatikk som faller på plass. Årsaken er nok at det er mye å huske på når vi skal samsvarsbøye. I dette blogginnlegget skal jeg prøve å gi deg nøkkelen til samsvarsbøyning.

 

Hva er samsvarsbøyning?


For å forstå hvorfor vi gjør feil i samsvarsbøyning, må vi først forstå hva det er. Når ord samsvarsbøyes betyr det at de bøyes slik at de passer til hverandre. Å samsvare betyr nettopp dette, å passe til hverandre. Samsvarsbøyning gjelder først og fremst substantiv, adjektiv og determinativer (artikler). Når du bruker adjektiv og substantiv sammen, må disse samsvarsbøyes. Det betyr at de må stå i samme tall, kjønn og bestemthet.

Eksempel:

Hvis du har en katt som er gul, kan du fortelle om katten på blant annet disse måtene:

1) Jeg har en gul katt.

2) Den gule katten er min.

Vi ser på den første setningen først. Substantivet er "katt". Her står substantivet i ubestemt form, entall. Det er et hanskjønnssubstantiv og har derfor den ubestemte artikkelen "en" foran. Substantivfrasen er "en katt". Når vi skal beskrive katten og fortelle hvilken farge den har, trenger vi å ha adjektivet "gul" i ubestemt form, entall slik i substantivet. Vi må også passe på at vi bruker den formen av substantivet som passer til hankjønnsord. Når adjektivet og substantivfrasen står i samme tall, kjønn og bestemthet er disse samsvarsbøyd.

I den andre setningen står substantivet "katt" i bestemt form entall, "katten". I tillegg har vi "min" etter substantivet som viser hvem som eier katten og forsterker bestemthet. Når vi skal beskrive kattens farge, må vi her bruke den formen av adjektivet "gul" som passer til bestemt form entall. Vi bruker derfor "gule".

Men hvordan forstår jeg hvilken form av adjektivet jeg skal bruke?


For å bruke riktig form av adjektivet må du øve på adjektivbøyning og hvilke former adjektivet har.
Nedenfor ser du regelen for to vanlige adjektiv:

GUL

 
Hankjønn
Hunkjønn
Intetkjønn
Entall
gul
gul
gult
Flertall
gule
gule
gule

SNILL

 
Hankjønn
Hunkjønn
Intetkjønn
Entall
snill
snill
 snilt
Flertall
snille
snille
snille

Adjektiv har ofte tre former. Hankjønnsformen og hunkjønnsformen er vanligvis like. I intetkjønn får adjektivet en "t" til slutt. Dersom adjektivet slutter på dobbel konsonant slik som ordet "snill", blir den siste konsonanten borte før du legger til "t". I tillegg har adjektivene en flertallsform. Denne er lik for alle kjønn. Vi lager flertallsformen ved å legge til en "e"  etter hankjønnsformen. Flertallsformen er lik den vi bruker når vi har bestemt form.

Eksempler:

Jeg har ei gul jakke. (hunkjønn, ubestemt, entall)
Jeg har et gult eple. (intetkjønn, ubestemt, entall)
Jeg har to gule jakker. (hunkjønn, ubestemt, flertall)
Jeg har to gule epler. (intetkjønn, ubestemt, flertall)

Jeg eier den gule jakka. (hunkjønn, bestemt, entall)
Jeg eier det gule eplet. (intetkjønn, bestemt, entall)
Jeg eier to gule jakker. (hunkjønn, bestemt, flertall)
Jeg eier to gule epler. (intetkjønn, bestemt, flertall)

Jeg håper at dette forklarte samsvarsbøyning for deg. Hvis du fortsatt har spørsmål, kan du lese litt mer på reglene for adjektivbøyning, skrive en kommentar under innlegget, eller sende meg en mail.

Lykke til videre med samsvarsbøyning!


søndag 26. januar 2014

Om vannets kretsløp







Dette blogginnlegget er en forenkling av kapittelet om vann i Matriks 8: Geografiboka. Innlegget er ment som hjelp til elevene mine i samfunnsfag.


Vann

Alt liv trenger vann. Men både for lite og for mye vann kan være dramatisk. For lite vann fører til tørke. Tørke gir dårlige avlinger. En avling er kornet og grønnsakene bonden produserer.  Dersom det blir tørke kan resultatet bli sult og død. Dersom det blir for mye vann, kan vi få flom. Hvis det blir for mye vann i elvene, renner vannet utenfor vannets vanlige vei. Vannet kan da ødelegge avlinger, natur og bygninger. I flommer kan også mennesker og dyr dø.

Kanskje er det menneskenes skyld at vi får flom. Vi bygger stadig flere veier og bygninger. Det betyr at vannet må reise lenger på jordas overflate før den kan trekke i jorda eller gå ned i menneske skapte hull. Ofte gjør dette at vannet fortere kommer ut i elva og elva blir for full.

Stor-Ofsen

I juli 1789 var det en stor flom i Norge. Flommen har fått navnet Stor-Ofsen som betyr «storflommen». Vinteren 1788-1789 var kald. Det var lite snø, og det vi kaller barfrost. Barfrost betyr at det er frost og rim (isbelegg) på bakken og ting i naturen uten at det er snø. Bakken er bar (naken) selv om det er frost. 

I mai kom varmt vær og mye regn. Dette var veldig bra for avlingene og det så ut til å bli ett godt år. Men i begynnelsen av juli kom det veldig dårlig vær. 21. juli ble det enda verre. Mye regn sammen med at snøen på fjellet smellet fort i varmen, førte til at elvene ble for fulle. Det ble oversvømmelse, det vi i naturen kaller flom. Vannet tok med seg hus, trær og annet som stod i veien. Det ble store ødeleggelser. Mye av vannet endte i Mjøsa. Selv et år etter flommen var vannet i Mjøsa urent på grunn av alt elva hadde tatt med seg i flommen.

Vannets kretsløp

Flommene er en del av vannets kretsløp. Vannets kretsløp handler om den sirkelen vann beveger seg i gjennom naturen. 



Kort fortalt:
Vannet i havet fordamper. Dampen stiger til himmelen og blir til skyer. Skyene kan bli regnskyer. Vannet kommer ned igjen som regn. Enten tilbake i havet eller over land. Om det regner over land renner vannet enten oppå bakken (overflateavrenning), eller trekkes ned i jorda til grunnvannet. Grunnvann og vann på overflaten renner igjen ut i havet.


Kilde:

Karlsen, O. G., & Holgersen, T. (2006). Matriks 8: Geografi. Oslo: Aschehoug.
 

torsdag 23. januar 2014

Hvordan lære 5 nye ord på 5 minutter


Alle har dårlig tid. Det er mye vi skal gjøre hver dag, men døgnet har bare 24 timer. Det er viktig å være effektiv. Nedenfor ser du ett av mine triks for å lære nye ord fort. Dette kan du gjøre på buss, t-bane og tog, eller mens du står i kø. Nå har du ikke lenger en god unnskyldning for ikke å lære 5 nye ord om dagen.

Nå lurer du kanskje på hva som er hemmeligheten. Det er noe så enkelt som flashcards, eller puggekort som de ofte kalles på norsk. Lag små kort eller lapper. På den ene siden skriver du ordet du skal lære, mens på den andre siden skriver du en forklaring, eller ordet på morsmålet ditt. Når du har laget noen puggekort er det bare å begynne å øve.

Jeg har ofte prøvd å få elevene mine til å bruke puggekort. De som venner seg til metoden og bruker den riktig blir veldig flinke til å lære nye ord, men jeg ser at mange har problemer med å bruke metoden riktig.

Hvordan bruker du puggekort riktig?


Feilen mange gjør er at de ikke øver nok og anstrenger hjernen. Det holder ikke å bare lese over lappene. Når du har lest og forstått innholdet på begge sider, er det på tide å øve på rettskrivningen.
Nå holder du lappene med forklaringen eller morsmålsordet mot deg. Deretter prøver du å huske hva ordet er på norsk og hvordan det staves.

Etter at du har prøvd å stave ordet, snur du kortet. Svarte du riktig har du vunnet kortet. Svarer du feil, ser du nøye på kortet før du går videre til neste kort. Du må gå tilbake til dette kortet igjen. Du MÅ vinne alle kort. Det betyr at du må stave ordet riktig før du gir deg. Ikke juks. Du lurer bare deg selv hvis du jukser.

Når du har vunnet alle kortene må du ta en æresrunde. Gå gjennom alle kortene en gang til og se om du virkelig fortjente å vinne kortet. Vinner du kortet igjen, kan du snart ordet. Etter et par dager er det lurt å ta en repetisjonsrunde. I begynnelsen kan det være lurt å gjøre dette når du har vunnet 15 kort. Når hjernen din har blitt vant til å pugge, vil du fint klare 25 kort i repetisjonen.

Jeg liker denne teknikken veldig godt og har alltid brukt den til å lære nye ord i fremmedspråk. Du vil nok bli litt sliten i hodet de første gangene du prøver, men det er slik du vet at teknikken fungerer.

Har du andre teknikker du har lyst til å dele? Legg igjen en kommentar nedenfor. :)




torsdag 16. januar 2014

Hvor klar er du til norskprøve 2 skriftlig?



Nå er det litt mer enn 14 dager til norskprøvene. Når du meldte deg på prøvene virket det som om du hadde god tid til å lære det du trengte for å bestå prøven. Nå er det kort tid igjen. Har du ikke begynt å forberede deg, bør du gjøre det nå.


5 ting du bør gjør før prøven


1) Lytteforståelse - Hør så mye du kan på norsk radio. Det gjør ikke noe om du ikke forstår alt. La ordene slippe inn i hodet ditt. Når du begynner å bli sliten i hodet hører du litt mer før du lar hodet hvile. Når hodet ditt føles klart igjen, er det bare å skru på radioen og høre mer. For å orke å høre mest mulig kan det være lurt å bytte på å høre med og uten ørepropper.

2) Leseforståelse - Les mye aviser. Jeg anbefaler deg nettavisene klartale.no, vg.no, dagbladet.no og abcnyheter.no. Se om du kan lese ca. 20 - 30 minutter om dagen. Om du liker å lese ukeblader kan du gjerne også lese blader som Se og Hør, KK, Det Nye, Her og nå og andre ukeblader. Det er ikke så viktig hva du leser. Språk er språk, men les ekte tekster. Med "ekte tekster" mener jeg tekster som er skrevet for å informere.

3) Skriftlig produksjon - Øv på de ulike sjangerne som er vanlige på norskprøve 2. Skriv invitasjoner, beskjeder, postkort, takkekort og annonser. Du må vite hva som skal være med i en tekst i de ulike sjangerne.

4) Skriftlig produksjon - Skriv så mye du kan. Gjør mange skriveoppgaver og bruk ordbok. Selv om du ikke kan ha med deg ordbok på prøven er det lurt å bruke ordbok mens du øver. Når jeg sier ordbok, mener jeg den ode gamle ordboka. Ikke bruk ordbøker på nettet eller google translate. Disse er fine til sitt bruk, men jeg tror du lærer mer rettskrivning med en bok. Det er mer slitsomt, men det er derfor jeg også tror at du lærer mer. Ikke alle vil være enig med meg, men dette er mitt råd til deg.

5) Skaff informasjon om prøvene -  Les om prøvene på nettet og snakk med personer som har tatt dem. Jo mer du vet om prøvene, desto bedre kan du forberede deg. På Norsksonen har jeg samlet opp mange blogginnlegg om norskprøvene. Les om norskprøvene her. Det kan  også være lurt å lese på sidene til http://www.123norsk.com/. Her står det mange nyttige tips til norskprøvene med forslag til skriveoppgaver og øvelser for leseforståelse.

Hva venter du på? Sett i gang!

Lykke til!


søndag 12. januar 2014

Lesetekst til bokomtale av Båten




Tidligere har lesetekstene vært til Klar Tale. Denne gangen er leseteksten fra hjemmesidene til Gyldendal. Teksten er en bokomtale av en ny bok.


1)      Hvilken sjanger tilhører tekstene i boka Båten?

2)      Hvem har skrevet denne boka?

3)      Hvor mange bøker har forfatteren skrevet tidligere?

4)      Hva heter den første fortellingen i boka?

5)      Hvor gammel er leiemorderen i historien med tittelen «Cartagena»?

6)      I hvilket land møter vi en båt med flyktninger i bokas siste fortelling?

7)      Hvem har oversatt boka til norsk?

8)      Når kan du kjøpe denne boka i bokhandelen?

Du finner et løsningsforslag her.

torsdag 9. januar 2014

Jakter du på gode bøker?

Bilde: Skjermbilde fra Bibliotekarene anbefaler

For en liten stund siden snublet jeg over en blogg som jeg likte veldig godt. Bloggen heter "Bibliotekarene anbefaler" og er en blogg skrevet av bibliotekarer som jobber på bibliotek i Stavanger, Kvitsøy, Randaberg, Sola, Gjesdal og Hå.  I bloggen skriver de om ulike bøker, både nye og gamle. Her forteller de litt om hva bøkene handler om og hva de likte med bøkene. Språket i bloggen er kanskje litt vanskelig, men det er ekte språk. Bruk en ordliste i begynnelsen så vil du nok forstå veldig mye.

Denne siden er nok mest interessant for deg som allerede kan endel norsk og som skal videre fra norskprøve 3. Allikevel kan også andre gjerne også prøve seg på vanlige skjønnlitterære bøker. Det du må være forberedt på er at disse bøkene har et språk som er veldig annerledes enn lærebøker og aviser. Om du i begynnelsen synes at disse bøkene er veldig vanskelig, ikke bli lei deg. Du må trene deg opp til å lese slike bøker og hvor lang tid du bruker på det er avhengig av hvor mye du leser.

I menyen til venstre kan du også lete etter bøker med bestemte temaer du liker å lese om. Bloggen har også mange lenker til ulike sider som kanskje kan hjelpe deg med å lære norsk. Håper bloggen kan gi deg mer leselyst.

tirsdag 7. januar 2014

Kan du disse 7 vanlige forkortelsene?


I tekster bruker vi av og til forkortelser. Noen få bokstaver har plutselig mye mening. Vanligvis finner vi forkortelser i faktatekster. Mange av disse tekstene er allerede vanskelige og med mange forkortelser blir de fort enda vanskelige å lese. Det er nødvendig å forstå forkortelser, men du trenger sjelden å bruke de selv. Nedenfor har jeg forklart 7 ganske vanlige forkortelser.

1) f.eks. - for eksempel
- brukes i tekster når vi skal gi et eksempel.

Eks.
Du bør spise grønne grønnsaker som f.eks. brokkoli.

2) pga. - på grunn av
- brukes når vi skal gi en årsak til at noe skjer

Eks.
Jeg kom for sent pga. mye trafikk.

3) m.a.o. - med andre ord
- brukes når vi skal forklare noe en gang til men si det på en litt annen måte.

Eks.
Det er -10 grader celsius, mao. var det kuldegrader.

4) osv. - og så videre
- brukes når vi har ramset opp flere ting og det er lett å forstå hva som kommer etterpå.

Eks:
Vi går tur mandag, tirsdag, onsdag, torsdag osv.

5) etc. - et cetera
- latinsk forkortelse som brukes på samme måte som osv.

Eks.
Husk å kjøpe frukt. Vi trenger epler, pærer, bananer etc.

6) o.l. - og lignende
- brukes når man ramser opp flere like ting istedet for å fortsette oppramsingen.

Eks.
Vi skal kjøpe servietter, tørkeruller o.l.

7) c/o - care of
- brukes i adresser når vi bor hos noen andre.
I eksempelet nedenfor bor Tina på Pers adresse.

Eks.
Tina Larsen
c/o Per Andersen
Ekeberggata 10
0123 Oslo




søndag 5. januar 2014

Fred på jord


Et par dager inn i et nytt år synes jeg denne overskriften var veldig passende. Hvert år ønsker vi at det skal bli fred på jord. Vi drømmer om en verden der alle mennesker kan ha det bra.

Overskriften er hentet fra det første kapittelet i Matriks 10 Historie boka. Dette er kapittelet vi skal jobbe med i samfunnsfag på 10.trinn nå rett etter jul. Kapittelet handler om tiden etter 2. verdenskrig. Etter to store verdenskriger drømte man om fred på jord. Man visste vel at dette ikke var helt realistisk, men i det minste håpet man å unngå kriger med like mye død og ødeleggelse som verdenskrigene hadde med seg. I tillegg drømte man om en verden der alle mennesker hadde like rettigheter, med andre ord en mer rettferdig verden.

Resten av blogginnlegget er en omskrivning og forenkling av s. 4-8 i Matriks 10 Historie. Visste du forresten av den første generalsekretæren i FN var norsk?

 

Fred på jord


26.juni 1945 er 2. verdenskrig i ferd med å avsluttes. Krigen var brutal og mer enn 50 millioner mennesker døde. Nå samles representanter fra 50 land i San Fransisco for å stifte, dvs. lage, en ny internasjonal organisasjon.  De var alle enige om at en slik krig burde ingen oppleve igjen.  Tanken om en internasjonal organisasjon som skulle bevare fred var ingen ny tanke. Etter 1. verdenskrig, ble Folkeforbundet startet, men organisasjonen fikk ikke nok medlemsland til å ha nok makt til å hindre nye kriger. Etter 2. verdenskrig prøvde man på nytt. Den nye organisasjonen bygget på en pakt. En pakt er en avtale mellom to eller flere parter som ikke kan brytes. Vi sier at avtalen er forpliktende.

Organisasjonen fikk navnet Forente Nasjoner (United Nations), og pakten landene måtte undertegne er FN-pakten. Den beskriver hvordan organisasjonen skal fungere og hvilke mål den har.  24. oktober 1945 ble FN offisielt dannet etter at pakten hadde blitt ratifisert av medlemlandenes  regjeringer. At en pakt blir ratifisert betyr at den blir godkjent. Medlemlandenes regjeringer godkjente at landet skulle følge FN-pakten.

Menneskerettigheter



FN hadde mange store oppgaver foran seg i 1945. En av disse ble virkelighet i 1948 da FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt. Erklæringens artikler gir alle mennesker   de samme rettighetene, og alle rettighetene blir sett på som like viktige. Vi sier at rettighetene er universelle og udelelige.  Blant rettighetene er retten til liv, frihet, personlig sikkerhet, ytringsfrihet, og retten til å delta i den politiske styringen av staten gjennom deltakelse av frie valg. 

Hva skulle skje med koloniene?

I 1945 var det svært mange europeiske kolonier i andre verdensdeler. Halvparten av verdens befolkning bodde i områder som var kontrollert av et annet lands styre. Europeerne mente at deres kultur var bedre eller at de var mer intelligente, og derfor var det riktig at de bestemte over mennesker i andre land. 

Dette forandret seg etter andre verdenskrig. Artiklene i menneskerettighetserklæringen gjorde det vanskelig for europeiske kolonier å holde fast på makten. Spørsmålet var hvordan menneskene i koloniene skulle ha rett til  å delta i den politiske styringen av staten når landet ble styrt av en fremmed makt. Resultatet var at stadig flere europeiske kolonier ble selvstendige etter 2. verdenskrig.


Hva skulle skje med Palestina?

FN måtte ta noen vanskelige valg. Palestina hadde vært styrt av Storbritannia siden første verdenskrig.  Storbritannia skulle trekke seg ut, men i landet bodde det arabere og jøder. Disse gruppene var veldig uenige og begge gruppene så på Palestina som sitt hjemland. FN måtte nå mekle mellom disse gruppene.

Trygve Lie ble FNs generalsekretær

FNs leder kalles generalsekretær. Da FN trengte en leder i 1946, var det norske Trygve Lie som ble valgt. Men hvorfor fikk en nordmann denne oppgaven. Norge var på denne tiden et lite og uviktig land i utkanten av Europa. Kanskje var det nettopp dette som gjorde at Trygve Lie ble valgt.

Det var store uroligheter i verden etter 2. verdenskrig, og stormakter som USA og Sovjetunionen stolte ikke på hverandre.  Trygve Lie hadde jobbet som norsk utenriksminister I London under 2. verdenskrig. I dette arbeidet hadde han hatt mye kontakt med britiske, amerikanske og sovjetiske politikere. Han ble sett på som en nøytral mellommann. Norge ikke ble sett på som et mektig land med mye makt og dermed helle ikke som en trussel. Dette var nok med til å gjøre Trygve Lie til den sterkeste kandidaten til jobben som FNs første generalsekretær.

Kilde
Hellerud, S. V., & Knutsen, K. (2008). Matriks 10 Historie. Oslo: Aschehoug.



onsdag 1. januar 2014

Snakk, smil og vær glad!



Jeg tror alle mennesker er født med en liten stemme i kroppen som forteller oss at vi skal gjøre ting riktig. For noen av oss er denne stemmen så sterk at vi er redd for å gjøre feil. Selvfølgelig er det gøy når vi gjør noe riktig, men det betyr ikke at vi skal være flaue om noe ikke blir helt riktig.

Flere ganger i uken snakker og skriver jeg med lesere og elever som har det litt vondt fordi de ikke synes at de er flinke nok til å snakke eller skrive. Til dere ønsker jeg å si at dette er helt vanlig. Alle føler dette, men noen tenker ikke så mye på det og snakker og skriver i vei allikevel. Jeg tror at disse menneskene har det bedre enn oss andre som hele tiden har det litt vondt fordi ting ikke er perfekt. Om du er en av disse menneskene som er redd for å snakke eller skrive feil ber jeg deg om å gjøre det til et nyttårsforsett for 2014 å ikke være engstelig for hva andre tenker. Det er mye viktigere at du øver og prøver, enn at alt er perfekt.Hvem bestemmer hva som er bra nok, eller hva som er perfekt?

Det er viktig for mennesker å kommunisere, og kommunikasjon må ikke være perfekt. Husk at kroppsspråket vårt hjelper oss veldig mye. Smil og snakk, skriv og hver hjertelig, altså skriv det gode du har i hjertet ditt. Ingen synes du er dum om det ikke blir perfekt. Er du ekstra tøff, ber du folk om å rette på språket ditt. Vær stolt over at du lærer noe nytt. Andre er ganske imponert over deg. Vær litt imponert du også.

Husk at det kun er øvelse som gjør mester!