Luke nr. 12

Luke nr. 12 - 12. desember

I morgen er der Sankta Lucia-dagen. Bak dagens luke har jeg derfor lagt verb som beskriver hvordan lys oppfører seg.

Dagens ord er:

• å skinne
• å funkle
• å blinke
• å blusse
• å stråle
• å blafre

å skinne

Skinne er et av de vanligste verbene vi bruker for å beskrive lys. Når noe sender ut lys, sier vi at det skinner. Vi kan også bruke dette som en metafor for å beskrive at noen er glade.

Eks.:

Sola skinner i dag.

Øynene hennes skinte i det hun fikk se katten. Hun hadde savnet den.

å funkle

Ofte kan vi si at levende lys funkler. At noe funkler vil si at lyset lyser sterkt, deretter svakt og så sterkt igjen. Om du står ute i kveld og ser utover et område der det bor mange, vil du se mange lys. Disse vil antagelig variere i lysstyrke. Vi sier da at de funkler.

Eks.:

Se hvordan stjernen funkler på nattehimmelen.

å blinke

Når lys blinker, er det med jevnere mellomrom enn når lys funkler. Et blinkene lys vil skru seg av og på i en bestemt rytme, på samme måte som et blinklys på bilen.

Eks.:

De nye julelysene blinker hele natten.

å blusse

Vi bruker dette verbet for å beskrive lys som nesten er slukket og deretter plutselig blir sterkt igjen. Ofte bruker vi dette for å beskrive åpne flammer som i branner, bål og levende lys. Bluss (nødbluss) kan også være et substantiv som beskriver et lyssignal man sender opp mot himmelen når man trenger hjelp, spesielt dersom man er til sjøs.

Eks.:

Lyset  blusset opp igjen etter at vi trodde et vindpust hadde slukket det.

Verbet kan også brukes til å beskrive noe andre ting som nesten er borte og kommer sterkt tilbake.

Da de møttes etter 20 år, blusset kjærligheten opp mellom de to eks-kjærestene.

å stråle

Verbet stråle kommer nok fra at solen sender ut "stråler". Verbet brukes vanligvis på samme måte som verbet å skinne. Kanskje gir stråle et litt sterkere uttrykk.

Eks.

Solen strålte.

Da hun var ferdig hos tannlegen, strålte hun som ei sol. Nå var det lenge til neste gang.

å blafre

Verbet å blafre betyr omtrent det samme som å funkle, men det kan kanskje være større forandring av lyset. Jeg bruker det ofte når det er vinden som nesten slukker levende lys.

Eks.:

Lyset blafret flere ganger. Vi trodde det skulle bli mørkt.

Vi bruker verbet blafre i flere sammenhenger, for eksempel når et vindu står oppe og vinden får gardinen til å røre på seg.

Gardinene blafret i vinden.

Luke nr. 6

Luke nr. 6 - 6. desember

Bak dagens luke har jeg lagt seks verb som beskriver ulike måter å gå på. Vi går hele tiden og ofte beskriver vi det nettopp som at vi går, men det finnes mange flere verb som kan beskrive ulike måter å gå på. Dette er kun noen av disse.

Dagens ord er:

• å spasere
• å vandre
• å vagge
• å strene
• å tasse
• å sprade

å spasere

Å spasere er et uttrykk vi ofte bruker når vi skal gå tur. Det har også gitt oss uttrykket å ta en spasertur. Når vi spaserer går vi rolig uten at vi har et bestemt mål. Man går rett og slett tur for turens egen skyld.

Eks.:

Morten og jeg tok en spasertur i parken.

å vandre

Verbet å vandre kan ha litt ulike betydninger. Ofte bruker vi å vandre på samme måte som å spasere, men verbet kan også brukes for å beskrive at noe går og flytter på seg over lengre tid. Presens partipp av verbet,  vandrende brukes som adjektiv som beskriver noe som flytter på deg.

Eks.:

Jeg vandret litt rundt omkring i byen.

Han har en vandrende nyre.

å vagge

Å vagge er et verb som ofte beskriver måten ender og gjess går på. Hvis du vagger, så beveger du vekten tydelig og sakte fra den ene foten til den andre slik at du vugger frem og tilbake med en sidelengs bevegelse.

Eks.:

Hun var tydelig høygravid, og hadde begynt å vagge litt.

Endene kom vaggende da jeg tok frem brødsmulene.

å strene

I mitt hode er dette er verb som beskriver lange raske skritt. Ofte forbinder jeg det med en litt overlegen gange der man ikke bruker mye tid på å se på ting rundt seg men går raskt forbi. Hvis for eksempel noen går raskt forbi i sine egne tanker, kan vi si at de strener forbi oss.

Eks.:

Jeg så Katrine i byen i går, men hun hilste ikke. Hun bare strenet forbi meg.

å tasse

Å tasse beskriver en rolig gange, gjerne med korte skritt. Ofte subber man litt med bena når man tasser slik at man lager en lyd når man drar bena langs gulvet eller bakken. Jeg tasser ofte når jeg får på meg tøfler, gjerne hvis de er litt store.

Eks.:

Lillebror hadde akkurat begynt å gå, og tasset mot døra når bestemor kom.

å sprade

Hvis du sprader, går du rundt med et ønske om at andre skal legge merke til deg. Dette er et ord vi bruker når vi ønsker å beskrive dette på en negativmåte. 

Eks.:

Tenk å sprade rundt på stranda på den måten.

Modellene spradet rundt på catwalken i merkelige klær.

Luke nr. 3

Luke 3 - 3. desember

I dagens luke finner du tre verb som forandrer mening avhengig av hvilken preposisjon som kommer etter.

Dagens ord er:

• høre  - etter, på , om
• se  - på, etter, til, om
• be - om, for, til

Høre

høre etter

Å høre etter noe/noen betyr omtrent det samme som å lytte. Det betyr at du konsentrerer deg om å høre noe.

Eks,:

Det er viktig at du hører etter når jeg snakker til deg. Hvis ikke, får du det ikke med deg.

Jeg hører etter om det er min telefon som ringer.

høre på

Å høre på noe/ noen kan ha to betydninger. Den vanligste betydningen er at man hører avslappet på noe, f.eks. på musikk eller radio. Det kan også bety å gjøre det en person ber deg gjøre. Om du hører på noen, viser du at du har hørt det personen sier ved etterpå å gjøre som du får beskjed om.

Eks.:

Jeg hører på musikk mens jeg trener.

Barna mine hører ikke på meg når jeg ber dem rydde rommet sitt. Rommene er aldri ryddige.

høre om

Å høre om noe betyr at noen forteller deg om noe. Det kan være noe du har hørt av en venn eller venninne, eller noe du har hørt på nyhetene.

Eks.:

Jeg liker å høre om hvordan det var i Norge for 50 år siden.

Det er gøy å høre om hvordan det var når bestemora mi var ung.

Se

se på

Å se på noe er det vi vanligvis forbinder med verbet å se. Blikket vårt er da festet på noe.

Eks.:

Se på denne flotte kjolen jeg har kjøpt.

se etter

Å se etter noe betyr det samme som å passe på noe eller sjekke noe.

Eks.:

Jeg skal se etter om jeg har fått mail nå.

Kan du se etter når jeg rygger inn slik at jeg ikke kjører på noe?

se til

Å se til betyr også å passe på, men på en litt annen måte enn å se etter. Å se til betyr omtrent det samme som å sørge for noe, med andre ord at man passer på at noe blir gjort.

Eks:

Jeg skal se til at nabobarna går på skolen mens mora er på jobb.

Du må se til at regningene blir betalt til riktig tid.

se om

I uttrykket se om hører ikke om egentlig til verbet å se. Her har vi preposisjonen om som viser betingelse. Det er ikke sikkert at det som føler etter preposisjonen er sant.

Eks.:

Skal vi se om Mari er hjemme?

Be

be om

Å be om noe betyr omtrent det samme som å spørre om å få noe. Når du bruker dette uttrykket er det noe du vil ha, og det er noen du ønsker at skal gi dette til deg.

Eks.:

Jeg ba ham om å sende meg saltet.

Hun ba meg om å gjøre henne en tjeneste.

be for

Å be for noe/ noen betyr at man ber på vegne av noen andre. Med andre ord er det ikke du som tjener på det som skjer. Å be for noe/ noen kan også ha en mer religiøs betydning. Når du ber for noe, ber du til en religiøs makt om at denne makten skal hjelpe en annen person eller ting. 

Eks.:

Kan du være julenisse på julaften? Det er ikke for min skyld, jeg ber for barnas skyld. (1)

Jeg ber for min venninne. Vær så snill og hjelp henne med problemene hennes. (2)

be til

Å be til noen har først og fremst en religiøs betydning.  Om du ber, ber du også til noe/noen. Bønnen din blir sendt til noe/ noen.

Eks.:

Jeg ba til Gud om at han skulle hjelpe flomofrene.

Luke nr. 2

Luke 2 - 2. desember

Bak dagens luke har jeg gjemt åtte verb som beskriver ulike måter å snakke på. Vanligvis bruker vi verbene snakke, prate eller samtale for å beskrive muntlig kommunikasjon,  men vi har mange flere muligheter som bedre sier noe om hvordan vi snakker.

'

Dagens ord er:

• å skravle
• å bable
• å preke
• å tale
• å tjatre
• å pludre
• å snøvle
• å kakle

å skravle

Dette verbet er kanskje det verbet jeg bruker mest av dagens åtte verb. Jeg synes ordet er koselig og sier ofte at jeg vil skravle litt med noen når jeg ønsker å snakke litt. For meg betyr ordet at man prater hyggelig om noe. Ordet kan også brukes litt negativt. Spesielt negativt blir det når man gjør det om til et adjektiv og sier at noen er skravlete. Det betyr at noen snakker veldig mye, kanskje for mye.

å skravle - skravler - skravlet - har skravlet

Eks.:

Hei, nå er det lenge siden sist. Har du tid til å ta en kopp kaffe og skravle litt?

å bable

Dette er et ord jeg bruker ganske ofte.  Bable beskriver at man prater, men at samtalen kanskje mangler litt innhold. Ordet brukes for å vise at det man snakker tull, eller om noe som ikke er så viktig.

å bable - babler- bablet - har bablet

Eks.:

Jeg er ikke så glad i å snakke med fremmede, men med kjente babler jeg i vei.

Nå har læreren bablet i en time. Jeg skjønner ingenting. 

å preke

Dette ordet kan bety litt forskjellige ting rundt omkring i landet. I Østfold brukes ordet til å bety snakke. I stedet for å si "Vi snakkes", sier de "Vi prekes".  Det kan godt hende at ordet brukes på samme måte flere steder. 

For meg har ordet enn litt spesiell betydning. Ordet å preke knyttes ofte til det en prest gjør under en gudstjeneste. Da står presten på prekestolen og snakker om Bibelen til menigheten sin. Vi sier at han preker eller holder en preken. For meg har ordet beholdt litt av denne betydningen. Når noen preker prøver de å overbevise andre om noe.

å preke - preker - prekte - har prekt

Eks.:

Selgeren ville absolutt selge meg et nytt mobilabonnement og prekte i en halvtime

å tale

Dette ordet har du helt sikkert hørt. Vi bruker det ofte for å beskrive at man snakker i formelle situasjoner som når man holder en tale. Men tale er egentlig et mer nøytralt ord som beskriver det å snakke. I mange dialekter brukes fortsatt denne betydningen,  men jeg har inntrykk av at denne betydningen blir mindre og mindre vanlig her på Østlandet. 

å tale - taler - talte - har talt

Eks.:

Kan jeg få tale med deg?

å tjatre

Dette er et ord jeg sjelden bruker, men jeg liker det veldig godt. Å tjatre tror jeg egentlig kommer fra lydene som skjæra (fugl) lager. Vi bruker dette verbet for å beskrive at noen maser. Dette er altså et negativt ord som viser at den som sier det mener at noe er støy. Jeg tror jeg liker ordet fordi det er morsomt å si. Samtidig er det ikke så veldig negativt for meg. Men pass på, noen kan oppleve ordet som uhøflig.  Ordet bør nok brukes litt humoristisk på en hyggelig måte.

å tjatre - tjatrer - tjatret - har tjatret

Eks. :

Nei, nå tjatrer du veldig mye. Kan vi ikke roe ned litt og ta en ting om gangen.

å pludre

Dette ordet synes jeg er et koselig og positivt ord. Å pludre beskriver småprating slik som man ofte gjør til babyer. Å pludre er det samme som å snakke babyspråk.

å pludre - pludrer - pludret - har pludret

Eks.:
Jeg pludret i vei med babyen.

Babyen lå i vogna og pludret for seg selv.

å snøvle

Dette verbet bruker vi når noen snakker utydelig. Det er et veldig negativt ord og vi bruker det først og fremst hvis det er en person som vanligvis snakker tydelig. Ofte bruker vi ordet for å beskrive hvordan fulle folk snakker. Det er veldig uhøflig å bruke dette ordet om folk som har problemer med å snakke.

å snøvle - snøvler - snøvlet - har snøvlet

Eks:

En full mann spurte meg hvor mye klokka var,  men han snøvlet så jeg skjønte nesten ikke hva han mente.

å kakle

Dette er enda et ord vi har lånt fra dyreverdenen, nemlig fra lydene som kommer fra høner. Mange føler at dette ordet er veldig negativt. Om du sier til noen at de kakler forteller du dem at du ikke synes at det de sier er viktig. Verbet kan også brukes når det er så mange som snakker i munnen på hverandre at du ikke forstå hva de sier.

å kakle - kakler - kaklet - har kaklet

Eks.:

Nå kakler dere så mye at jeg ikke forstå hva noen av dere sier.

Lær hva imperativ er!

Dette innlegget er egentlig ikke nytt, men lå litt bortgjemt i et Google-dokument. På tide å tørke støv av det og la det komme frem i lyset.

Imperativ er en form av verbet som vi bruker når vi vil at noen skal gjøre noe. Det er en ordre.

I eksemplene nedenfor har verbet i imperativ fet skrift.

Gå ut!

Kjør forsiktig!

Ikke gå på gresset!

Disse setningene med imperativ kalles imperativsetninger. Disse har ikke subjekt. Verb i imperativ

står alene når vi gir en ordre. Det er fordi setningen sies eller leses i en situasjon der den som leser

eller hører setningen (ordren) er subjektet.

 

Hvordan lager vi imperativ av et verb?

Imperativformen er infinitiv minus –e på slutten av verbet i infinitiv.

Infinitiv Kjøre Hoppe Lese Synge Slutte

Imperativ Kjør Hopp Les Syng Slutt

Imperativ setning Kjør forsiktig! Hopp høyere! Les s. 22! Syng nasjonalsangen! Slutt å spille høy musikk!

Ikke alle verb i infinitiv slutter på en –e.  For disse verbene er imperativ lik infinitiv.

Infinitiv Gå Ta Le Se

Imperativ Gå Ta Le Se

Imperativsetning Gå ut! Ta med regntøy! Le av vitsen! Se opp for biler!

Hvor finner vi imperativsetninger?

I bruksanvisninger, oppskrifter, regler og skilt.

Er du uhøflig uten å vite det?

Hvilken av personene ovenfor møter du oftest? Møter du den sure damen som virker irritert, eller den blide damen som gjerne hjelper deg? Om du møter den sure damen ofte, kan det hende at du er uhøflig uten å vite det.

Det er vanskelig å lære seg et nytt språk og bli kjent med en ny kultur. Det er spesielt vanskelig å lære seg normene i landet. Normene er de uskrevne reglene som du ikke nødvendigvis legger merke til. Ingen tenker over hvorfor vi gjør de tingene vi gjør før noen ikke gjør dem. Da mener vi med en gang at denne personen er uhøflig. Personen selv vet ofte ikke hvorfor andre reagerer negativt, men føler at andre rundt er urettferdige.

En ting som jeg prøver å lære elevene mine så tidlig som mulig, er å bruke modal hjelpeverb riktig. Husker du hva modale hjelpeverb er? Det er de hjelpe verbene vi bruker til å vise hva den som snakker mener om det som sies.

Eksempel:

Jeg kan spise.  (viser noe du har mulighet til å gjøre)

Jeg skal spise. (viser hvor bestemt du er)

Jeg må spise. ( viser hvor nødvendig noe er)

Jeg bør spise. ( viser at noe er lurt å gjøre)

Jeg vil spise. (viser noe du har lyst til å gjøre eller som kommer til å skje i framtiden)

Kan, skal, må, bør og vil er modale hjelpeverb. Dette er det eneste ordet som byttes ut i setningene ovenfor, men hele betydningen i setningen forandrer seg.

Når vi snakker om modale hjelpeverb legger vi ofte vekt på hvor sikre vi er er når vi bruker de ulike hjelpeverbene. Vi legger ikke alltid like mye vekt på hvilken betyning modale hjelpeverb har for høflighet. Når du stiller spørsmål, er det viktig å bruke riktig modalt hjelpeverb.

Mange som lærer seg norsk har opplevd å bli dårlig behandlet eller få sure svar når de snakker med nordmenn. Noen ganger skyldes dette at de oppfattes som frekke. De mener ikke å være frekke, men det vet ikke andre. Ubehagelig opplevelser kan rett og slett skyldes kommunikasjonsproblemer. Ofte kan dette knyttes til det lille, modale hjelpeverbet "skal". Dette brukes altfor ofte av de som lærer norsk.

Dersom du sier "Jeg skal bytte legetime" eller "Jeg skal komme til tannlegen", blir nok personen du snakker med litt sur. Grunnen er at du krever noe av personen som du ikke har rett til å kreve. Når du ringer legen eller tannlegen er det vanligvis ikke noe stort problem å bestille eller bytte time, men når du krever dette, blir ofte folk litt irritert. Når noen skal gjøre noe for deg er det viktig at du viser respekt for personen ved å spørre pent om personen kan gjøre dette for deg. I stedet for å bruke "skal", bør du bruke "kan".

Hører du forskjellen selv mellom "Kan jeg få legetime?" og "Jeg skal ha legetime." ? Du vil nok få en legetime i begge tilfeller, men personen vil nok se på deg som frekk dersom du bruker "skal". Om du ofte føler at  folk blir litt sure når du spør om noe, legg merke til hva du sier. Kanskje kan det være nok å bytte ut det modale hjelpeverbet og legge til et "takk" og et smil for at du får en mye hyggeligere hverdag.

Ha en fortsatt fin dag? :)


 

Problemer med samsvarsbøyning? Les dette blogginnlegget!

 

Når jeg gir tilbakemelding på tekster til elevene mine kommenterer jeg ofte feil i samsvarsbøyning. For mange er dette en av de siste delene i grammatikk som faller på plass. Årsaken er nok at det er mye å huske på når vi skal samsvarsbøye. I dette blogginnlegget skal jeg prøve å gi deg nøkkelen til samsvarsbøyning.

 

Hva er samsvarsbøyning?

For å forstå hvorfor vi gjør feil i samsvarsbøyning, må vi først forstå hva det er. Når ord samsvarsbøyes betyr det at de bøyes slik at de passer til hverandre. Å samsvare betyr nettopp dette, å passe til hverandre. Samsvarsbøyning gjelder først og fremst substantiv, adjektiv og determinativer (artikler). Når du bruker adjektiv og substantiv sammen, må disse samsvarsbøyes. Det betyr at de må stå i samme tall, kjønn og bestemthet.

Eksempel:

Hvis du har en katt som er gul, kan du fortelle om katten på blant annet disse måtene:

1) Jeg har en gul katt.

2) Den gule katten er min.

Vi ser på den første setningen først. Substantivet er "katt". Her står substantivet i ubestemt form, entall. Det er et hanskjønnssubstantiv og har derfor den ubestemte artikkelen "en" foran. Substantivfrasen er "en katt". Når vi skal beskrive katten og fortelle hvilken farge den har, trenger vi å ha adjektivet "gul" i ubestemt form, entall slik i substantivet. Vi må også passe på at vi bruker den formen av substantivet som passer til hankjønnsord. Når adjektivet og substantivfrasen står i samme tall, kjønn og bestemthet er disse samsvarsbøyd.

I den andre setningen står substantivet "katt" i bestemt form entall, "katten". I tillegg har vi "min" etter substantivet som viser hvem som eier katten og forsterker bestemthet. Når vi skal beskrive kattens farge, må vi her bruke den formen av adjektivet "gul" som passer til bestemt form entall. Vi bruker derfor "gule".

Men hvordan forstår jeg hvilken form av adjektivet jeg skal bruke?

For å bruke riktig form av adjektivet må du øve på adjektivbøyning og hvilke former adjektivet har.
Nedenfor ser du regelen for to vanlige adjektiv:

GUL

	Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
Entall	gul	gul	gult
Flertall	gule	gule	gule

SNILL

	Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
Entall	snill	snill	snilt
Flertall	snille	snille	snille

Adjektiv har ofte tre former. Hankjønnsformen og hunkjønnsformen er vanligvis like. I intetkjønn får adjektivet en "t" til slutt. Dersom adjektivet slutter på dobbel konsonant slik som ordet "snill", blir den siste konsonanten borte før du legger til "t". I tillegg har adjektivene en flertallsform. Denne er lik for alle kjønn. Vi lager flertallsformen ved å legge til en "e"  etter hankjønnsformen. Flertallsformen er lik den vi bruker når vi har bestemt form.

Eksempler:

Jeg har ei gul jakke. (hunkjønn, ubestemt, entall)
Jeg har et gult eple. (intetkjønn, ubestemt, entall)
Jeg har to gule jakker. (hunkjønn, ubestemt, flertall)
Jeg har to gule epler. (intetkjønn, ubestemt, flertall)

Jeg eier den gule jakka. (hunkjønn, bestemt, entall)
Jeg eier det gule eplet. (intetkjønn, bestemt, entall)
Jeg eier to gule jakker. (hunkjønn, bestemt, flertall)
Jeg eier to gule epler. (intetkjønn, bestemt, flertall)

Jeg håper at dette forklarte samsvarsbøyning for deg. Hvis du fortsatt har spørsmål, kan du lese litt mer på reglene for adjektivbøyning, skrive en kommentar under innlegget, eller sende meg en mail.

Lykke til videre med samsvarsbøyning!

Refleksive verb

I dag skal jeg blogge litt om refleksive verb. I påsken har jeg ofte brukt refleksive verb når jeg har fortalt om hvordan jeg koser meg med påskegodt og gleder meg til påskekrim på TV. Refleksive verb finner du i en del faste uttrykk.

Eksempel:

Jeg koser meg i påsken.

Jeg kjeder meg på bussen.

Du gleder deg til å treffe familien

Han gruer seg til å gå til tannlegen.

Hun må skynde seg å bli ferdig med middagen.

Vi må oppføre oss pent når vi spiser på restaurant.

Håper dere morer dere på fjellet.

Barna, de klarer seg alene hjemme en fredagskveld.

Nå må du konsentrere deg om blogginnlegget.

Som du kan se av eksemplene ovenfor består refleksive verb av et verb og et refleksivt pronomen.  Det refleksive pronomenet forandrer seg etter hvem det peker tilbake på, dvs. hvem som er subjektet i setningen.

person, entall	Jeg koser meg
person, entall	Du koser deg
person, entall	Han koser seg
person, entall	Hun koser seg
person, entall	Det koser seg
person, flertall	Vi koser oss
person, flertall	Dere koser dere
person, flertall	De koser seg

Når vi skal uttrykke refleksive verb i infinitiv, tar verbet det refleksive 3.persons pronomenet seg.

Å kose seg med noe

Å grue seg til noe

Å glede seg til noe

Så nå får du kose deg med de siste påskedagene.

Infinitiv - når skal vi bruke infinitiv med å, og når skal vi bruke infinitiv uten å?

Når vi skal forklare hva infinitiv er i undervisningen sier vi ofte at det er den formen av verbet som du kan slå opp i ordboka, og/eller at det er den formen av verbet som får å foran seg. Begge disse setningene er helt riktige. Men de forklarer ikke det elevene fort oppdager … Noen ganger skal man bruke infinitiv uten å.

Vi bruker infinitiv uten å etter de modale hjelpeverbene; må, skal, bør, vil og kan.  Her er infinitiven en del av hovedverbet.  Dette gjelder også etter verbet få.

 Eksempel:

Jeg må rekke bussen.

Jeg skulle rekke en tidligere buss.

Jeg får ta en tidligere buss.

Å forklare når infinitiv skal ha å foran seg er litt mer komplisert. Når infinitiven får å foran seg, fungerer ikke verbet i infinitiv som verb i setningen. Den oppfører seg som regel på samme måte som et substantiv.

Jeg elsker å sykle

I eksempelet ovenfor er verbet i infinitiv objektet i setningen. (Hva elsker jeg? Svar: å sykle - Å sykle er objekt) Her har infinitiven samme funksjon som for eksempel substantivet pizza i setningen Jeg elsker pizza.

Jeg kommer til å gå snart

 I dette eksempelet kommer infintiven etter et verb som tar en styringspreposisjon. Vi beskriver ofte disse sammen setningene som "faste uttrykk". Ordene hører sammen. Disse uttrykkene som består av verb og preposisjon må læres.

Å synge er gøy

 I det neste eksempelet er infinitiven subjektet i setningen.  (Hva er? Svar: Å synge - Å synge er subjekt)

Å leve er å elske

 I dette eksempelet ser vi at et verb i infinitiv er subjekt, og et annet verb i infinitiv er predikativ. Et predikativ er et ord som beskriver enten subjektet eller objektet i setningen. Du finner predikativet på samme måte som objektet. I denne forbindelsen kan du tenke på predikativ og objekt som det samme. Jeg skal komme tilbake til forskjellen i et senere innlegg, men den er ikke viktig her.

Vi kan også se at enkelt preposisjoner som f.eks. etter og  uten kan ta en infinitiv istedenfor leddsetning.

Eksempel:

Vi gikk hjem etter å ha spist.

Vi samarbeidet uten å krangle.

Jeg håper at dette var litt forklarende. Disse reglene er kanskje ikke den typen regler der du leser regelen og forstår hvordan du skal følge den. Disse reglene er lettere å følge når du allerede har fått en forståelse av hvordan du skal bruke infinitiv. Da kan disse reglene hjelpe deg til å forstå hvorfor det er slik og forhåpentligvis hjelpe deg å se et mønster i grammatikken.