Dette blogginnlegget er en fortsettelse på fredagens blogginnlegg om det norske samfunnet.
Arbeid
Selv om vi ofte drømmer om å slappe av
på en sydhavsøy, er og blir dette kun en drøm. I alle samfunn er det nødvendig
å jobbe. I dag er det større arbeidsdeling i samfunnet enn det var før. Arbeidsdeling
vil si at ulike mennesker har ulike jobber. Før var det ofte slik at samme
person hadde flere oppgaver, spesielt på landsbygda. Bonden måtte også være
vaktmester, jeger og fisker, mens kona var humor, baker, kokk og gartner. I
tillegg var det vanlig at yrker gikk i arv. I byene hadde vi på 1800-tallet
allerede fått en tydelig arbeidsdeling.
Arbeidsuka så annerledes ut tidligere.
Fram til 1970, jobbet folk fra mandag til lørdag. Den eneste fridagen var
søndag. På søndag skulle man gå i kirken. I dag jobber vi mandag til fredag og
bruker søndagen til det vi ønsker. Det er færre som går i kirken på søndager nå
enn tidligere.
I vårt samfunn er hva du gjør og hvem du
er nært knyttet til hverandre. Jobb og identitet hører sammen. Mange av oss er
arbeidstakere som får lønn fra en arbeidsgiver. Men noen personer er
selvstendig næringsdrivende. Det betyr at de er sin egen arbeidsgiver og
arbeidstaker. Arbeid utenfor hjemmet har blitt en så viktig del av hverdagen
vår at de som er arbeidsledige synes det er veldig vanskelig. Mange føler at de
mangler identitet.
Når vi snakker om næringer i samfunnet,
deler vi disse inn i tre grupper; primærnæring, sekundærnæring og
tertiærnæring. Legg merke til den første delen av ordet. Primær = første, sekundær
= andre og tertiær = tredje. Primærnæring er de første som kommer i kontakt med
noe, for eksempel en fisker. Sekundærnæringen er de som er nummer to, for
eksempel de som jobber på fabrikken som lager fiskepinner av fisken fiskeren
fanget. Tertiærnæringen er tredje ledd.
Det er de som gir oss en service. De som jobber i butikken som selger
fiskepinnene er en del av tertiærnæringen.
Antallet personer som jobber i primærnæringen har blitt mye lavere siden
1800-tallet, mens de fleste i dag jobber i tertiærnæringen. Antall ansatte i sekundærnæringen økte utover
1900-tallet, men har igjen begynt å synke.
Politikk
Politikk er også en del av samfunnet. I
vårt samfunn deler vi politikk inn i tre nivåer: kommune (bydel i Oslo), fylke
og stat. Vi har kommunevalg og Stortingvalg hvert fjerde år. Valgene holdes
annenhver gang. Ved kommunevalg har alle over 18år som har bodd i Norge et
visst antall år, lov til å stemme. Ved Stortingsvalg er det kun statsborgere
som kan stemme. Kommunestyret jobber med saker som påvirker lokalsamfunnet,
mens Storting og regjering jobber med saker som påvirker hele Norge.
Før 1814 var det ingen som hadde
stemmerett i Norge. Allikevel hadde vi politikere. Dette var borgermestere og embetsmenn.
Embetsmenn var menn med høy utdannelse som for eksempel prester og offiserer i
militæret. Folk flest hadde ikke så mye med staten å gjøre. De betalte skatt ,
kunne bli innkalt til militæret og gjorde de noe ulovlig, fikk de straff.
Ellers fikk de lite fra samfunnet, og samfunnet stilte få krav fra dem. Det
fantes ingen trygdeordninger og velferdssamfunn slik som i dag.
Religion
I dag står ikke lenger religion sterkt i
det norske samfunnet. Det er mange som ikke tilhører et religiøst
trossamfunn. Mange mener at religion har
blitt utkonkurrert av vitenskap. Fra gammelt av brukte menneskene religion til
å forklare hvorfor ting i naturen, og livet generelt skjedde. Når vitenskapen vokste frem og kom med
forklaringer på en dal av hendelsene, fikk menneskene et alternativ til
religion. Menneskene slapp nå å tro uten bevis, og kunne heller vite ved hjelp
av vitenskapen. Konflikten mellom en større tro og vitenskap og forskning kan
være noe av forklaringen på at mange ikke lenger er religiøse. Vi ser en
sekularisering av samfunnet. Sekularisering vil se at religion ikke lenger er
synlig i samfunnet, men blir en privatsak. Religion er noe som du praktiserer
bak husets fire vegger. Men religion kan gi oss noen ting som ikke vitenskapen
kan. Mange mener at religion bedre kan gi svar på meningen med livet, trøste
når triste ting skjer, større aksept for døden og en forståelse for at vi er en
del av noe større. I tillegg gir
religion oss et fellesskap siden det gir oss noe felles å tro på, og et sted å
møtes og knytte bånd.
På 1800-tallet stod religion og troen på
Gud mye sterkere i samfunnet. Mange flere døde i ung alder av sykdom og ved
farlig arbeid, og man trengte religion til å forstå og godta døden. Tanken på
et liv etter døden ga trøst. I tillegg møttes menneskene i kirken på søndag, og
det var slik man holdt kontakt med venner og naboer.
Andresen, G., Horne, T., & Hylland Eriksen, T. (2008). Matriks 10 Samfunn - ss. 17-25. Oslo: Aschehoug.