tirsdag 31. desember 2013

Nyttårsforsetter 2014



Da er det nyttårsaften og om få timer ønsker vi et nytt år velkommen med farger og fyrverkeri. En vanlig tradisjon i Norge er å sette seg mål for det nye året. Alle har vi noe vi ønsker skal bli bedre i året som kommer. Disse målene kaller vi forsetter. Vanlige forsetter er for eksempel å slutte å røyke, begynne å trene mer eller spise sunnere. Disse nyttårsforsettene er så vanlige at det selges store mengder grønnsaker og nikotintyggegummi i januar, og treningssentrene er fulle av mennesker med store mål for det nye året.

Selv har jeg satt med tre nyttårsforsetter:

1) Trene mer  - Som mange andre liker jeg å trene, men synes sjelden jeg har tid. I 2014 håper jeg å bruke mer tid på trening.

2) Blogge 8-10 innlegg i måneden - I en hektisk hverdag er det ikke alltid jeg rekker å blogge så mye som jeg har lyst til. I tillegg skal jeg ta mitt eget råd om ikke å være så opptatt av at alt skal være perfekt. Ofte skriver jeg blogginnlegg som jeg ikke legger ut fordi jeg ikke synes de er bra nok. Det er egentlig fryktelig dumt for det er gjerne noen som lurer på nettopp det jeg har skrevet om. Siden jeg oppfordrer dere til å prate og skrive uten å bekymre dere for om det er perfekt, skal jeg gjøre det samme og blogge mer, også når jeg ikke synes at blogginnlegget er perfekt. I 2014 setter jeg dette målet og jeg håper at jeg kan klare det med litt hjelp og innspill fra deg som leser og følger bloggen.

3) Lage mer hjemmelaget mat - Ofte blir det lettvinn frossenmat i ukedagene. Jeg håper at jeg kan lage mer mat fra bunnen av i månedene som kommer. Jeg liker veldig godt å lage mat og kanskje kan noe av det typisk norske som lages på kjøkkenet også finne veien til bloggen. :)

Da her jeg delt tre av mine nyttårsforsetter. Har du satt deg noen mål for året som kommer? Del gjerne dine mål i kommentarfeltet nedenfor.




fredag 27. desember 2013

Romjulskos med norsk film



Nå er det 27. desember og vi er midt i romjula. Julaften, 1. og 2. juledag er feiret og det går endelig an å puste ut og hvile litt. Det er så mye å ordne før jul at det er godt å bare slappe av litt i romjula. Endelig får man tid til litt ekstra julekos. I den forbindelse tenkte jeg at jeg skal dele en av de norske julefilmene jeg liker aller best, nemlig Tante Pose.

Tante Pose er en gammel norsk film som ble laget i 1940. Det kan være en del ord og uttrykk i denne filmen som du ikke har hørt før, men det er jo supert for da er det enda flere ord og uttrykk du kan putte i verktøykassa di. ;)

Vanligvis ser jeg denne filmen i dagene  rett før jul, men denne jula måtte filmen vente til i dag. Nå er det tid for litt julekos med en plate melkesjokolade og Tante Pose. Håper du også liker denne filmen.

Snurr film!


Filmen ligger på YouTube, men er delt opp i 6 deler. :)

mandag 9. desember 2013

Påmeldingsfrist til norskprøve 2 og 3


Da var vi igjen i desember. For deg som skal ta norskprøve 2 eller 3 betyr det at det nærmer seg påmeldingfristen for å ta disse prøvene i februar. Norskprøve 2 skriftlig er 3.februar og norskprøve 3 skriftlig er 4. februar. Muntlige prøver holdes i perioden 30. januar - 6.februar. Nøyaktig dato for muntlig prøve får du mer informasjon om av prøvestedet. Fristen for å melde seg til norskprøvene er fredag 13. desember. Husk at dette er siste gang norskprøve 2 og 3 holdes i denne kjente formen.
For å melde deg opp til prøven må du betale 530 kroner for den skriftlige og 530 kroner for den muntlige. Det er mulig å ta muntlig og skriftlige prøver på ulike nivåer samtidig, for eksempel norskprøve 2 skriftlig og norskprøve 3 muntlig.

Du kan melde deg opp til prøvene ved å følge denne linken.

Lykke til!

torsdag 31. oktober 2013

God Halloween?


Halloween er en amerikansk høytid som man begynte å feire i Norge på slutten av 1990-tallet. Allikevel er det først de siste ti årene at høytiden har blitt vanlig å feire i Norge. I dag skal barna kle seg ut og banke på dører for å be om godteri. Når de banker på døren skal de si "knask eller knep". Knask er noe godt å spise på, mens knep er en rampestrek som de skal gjøre dersom de ikke får godteri.Heldigvis brukes ikke knep delen så mye i Norge. Å gjøre rampestreker fordi man ikke får godteri er en dårlig ide. Det bør absolutt være frivillig om man ønsker å delta i Halloween-feiringen eller ikke.

For og imot Halloween


Halloween har nok kommet for å bli i Norge. Noen synes det er bra, andre synes at det er trist at en amerikansk høytid som butikkene tjener mye penger på skal bli vanlig. De fleste er positive til at barna får lov til å kle seg ut, men negative til at barn skal læres til å gjøre rampestreker dersom de ikke får godteri. La oss håpe at vi klarer å slippe denne delen og at uttrykket "knask eller knep" bare blir et uttrykk man bruker for å spørre om godteri?

Hva skjer med julebukk og karneval?


Mange er skeptiske til Halloween. At de er skeptiske betyr at de er litt usikre på om dette er positivt eller negativt. Andre grunner til dette er at høytiden Halloween kan ødelegge andre norske tradisjoner. Tradisjonelt har man i Norge "gått julebukk" i romjula, dvs. perioden mellom jul og nyttår, og feiret karneval i februar. Karneval er uttrykket vi ofte bruker for det å kle seg ut. Å gå julebukk vil si at barna kler seg ut og går å besøk til naboene og underholder. Ofte synger de julesanger eller forteller vitser. Som takk får barna noe godt å spise. Mange synes denne tradisjonen er mer positiv siden barna faktisk gjør noe for å fortjene godteri. Det er til og med noen som har opprettet en Facebook-gruppe for å beskytte den norske tradisjonen med julebukk mot den amerikanske Halloween-feiringen. Spørsmålet er om året er langt nok for både Halloween-feiring, julebukk og karneval. Du kan besøke Facebook-gruppen Ut med knask eller knep, inn med julebukk.
Om du har lyst til å lese mer om karneval står det litt om denne feiringen i blogginnlegget om Fastelavnssøndag.

God torsdag!


Uansett om du skal være med å feire Halloween eller ikke, ønsker jeg deg en riktig god torsdag. Gjør torsdagen til en hyggelig dag, og kanskje du kan unne seg noe ekstra godt å knaske på til kvelden. Hos oss skal det tennes  en gresskarlykt og bakes brownies (amerikansk sjokoladekake til en amerikansk høytid).

Om du vil se hvordan gresskarlykten ble til kan du se lese om det her. Halloween-lykt i høstmørket.

Halloween - lykt i høstmørket



Jeg har alltid hatt lyst til å lage en grasskarlykt. I år gjorde jeg det endelig. Nedenfor ser du bildene fra prosjektet.




Først fant jeg et gresskar med fin form og uten mange sår og skader. Jeg valgte å lage lykten ute siden det kan bli en del søl når man skal rense gresskaret.









 Deretter skar jeg av toppen på gresskaret. Jeg synes det var vanskelig å få kanten så jevn som jeg håpet, men det gikk ganske greit.

Etter å ha tatt av toppen må du rense gresskaret. Du må fjerne fruktkjøttet og frøene. Om du vil kan du lage gresskarpai eller gresskarsuppe av innholdet. For meg ble dette for klissete. Neste gang skal jeg prøve å bruke innholdet bedre.

 

Når gresskaret er renset, laget jeg et ansikt på gresskaret. Det er lurt å tegne opp mønsteret på forhånd. Det tenkte ikke jeg på så jeg måtte lage det mens jeg skjærte. Det gikk også bra, men neste gang tegner jeg mønsteret på først.


 Litt etter litt fikk gresskaret mitt et ansikt. Og på en, to, tre... ble resultatet slik. Ikke det proffeste gresskaret jeg har sett, men jeg er veldig stolt. Min aller første gresskarlykt.




torsdag 17. oktober 2013

Lov og rett


Når du gjør noe ulovlig, er du en lovbrytere. Lovbrytere som blir tiltalt for en straffbar handling blir stilt for retten. I retten kalles lovbryteren den tiltalte. Vi sier at den tiltalte er tiltalt for å ha gjort en straffbar handling.

Ungdommene som har brutt loven i begynnelsen av kapittelet må i Tingretten. Saken deres kalles en tilståelsessak, siden alle har tilstått, det vil si at de har innrømmet at de har gjort det de er beskyldt for å gjøre. I tingretten møter de én dommer, Det er ingen forsvarer, aktor eller jury. I tillegg til dommeren og tiltalte er det bare et rettsvitne tilstede. Hva slags straff ungdommene får vurderes etter alder, hvor aktive de har vært når de har brutt loven, og hva slags lovbrudd de har gjort. Det blir også vurdert om du tidligere har blitt straffet for lovbrudd. Har du blitt straffet tidligere kan du få strengere straff fordi sannsynligheten for at du kan begå lovbrudd igjen vurderes som høyere.

 

I rettssalen

I en rettsal har menneskene ulike roller. Mange av de som jobber i rettsalen er jurister. Det vil si at de har studert jus. De kjenner lovene våre og hvordan de brukes. En av disse juristene er aktor. Aktor er den som anklager de tiltale for å ha brutt loven. Det er en jurist fra politiet som skal bevise at tiltalte er skyldig. I rettsaken blir også innkalt vitner. Dette er personer som må fortelle det de vet om saken. De har sett eller hørt noe i forbindelse med en forbrytelse.

Se på bildet på side 41 i boka. Her ser du de ulike rollene i tingretten. I tillegg til tiltalte, vitne og aktor har vi også fagdommer, meddommere og forsvarer. Det er en fagdommer og to meddommere i rettsalen. Fagdommeren har studert juss og har en juridisk utdannelse, men meddommerne ikke har det. Meddommerne trekkes ut til hver sak fra et utvalg personer som er oppnevnt av bystyret eller kommunestyret. Forsvareren er den tiltaltes advokat. Forsvareren skal legge vekt på alt som kan tyde på at tiltalte er uskyldig, eller som kan gjøre straffen mildere.

Hvis dommerne er i tvil om tiltalte er skyldig etter at aktor og forsvarer har sagt sitt, skal tiltalte frifinnes. Det vil si at personen ikke får straff. Hvis dommerne mener tiltalte er skyldig, må de også bestemme hva slags traff tiltalte skal få.

 

Den kriminelle lavalder

I Norge er den kriminelle lavalder satt til 15 år. Det betyr at ingen kan straffes for en handling før de har fylt 15 år (straffelovens §46).  Det betyr allikevel ikke at handlingen ikke får konsekvenser. Barnevernet må inn i saken, og om situasjonen er alvorlig kan barnet bli plassert i en institusjon. Hovedtanken i den norske lovgivningen er å hjelpe – ikke å straffe barn. Allikevel kan ungdommer havne i fengsel. I andre land er den kriminelle lavalderen lavere. Det vil si at yngre barn kan straffes.  

Rettssystemet

Alle straffesaker begynner i tingretten. Dersom den tiltalte eller aktor ikke er fornøyde med dommen, kan de anke den til lagmannsretten. Vi sier at lagmannsretten er en ankedomstol. Der avgjøres skyldspørsmålet. Det vil si at hvis lagmannsretten sier at du er skyldig, kan du ikke anke og bli funnet uskyldig senere. Høyesterett er landets høyeste domstol. Om tiltalte eller aktor er misfornøyd med dommen kan de anke straffen til høyesterett som kan vurdere om straffen er riktig i følge Grunnloven.


Dette blogginnlegget er et sammendrag av et kapittel i Samfunn 9.

Andresen, G., Horne, T., Nicolaysen, H. & Skurdal, M. (2007). Matriks 9 Samfunn - ss. 35-47. Oslo: Aschehoug.


tirsdag 15. oktober 2013

7 råd til norskprøve 2 og 3 skriftlig



1. Ha god tid før du kommer til prøven. Pass på at du sover godt om natta og prøv å stå opp litt tidligere enn vanlig. Planlegg 30 minutter ekstra reisetid. Det kalles Murphys lov. Alt som kan og galt, går galt. Jeg håper at dette ikke skjer på prøvedagen din, men om det blir noen forsinkelser på offentlig transport eller i trafikken skal disse være veldig store for at det skal hjelpe deg om du blir forsinket. Det er ditt ansvar å komme tidsnok.

2. Ta med legitimasjon. Dersom du glemmer å ha med deg bankkort, førerkort eller annen legitimasjon, kunne du like gjerne ha blitt i senga. Du får ikke lov til å ta prøven hvis ikke du kan vise at du er deg.

3. Gå på do i god tid før prøven starter.

4. Ha med mat og drikke. Lavt blodsukker hjelper ingen. Det er ikke sikkert at du trenger det, men det er lurt å ha med seg noe å spise på før skriftlig produksjon. Druer er alltid et godt alternativ.

5. Ta på deg klokke. Med klokke på armen kan du lettere følge med på hvor mye tid du har igjen. Det er ikke alltid like lett å se klokka fra alle plasser i klasserommet.

6. Lag disposisjon før du begynner å skrive. Skriv ned de viktigste punktene i teksten din enten som stikkord eller tankekart før du begynner å skrive.

7. Pust og behold roen. Konsentrer deg om din egen prøve. Det gjør ingenting om du ser at andre blar fortere enn deg. Jobb i ditt eget tempo. Det hjelper deg ingenting om du begynner å stresse på prøven. Den eneste du kan kontrollere er deg selv.

 Lykke til på prøven!

søndag 13. oktober 2013

Nissen på lasset



På Norsksonens Facebookside var det noen som spurte hva uttrykket "nissen på lasset" betyr. Kort fortalt er "nissen" noe uønsket som følger med noe som man veldig gjerne vil ha. Uttrykket kommer fra en kjent norsk sang, og det er vanskelig å forklare uttrykket ordentlig uten å se nærmere på sangen.

 

Og mannen ville fra nissen flytte

men reisen ble ham til ingen nytte,

for høyt på vognlasset nissen lo:

Jeg tror vi flytter i dag, vi to,

jeg tror vi flytter i dag, vi to.

 

Om de norske nissene



I Norge har vi en lang tradisjon for å tro på nisser. Da mener jeg ikke bare julenissen, men også andre nisser som fjøsnisse, skipsnisse, kirkenisse og skogsnisse. Den første delen av nissens navn viser hvor nissen bor.  Troen på nissene er noe som egentlig stammer helt tilbake til vikingtiden, da folk trodde på overnaturlige naturkrefter. Troen på at nissen levde blant oss mennesker var veldig sterk helt fram til 1800-tallet. Det er fortsatt en del mennesker som tror på nissen den dag i dag også. Om noen har flyttet på ting i fjøset, sier man at det er nissen som har vært ute og passet på dyrene.

 
Den nissen jeg kjenner best, er fjøsnissen. Fjøsnissen bor som navnet sier i fjøset på bondegårder sammen med dyrene. Denne nissetypen er mest kjent på Østlandet. Dersom man behandlet fjøsnissen pent, var han flink til å hjelpe til på gården. Han passet på at dyrene hadde det bra og at ting ble gjort. Som takk vill ehan ha litt mat. Først og fremst ville han ha grøt med smørøye på julaften. Hvis ikke nissen fikk god behandling, gikk det dårlig for gården. Dyrene hadde det dårlig, og det kunne bli mangel på mat eller dyrene døde.

 

Tilbake til uttrykket



Det kan være litt vanskelig å bo sammen med en nisse, og den denne sangen viser en bonde som vill flytte fra nissen. Men det er ikke så lett å flytte fra en nisse. Har man en nisse så følger han med. I denne sangen har bonden lastet alle tingene sine opp på vogna si og reiser vekk fra nissen. Men idet han skal reise så merker han plutselig at nissen sitter øver på vogna, oppå alle tingene. Nissen blir med på lasset. Nissen er altså noe som følger med enten man vil eller ikke. Uttrykket brukes ofte for å vise at man ikke kan flytte eller løpe fra problemene sine. De følger med uansett, akkurat som nissen fulgte med mannen.

torsdag 3. oktober 2013

Min munn er lukket med syv segl,


men i bloggen skravler jeg som aldri før. ;)

 

Av og til når jeg skriver i bloggen er det tankene mine som fester seg til skjermen. Det betyr at ord og uttrykk noen ganger er veldig "norske". Med det mener jeg at de ikke passer inn i et forenklet språk slik man ofte bruker i norskundervisning. Jeg lurte litt på om jeg skulle bytte ut verbet "skravler" i den første setningen her, men jeg lar det stå. Det er kanskje ikke et ord absolutt alle forstår, men om du ikke forstod hva det betydde på begynnelsen av dette blogginnlegget, så forstår du det nok når du kommer til slutten. "Å skravle" er en uformell måte å si "å snakke". Nok om det. Det var ikke verbet "skravle" dette innlegget skulle handle om.
 

Jeg har alltid kjent til uttrykket "min munn er lukket med syv segl", og jeg har kanskje brukt uttrykket et par ganger også. Men her om dagen ble jeg litt overrasket over hvor lite jeg egentlig har tenkt over uttrykket. Vi bruker det når det er noe vi ikke vil si noe om. Om jeg sier at "min munn er lukket med syv segl" er det vanskelig å få informasjon ut av munnen min fordi det er satt syv segl på den som man må åpne før informasjonen kommer ut.


Eksempel:
De spurte meg om å fortelle hemmeligheten. Men min munn var lukket med syv segl så jeg sa ingenting.

 
Det som overrasket med dette uttrykket er at jeg på ett eller annet tidspunkt har byttet ut ordet "segl" med "seil". Ordene uttales likt, men har ikke samme betydning. Et segl er en forsegling. Det vil si noe som lukker en ting. Et seil er det båten bruker for å bevege seg fremover ved hjelp av vind.
 
 
 
 
Hvordan jeg har klart å få uttrykket til å bli "min munn er lukket med syv seil" forstår jeg ikke. Det er ikke en logisk setning. Men jeg synes det er litt morsomt. Det viser hvordan bildene vi får i hodet når vi bruker språket av og til blir feil. Dette er noe man ofte opplever når man lærer et nytt språk, men man opplever det innimellom når man har språket som morsmål også.

 

Hvor kommer uttrykket fra?


Jeg undersøkte litt på nettet og fant ut at uttrykket "å være lukket med syv segl"  egentlig kommer fra Johannes Åpenbaring i Bibelen.  De syv seglene er satt på en tekst. Dersom rullen med teksten åpnes, er dette begynnelsen på verdens undergang. Men det skal være ganske vanskelig å fjerne seglene og det kan bare gjøres av ett bestemt lam. Det er med andre ord et gammelt uttrykk som vi finner på flere språk, men det er ikke alltid tallet syv er tatt med i uttrykket.
 
 
 

torsdag 26. september 2013

Lesetekst til KlarTale 5





Da er det på tide med en ny lesetekst fra KlarTale. Du finner teksten her.

Spørsmål til "Ylvis sang med Ellen"

1.      Hva heter sangen til Ylvis-brødrene som har blitt en YouTube-hit?

2.      Hvor mange visninger har sangen til Ylvis-brødrene hatt på YouTube?

3.      Hvem spurte Ylvis-brødrene om de ville komme til USA?

4.      Hva er Ylvis-brødrenes fulle navn?

5.      Hva sier brødrene at de var mest redd for mens de var på showet?

6.      Hvorfor var det vanskelig for brødrene å synge hele sangen?

7.      På hvilken plass på Billboard Hot 100 ligger sangen på denne gangen?
 
Du finner løsningsforslag her.
 
Dersom du ikke har sett originalvideoen, eller dersom du har lyst til å se musikkvideoen en gang
til, kan du se den nedenfor.

onsdag 25. september 2013

Å sette fingeren på noe

 

Vi har alle sammen bokstavlig talt satt fingerene på noe. Jeg setter fingrene mine på tastaturet hele tiden mens jeg skriver dette blogginnlegget. Men hva betyr egentlig uttrykket å sette fingeren på noe? Uttrykket er nemlig ikke helt lett å forstå.

Uttrykket å sette fingeren på noe betyr at man peker på noe helt bestemt. Ved å sette fingeren på en ting, lar jeg den tingen blir tydeligere enn alt det andre. Jeg setter fokus på noe som enten er bra eller dårlig.



Eksempel:
Jeg leste boka flere ganger, men forstod ikke hvorfor jeg ikke likte den. Etter å tenkte på det i noen dager, forstod jeg at jeg ikke likte hovedpersonen. Det var veldig fint å kunne sette fingeren på hva det var jeg ikke likte med boka.

Når jeg begynte å jobbe med dette uttrykket, slår det meg at jeg ikke bruker uttrykket på denne måten så veldig ofte. Jeg sier sjelden: "Jeg har et  problem jeg ønsker å sette fingeren på".  Jeg bruker uttrykket oftere når jeg vet at noe er galt, men jeg klarer ikke å forklare det.

Eksempel:
Når jeg gikk på jobb i dag, hadde jeg en rar følelse i magen. Jeg følte at noenvar galt, men kunne ikke sette fingeren på hva det var. Så når jeg satt på bussen forstod jeg det. Jeg hadde glemt å skru av kaffetrakteren.

Det betyr altså at jeg bruker uttrykket å sette fingeren på noe  oftere når jeg er irritert over at jeg ikke kan sette fingeren på noe. Altså når jeg vet at det er noe som jeg bør forandre på, men ikke er helt sikker på hva. Dette betyr ikke at man ikke kan bruke uttrykket når man prøver å finne en positiv egenskap.

Eksempel:

Maria minner meg så mye om Julia Roberts. Jeg klarer bare ikke å sette fingeren på hvorfor.

Forstod du hvordan uttrykket brukes? Klarer du å sette fingeren på hvorfor du forstod det? Eller kanskje du klarer å sette fingeren på hvorfor du ikke klarte det. :)

mandag 23. september 2013

Hva er et samfunn - del 2


 
Dette blogginnlegget er en fortsettelse på fredagens blogginnlegg om det norske samfunnet. 

 

Arbeid


Selv om vi ofte drømmer om å slappe av på en sydhavsøy, er og blir dette kun en drøm. I alle samfunn er det nødvendig å jobbe. I dag er det større arbeidsdeling i samfunnet enn det var før. Arbeidsdeling vil si at ulike mennesker har ulike jobber. Før var det ofte slik at samme person hadde flere oppgaver, spesielt på landsbygda. Bonden måtte også være vaktmester, jeger og fisker, mens kona var humor, baker, kokk og gartner. I tillegg var det vanlig at yrker gikk i arv. I byene hadde vi på 1800-tallet allerede fått en tydelig arbeidsdeling.
 

Arbeidsuka så annerledes ut tidligere. Fram til 1970, jobbet folk fra mandag til lørdag. Den eneste fridagen var søndag. På søndag skulle man gå i kirken. I dag jobber vi mandag til fredag og bruker søndagen til det vi ønsker. Det er færre som går i kirken på søndager nå enn tidligere.

 

I vårt samfunn er hva du gjør og hvem du er nært knyttet til hverandre. Jobb og identitet hører sammen. Mange av oss er arbeidstakere som får lønn fra en arbeidsgiver. Men noen personer er selvstendig næringsdrivende. Det betyr at de er sin egen arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeid utenfor hjemmet har blitt en så viktig del av hverdagen vår at de som er arbeidsledige synes det er veldig vanskelig. Mange føler at de mangler identitet.
 

Når vi snakker om næringer i samfunnet, deler vi disse inn i tre grupper; primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring. Legg merke til den første delen av ordet. Primær = første, sekundær = andre og tertiær = tredje. Primærnæring er de første som kommer i kontakt med noe, for eksempel en fisker. Sekundærnæringen er de som er nummer to, for eksempel de som jobber på fabrikken som lager fiskepinner av fisken fiskeren fanget.  Tertiærnæringen er tredje ledd. Det er de som gir oss en service. De som jobber i butikken som selger fiskepinnene er en del av tertiærnæringen.  Antallet personer som jobber i primærnæringen har blitt mye lavere siden 1800-tallet, mens de fleste i dag jobber i tertiærnæringen.  Antall ansatte i sekundærnæringen økte utover 1900-tallet, men har igjen begynt å synke.
 

Politikk


Politikk er også en del av samfunnet. I vårt samfunn deler vi politikk inn i tre nivåer: kommune (bydel i Oslo), fylke og stat. Vi har kommunevalg og Stortingvalg hvert fjerde år. Valgene holdes annenhver gang. Ved kommunevalg har alle over 18år som har bodd i Norge et visst antall år, lov til å stemme. Ved Stortingsvalg er det kun statsborgere som kan stemme. Kommunestyret jobber med saker som påvirker lokalsamfunnet, mens Storting og regjering jobber med saker som påvirker hele Norge.
 

Før 1814 var det ingen som hadde stemmerett i Norge. Allikevel hadde vi politikere. Dette var borgermestere og embetsmenn. Embetsmenn var menn med høy utdannelse som for eksempel prester og offiserer i militæret. Folk flest hadde ikke så mye med staten å gjøre. De betalte skatt , kunne bli innkalt til militæret og gjorde de noe ulovlig, fikk de straff. Ellers fikk de lite fra samfunnet, og samfunnet stilte få krav fra dem. Det fantes ingen trygdeordninger og velferdssamfunn slik som i dag.


Religion


I dag står ikke lenger religion sterkt i det norske samfunnet. Det er mange som ikke tilhører et religiøst trossamfunn.  Mange mener at religion har blitt utkonkurrert av vitenskap. Fra gammelt av brukte menneskene religion til å forklare hvorfor ting i naturen, og livet generelt skjedde.  Når vitenskapen vokste frem og kom med forklaringer på en dal av hendelsene, fikk menneskene et alternativ til religion. Menneskene slapp nå å tro uten bevis, og kunne heller vite ved hjelp av vitenskapen. Konflikten mellom en større tro og vitenskap og forskning kan være noe av forklaringen på at mange ikke lenger er religiøse. Vi ser en sekularisering av samfunnet. Sekularisering vil se at religion ikke lenger er synlig i samfunnet, men blir en privatsak. Religion er noe som du praktiserer bak husets fire vegger. Men religion kan gi oss noen ting som ikke vitenskapen kan. Mange mener at religion bedre kan gi svar på meningen med livet, trøste når triste ting skjer, større aksept for døden og en forståelse for at vi er en del av noe større.  I tillegg gir religion oss et fellesskap siden det gir oss noe felles å tro på, og et sted å møtes og knytte bånd.


På 1800-tallet stod religion og troen på Gud mye sterkere i samfunnet. Mange flere døde i ung alder av sykdom og ved farlig arbeid, og man trengte religion til å forstå og godta døden. Tanken på et liv etter døden ga trøst. I tillegg møttes menneskene i kirken på søndag, og det var slik man holdt kontakt med venner og naboer.
 

 
Andresen, G., Horne, T., & Hylland Eriksen, T. (2008). Matriks 10 Samfunn - ss. 17-25. Oslo: Aschehoug.

fredag 20. september 2013

Hva er et samfunn?




Vi snakker hele tiden om samfunnet. "Vi er alle en del av det norske samfunnet." "Vi må alle delta i samfunnet." Allikevel tenker vi ikke alltid så mye på hva samfunnet egentlig er. Teksten nedenfor er en omskrivning og et sammendrag av deler av pensum i samfunnsfag for ungdomstrinnet, men temaene er også grunnleggende for å få forståelse til kurset 50-timer samfunnsfag og for å kunne skrive tekster om det norske samfunnet på B1, B2 og C1-nivå. I dette blogginnlegget skriver jeg om en del av de tingene som gjør at vi fungerer sammen som et samfunn og trekker frem hvordan det norske samfunnet har utviklet deg de siste 200 årene, i tillegg til å sammenligne vår samfunn med samfunnet til yanomami stammen i Amazonas. Et samfunn som er annerledes på mange måter.

 
Hva er et samfunn?


 

Et samfunn er satt sammen av mennesker som lever sammen og følger de samme reglene og lovene. Et samfunn har samme økonomiske system, som for eksempel valuta, og mennesker i samme samfunn føler at de hører sammen.  Ulike samfunn har forskjeller og likheter. Men alle samfunn har et lim som gjør at samfunnet fungerer. Barn fødes og oppdras i alle samfunn, alle trenger mat, drikke og et sted å bo, de trenger familie og venner og det lages regler for hvordan samfunnet skal være.
 
Lover og regler
Et samfunn har lover og regler som medlemmene må følge. Om de bryter dem blir de straffet med bøter eller fengsel. Regler og normer i et samfunn kan være både skriftlige og uskrevne. Er de skriftlige, er de mer synlige og lettere å følge. Vi har regler i et borettslag, i en forening, trafikkregler og lover. Uskrevne regler kan være vanskeligere å følge fordi medlemmer i samme samfunn følger disse automatisk. Personer som er nye i samfunnet kan synes at disse er vanskelige å forstå. Bryter du de uskrevne reglene kan der være vanskelig å bli en del av samfunnet uten at du forstår hvorfor.
 
Lover og regler i samfunnet forandrer seg over tid. De uskrevne reglene utvikler sammen med samfunnet. På 1800-tallet var det en uskreven regel at man gikk i kirken på søndager. Dersom du ble hjemme, skulle du ha en god grunn for at ikke naboer og andre medlemmer av samfunnet så ned på deg. I dag er det ganske vanlig å ikke gå i kirken på søndager, og få mennesker bryr seg om hva du gjør på søndager.
 
Utdanning og barneoppdragelse
Barneoppdragelse er forskjellig mellom ulike samfunn og kulturer. I Norge vokser barn ofte opp sammen med en eller begge foreldre. Foreldre med hjelp fra søsken og barnehage er med på å lære barna de første tingene de trenger for å bli en del av samfunnet. Barna sosialiseres. Senere begynner barna på skolen. Her er det felles skrevne regler for hva de skal lære i tillegg til de uskrevne reglene. I dag er selvstendighet et viktig mål ved barneoppdragelse i Norge. Barn blir bedt om å ha egne meninger og kunne snakke om meningene sine. Tidligere har et mål ved barneoppdragelse vært lydighet, nemlig at barn skulle gjøre som foreldrene, læreren, presten og Gud sa.
 
Mens det i dag er vanlig å gå minst 13 år på skole i Norge, var det det tidligere bare vanlig å gå noen få år på skolen. I dag kan alle i teorien ta høyere utdanning, mens det tidligere bare var noen få som hadde mulighet til det. Med lenger utdanning har også ungdomstiden blitt lenger i Norge. Vi er eldre når vi begynner å jobbe nå enn tidligere. I andre kulturer, som hos yanomamiene er nytte fortsatt en av de viktigste målene i samfunnet. De får ikke skolegang, men lærer fra de er små å gjøre oppgaver som er viktige for fellesskapet.

Familie
Familier er vanlige i alle samfunn, men den norske kjernefamilien med foreldre og barn er blant de minste familiene. I dag har vi ulike typer familie i det norske samfunnet. Vi har enslige, par uten barn, heterofile par med barn, homofile par med barn. Noen par gifter seg, mens andre kun er samboere.
 
På 1800-tallet var familien større. Vi hadde storfamilier med barn, foreldre og besteforeldre. Noen ganger var også tanter og onkler en del av storfamilien. Til og med hjelp på gården bodde sammen med familien. En voksen person hadde ansvar både for sine foreldre og barn.
 
Hos yanomamiene er samfunnet annerledes. Her kan én mann ha flere koner, mens andre er ugift. Samfunnet er ikke delt inn i familier på samme måte som i Norge. Stammen bor sammen i et langt hus uten vegger som kalles Shabono. De fleste i stammen er slektninger og det er ikke bare foreldrene som oppdrar barna. Alle de voksne oppdrar barna sammen.



 
Kilde

Andresen, G., Horne, T., & Hylland Eriksen, T. (2008). Matriks 10 Samfunn - ss. 6-16. Oslo: Aschehoug.

 



 

 

torsdag 19. september 2013

Morna, Jens!


Da det ble klart at den rødgrønne regjeringen (Ap + SV+ Sp) ikke klarte å danne flertallsregjering, og dermed åpnet for en borgerlig regjering, reagerte Siv Jensen (Frp) med et klart og tydelig "Morna, Jens!". Dette uttrykket har gått igjen i aviser og på tv etter valgnatten. Sjelden har en kommentar blitt gjentatt så mange ganger. Men hva betyr uttrykket?

Først og fremst betyr det "Hadet, Jens!". Morn er en kort versjon av god morgen, og brukes som hei. Morna er trolig en sammentrekning av morn da, og brukes som hadet. Når Siv Jensen ropte "Morna, Jens" uttrykte hun at Jens Stoltenberg skulle gå av som statsminister.

Betydning nummer 2


Uttrykket har også en annen betydning. Før Siv Jensens lille farvel til Jens Stoltenberg, var morna Jens først og fremst et uttrykk som ble brukt når noen var oppgitt over noe.

Eksempel:
A: Hva heter du?
B: Ja!
A: Hva er navnet ditt?
B: Ja da.
A: Hva kan jeg kalle deg?
B: Nei, jeg heter ikke Kalle, jeg.
A: Åh! (sukk) Morna, Jens.

Denne siste betydningen av uttrykket var nok ikke den Siv Jensen mente da hun sa dette. Hun mente trolig den første betydningen "ha det" siden gleden hun viser ikke passer med å være oppgitt.

mandag 16. september 2013

Vikingtiden



Vikingtiden er en spennende periode i norsk historie. Det er en periode som er så annerledes enn vårt liv at den blir litt eksotisk. Selv om vi vet at det var en brutal tid med mye vold og livet var en kamp for å overleve, har vi et romantisk syn på hvordan det var å leve i Norge og resten av Skandinavia for mer enn 1000 år siden. Vi tenker oss helter og mektige krigere, men glemmer alle som ble drept i kamper eller sultet i hjel.

Vikingtiden er tema for klassen min en stund fremover. I den forbindelse fant jeg denne filmen på YouTube som opprinnelig kommer fra the History Channel. Jeg har forkortet filmen og teksten den på norsk slik at den er lettere å følge. Du kan enten se hele originalfilmen her, eller klikke på filmen nedenfor for å se filmen med tekst. Filmen tar for seg hvordan og hvorfor vikingtiden oppstod. Hva vikingene har betydd for verdenshistorien, og hvorfor vikingene forsvant.


 
PS! Mens jeg tekstet klarte jeg å skrive barbarerne istedet for barbarere, så det er flott om du kan se bort fra denne lille glippen. :) Skal rette det opp med tid og stunder.



tirsdag 3. september 2013

Lesetekst fra Klar Tale 4

 10.000 rever bor i London

Du finner Klar Tales artikkel her.
  1. Hvor mange mennesker bor i London?
  2. Hvor mange rever bor i Storbritannia?
  3. Hvorfor mener noen at revene i London-området er en plage?
  4. Hvordan kom reven seg inn i huset til Peter Beaumont.?
  5. Hva fikk Beaumont høre at holdt rever unna hagen hans?
  6. Hvorfor begynte det å være rever i London-området på 1930-tallet?
  7. Hvorfor ervdet ikke myndighetenes plikt å gjøre noe med revene? 
  8. Hvorfor blir borgermesteren i London upopulær når han fleiper om revejakt?
 Se løsningsforslag her.

søndag 1. september 2013

Oslo er verdens elbil-hovedstad

Elbilparade gjennom Maridalen i Oslo


Norge har lenge vært svært interessert i elbil-teknologi. I dag har de som kjører elbil fått mange fordeler i trafikken. Norske politikere har satset for at elbiler skal kunne overta for bensin- og dieselbiler. I går så vi at dette arbeidet lykkes.

I november 2012 satte London verdensrekord i antall elbiler samlet på ett sted. I august 2013, slo Oslo denne rekorden da vi klarte å samle 262,5 elbiler i en elbilparade fra Skar i Maridalen til Rådhusplassen i Oslo sentrum. Oslo og Norge er verdensmestere.

Jeg var selv med på paraden og må innrømme at det var utrolig morsomt å se så mange forskjellige elbiler samlet på samme sted. Her kunne man se alt fra små buddyer, frekke sportsbiler og gode familiebiler. Det mest fantastiske å tenke på i det hele er at de 262,5 bilene hverken forurenset luften eller bråket mens de trillet gjennom vakre Maridalen. I tillegg til å feire miljøet, fikk man se teknologi og natur i et flott fellesskap. Et håp for frisk luft i fremtiden.

Videoen nedenfor viser utdelingen av verdensrekordtrofeet på Rådhusplassen. Legg spesielt merke til den varme hyllesten Christian Ringnes gir elbilens utvikling. (Denne delen av seremonien var på engelsk, men verdt en titt allikevel.)  :)




Du kan lese mer om elbiler og elbilparaden på eblogg.org.

søndag 25. august 2013

Lesetekst fra Klar Tale 3



Da er det klart for en ny lesetekst fra Klar Tale. Du finner artikkelen her.

Spørsmål til "Sensommer med fint vær".
  1. Hvem har tatt bildet av hunden med parasoll?
  2. Hva er grunnen til at det blir fint vær i Norge denne helga?
  3. Hva heter meteorologen som spår fint hver i dagene som kommer?
  4. Hva arbeider en meteorolog med?
  5. Hvor varmt kan det ble i Oslo på ettermiddagen lørdag?
 Når du har prøvd å svare på spørsmålene, kan du sjekke med løsningsforslag her.

fredag 23. august 2013

Ny høst med nye muligheter



Høsten har kommet og elevene vender tilbake til skolebygningene. Da blåses det også nytt liv og inspirasjon i Norsksonen. Jeg håper du har hatt en fin sommer og er klar til å jobbe videre med norskfaget.

Jeg minner om at påmeldingsfristen til norskprøve 2 og 3 er allerede 16. september. Du kan lese mer om norskprøvene her.

søndag 2. juni 2013

På stående fot


 
Kan du fortelle meg alle fylkene i Norge på stående fot? Ja? Nei? Ikke sikker? Hva mener jeg egentlig med dette spørsmålet? Mener jeg at du du skal stå og samtidig fortelle meg navnet på alle fylkene i Norge? Nei, ikke nødvendigvis. Du kan gjøre noe på stående fot mens du står, sitter, eller til og med om du ligger. Så hva betyr dette uttrykket da?


Dersom du må gjøre noe på stående fot, betyr det at du må gjøre noe uten at du får tid til å forberede deg. Jeg spurte altså om du kan si navnet på alle fylkene i Norge uten å få lang tid til å tenke ut svaret. Ofte bruker vi uttrykket på stående fot når vi ikke kan svare på stående fot.


Eksempel:
Berit: Ola? Husker du hvor mye vi betalte for de nye utemøblene?
Ola: Nei. Det kan jeg ikke svare på på stående fot. Jeg kan sjekke kvitteringen og gi deg prisen etterpå.
(Ja, det skal være to på-er i svaret til Ola. Hver "på" hører til et uttrykk. "Å svare på noe" og "på stående for".)

 
Om du nå fortsatt prøver å huske hvor mange fylker det er i Norge, og hva de heter, så kommer de her.


  1. Finnmark
  2. Troms
  3. Nordland
  4. Nord-Trøndelag
  5. Sør- Trøndelag
  6. Møre og Romsdal
  7. Sogn og Fjordane
  8. Hordaland
  9. Rogaland
  10. Vest- Agder
  11. Aust-Agder
  12. Telemark
  13. Vestfold
  14. Buskerud
  15. Oppland
  16. Hedmark
  17. Akershus
  18. Oslo
  19. Østfold

 
Klarte du det på stående fot? ;)

tirsdag 21. mai 2013

Norskprøver og leseforståelse





Jeg vet at det nå er mange av dere som øver til norskprøve 2 og norskprøve 3, og jeg tenkte derfor å gi dere noen tips for  å øke leseforståelsen. For mange virker tekstene forståelige, men de rekker ikke å lese alle teksten og svare på alle spørsmålene innen den tiden de har. Det betyr at du ikke er på nivået. Men dersom du kan jobbe med leseteknikker, vil du kunne øke lesehastigheten din. Mye handler om å finne en teknikk som fungerer.

 
Det finnes mange teknikker, men dette er metoden jeg anbefaler elevene mine å bruke. Målet med denne teknikken er å aktivere bakgrunnskunnskap. BaKkgrunnskunnskap er alt du vet om verden før du leser denne teksten. Din forståelse av verden er viktig for hvor fort du forstår innholdet i den nye teksten. Her er rekkefølgen.


  1. Les alle overskrifter
  2. Se på alle bilder
  3. Les alle bildetekster
  4. Les spørsmålene til teksten
  5. Les teksten
  6. Marker ting du tror passer som svar på spørsmålene med en gul markeringstusj
  7. Svar på spørsmålene

 
Ved å lese overskrifter, se på bilder og lese bildetekster får du et inntrykk av hva teksten handler om. Dette gjør det lettere for deg å forstå helheten av teksten. Dersom det er ord du ikke forstår i teksten vil det å ha tenkt litt på hva du tror teksten handler om før du begynner å lese gjøre det lettere å hoppe over disse ordene uten at det ødelegger for din forståelse av teksten.

 

Hvorfor skal du lese spørsmålene før du leser teksten?


 
Det virker ikke helt logisk at du skal lese gjennom spørsmålene før du leser teksten. Spørsmålene hører jo til teksten, så du kan jo ikke svare på spørsmålene før du har lest igjennom teksten først. Nei, det er helt riktig. Du må ha lest teksten før du kan svare på spørsmålene. Men dersom du leser spørsmålene først klargjør du hjernen til å oppfatte viktig informasjon. Når du leser spørsmålene forteller du hjernen din at dette er viktig informasjon. Dette gjør at når du leser teksten vil svar på spørsmålene feste seg i bevisstheten din. Dette gjør det lettere å finne tilbake til informasjonen når du skal begynne å svare. Mange elever liker å bruke en gul markeringspenn når de leser gjennom den første gangen for å markere nformasjon de mener er viktig. For noen er dette veldig lett, mens andre ender opp med en helt gul tekst. Du bør øve litt på dette før selve prøven.

 

3 ting du ikke bør gjøre


 

Nummer 1 


Ikke bli vant til å slå opp alle ord når du leser mens du øver til prøven. På norskprøvene kan du ikke bruke ordbok, og du må lære deg andre teknikker til å komme rundt ord du ikke forstår.  Det er ikke viktig å forstå hvert eneste ord i teksten. Det vil være vanskelige ord i teksten, og du må lære å forstå helheten i teksten selv om det er vanskelige ord. Det er mulig, men du må trene på det. Etter hvert vil du bli tryggere på magefølelsen, og du vil kunne lese fortere og forstå mer av tekstene du leser.

 

Nummer 2

 
Ikke kopier setninger fra teksten som du ikke forstår. Ofte "låner" mange hele setninger fra teksten og bruker dette som et svar på spørsmålet.  Av og til ser man at svaret står i en setning, men du viser ikke full forståelse før du klarer å plukke ut den viktige informasjonen. Dersom du gir for mye informasjon kan det fort virke som om du ikke forstår spørsmålet. Da kan svaret bli feil. Selv om det er vanskelig, bør du øve på å svare med egne ord. Det betyr at du selv lager setninger.

 

Nummer 3


 
Ikke stopp opp ved et svar som du ikke finner. Dersom du ikke klarer å finne svaret ganske fort, bør du gå videre i heftet. Du har mange tekster, og det er stor sannsynlighet for at det kommer lettere spørsmål lenger bak i heftet. Det er viktig å planlegge tiden.   Husk at hvert riktige svar gir deg ett poeng. Det betyr at det er viktig at du får svart på så mange spørsmål som mulig.
 
Dette bør du tenke gjennom mens du tar prøven:

  • Hvor lang tid har du?
  • Hvor mange tekster skal du lese?
  • Hvor mange spørsmål skal du svare på?

Utfra svarene på dette må du planlegge tiden din mest mulig.
 

Jeg håper at disse rådene var til hjelp. Lykke til med norskprøvene. :)