Kardemommeloven - et norsk kulturbegrep

Bildet er lånt herfra

Innenfor en kultur vokser det frem noen felles erfaringer. Man leser de samme bøkene, ser de samme tv-programmene og deler mange av de samme historiske hendelsene. Når noen flytter inn i en kultur kan det av og til være vanskelig å forstå uttrykk og begreper som blir sett på som en naturlig del av hverdagen. I dag har en tidligere elev av meg spurt om ikke jeg kunne skrive litt om nettopp et slikt uttrykk, nemlig Kardemommeloven. Men vi kan jo ikke snakke om Kardemommeloven uten også å fortelle litt om boka historien er hentet fra.

I 1955 ga Thorbjørn Egner ut en bok som heter Folk og røvere i Kardemomme by. Boka handler om en liten oppdiktet by der alle menneskene som bor der stort sett er veldig gode venner og hjelper hverandre når noen trenger hjelp. Siden byen er så fredelig har de kun en politimann som heter Politimester Bastian. Det er hans oppgave å passe på at alle har det bra og at alle følger Kardemomme bys eneste lov, Kardemommeloven. Denne loven sier at "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre som man vil."

Politimester Bastian
(Bildet er lånt herfra)

Her kan du høre Politimester Bastians sang der han synger om Kardemommeloven.

Selv om Kardemomme by er det en rolig by, har også denne byen utfordringer.  Problemet i boka er at utenfor byen bor det også tre røvere, Kasper, Jesper og Jonatan,  som av og til drar inn til byen for å stjele det de trenger.

Siden de er røvere følger de ikke Kardemommeloven. Det ender som det må i en barnebok, og de tre røverne blir arrestert. Men mens disse røverne sitter i fengsel begynner det å brenne i byens tårn. Alle må hjelpe til å slukke brannen, også røverne. De blir byens helter siden de er modige og klarer å slukke brannen. Etter det får de ordentlige jobber og begynt å følge Kardemommeloven.

Barneboka har blitt så populær at den i 1991 fikk en egen temapark i Kristiansand Dyrepark. Denne er veldig populær og mange barnefamilier besøker parken hver sommer der de kan møte kjente personer fra boka. Historien om Kardemomme by har blitt en så stor del av norsk kultur, og ikke minst norsk barnekultur at også Kardemommeloven brukes i ulike sammenhenger uavhengig av boka om Folk og røvere i Kardemomme by.

På filmen nedenfor kan du se mer om hvordan Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark ble til.

Men hva er egentlig Kardemommeloven? Svaret mitt er; Jeg vet ikke helt. Hele mitt liv har jeg vokst opp med dette uttrykket, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hva den betyr. Jeg tolker den, slik den blir uttrykt av Politimester Bastian, som at det viktigste for å leve sammen er ikke at man har mange lover og regler. Det holder med én regel så lenge man "ikke plager andre" og er grei og snill. Om du følger dette kan du få lov til å gjøre det du ønsker. Kardemommeloven er veldig enkel og naiv. Enkelheten gjør den søt og vekker et ønske om en verden der alle kan leve side om side og være snille med hverandre. Uttrykket Kardemommelov kan brukes for å uttrykke et lovverk som er for snilt og mildt. Andre mener at loven uttrykker et ønske om anarki, dvs. et samfunn uten lover og regler. Men Kardemomme by er jo ikke et samfunn uten lover. Den har én lov. Dersom alle er greie og snille, trenger vi flere lover?

Alle religioner og samfunn bygger på et sett med leveregler som blant annet sier at man ikke skal lyve, stjele, drepe  eller være misunnelige. Dersom du følger Kardemommeloven, følger du også disse reglene. Er da Kardemommeloven så mye mer naiv enn andre leveregler vi finner rundt omkring i verden? Uansett hva man mener om Kardemommeloven, er både den og historien om folk og røvere i Kardemomme by en del av den norske folkesjelen.