Eventyrbrua i Oslo

Eventyrbrua er et kallenavn på Ankerbrua som ligger i Oslo sentrum og strekker seg over Akerselva. Elva renner gjennom byen og  deler Oslo i to,  øst og vest. Brua har fått kallenavnet Eventyrbrua på grunn av de fire statuene på brua som er hentet fra kjente eventyr. Statuene er laget i bronse av Dyre Vaa og ble plassert på brua i 1937. De fire statuene er motiver fra   Kvitebjørn Kong Valemon, Peer Gynt, Kari Trestakk og Veslefrikk med fela.

Eventyrene om Kvitebjørn Kong Valemon, Kari Trestakk og Veslefrikk med fela er alle sammen folkeeventyr. Folkeeventyrene har levd på folkemunne siden middelalderen og har blitt fortalt fra generasjon til generasjon. På midten av 1800-tallet reiste Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe Norge rundt og skrev ned eventyrene slik at de kunne bli bevart og husket.  Innsamlingen av folkeeventyr var en del av arbeidet med å forme Norges identitet etter at vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I første halvdel av 1800-tallet var det viktig i hele Europa å trekke frem de positive sidene ved landet. Siden Norge hadde vært i union med Danmark i 400 år, og fra 1814-1905 var i union med Sverige, var det spesielt viktig for Norge å finne ut hva som skilte oss fra andre land. Asbjørnsen og Moe er Norges svar på de tyske brødrene Grimm som samlet in tyske folkeeventyr i Tyskland. I dag kan vi se Peter Christen Asbjørnsen på femtilappen vår.

Kvitebjørn Kong Valemon

Kari Trestakk

Veslefrikk med fela

Den siste statuen viser Peer Gynt. Per Gynt er opprinnelig en sagnfigur fra Gudbrandsdalen. Et sagn er en fortelling som krever å bli trodd. Historien som fortelles i sagnet skal ha hendt, og for å overbevise om at den er sann er den knyttet til et bestemt sted, person eller en bestemt tid. På samme måte som folkeventyrene har sagnene overlevd på folkemunne. De norske sagnene ble skrevet ned i 1842 av Asbjørnsen og utgitt i Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (2 bind, 1845–48). Til tross for at sagnene om Per Gynt er gamle, er figuren mest kjent fra Henrik Ibsens teaterstykke Peer Gynt. Teaterstykket fra 1867 bygger på sagnfiguren fra Gudbrandsdalen. Peer Gynt er en   person som lyver og først og fremst tenker på seg selv. Gjennom skuespillet får vi følge hvilke konsekvenser dette kan få. Deler av stykkets handling utspiller seg i Norge, mens andre deler foregår på havet og i Nord-Afrika. Peer Gynt blir sett på som et av de aller største litterære verkene som er skrevet av en nordmann og spilles på scener over hele verden.

Peer Gynt

Du skal ikke skue hunden på hårene

Du skal ikke skue hunden på hårene er et kjent norsk ordtak.  Ordtaket  forteller at du ikke skal dømme noen ved å se på dem. (Å skue betyr det samme som å se.) Hvordan de ser ut, forteller deg lite eller ingenting og hvordan de er som personer.  Det er først når du ser hva som er personligheten til en person at du kan gjøre deg opp en mening om hvem de er.

Se på bildet over for eksempel. Hunden til venstre er grå og langhåret. Den ser ganske rufsete ut der hårene faller litt overalt uten et tydelig system.  Hunden til høyre derimot, er en velstelt puddel. Den har fått en frisyre og ser ren og pen ut. Men at den ene er rufsete og den andre er velstelt forteller ikke noe om hvor snille disse hundene er. Dette kommer også frem i tegningen ved at den rufsete hunden har en engel på skulderen og den velstelte har en djevel på skulderen.

At man ikke skal dømme noen basert på hvordan de ser ut, er en viktig livslærdom. Selv om vi alle vet dette i teorien, gjør vi av og til feil. Når noen er velkledde, snakker korrekt og smiler er det lettere å være positiv til denne personen enn en person som har ødelagte klær, mumler uhøflig og ser sur og grinete ut.  Lærdommen er så viktig at det finnes mange ordtak som sier det samme både på norsk og andre språk.

Det er ikke gull alt som glitrer. (norsk)

You cannot judge a book by its cover. (engelsk)

Hva er uttrykket på ditt språk?

Tellelige og utellelige substantiver

Mange substantiver er navn på konkrete objekter som kan telles, dvs. at substantivene beskriver enheter.  De tilhører en gruppe substantiver som vi kaller tellelige substantiver.

Eksempel:

• En stol
stol beskriver et objekt som vi kan telle om det forekommer mer enn et eksemplar av objektet.
• To stoler

 I tillegg til denne gruppen har norsk en gruppe substantiv som kalles utellelige substantiver. Dette er substantiver som viser til noe som vanligvis ikke telles, men som anses som en form for masse.

Eksempel:

Melk - Har du kjøpt melk? 

Melk kan ikke telles siden det er en væske. For å gi oss muligheten til å telle melk plasserer vi det i et annet objekt som kan telles.

Eksempel:

• Kan jeg få et glass melk? 

• Har du husket å kjøpe en kartong med melk?

Hovedregelen er at substantiver i gruppen kategorinavn, dvs. substantiver som beskriver gjenstander og ting,  er tellelige, mens substantiver i gruppen stoffnavn, dvs. ord for stoff, materiale og væske, er utellelige. Til tross for denne hovedregelen ser vi at noen av stoffnavnene også kan brukes i flertallsform dersom de skal beskrive forskjellige arter eller porsjoner av massen. Noen ganger kan det også ha blitt laget objekter ut av materialet.

Eksempel:

• Norge har funnet mye olje i Nordsjøen.
• Hun hadde mange oljer som kunne brukes til massasje.

I det første eksempelet snakker vi om olje slik som vi vanligvis tenker på svart olje som finnes i bakken. Dette er et stoff som ikke kan deles og telles.  I det andre eksempelet snakker vi om ulike typer olje, for eksempel den typen oljer som brukes ved massasje. Siden det her er ulike typer (arter) av samme stoff.

Vi finner også eksempler der tellelige substantiver brukes som utellelige substantiver. Dette gjelder spesielt dyre - og plantenavn.

Eksempel:

• Bruk litt sitron over salaten før du serverer.
• Jeg har kjøpt to sitroner i dag.

Sitron er vanligvis et tellelig substantiv ettersom det viser til et objekt. Sitron er vanligvis en gul sitrusfrukt med syrlig smak. Dette er betydningen i det andre eksempelet. I det første eksempelet er sitron utellelig. Her er sitron et stoff som gir salaten smak, derfor opptrer det som et utellelig substantiv.

Husk at når du skal omtale mengde av et utellelig substantiv må man bruke mye. Mange kan bare brukes foran et tellelig substantiv.

Eksempel:

• Du kan ta mye syltetøy på vaffelen din.

• Du kan ta mange jordbær om du vil.

Nedenfor ser du en liste over ulike mengdesord (kvantorer) du kan bruke foran tellelige og utellelige substantiver.

Ved tellelige substantiv i flertall:

 mange (flere), noen, få, ingen og alle

Ved utellelige substantiv:

Mye (mere), noe , litt, lite og all(alt)

Eksempel:

• Kan jeg få mer syltetøy?

• Kan jeg få flere jordbær?

Barn av regnbuen i regnvær

Nå klokken 12.00 er Youngstorget fullt av mennesker. Mange bærer med seg roser. Litt regn stopper ingen.

En strøm av mennesker i Torggata på vei mot Youngstorget like før kl. 12.00.

Mange stoppet ved blomsterbutikken Rosehagen i Torggata for å kjøpe roser.

Barn av regnbuen

Bildet er lånt herfra.

Dette blogginnlegget er en liten tankeboble fra mitt hode om det som skjedde og fortsatt pågår etter terrorangrepene 22. juli. Terrorangrepene har påvirket alle nordmenn og de fleste av oss har tanker rundt saken. Her er noen av mine refleksjoner - tanker fra en nordmann.

Allsang for, eller allsang mot?

Norge er et demokrati og vi er stolte av det. Etter terrorangrepene 22. juli sa statsminister Jens Stoltenberg under minneseremonien 24. juli at det norske folks svar på angrepet var "mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet."  Istedenfor å la Norges gater syde av hat mot mannen som hadde utført disse ugjerningene, gikk det norske folk ut i gatene med roser i solidaritet med ofrene og hverandre. Det internasjonale samfunnet vendte blikket mot lille Norge høyt mot nord. Mange ristet litt vantro på hodet. Svaret var ikke det de ventet. Det ble ikke snakket om krig mot terror eller vikingenes blodhevn.

Selv om ikke alle forstod svaret, beundret de fleste denne evnen til stå sammen med vennskap og nestekjærlighet, fremfor å splittes av hat og sinne. Når det er sagt kan vi ikke legge skjul på at sinne og bitterhet også fylte dagene etter 22. juli. Det er en naturlig del av sorgprosessen. Norge viste oss en side vi håpet vi aldri skulle være nødt til å se.  Inntrykkene måtte bearbeides.

Nå har rettsaken mot Anders Behring Breivik pågått i mer enn en uke. Mange er slitne av fokuset på terrorangrepene. Noen kan unngå mediene og slippe å ta det inn over seg, andre har ikke noe valg. Mange har fått livet forandret for alltid.  Vi kan ikke glemme, men vi må prøve å gå videre.

Bildet er hentet herfra

I morgen (torsdag 26.4) kl. 12.00 leder Lillebjørn Nilsen trolig mer enn 4000 mennesker i "allsang mot Behring Breivik" på Youngstorget i Oslo (sitat TV2). Sangen som skal synges er "Barn av regnbuen". Sangen er opprinnelig skrevet av Pete Seeger, men teksten ble oversatt til norsk av Lillebjørn Nilsen i 1973. Årsaken til allsangen er at  Behring Breivik fredag nevnte Barn av Regnbuen som et eksempel på pedagogiske sanger "som brukes blant annet som hjernevask for norske elever". Dette provoserte kvinnene bak allsangarrangementet, Lill Hjønnevåg og Christine Bar, som ønsker å ta tilbake sangen.

Personlig forstår jeg ikke hvorfor det er nødvendig å ta tilbake Barn av regnbuen. Uansett hva Behring Breivik mener om denne sangen er det opp til hvert enkelt individ å vurdere hva sangen betyr for dem. For meg er ikke allsang et svar på uttalelsene fredag. Uttalelsene trenger ingen svar. Vi som har gode minner fra sangen trenger ikke å gi den fra oss eller la noen rive den ut av våre armer. Når det er sagt, kan jeg forstå at noen har behov for å bruke dette som en ramme rundt en samlingsstund. Fokuset har de siste dagene blitt snudd fra å være mot Behring Breivik til å være for ofrene. Dette er en tankegang det er lettere å følge. Fellesskapet gjorde sorgen lettere å bære i dagene etter 22. juli. Et fellesskap kan gjøre rettsaken lettere å leve gjennom. Vi trengte ingen felles fiende 24. juli. Må vi ha en felles fiende i morgen? Kan vi gjøre som i juli og heller støtte hverandre gjennom de tøffe ukene som kommer? Sang er ikke et våpen, jeg håper ikke det brukes som ett. Hvor ligger meningen i det?

Å reise med "ta"

Veldig ofte bruker vi uttrykk med ta når vi snakker om hvordan vi flytter oss fra et sted til et annet med transportmidler som for eksempel bil, tog eller buss.  Egentlig er denne måten å uttrykke seg på veldig rar. Når vi sier at vi skal ta toget, strekker vi jo ikke ut hånden og griper toget slik vi vanligvis tenker oss betydningen av verbet å ta. Istedet går vi inn på toget og setter oss og lar det føre oss frem til reisemålet. Om noe er det jo transportmiddelet som tar oss siden vi sitter inne i det og er nødt til å følge med. Hvorfor vi snakker på denne måten har jeg ikke klart å finne et svar på, men nedenfor kan du se noen eksempler der man bruker verbet å ta i forbindelse med reise. 

Eksempel:
A: Hvordan skal du komme deg på skolen?

B: Jeg tar bussen.

Eksempel:

A: Hvordan skal du reise til Kristiansand?

B: Jeg tar toget.

Eksempel:

A: Hvordan skal du reise til sentrum?

B: Jeg tar t-banen.

Eksempel

A: Hvordan skal du komme deg til Bislet?

B: Jeg tar trikken.

Eksempel:

A: Hvordan skal du reise til Tyskland?

B: Jeg tar flyet.

Legg merke til at alle uttrykkene over har verbet tar og transportmidlet i bestemt form entall. Dette er ofte den mest vanlige formen, men det er også mulig å bruke ubestemt form uten artikkel, "Jeg tar fly". Dersom du derimot skal bruke en drosje, vil du ikke lenger bruke bestemt form. I stedet velger du ubestemt form entall med artikkel, ei drosje.

Eksempel:

A: Hvordan skal du komme deg hjem?

B: Jeg tar ei drosje.

Dette er fordi at når vi tar buss, fly, tog, trikk, t-bane så tar vi noe som allerede er bestemt å kjøre en viss strekning. Det er bare én som kjører denne strekningen. Dersom vi tar ei drosje kan vi velge mellom flere. Det er derfor nødvendig å vise at vi har flere alternativer.

Denne måten å uttrykke seg på er noe uformell og brukes oftere muntlig enn skriftlig. Allikevel så ser vi at slike reiseuttrykk forekommer i for eksempel reklame og avisartikler. Uttrykkene er så vanlige at vi sjelden tenker over det når vi bruker dem. De har blitt en del av vår dagligtale, det vil si det språket vi bruker hver dag.

Dette er en liten språklig nøtt* som vi kan gruble litt på. Vet du om flere rare ting i språket?

---

Ordforklaring:
*en nøtt betyr her noe vi lurer på som det er vanskelig å finne svar på. Uttrykket brukes trolig fordi nøtter må knekkes før de kan spises. Å knekke en nøtt er vanskelig siden skallet er veldig hardt. Siden en nøtt er vanskelig å knekke, har betydningen blitt overført til et spørsmål det er vanskelig å svare på. Uttrykket finnes på mange språk.

Preposisjoner knyttet til tid

Når skal snakke om tid bruker vi preposisjoner for å uttrykke forholdet mellom en handling, et subjekt og tiden handlingen vil finne sted. Ulike preposisjoner viser oss ulike forhold.

1. Jeg skal jobbe i sommer.
2. Jeg skal jobbe om sommeren.
3. Jeg skal jobbe til sommeren.
4. Jeg skal jobbe i løpet av sommeren.
5. Jeg skal jobbe før sommeren.
6. Jeg skal jobbe etter sommeren.

Ovenfor ser du seks setninger. Setningene er satt sammen av de samme ordene, med unntak av preposisjonene. Dette gjør at setningene får ulike betydninger.

1) Jeg skal jobbe i sommer. Setningen forteller i hvilken periode "jeg" skal jobbe. Perioden er sommeren. 

2) Jeg skal jobbe om sommeren. Setningen forteller om en handling som skal gjentas i en periode. En vanlig tolkning av setningen er at "jeg" skal jobbe i perioden som kalles sommeren og at dette er en handling som skal gjentas i neste periode som kalles sommeren.

3) Jeg skal jobbe til sommeren. Setningen forteller om en handling som vil skje i perioden sommeren som ligger i framtiden.

4) Jeg skal jobbe i løpet av sommeren. Setningen forteller om en handling som skal finne sted og fullføres innenfor et tidsrom. Setningen forteller ikke hvor ofte eller hvor mye jobb som skal gjøres i tidsrommet.

5) Jeg skal jobbe før sommeren. Setningen forteller at jeg-personen skal jobbe innen den perioden som heter sommeren begynner.

6) Jeg skal jobbe etter sommeren. Setningen forteller at jeg-personen skal jobbe etter at den perioden som heter sommeren er avsluttet

De ulike preposisjonene

Preposisjonen i bruker vi når:

• noe skjer over en periode (uttrykker varighet)
• Eksempel: Jeg har bodd i Norge i tre år.

• noe skjer i en periode
• Eksempel: Jeg flyttet til Norge i jula.

• viser til et tidspunkt (i uketall, måned, år , århundrer)
• Eksempel: Jeg flyttet hit i uke 15.  Det var i april.

• Viser til noe som skjer i den perioden vi er inne i eller som kommer
• Eksempel: Jeg flyttet hit i sommer.

Preposisjonen om bruker vi når:

• Vi skal fortelle om en handling som gjentar seg.
• Eksempel: Jeg pusser alltid tennene om morgenen.

• Vi forteller hvor lang tid det er til noe skjer.
• Eksempel: Jeg skal ta bussen om ti minutter.

 

Preposisjonen på bruker vi når vi skal vise til:

• Tidspunkter
• Eksempel: Norsk språk og kultur var veldig viktig i Norge på 1800-tallet.

• Hvor lang tid man brukte på en avsluttet handling
• Eksempel: Jeg lærte meg flytende norsk på fire år

Preposisjonen for ... siden bruker vi når vi skal forteller hvor langt tilbake i fortida at noe hendte.

Eksempel: Jeg kom til Norge for tre år siden.

Legg merke til at begge  deler av preposisjonen må være med i setningen og at tidsbegrepet settes mellom for og siden.

Preposisjonen til brukes om handlinger som vil skje i framtida.

Eksempel: Jeg skal besøke familien til sommeren.

Preposisjonen siden brukes når vi skal uttrykke noe som har hatt varighet fra et tidspunkt i fortiden og frem til i dag. Verbalet i setningen står i perfektum (presens perfektum).

Eksempel: Jeg har bodd i Norge siden 2009.

Preposisjonen under kan brukes om tid for å uttrykke

•  noe som skjer i løpet av en periode med aktivitet.
• Eksempel:  Mange var medlemmer av motstandsbevegelsen under krigen.

Preposisjonen i løpet av bruker vi når en handling avsluttes innenfor et tidsrom.

Eksempel: Jeg lært mye i løpet av de tre  månedene jeg var i praksis.

Preposisjonene før, innen og etter plasserer en hendelse i tid i forhold til en annen hendelse.

Innen brukes ofte i forbindelse med datoer.

Eksempel: Jeg jobbet på fabrikken før jeg flyttet.

Du må levere jobb søknaden innen 15. mai.

Jeg går på kurs etter jobben.

Å ha øynene på stilker

Alle nabolag har ei nabokone som alltid lurer bak gardina. Hun er førstemann til å vite om noen i nabolaget har blitt syke og har måttet få legehjelp. Hun er den første som kan formidle at sønnen i huset kom hjem fra fest klokken fem natt til lørdag. Og hun er den første til å kritisere at mors 17. mai-kjole er litt kortere enn hva hun mener er anstendig for en kvinne som har fylt 40 år. Med andre ord har hun alltid øynene på stilker. Hun står konstant i vinduet med gardinen som forkledning og følger med på alt som beveger seg på utsiden.

Å ha øynene på stilker betyr at man stirrer og følger nøye med på noe. Uttrykket er ikke nødvendigvis negativt ment, men en person som ser på noe med øynene på stilker, stirrer gjerne mer intents enn det som vi til vanlig tenke på som normalt. I enkelte situasjoner stirrer personen også mer enn det vi vil mene er høflig. Vi sier at øynene er på stilker fordi vi ser at personen helt tydelig prøver å få med seg alt som skjer, og dersom det var mulig ville to lange stilker kommet ut av hodet med øyne ytterst slik at personen kunne få en nærmere titt på det som er interessant.

Fra statue til statue - en reise gjennom norsk kulturhistorie

Når man går rundt i den samme byen dag ut og dag inn, slutter man å legge merke til detaljene rundt seg. Et slikt forhold har jeg til vår kjære hovedstad Oslo. Det er ikke før jeg i en stille stund stopper opp og ser meg omkring at øynene virkelig legger merke til at vi er omgitt av kultur og historie på alle kanter. Et eksempel på dette er alle statuene som pynter opp i Oslo. Disse menneskeliknende skapningene i sten og bronse er plassert på ulike steder fordi vi skal minnes en person eller hendelse. Men  i hverdagen haster jeg bare forbi. Noen av statuene er av mennesker jeg husker, andre er bare et kjent navn. Men dersom noen en gang mente at de var verdt en statue må de ha hatt en viktig rolle på et tidspunkt. Siden det å lære om norsk kultur og samfunn også innebærer at man bør kjenne til kjente nordmenn, tenkte jeg å lage en bloggserie om statuer og hvem eller hva de representerer. Felles for de alle er at de forteller en historie, bare man har tid til å stoppe opp og ta den til seg.

Wenche Foss

 

Den første statuen jeg har lyst til å nevne, er statuen av Wenche Foss. Den ble satt opp bak Nationaltheateret i Oslo sentrum i 2007 til ære for vår kjære teaterdiva. Statuen i forgylt bronse ble utført av Per Ung og viser Wenche Foss i en kjent positur med åpne armer. Men hvem var Wenche Foss?

Wenche Foss var en norsk skuespillerinne født i 1917 som spredte glede som Norges store teaterdiva helt sin død i 2011. Hennes debut kom i 1935 som Ingrid i Vilhelm Dybwads operette Taterblod på Søilen Teater. Etter dette var hun ansatt ved Carl Johan Teatret, Den Nationale Scene, Centralteatret, Det Nye Teater, Nationaltheatret og Oslo Nye Teater. Foss blir beskrevet som en svært allsidig skuespillerinne og var aktiv både på teaterscenen og på filmlerretet. Hennes filmdebut kom i 1940 med filmen Tørres Snørtevold. I løpet av sin karriere har hun hatt viktige roller som strekker seg over hele spekteret fra komedier, via kjente klassikere til moderne dramaer. Blant hennes mest kjente roller kan man nevne moren i Glassmenageriet, Hedda Gabler i stykket med samme navn og Mor Aase i Peer Gynt. Skuespillerinnen pensjonerte seg i 1989, men var fortsatt aktiv også etter dette.

Dette bildet fra filmen Tørres Snørtevold er lånt herfra

Det har blitt skrevet flere biografier om Wenche Foss og hennes liv. I Boken Etterpå ,som hun  i samarbeid med Sturle S. Nærø skrev og ga ut i 1999, snakker hun åpenhjertig om ulike sider av livet.  I 2004 utkom Nærkontakt – samtaler med Wenche Foss og Arne Næss – nedtegnet av Petter Mejlænder.

(Foto: Bjørn Aslaksen)

Kardemommeloven - et norsk kulturbegrep

Bildet er lånt herfra

Innenfor en kultur vokser det frem noen felles erfaringer. Man leser de samme bøkene, ser de samme tv-programmene og deler mange av de samme historiske hendelsene. Når noen flytter inn i en kultur kan det av og til være vanskelig å forstå uttrykk og begreper som blir sett på som en naturlig del av hverdagen. I dag har en tidligere elev av meg spurt om ikke jeg kunne skrive litt om nettopp et slikt uttrykk, nemlig Kardemommeloven. Men vi kan jo ikke snakke om Kardemommeloven uten også å fortelle litt om boka historien er hentet fra.

I 1955 ga Thorbjørn Egner ut en bok som heter Folk og røvere i Kardemomme by. Boka handler om en liten oppdiktet by der alle menneskene som bor der stort sett er veldig gode venner og hjelper hverandre når noen trenger hjelp. Siden byen er så fredelig har de kun en politimann som heter Politimester Bastian. Det er hans oppgave å passe på at alle har det bra og at alle følger Kardemomme bys eneste lov, Kardemommeloven. Denne loven sier at "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre som man vil."

Politimester Bastian
(Bildet er lånt herfra)

Her kan du høre Politimester Bastians sang der han synger om Kardemommeloven.

Selv om Kardemomme by er det en rolig by, har også denne byen utfordringer.  Problemet i boka er at utenfor byen bor det også tre røvere, Kasper, Jesper og Jonatan,  som av og til drar inn til byen for å stjele det de trenger.

Siden de er røvere følger de ikke Kardemommeloven. Det ender som det må i en barnebok, og de tre røverne blir arrestert. Men mens disse røverne sitter i fengsel begynner det å brenne i byens tårn. Alle må hjelpe til å slukke brannen, også røverne. De blir byens helter siden de er modige og klarer å slukke brannen. Etter det får de ordentlige jobber og begynt å følge Kardemommeloven.

Barneboka har blitt så populær at den i 1991 fikk en egen temapark i Kristiansand Dyrepark. Denne er veldig populær og mange barnefamilier besøker parken hver sommer der de kan møte kjente personer fra boka. Historien om Kardemomme by har blitt en så stor del av norsk kultur, og ikke minst norsk barnekultur at også Kardemommeloven brukes i ulike sammenhenger uavhengig av boka om Folk og røvere i Kardemomme by.

På filmen nedenfor kan du se mer om hvordan Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark ble til.

Men hva er egentlig Kardemommeloven? Svaret mitt er; Jeg vet ikke helt. Hele mitt liv har jeg vokst opp med dette uttrykket, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hva den betyr. Jeg tolker den, slik den blir uttrykt av Politimester Bastian, som at det viktigste for å leve sammen er ikke at man har mange lover og regler. Det holder med én regel så lenge man "ikke plager andre" og er grei og snill. Om du følger dette kan du få lov til å gjøre det du ønsker. Kardemommeloven er veldig enkel og naiv. Enkelheten gjør den søt og vekker et ønske om en verden der alle kan leve side om side og være snille med hverandre. Uttrykket Kardemommelov kan brukes for å uttrykke et lovverk som er for snilt og mildt. Andre mener at loven uttrykker et ønske om anarki, dvs. et samfunn uten lover og regler. Men Kardemomme by er jo ikke et samfunn uten lover. Den har én lov. Dersom alle er greie og snille, trenger vi flere lover?

Alle religioner og samfunn bygger på et sett med leveregler som blant annet sier at man ikke skal lyve, stjele, drepe  eller være misunnelige. Dersom du følger Kardemommeloven, følger du også disse reglene. Er da Kardemommeloven så mye mer naiv enn andre leveregler vi finner rundt omkring i verden? Uansett hva man mener om Kardemommeloven, er både den og historien om folk og røvere i Kardemomme by en del av den norske folkesjelen.

Penger og norske kjendiser

Nei, jeg er ikke i ferd med å forandre bloggen til nok en rosablogg. Men heller ikke innen norsk kultur kan vi komme unna penger og kjendiser. Hvorfor? Fordi pengene som vi alle elsker å hate har bilder av kjendiser på seg. Men hvem er disse personene som vi har mellom fingrene hver dag? Noe må de jo ha gjort siden vi har plassert dem på pengene våre.

10-kronemynten og 20- kronemynten:

På 10- og 20- kronemynten finner vi landets konge, Kong Harald V.V-en forteller at han er den femte norske kongen med fornavnet Harald. (V = romertall 5)

50-lappen:

Mannen med grønnskjær som preger 50-lappen er Peter Christen Asbjørnsen. Han levde i perioden 1812-1885 og er den ene halvdelen av duoen Asbjørnsen og Moe. Asbjørnsen og Moe samlet inn norske folkeeventyr på 1840-tallet som en del av arbeidet med å gi den unge nasjonen Norge en egen identitet etter unionen med Danmark som varte frem til 1814.

Espen Askeladd - kjent figur fra folkeeventyrene

100-lappen:

På denne seddelen finner vi Kirsten Flagstad. Hun var en kjent norsk operasangerinne som levde fra 1895-1962. Hun var veldig populær også utenfor landet. Spesielt var hun populær i USA.

200-lappen:

På den blå 200 kroneseddelen finner du Kristian Birkeland som levde i perioden 1867-1917. Han er blant annet kjent for å ha funnet forklaringen på nordlys, aurora borealis

Aurora Borealis

500-lappen:

Sigrid Undset er damen som har fått ansiktet sitt på 500 kroneseddelen. Hun er en kjent norsk forfatter som levde i perioden 1882 til 1949.  Undset er kjent for sine romaner om livet i Norden i middelalderen. I 1928 fikk hun Nobelprisen i litteratur. Hennes meste kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter (1920-1922).

1000-lappen:

Edvard Munch er mannen på tusenlappen. Han levde i perioden 1863-1944. Munch er en verdensberømt norsk maler som er blant de største malerne innen kunstretningen ekspresjonisme. Hans mest kjente verk er Skrik.

Skrik