Lesetekst til KlarTale 5

Da er det på tide med en ny lesetekst fra KlarTale. Du finner teksten her.

Spørsmål til "Ylvis sang med Ellen"

1.      Hva heter sangen til Ylvis-brødrene som har blitt en YouTube-hit?

2.      Hvor mange visninger har sangen til Ylvis-brødrene hatt på YouTube?

3.      Hvem spurte Ylvis-brødrene om de ville komme til USA?

4.      Hva er Ylvis-brødrenes fulle navn?

5.      Hva sier brødrene at de var mest redd for mens de var på showet?

6.      Hvorfor var det vanskelig for brødrene å synge hele sangen?

7.      På hvilken plass på Billboard Hot 100 ligger sangen på denne gangen?

 

Du finner løsningsforslag her.

 

Dersom du ikke har sett originalvideoen, eller dersom du har lyst til å se musikkvideoen en gang

til, kan du se den nedenfor.

Å sette fingeren på noe

 

Vi har alle sammen bokstavlig talt satt fingerene på noe. Jeg setter fingrene mine på tastaturet hele tiden mens jeg skriver dette blogginnlegget. Men hva betyr egentlig uttrykket å sette fingeren på noe? Uttrykket er nemlig ikke helt lett å forstå.

Uttrykket å sette fingeren på noe betyr at man peker på noe helt bestemt. Ved å sette fingeren på en ting, lar jeg den tingen blir tydeligere enn alt det andre. Jeg setter fokus på noe som enten er bra eller dårlig.

Eksempel:

Jeg leste boka flere ganger, men forstod ikke hvorfor jeg ikke likte den. Etter å tenkte på det i noen dager, forstod jeg at jeg ikke likte hovedpersonen. Det var veldig fint å kunne sette fingeren på hva det var jeg ikke likte med boka.

Når jeg begynte å jobbe med dette uttrykket, slår det meg at jeg ikke bruker uttrykket på denne måten så veldig ofte. Jeg sier sjelden: "Jeg har et  problem jeg ønsker å sette fingeren på".  Jeg bruker uttrykket oftere når jeg vet at noe er galt, men jeg klarer ikke å forklare det.

Eksempel:

Når jeg gikk på jobb i dag, hadde jeg en rar følelse i magen. Jeg følte at noenvar galt, men kunne ikke sette fingeren på hva det var. Så når jeg satt på bussen forstod jeg det. Jeg hadde glemt å skru av kaffetrakteren.

Det betyr altså at jeg bruker uttrykket å sette fingeren på noe  oftere når jeg er irritert over at jeg ikke kan sette fingeren på noe. Altså når jeg vet at det er noe som jeg bør forandre på, men ikke er helt sikker på hva. Dette betyr ikke at man ikke kan bruke uttrykket når man prøver å finne en positiv egenskap.

Eksempel:

Maria minner meg så mye om Julia Roberts. Jeg klarer bare ikke å sette fingeren på hvorfor.

Forstod du hvordan uttrykket brukes? Klarer du å sette fingeren på hvorfor du forstod det? Eller kanskje du klarer å sette fingeren på hvorfor du ikke klarte det. :)

Hva er et samfunn - del 2

 

Dette blogginnlegget er en fortsettelse på fredagens blogginnlegg om det norske samfunnet. 

 

Arbeid

Selv om vi ofte drømmer om å slappe av på en sydhavsøy, er og blir dette kun en drøm. I alle samfunn er det nødvendig å jobbe. I dag er det større arbeidsdeling i samfunnet enn det var før. Arbeidsdeling vil si at ulike mennesker har ulike jobber. Før var det ofte slik at samme person hadde flere oppgaver, spesielt på landsbygda. Bonden måtte også være vaktmester, jeger og fisker, mens kona var humor, baker, kokk og gartner. I tillegg var det vanlig at yrker gikk i arv. I byene hadde vi på 1800-tallet allerede fått en tydelig arbeidsdeling.

 

Arbeidsuka så annerledes ut tidligere. Fram til 1970, jobbet folk fra mandag til lørdag. Den eneste fridagen var søndag. På søndag skulle man gå i kirken. I dag jobber vi mandag til fredag og bruker søndagen til det vi ønsker. Det er færre som går i kirken på søndager nå enn tidligere.

 

I vårt samfunn er hva du gjør og hvem du er nært knyttet til hverandre. Jobb og identitet hører sammen. Mange av oss er arbeidstakere som får lønn fra en arbeidsgiver. Men noen personer er selvstendig næringsdrivende. Det betyr at de er sin egen arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeid utenfor hjemmet har blitt en så viktig del av hverdagen vår at de som er arbeidsledige synes det er veldig vanskelig. Mange føler at de mangler identitet.

 

Når vi snakker om næringer i samfunnet, deler vi disse inn i tre grupper; primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring. Legg merke til den første delen av ordet. Primær = første, sekundær = andre og tertiær = tredje. Primærnæring er de første som kommer i kontakt med noe, for eksempel en fisker. Sekundærnæringen er de som er nummer to, for eksempel de som jobber på fabrikken som lager fiskepinner av fisken fiskeren fanget.  Tertiærnæringen er tredje ledd. Det er de som gir oss en service. De som jobber i butikken som selger fiskepinnene er en del av tertiærnæringen.  Antallet personer som jobber i primærnæringen har blitt mye lavere siden 1800-tallet, mens de fleste i dag jobber i tertiærnæringen.  Antall ansatte i sekundærnæringen økte utover 1900-tallet, men har igjen begynt å synke.

 

Politikk

Politikk er også en del av samfunnet. I vårt samfunn deler vi politikk inn i tre nivåer: kommune (bydel i Oslo), fylke og stat. Vi har kommunevalg og Stortingvalg hvert fjerde år. Valgene holdes annenhver gang. Ved kommunevalg har alle over 18år som har bodd i Norge et visst antall år, lov til å stemme. Ved Stortingsvalg er det kun statsborgere som kan stemme. Kommunestyret jobber med saker som påvirker lokalsamfunnet, mens Storting og regjering jobber med saker som påvirker hele Norge.

 

Før 1814 var det ingen som hadde stemmerett i Norge. Allikevel hadde vi politikere. Dette var borgermestere og embetsmenn. Embetsmenn var menn med høy utdannelse som for eksempel prester og offiserer i militæret. Folk flest hadde ikke så mye med staten å gjøre. De betalte skatt , kunne bli innkalt til militæret og gjorde de noe ulovlig, fikk de straff. Ellers fikk de lite fra samfunnet, og samfunnet stilte få krav fra dem. Det fantes ingen trygdeordninger og velferdssamfunn slik som i dag.

Religion

I dag står ikke lenger religion sterkt i det norske samfunnet. Det er mange som ikke tilhører et religiøst trossamfunn.  Mange mener at religion har blitt utkonkurrert av vitenskap. Fra gammelt av brukte menneskene religion til å forklare hvorfor ting i naturen, og livet generelt skjedde.  Når vitenskapen vokste frem og kom med forklaringer på en dal av hendelsene, fikk menneskene et alternativ til religion. Menneskene slapp nå å tro uten bevis, og kunne heller vite ved hjelp av vitenskapen. Konflikten mellom en større tro og vitenskap og forskning kan være noe av forklaringen på at mange ikke lenger er religiøse. Vi ser en sekularisering av samfunnet. Sekularisering vil se at religion ikke lenger er synlig i samfunnet, men blir en privatsak. Religion er noe som du praktiserer bak husets fire vegger. Men religion kan gi oss noen ting som ikke vitenskapen kan. Mange mener at religion bedre kan gi svar på meningen med livet, trøste når triste ting skjer, større aksept for døden og en forståelse for at vi er en del av noe større.  I tillegg gir religion oss et fellesskap siden det gir oss noe felles å tro på, og et sted å møtes og knytte bånd.

På 1800-tallet stod religion og troen på Gud mye sterkere i samfunnet. Mange flere døde i ung alder av sykdom og ved farlig arbeid, og man trengte religion til å forstå og godta døden. Tanken på et liv etter døden ga trøst. I tillegg møttes menneskene i kirken på søndag, og det var slik man holdt kontakt med venner og naboer.

 

 

Andresen, G., Horne, T., & Hylland Eriksen, T. (2008). Matriks 10 Samfunn - ss. 17-25. Oslo: Aschehoug.

Hva er et samfunn?

Vi snakker hele tiden om samfunnet. "Vi er alle en del av det norske samfunnet." "Vi må alle delta i samfunnet." Allikevel tenker vi ikke alltid så mye på hva samfunnet egentlig er. Teksten nedenfor er en omskrivning og et sammendrag av deler av pensum i samfunnsfag for ungdomstrinnet, men temaene er også grunnleggende for å få forståelse til kurset 50-timer samfunnsfag og for å kunne skrive tekster om det norske samfunnet på B1, B2 og C1-nivå. I dette blogginnlegget skriver jeg om en del av de tingene som gjør at vi fungerer sammen som et samfunn og trekker frem hvordan det norske samfunnet har utviklet deg de siste 200 årene, i tillegg til å sammenligne vår samfunn med samfunnet til yanomami stammen i Amazonas. Et samfunn som er annerledes på mange måter.

 
Hva er et samfunn?

 

Et samfunn er satt sammen av mennesker som lever sammen og følger de samme reglene og lovene. Et samfunn har samme økonomiske system, som for eksempel valuta, og mennesker i samme samfunn føler at de hører sammen.  Ulike samfunn har forskjeller og likheter. Men alle samfunn har et lim som gjør at samfunnet fungerer. Barn fødes og oppdras i alle samfunn, alle trenger mat, drikke og et sted å bo, de trenger familie og venner og det lages regler for hvordan samfunnet skal være.

 

Lover og regler

Et samfunn har lover og regler som medlemmene må følge. Om de bryter dem blir de straffet med bøter eller fengsel. Regler og normer i et samfunn kan være både skriftlige og uskrevne. Er de skriftlige, er de mer synlige og lettere å følge. Vi har regler i et borettslag, i en forening, trafikkregler og lover. Uskrevne regler kan være vanskeligere å følge fordi medlemmer i samme samfunn følger disse automatisk. Personer som er nye i samfunnet kan synes at disse er vanskelige å forstå. Bryter du de uskrevne reglene kan der være vanskelig å bli en del av samfunnet uten at du forstår hvorfor.

 

Lover og regler i samfunnet forandrer seg over tid. De uskrevne reglene utvikler sammen med samfunnet. På 1800-tallet var det en uskreven regel at man gikk i kirken på søndager. Dersom du ble hjemme, skulle du ha en god grunn for at ikke naboer og andre medlemmer av samfunnet så ned på deg. I dag er det ganske vanlig å ikke gå i kirken på søndager, og få mennesker bryr seg om hva du gjør på søndager.

 

Utdanning og barneoppdragelse

Barneoppdragelse er forskjellig mellom ulike samfunn og kulturer. I Norge vokser barn ofte opp sammen med en eller begge foreldre. Foreldre med hjelp fra søsken og barnehage er med på å lære barna de første tingene de trenger for å bli en del av samfunnet. Barna sosialiseres. Senere begynner barna på skolen. Her er det felles skrevne regler for hva de skal lære i tillegg til de uskrevne reglene. I dag er selvstendighet et viktig mål ved barneoppdragelse i Norge. Barn blir bedt om å ha egne meninger og kunne snakke om meningene sine. Tidligere har et mål ved barneoppdragelse vært lydighet, nemlig at barn skulle gjøre som foreldrene, læreren, presten og Gud sa.

 

Mens det i dag er vanlig å gå minst 13 år på skole i Norge, var det det tidligere bare vanlig å gå noen få år på skolen. I dag kan alle i teorien ta høyere utdanning, mens det tidligere bare var noen få som hadde mulighet til det. Med lenger utdanning har også ungdomstiden blitt lenger i Norge. Vi er eldre når vi begynner å jobbe nå enn tidligere. I andre kulturer, som hos yanomamiene er nytte fortsatt en av de viktigste målene i samfunnet. De får ikke skolegang, men lærer fra de er små å gjøre oppgaver som er viktige for fellesskapet.

Familie

Familier er vanlige i alle samfunn, men den norske kjernefamilien med foreldre og barn er blant de minste familiene. I dag har vi ulike typer familie i det norske samfunnet. Vi har enslige, par uten barn, heterofile par med barn, homofile par med barn. Noen par gifter seg, mens andre kun er samboere.

 

På 1800-tallet var familien større. Vi hadde storfamilier med barn, foreldre og besteforeldre. Noen ganger var også tanter og onkler en del av storfamilien. Til og med hjelp på gården bodde sammen med familien. En voksen person hadde ansvar både for sine foreldre og barn.

 

Hos yanomamiene er samfunnet annerledes. Her kan én mann ha flere koner, mens andre er ugift. Samfunnet er ikke delt inn i familier på samme måte som i Norge. Stammen bor sammen i et langt hus uten vegger som kalles Shabono. De fleste i stammen er slektninger og det er ikke bare foreldrene som oppdrar barna. Alle de voksne oppdrar barna sammen.

 

Kilde

Andresen, G., Horne, T., & Hylland Eriksen, T. (2008). Matriks 10 Samfunn - ss. 6-16. Oslo: Aschehoug.

 

 

 

Morna, Jens!

Da det ble klart at den rødgrønne regjeringen (Ap + SV+ Sp) ikke klarte å danne flertallsregjering, og dermed åpnet for en borgerlig regjering, reagerte Siv Jensen (Frp) med et klart og tydelig "Morna, Jens!". Dette uttrykket har gått igjen i aviser og på tv etter valgnatten. Sjelden har en kommentar blitt gjentatt så mange ganger. Men hva betyr uttrykket?

Først og fremst betyr det "Hadet, Jens!". Morn er en kort versjon av god morgen, og brukes som hei. Morna er trolig en sammentrekning av morn da, og brukes som hadet. Når Siv Jensen ropte "Morna, Jens" uttrykte hun at Jens Stoltenberg skulle gå av som statsminister.

Betydning nummer 2

Uttrykket har også en annen betydning. Før Siv Jensens lille farvel til Jens Stoltenberg, var morna Jens først og fremst et uttrykk som ble brukt når noen var oppgitt over noe.

Eksempel:
A: Hva heter du?
B: Ja!
A: Hva er navnet ditt?
B: Ja da.
A: Hva kan jeg kalle deg?
B: Nei, jeg heter ikke Kalle, jeg.
A: Åh! (sukk) Morna, Jens.

Denne siste betydningen av uttrykket var nok ikke den Siv Jensen mente da hun sa dette. Hun mente trolig den første betydningen "ha det" siden gleden hun viser ikke passer med å være oppgitt.

Vikingtiden

Vikingtiden er en spennende periode i norsk historie. Det er en periode som er så annerledes enn vårt liv at den blir litt eksotisk. Selv om vi vet at det var en brutal tid med mye vold og livet var en kamp for å overleve, har vi et romantisk syn på hvordan det var å leve i Norge og resten av Skandinavia for mer enn 1000 år siden. Vi tenker oss helter og mektige krigere, men glemmer alle som ble drept i kamper eller sultet i hjel.

Vikingtiden er tema for klassen min en stund fremover. I den forbindelse fant jeg denne filmen på YouTube som opprinnelig kommer fra the History Channel. Jeg har forkortet filmen og teksten den på norsk slik at den er lettere å følge. Du kan enten se hele originalfilmen her, eller klikke på filmen nedenfor for å se filmen med tekst. Filmen tar for seg hvordan og hvorfor vikingtiden oppstod. Hva vikingene har betydd for verdenshistorien, og hvorfor vikingene forsvant.



 

PS! Mens jeg tekstet klarte jeg å skrive barbarerne istedet for barbarere, så det er flott om du kan se bort fra denne lille glippen. :) Skal rette det opp med tid og stunder.



Lesetekst fra Klar Tale 4

 10.000 rever bor i London

Du finner Klar Tales artikkel her.

1. Hvor mange mennesker bor i London?
2. Hvor mange rever bor i Storbritannia?
3. Hvorfor mener noen at revene i London-området er en plage?
4. Hvordan kom reven seg inn i huset til Peter Beaumont.?
5. Hva fikk Beaumont høre at holdt rever unna hagen hans?
6. Hvorfor begynte det å være rever i London-området på 1930-tallet?
7. Hvorfor ervdet ikke myndighetenes plikt å gjøre noe med revene? 
8. Hvorfor blir borgermesteren i London upopulær når han fleiper om revejakt?

 Se løsningsforslag her.

Oslo er verdens elbil-hovedstad

Elbilparade gjennom Maridalen i Oslo

Norge har lenge vært svært interessert i elbil-teknologi. I dag har de som kjører elbil fått mange fordeler i trafikken. Norske politikere har satset for at elbiler skal kunne overta for bensin- og dieselbiler. I går så vi at dette arbeidet lykkes.

I november 2012 satte London verdensrekord i antall elbiler samlet på ett sted. I august 2013, slo Oslo denne rekorden da vi klarte å samle 262,5 elbiler i en elbilparade fra Skar i Maridalen til Rådhusplassen i Oslo sentrum. Oslo og Norge er verdensmestere.

Jeg var selv med på paraden og må innrømme at det var utrolig morsomt å se så mange forskjellige elbiler samlet på samme sted. Her kunne man se alt fra små buddyer, frekke sportsbiler og gode familiebiler. Det mest fantastiske å tenke på i det hele er at de 262,5 bilene hverken forurenset luften eller bråket mens de trillet gjennom vakre Maridalen. I tillegg til å feire miljøet, fikk man se teknologi og natur i et flott fellesskap. Et håp for frisk luft i fremtiden.

Videoen nedenfor viser utdelingen av verdensrekordtrofeet på Rådhusplassen. Legg spesielt merke til den varme hyllesten Christian Ringnes gir elbilens utvikling. (Denne delen av seremonien var på engelsk, men verdt en titt allikevel.)  :)

Du kan lese mer om elbiler og elbilparaden på eblogg.org.