søndag 27. juli 2014

Her er det ugler i mosen!


Om noen sier at det er ugler i mosen, betyr det at noe er mistenkelig og ikke er helt som det skal være. Uttrykket ugler i mosen viser at situasjonen er farlig på en eller annen måte.

Eksempel:
Per: Jeg kan kjøpe en helt ny iPhone for bare 200 kroner?
Jahn: Ja, og du kan få med et kontantkort for 100 kroner.
Per: Dette høres fantastisk ut. Det må være ugler i mosen. Du prøver å lure meg. iPhonen er ødelagt.

Uttrykket ugler i mosen er et rart uttrykk. Vi er vant til summen av ord i et uttrykk ofte betyr noe annet samlet enn hver for seg, men dette uttrykket er helt spesielt. Det er en grunn til det. Tenk på hva uttrykket sier. Det er ugler i mosen. Først har vi altså ugler. Ugler er fugler. Deretter får vi vite at disse uglene er i mosen. Mose er små, våte planter som vokser på bakken. Hvordan kan fuglene klare å komme ned i mosen? Det er jo bare rart.



Hvor kommer uttrykket fra?


Uttrykket ugler i mosen er et dansk uttrykk. Egentlig var uttrykket opprinnelig "ulver i mosen". Ugler var altså ulver i det opprinnelige uttrykket, og du bør vite at mose betydde myr . Om du er usikker på hva ei myr er kan jeg forklare at ei myr er et veldig vått område du finner i skogen der det ikke vokser trær. Oppå den våte jorda vokser det vanligvis mose. Med andre ord betydde uttrykket egentlig at det fantes ulver i myra. Med en gang blir det logisk at uttrykket betyr at noe er farlig. Jeg har absolutt ikke lyst til å møte ulver i myra og hadde syntes at det var veldig farlig.

Men hvordan ble ugler til ulver? Ulike kilder gir ulike svar på hvorfor ulv ble til ugle. Store Norske Leksikon mener at ulv ble til ugle fordi ulver ble utryddet i Danmark. Denne forklaringen finner vi også i boka Prikken over i-en og andre uttrykk av Kjell Ivar Vannebo, men her presenteres også teorien om at overgangen fra ulver til ugler kan skyldes at ulver i enkelte dialekter ble uttalt uller og det ordet over tid derfor endret seg. Akkurat hva som skjedde med uttrykket vet vi ikke, men dette er et spennende eksempel på at  språk utvikler og forandrer seg over tid.


Kilde:
Store Norske Leksikon; http://snl.no/ugler_i_mosen - lastet ned 18.07.14
Vannebo, K. I. (2011). Prikken over i-en og andre uttrykk.Oslo: Cappelen Damm.

torsdag 24. juli 2014

Gradbøyning av adjektiv


I tidligere innlegg har jeg skrevet om adjektivenes plassering og samsvarsbøyning. I dette innlegget skal jeg fortelle mer om gradbøyning av adjektiv.

Hva er gradbøyning av adjektiv?

Adjektiv beskriver egenskaper til substantiv og pronomen. Vi gradbøyer adjektiv for å vise hvor mye av egenskapen adjektivet har.

Adjektiv som kan gradbøyes, gradbøyes i formene positiv, komparativ og superlativ.

Positiv
Komparativ
Superlativ
søt           
søtere              
søtest              
høy
høyere
høyest
blå blåere blåest

Positiv er grunnformen. Komparativ bruker vi ofte når vi skal sammenligne to ting der den ene har mer av egenskapen enn den andre. Mens vi bruker superlativ-formen når vi sammenligner og en ting har mer av egenskapen av alle ting som sammenlignes.

  • Genseren er søt.
  • Kattungen er søtere.
  • Babyen er søtest.

Hvordan gradbøyes adjektiv?


Den vanligste måten å gradbøye adjektiv på, er ved å legge til endelser. I komparativ får grunnformen av adjektivet endelsen -ere, og i superlativ får grunnformen endelsen -est.


PositivKomparativSuperlativ
søt           søtere              søtest              
høyhøyerehøyest
blåblåereblåest

Noen adjektiv skifter vokal i bøyningen. Disse adjektivene må du bare lære deg.

Positiv
Komparativ
Superlativ
tung           
tyngre              
tyngst              
færre
færrest
stor større størst
lang lengre lengst

I tillegg har vi noen vanlige adjektiv som bøyes på en spesiell måte.

Positiv
Komparativ
Superlativ
liten           
mindre              
minst              
dårlig
verre
verst
gammel eldre eldst

Unntak

Adjektiv som slutter på -el, -en og -er, får ofte sammentrekning og mister -e-en i siste stavelse når de blir gradbøyd. Ord som har dobbel konsonant før endelsen -el, -en og -er mister også ofte den ene konsonanten.

Positiv
Komparativ
Superlativ
enkel           
enklere              
enklest              
våken
våknere
våknest
vakker vakrere vakrest

Jeg synes egentlig at superlativ-formen av våken virker litt rar, og synes dette gjelder mange av adjektivene som ender på -en. Jeg ville ha brukt hjelpeordet mest, mest våken.

Det finnes også andre adjektiv som er unntak og bøyes annerledes. Ikke alle adjektiv gradbøyes ved å legge til endelser. Dette gjelder spesielt mange adjektiv som slutter på -sk, lange ord, fremmedord og ord som slutter på -e.

Positiv
Komparativ
Superlativ
glemsk             mer glemsk              mest glemsk            
hysterisk mer hysterisk mest hysterisk
katastrofalt mer katastrofalt mest katastrofalt
interessant mer interessant mest interessant
stille          
mer stille             
mest stille         
spennende   
mer spennende
mest spennende   




søndag 20. juli 2014

Her er Teodor - brum brum

Bildet er hentet fra YouTube-klippet nedenfor


Like før sommerferien tok jeg med klassen min til Oslo Bymuseum. Det var en hyggelig avveksling fra vanlig undervisning i klasserommet. Selv om utstillingen vi dro for å se på var interessant og lærerik, er det denne karen på bildet ovenfor som sitter best i min hukommelse. Jeg gikk rundt sammen med et par elever og ble veldig glad når jeg så ham i teaterdelen av museet. Jeg tror elevene jeg gikk sammen med syntes jeg var veldig rar for det var jo bare en slitt bamse. For meg er dette et barndomsminne. La meg få presentere deg for Teodor.

Teodor er en bamse som ofte var med på barne-TV da jeg var liten. Jeg husker ham best fra en julekalender der han gikk rundt og gjorde i stand til jul sammen med programeleder Eli Rygg. Han var en litt redd og forsiktig bjørn som tenkte mye. Han var alltid snill og veldig bekymret for at andre ikke hadde det bra. Han var tydelig strikket i gult garn, hadde på seg en snekkerbukse og sa rett som det var brum-brum. Rett som det var betyr at han sa det ganske ofte i ulike sammenhenger.

Teodor var en av mange figurer som ble ført av Birgit Strøm, en kjent norsk skuespiller og dukkefører. Gjennom Birgit Strøms stemme og bevegelser, brummet Teodor seg inn i mitt barndomshjerte. Derfor kunne jeg ikke gjøre annet enn å stå og smile dumt sammen med elevene mine, som sikkert lurte på om jeg hadde blitt gal. Jeg hadde nesten glemt Teodor før jeg fant ham igjen her. Nå ønsker jeg at du også skal vite hvem Teodor er. Jeg mener at han er en liten kulturskatt. Uansett om andre er enige eller ikke er han en skatt fra min barndom som jeg ønsker å børste litt støv av, selv om det kanskje bare er for et lite øyeblikk.

Nedenfor ser du er lite klipp fra Teodors julekalender.



torsdag 17. juli 2014

Adjektiv


Søt, rar, høy, lav, rød og blå er alle adjektiv. Dette er ord som beskriver substantiv og pronomen. Vi sier at adjektivene viser hva slags egenskaper et substantiv eller pronomen har. Adjektiv er en av ordklassene som gir farge og stemning til en tekst. I dette blogginnlegget skal jeg gi deg en kort forklaring på hva adjektiv er og hvor du plasserer dem i setninger. Hvordan du gradbøyer adjektiv vil jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg. Er du interessert i samsvarsbøyning, kan du lese om dette her.

Plassering av adjektiv


På norsk plasserer vi vanligvis adjektiv foran substantiv eller pronomen.

Emma er en søt baby. adjektivet søt står foran substantivet baby
Vi har en blå blomsterpotte. adjektivet blå står foran substantivet blomsterpotte
Jeg ser en høy sjiraff. adjektivet høy står foran substantivet sjiraff
Det er en lav dachs. adjektivet lav står foran substantivet dachs
Hun plukket et rødt jordbær. adjektivet rødt står foran substantivet jordbær

Legg merke til at de fire første adjektivene (søt, blå, høy og lav) er skrevet slik som du finner dem i ordboka. Det siste adjektivet (rød) har derimot fått en -t. Årsaken er at de fire første adjektivene beskriver substantiv i hankjønn, mens jordbær er et substantiv i intetkjønn. Adjektivene bøyes for å passe til substantivene (og pronomenene) de beskriver. Dette kaller vi samsvarsbøyning. Du kan lese mer om dette her.

Dersom vi ikke plasserer adjektiv og substantiv ved siden av hverandre kan vi også plassere adjektivet i senere i setningen. Ofte kommer da adjektivet etter verbet å være.

Babyen er søt.                        Den er søt.
Blomsterpotta er blå.Den er blå.
Sjiraffen er høy.Den er høy
Dachsen er lav.Den er lav.
Jordbæret er rødtDet er rødt.

Legg merke til at adjektivet rød fortsatt har intetkjønnsformen med -t. Vi følger fortsatt reglene for samsvarsbøyning selv om ikke substantiv/pronomen og adjektiv ikke står ved siden av hverandre.



torsdag 10. juli 2014

Lær hva imperativ er!


Dette innlegget er egentlig ikke nytt, men lå litt bortgjemt i et Google-dokument. På tide å tørke støv av det og la det komme frem i lyset.

Imperativ er en form av verbet som vi bruker når vi vil at noen skal gjøre noe. Det er en ordre.
I eksemplene nedenfor har verbet i imperativ fet skrift.


ut!
Kjør forsiktig!
Ikke på gresset!

Disse setningene med imperativ kalles imperativsetninger. Disse har ikke subjekt. Verb i imperativ
står alene når vi gir en ordre. Det er fordi setningen sies eller leses i en situasjon der den som leser
eller hører setningen (ordren) er subjektet.


 

Hvordan lager vi imperativ av et verb?


Imperativformen er infinitiv minus –e på slutten av verbet i infinitiv.


Infinitiv

Kjøre
Hoppe
Lese
Synge
Slutte

Imperativ

Kjør
Hopp
Les
Syng
Slutt

Imperativ setning

Kjør forsiktig!
Hopp høyere!
Les s. 22!
Syng nasjonalsangen!
Slutt å spille høy musikk!


Ikke alle verb i infinitiv slutter på en –e.  For disse verbene er imperativ lik infinitiv.


Infinitiv

Ta
Le
Se

Imperativ

Ta
Le
Se

Imperativsetning

Gå ut!
Ta med regntøy!
Le av vitsen!
Se opp for biler!


Hvor finner vi imperativsetninger?

I bruksanvisninger, oppskrifter, regler og skilt.