Indirekte objekt

Bildet er lånt herfra

Tidligere når jeg har skrevet om setningsledd har jeg skrevet om objekter, men jeg har ikke gått inn på forskjellen mellom indirekte og direkte objekt. I tilfellene der jeg har snakket om objekt, har disse vært det som kalles direkte objekt. I tillegg til disse setningsleddene har vi også en type setningsledd som kalles indirekte objekt. Vi kan ha to objekter i samme setning.

Eksempel

Subjekt	Verbal	Indirekte objekt	Direkte objekt
Pappa	fortalte	meg	et eventyr

La oss gjøre en rask setningsanalyse:

Verbal: Hva er handlingen i setningen?  Fortalte

Subjekt: Hvem fortalte? Pappa

Direkte objekt: Hva fortalte pappa? Et eventyr

Indirekte objekt: Til hvem fortalte pappa et eventyr? meg

Et indirekte objekt er knyttet til både verbalet og det direkte objektet. Det indirekte objektet forteller hvem eller hva handlingen retter seg mot, dvs. at det forteller hvem som blir utsatt for eller mottar handlingen.

Det er viktig å merke seg at indirekte objekt alltid står foran det direkte objektet. Vanligvis er indirekte objekt et pronomen, men det kan også være et substantiv.

I noen tilfeller kan pronomenet i det indirekte objektet erstattes av en preposisjonsfrase. I slike tilfeller er preposisjonsfrasen et adverbial i setninger.

Eksempel:

Subjekt	Verbal	Direkte objekt	Adverbial
Pappa	fortalte	et eventyr	til meg

Refleksive verb

I dag skal jeg blogge litt om refleksive verb. I påsken har jeg ofte brukt refleksive verb når jeg har fortalt om hvordan jeg koser meg med påskegodt og gleder meg til påskekrim på TV. Refleksive verb finner du i en del faste uttrykk.

Eksempel:

Jeg koser meg i påsken.

Jeg kjeder meg på bussen.

Du gleder deg til å treffe familien

Han gruer seg til å gå til tannlegen.

Hun må skynde seg å bli ferdig med middagen.

Vi må oppføre oss pent når vi spiser på restaurant.

Håper dere morer dere på fjellet.

Barna, de klarer seg alene hjemme en fredagskveld.

Nå må du konsentrere deg om blogginnlegget.

Som du kan se av eksemplene ovenfor består refleksive verb av et verb og et refleksivt pronomen.  Det refleksive pronomenet forandrer seg etter hvem det peker tilbake på, dvs. hvem som er subjektet i setningen.

person, entall	Jeg koser meg
person, entall	Du koser deg
person, entall	Han koser seg
person, entall	Hun koser seg
person, entall	Det koser seg
person, flertall	Vi koser oss
person, flertall	Dere koser dere
person, flertall	De koser seg

Når vi skal uttrykke refleksive verb i infinitiv, tar verbet det refleksive 3.persons pronomenet seg.

Å kose seg med noe

Å grue seg til noe

Å glede seg til noe

Så nå får du kose deg med de siste påskedagene.

Bleieskift- en oppgave kun for kvinner?

Bildet er lånt herfra

Likestilling er et av temaene vi snakker mye om i samfunnsfagsdelen av norskopplæringen. I Norge er vi stolte av at norske  menn og kvinner er ganske likestilte og at det er få områder i samfunnet vårt som er forbeholdt ett av kjønnene. Allikevel oppstår det fra tid til annen en likestillingsdebatt i mediene. Kan likestillingen gå for langt? Når skal menn og kvinner få ulike oppgaver basert på hvilket kjønn de tilhører? Jeg opplever at debatten ofte vekkes i forbindelse med mamma- og pappapermisjon , men de siste dagene har det også blitt mye debatt rundt likestilling etter at det ble kjent at barnehageonklene har bleieskiftfritak i en privat barnehage på Jæren.

- Å dele bleieskift etter kjønn hører ikke hjemme i 2012, svarer Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. Dermed er debatten i gang.

Hvordan startet debatten?

Sporvongane barnehage på Lyefjell i Time har valgt å gi sine to mannlige barnehageassistenter fritak for bleieskift. Årsaken er at pedagogisk leder, Tone Elin Grønstad, mener at mannlige barnehageassistenter er så verdifulle at om bleieskiftfritak kan føre til flere mannlige barnehageassistenter er ikke dette et stort problem. Ørstavik er uenig i denne praksisen og mener at dette forsterker stereotyper.

Hva mener du?

Standpunkt 1: Menn og kvinner er ulike fra naturens side. Å skifte bleier er noe som faller mer naturlig for kvinner enn menn, og det er helt greit at kvinner tar bleieskiftarbeidet.

Standpunkt 2: Bleieskift er en del av arbeidet ved å passe små barn. Innenfor samme yrker bør menn og kvinner ha de samme arbeidsoppgavene. Skift av møkkete bleier er ikke en egenskap ett av kjønnene passer bedre til fra naturens side og da blir dette en kunstig fordeling.

Personlig synes jeg vel at barnehagetanter og barnehageonkler får skifte like mange bleier uavhengig av kjønn. Om bleieskift er det som får menn til å velge bort yrket som barnehageassistent, er det vel kanskje like greit. Les disse artiklene og gjør deg opp en mening selv.

 I barnehage på Jæren slipper menn å skifte bleie - Aftenposten

- Å dele bleieskift etter kjønn hører ikke hjemme i 2012 - VG

I mens kan du ha et humoristisk syn på oppgaven sammen med Øystein Sunde.

Påskefeiring i Norge - del 2

For mange er påsken fjellturer, Kvikklunsj, appelsiner, påskeegg, påskeharen og kyllinger. Dette er en del av de kulturelle, ikke-religiøse sidene av dagens norske påskefeiring. I går skrev jeg om påsken som en kristen høytid, men det er ikke alle som kjenner til denne siden av påsken. Klikk på bildet under og se hvorfor folk på gaten trodde vi feiret påske.

Etter å ha sett dette klippet kan man jo lure på hvorfor folk flest feirer påske. I påsken drar mange nordmenn på fjellet. Her er det vanlig å stå på ski, både slalåm og langrenn. Mange går lange skiturer. I ryggsekken er det vanlig å ha med seg sjokoladen Kvikklunsj og appelsiner. Disse spises når man tar en pause. Mange har også med seg kakao på termos.

Påsken har også blitt en høytid for kriminalhistorier. Det har blitt vanlig å se på ”påskekrimmen” på tv, og mange leser kriminalromaner med skumle mordmysterier. Visste du at fenomenet påskekrim er et norsk fenomen som oppstod i 1923? Det var 23. mars dette året at Forlaget Gyldendal annonserte for boka Bergenstoget plyndret i natt på førstesiden av Aftenposten. Mange lesere trodde dette var en nyhetssak og ringte avisens redaksjon for å få mer informasjon om saken. Krimromanen Bergenstoget plyndret i natt er skrevet av Nordahl Grieg og Nils Lie under pseudonymet Jonathan Jerv. Et pseudonym er et falsk navn, gjerne brukt av forfattere. Med dette ble påskekrim en norsk tradisjon.

En annen tradisjon vi knytter til påske er egg. I påsken spiser vi mye egg, både ekte egg og egg av sjokolade. Påskeaften er påskens store festdag. Det er da barna får sine sjokoladefylte påskeegg og det arrangeres påskeskirenn og eggjakt. Eggjakt vil si at påskeharen har gjemt sjokoladeegg i et område og så må barna prøve å finne eggene. På en måte tar vi kanskje påskedagen litt på forskudd. Påskeaften er for mange barn en slags liten julaften midt i påsken. På påskeaften spiser vi påskens største festmåltid, for eksempel et lammelår.

Ellers forbinder de fleste av oss påsken med fargen gul. Dette er den store påskefargen i Norden (Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island). Når vi pynter til påske pynter vi ofte med gule duker, påskeliljer og påskekyllinger. Kyllinger og egg symboliserer nytt liv og viser at vi gå mot sommer i et nytt år.

Påskefeiring i Norge

Jeg har av og til lurt på hvordan det er å komme som turist eller innvandrer til Norge. Hva slags inntrykk får de som kommer fra et annet land av vårt lille land høyt oppe i nord?  Og hvis man kommer til Norge denne uka (påskeuka), hvilket inntrykk får man av påsken i Norge? Når jeg går ute på gata og i butikker før påske sitter jeg igjen med et inntrykk av at påsken handler om gulfarge, kyllinger, sjokolade, påskeegg, påskeharer, påskekrim og kanskje en liten skitur på fjellet med appelsin og kvikklunsj i ryggsekken. Selvfølgelig er dette viktige elementer i påsken, men det er vanskelig i dagens Norge å få en forståelse av hvorfor vi feirer høytiden.

 

Kanskje kan vi si at vi har to parallelle påskefeiringer i Norge. På den ene siden har vi påsken som en kristen høytid, og på den andre siden har vi påsken som et avbrekk fra hverdagen der vi gleder oss over at våren kommer.  I dag og i morgen tenkte jeg å blogge litt om nettopp påskefeiring i Norge. Ettersom det i dag er skjærtorsdag, tenkte jeg å begynne med den kristne feiringen av påsken.

Påsken som kristen høytid

Påsken er den viktigste av de kristne høytidene, og feires til minne om Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse. Jeg skal nå gi en forenklet forklaring på hva de ulike dagene i påsken kalles og hvorfor disse feires.

 

Den første dagen i påsken kalles palmesøndag. Den feires til minne om da Jesus kom til Jerusalem og folket hyllet ham med palmegreiner. Uken som følger etter palmesøndag kalles påskeuken, eller den stille uke. Egentlig er det feil å kalle uken som følger opp til påskeaften og 1. påskedag for påskeuken. Påsketiden begynner egentlig ikke før 1. påskedag siden påsketiden er navnet på tiden mellom påskedagen og pinse. Pinse kommer 50 dager etter påskedagen.

 

Torsdag i den stille uke kalles skjærtorsdag etter norrønt (gammel norsk) skira, som betyr ”rense”. Navnet kommer trolig av at i gammel tid ble de som var bannlyst, tatt inn igjen i kirken på denne dagen. Noen mener også at navnet viser til at Jesus vasket føttene til sine disipler på denne dagen. Skjærtorsdag feires til minne om nattverden.

Nattverden er et kristent sakrament (ritual). Under nattverden kneler kristne for Gud og spiser oblater (likner litt på hvite kjeks) og alkoholfri vin. Oblaten står for Jesu legeme (kropp) og den røde vinen står for Jesu blod. Dette spises i takknemlighet for at Jesus døde for menneskenes synder.

Dagen etter skjærtorsdag kalles langfredag og er til minne om Jesu korsfestelse. Jesus ble spikret fast til et kors og døde. Lørdagen kalles påskeaften. Denne dagen har ingen ritualer, men regnes som en rolig dag før påsketiden begynner. Søndagen kalles 1. påskedag. Da Jesu grav skulle besøkes 1. påskedag så man at graven var tom. Jesus hadde stått opp fra de døde. I løpet av de neste 40 dagene viste Jesus seg for menneskene flere ganger. Påskefeiringen avsluttes i Norge med 2. påskedag mandag.

1. påskedag faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, og datoen varierer dermed innenfor perioden 22. mars til 25. april. . Øst-Europas ortodokse kirker regner annerledes, slik at den ortodokse påsken vanligvis kommer noen uker etter den vestlige.

Lær norsk med internettkurs

Bildet er lån fra Computamend

De fleste av oss har følt på tidsklemma i hverdagen. Vi er klemt fast mellom mange ting vi burde gjøre, men tiden strekker ikke til. Nå tilbyr Rosenhof VO i Oslo et interaktivt internettkurs som heter NorskPluss Akademi. Kurset strekker seg fra nybegynnernivået A1, via nivå A2 (norskprøve 2) til nivå B1 (norskprøve 3), men lar deg begynne på det nivået som passer deg. NorskPluss Akademi skal hjelpe deltakerne med både muntlig og skriftlig språkbruk.

Kurset er delt opp i kapitler, og du jobber gjennom disse i ditt eget tempo. I tillegg til tekster inneholder kurset oppgaver som gir deg raske tilbakemeldinger. Hver uke har du også muligheten til å levere inn en tekst til kurslederen din via nettet. I tillegg lar kurset deg øve uttale, og lytteforståelse tilvarende norskprøve 2 og 3.

Kurset koster 1760 kroner per måned, men er gratis for deltakere med rett til gratis norskopplæring i Oslo kommune. Dersom du har rett til gratis norskopplæring i en annen kommune bør du ta kontakt med voksenopplæringen i kommunene din og se om de er villige til å betale kurset for deg. Deltakere uten slike rettigheter kan selv betale for kurset.

Dersom du vil vite mer om dette tilbudet kan du lese om det på Rosenhofs hjemmesider.

Fristen for oppmelding til norskprøvene er 11. april

Nå nærmer fristen for å melde seg opp til norskprøve 2 og 3 i slutten av mai seg. Fristen er 11. april. Det er en uke til i dag. Norskprøve 2 skriftlig avholdes 29. mai, mens norskprøve 3 skriftlig avholdes 30. mai. Muntlige prøver avholdes mellom 24. og 31. mai for både norskprøve 2 og 3. Du vil få brev i posten med flere opplysninger når prøven nærmer seg.

Nå ser det ut til at det har blitt lettere å melde seg opp til norskprøver via hjemmesidene til Folkeuniversitet. For påmelding kan du gå inn her. Norskprøvene koster 480 kroner pr. del (960 kroner for både muntlig og skriftlig). MEN, du er ikke påmeldt før du har betalt for prøven og fått bekreftelse for betalingen. Ta vare på kvittering om mulig.

Før påmelding er det lurt å finne fram fødselsnummer og DUF-nummer. Fødselsnummeret ditt er på 11 siffer (tall) der de 6 første er fødselsdatoen din. DUF-nummer er et tall på 12 siffer som blir utdelt til utenlandske statsborgere som skal bo og jobbe i Norge i mindre enn 6 måneder. Du kan finne DUF-nummeret i oppholdstillatelsen din. Dersom du er registrert i Folkeregisteret skal både DUF-nummer og fødselsnummer være registrert her.

Lykke til!