Viser innlegg med etiketten Adjektiv. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Adjektiv. Vis alle innlegg

søndag 7. desember 2014

Luke nr. 7

Luke nr. 7 - 7. desember


Bak dagens luke har jeg gjemt syv adjektiver. Pen er et av de adjektivene vi bruker oftest, men det har mange synonymer som er flotte og burde brukes mer. Jeg har konsentrert meg om adjektiv man kan bruke til å beskrive personer. Disse betyr stort sett det samme.

Dagens ord:

  • vakker
  • skjønn
  • ven
  • bedårende
  • fortryllende
  • henrivende
  • tiltalende

vakker


Vakker er et ganske vanlig synonym for pen. Dette ordet er nok sterkere enn ordet pen. Når pen ikke ordentlig beskriver hvor pent noe er, bruker man vakker. Vi bruker ofte dette adjektivet for å beskrive mennesker, men det kan gjerne brukes om andre ting også, for eksempel når man skal beskrive en utsikt.

Eks.:

Hun er alltid pen, men i kveld var hun rett og slett vakker.

Vi hadde en vakker utsikt over byen fra hotellrommet.

skjønn


Skjønn er enda et ganske vanlig synonym. Adjektivet brukes om både personer og ting. Skjønn kan også bety flott.

Eks.:

Se hvor skjønn babyen er.

Du er virkelig et skjønt menneske.

De neste fem adjektivene; ven, bedårende, fortryllende, henrivende og tiltalende, er alle adjektiv som beskriver at noe er pent. De er ikke like vanlige som de to første, men man ser de blir brukt i ulike sammenhenger. Det ordet som skiller seg litt ut er ven. Dette er et ord som ofte brukes i eventyr der for eksempel prinsessa beskrives som ven. Noen ganger brukes ordet ven sammen med vakker.

Eks,;

Prinsessa var både vakker og ven.

Når ven brukes sammen med vakker, tyder dette på at ven betyr noe mer enn bare pen. Noen, deriblant bloggen frydoggammen, mener at dette er et eksempel på det vi kaller smør på flesk. Det betyr at to like ting settes sammen slik at det blir gjentakelse. I mitt hode har ven kanskje betydd litt mer delikat og forsiktig enn vakker. Om en person beskrives som ven har jeg lett for å tenke på personen omtrent som en porselensfigur. Personen er vakker, men man må være litt forsiktig rundt personen, omtrent som med en prinsesse.

De fire andre adjektivene; bedårende, fortryllende, henrivende og tiltalende, tenker jeg at man stort sett kan bruke som synonymer med samme  betydning. De passer stort sett inn i de samme setningene. Det som skiller disse fire adjektivene fra skjønn, vakker og pen, er først om fremst at de ikke brukes så ofte. Det betyr også at de ofte kan virke sterkere. Ord man bruker ofte kan ofte miste litt av betydningen sin, og dermed virker synonymer som er mer sjeldne, sterkere.

Selv liker jeg veldig godt adjektivet bedårende, som er et adjektiv jeg ville valgt hvis jeg virkelig skulle legge vekt på hvor vakker noen er. Årsaken er nok at det minner meg om en sang jeg lærte da jeg var liten. Sangen het "Mari, du bedåre". Adjektivet bedårende kommer fra verbet å bedåre som betyr å gjøre noen forelsket i seg. Adjektivet fortryllende er også ganske spesielt. Det kommer fra verbet å fortrylle, som betyr at man ved hjelp av magi forhekser noen. Det som er fortryllende er altså for vakkert eller bra til å være sant.

Eks,:

Jenta var vakker.

Jenta var bedårende. Hun var så vakker at alle forelsket seg i henne.

Jenta var fortryllende. Hun var så vakker at hun må være forhekset.


mandag 1. desember 2014

Velkommen til Norsksonens julekalender

Luke 1 - 1. desember 2014

I dag er det 1. desember og på tide å åpne første luke i Norsksonens julekalender. Jeg har dessverre ikke mange gaver å dele ut slik som mange andre blogger, men jeg kan dele ut ordpakker. Hver luke vil inneholde ord som brukes ganske mye i Norge, men som kanskje tas ut av språket når man snakker med noen som lærer norsk. 

I denne første luken skal jeg presentere fem adjektiv.  Disse adjektivene er alle positive og kan fungere som synonymer for hverandre, men ikke i alle sammenhenger. Du må huske på at noen ord passer bedre inn i en setning enn andre. 

Dagens fem ord er:
  1. gild
  2. grom
  3. fenomenal
  4. storslått
  5. staselig

Gild

Dersom du har en gild ting er det en ting som er veldig fin. Dette er et ord du ofte kan møte på i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. I dag brukes kanskje dette adjektivet mer på Vestlandet enn i andre steder i landet. Du kan allikevel høre at det blir brukt av og til her på Østlandet hvor jeg bor også. 


Eks.:

  • Han var en gild kar.
  • Hun var ei gild jente.
  • Det var et gildt selskap.

Grom

Noe som er gromt er veldig fint. Jeg synes dette ordet er veldig koselig og jeg synes ordet viser varme og kjærlighet. Ofte hører jeg grom som en del av et sammensatt ord som for eksempel gromgutt. En gromgutt er en gutt som er veldig god.

Eks.: 

  • Det var en grom stol.
  • Hun var ei grom jente.
  • Dette selskapet var gromt.

Fenomenal

Fenomenal er omtrent det samme som fantastisk, men kanskje det uttrykker at noe er enda mer fantastisk enn det ordet fantastisk uttrykker. Noe som er fenomenalt, er verdt å legge merke til.

Eks.:

  • Denne helga var fenomenal. Vi gjorde så mye morsomt og hadde det kjempegøy.
  • Han er en fenomenal kokk.
  • Det var et fenomenalt hopp i Holmenkollbakken.

Storslått


Som ordet selv forteller er noe som er storslått er ganske stort og imponerende. Dette adjektivet brukes ikke om mennesker, men ofte for å beskrive begivenheter, dvs. viktige ting som skjer.

Eks.:

  • Det var en storslått feiring av bryllupet. De hadde invitert 500 gjester.
  • Arrangementet var storslått. Det kan ikke ha vært billig.

Staselig


Adjektivet staselig kommer fra substantivet stas. Når vi har gjort noe som var veldig hyggelig sier vi ofte:"Dette var stas." Dersom noe beskrives som staselig er det flott. Ordet brukes når noe er pyntet og gjort ekstra fint. Ofte brukes dette ordet når noe er litt mer høytidelig enn det vi er vant til i hverdagen.

Eks.:

  • Hun var ei staselig dame med lang kåpe, hatt og skinnhansker.
  • Kongens besøk var staselig. Da var alt flott pyntet.


torsdag 24. juli 2014

Gradbøyning av adjektiv


I tidligere innlegg har jeg skrevet om adjektivenes plassering og samsvarsbøyning. I dette innlegget skal jeg fortelle mer om gradbøyning av adjektiv.

Hva er gradbøyning av adjektiv?

Adjektiv beskriver egenskaper til substantiv og pronomen. Vi gradbøyer adjektiv for å vise hvor mye av egenskapen adjektivet har.

Adjektiv som kan gradbøyes, gradbøyes i formene positiv, komparativ og superlativ.

Positiv
Komparativ
Superlativ
søt           
søtere              
søtest              
høy
høyere
høyest
blå blåere blåest

Positiv er grunnformen. Komparativ bruker vi ofte når vi skal sammenligne to ting der den ene har mer av egenskapen enn den andre. Mens vi bruker superlativ-formen når vi sammenligner og en ting har mer av egenskapen av alle ting som sammenlignes.

  • Genseren er søt.
  • Kattungen er søtere.
  • Babyen er søtest.

Hvordan gradbøyes adjektiv?


Den vanligste måten å gradbøye adjektiv på, er ved å legge til endelser. I komparativ får grunnformen av adjektivet endelsen -ere, og i superlativ får grunnformen endelsen -est.


PositivKomparativSuperlativ
søt           søtere              søtest              
høyhøyerehøyest
blåblåereblåest

Noen adjektiv skifter vokal i bøyningen. Disse adjektivene må du bare lære deg.

Positiv
Komparativ
Superlativ
tung           
tyngre              
tyngst              
færre
færrest
stor større størst
lang lengre lengst

I tillegg har vi noen vanlige adjektiv som bøyes på en spesiell måte.

Positiv
Komparativ
Superlativ
liten           
mindre              
minst              
dårlig
verre
verst
gammel eldre eldst

Unntak

Adjektiv som slutter på -el, -en og -er, får ofte sammentrekning og mister -e-en i siste stavelse når de blir gradbøyd. Ord som har dobbel konsonant før endelsen -el, -en og -er mister også ofte den ene konsonanten.

Positiv
Komparativ
Superlativ
enkel           
enklere              
enklest              
våken
våknere
våknest
vakker vakrere vakrest

Jeg synes egentlig at superlativ-formen av våken virker litt rar, og synes dette gjelder mange av adjektivene som ender på -en. Jeg ville ha brukt hjelpeordet mest, mest våken.

Det finnes også andre adjektiv som er unntak og bøyes annerledes. Ikke alle adjektiv gradbøyes ved å legge til endelser. Dette gjelder spesielt mange adjektiv som slutter på -sk, lange ord, fremmedord og ord som slutter på -e.

Positiv
Komparativ
Superlativ
glemsk             mer glemsk              mest glemsk            
hysterisk mer hysterisk mest hysterisk
katastrofalt mer katastrofalt mest katastrofalt
interessant mer interessant mest interessant
stille          
mer stille             
mest stille         
spennende   
mer spennende
mest spennende   




torsdag 17. juli 2014

Adjektiv


Søt, rar, høy, lav, rød og blå er alle adjektiv. Dette er ord som beskriver substantiv og pronomen. Vi sier at adjektivene viser hva slags egenskaper et substantiv eller pronomen har. Adjektiv er en av ordklassene som gir farge og stemning til en tekst. I dette blogginnlegget skal jeg gi deg en kort forklaring på hva adjektiv er og hvor du plasserer dem i setninger. Hvordan du gradbøyer adjektiv vil jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg. Er du interessert i samsvarsbøyning, kan du lese om dette her.

Plassering av adjektiv


På norsk plasserer vi vanligvis adjektiv foran substantiv eller pronomen.

Emma er en søt baby. adjektivet søt står foran substantivet baby
Vi har en blå blomsterpotte. adjektivet blå står foran substantivet blomsterpotte
Jeg ser en høy sjiraff. adjektivet høy står foran substantivet sjiraff
Det er en lav dachs. adjektivet lav står foran substantivet dachs
Hun plukket et rødt jordbær. adjektivet rødt står foran substantivet jordbær

Legg merke til at de fire første adjektivene (søt, blå, høy og lav) er skrevet slik som du finner dem i ordboka. Det siste adjektivet (rød) har derimot fått en -t. Årsaken er at de fire første adjektivene beskriver substantiv i hankjønn, mens jordbær er et substantiv i intetkjønn. Adjektivene bøyes for å passe til substantivene (og pronomenene) de beskriver. Dette kaller vi samsvarsbøyning. Du kan lese mer om dette her.

Dersom vi ikke plasserer adjektiv og substantiv ved siden av hverandre kan vi også plassere adjektivet i senere i setningen. Ofte kommer da adjektivet etter verbet å være.

Babyen er søt.                        Den er søt.
Blomsterpotta er blå.Den er blå.
Sjiraffen er høy.Den er høy
Dachsen er lav.Den er lav.
Jordbæret er rødtDet er rødt.

Legg merke til at adjektivet rød fortsatt har intetkjønnsformen med -t. Vi følger fortsatt reglene for samsvarsbøyning selv om ikke substantiv/pronomen og adjektiv ikke står ved siden av hverandre.



tirsdag 28. januar 2014

Problemer med samsvarsbøyning? Les dette blogginnlegget!

 


Når jeg gir tilbakemelding på tekster til elevene mine kommenterer jeg ofte feil i samsvarsbøyning. For mange er dette en av de siste delene i grammatikk som faller på plass. Årsaken er nok at det er mye å huske på når vi skal samsvarsbøye. I dette blogginnlegget skal jeg prøve å gi deg nøkkelen til samsvarsbøyning.

 

Hva er samsvarsbøyning?


For å forstå hvorfor vi gjør feil i samsvarsbøyning, må vi først forstå hva det er. Når ord samsvarsbøyes betyr det at de bøyes slik at de passer til hverandre. Å samsvare betyr nettopp dette, å passe til hverandre. Samsvarsbøyning gjelder først og fremst substantiv, adjektiv og determinativer (artikler). Når du bruker adjektiv og substantiv sammen, må disse samsvarsbøyes. Det betyr at de må stå i samme tall, kjønn og bestemthet.

Eksempel:

Hvis du har en katt som er gul, kan du fortelle om katten på blant annet disse måtene:

1) Jeg har en gul katt.

2) Den gule katten er min.

Vi ser på den første setningen først. Substantivet er "katt". Her står substantivet i ubestemt form, entall. Det er et hanskjønnssubstantiv og har derfor den ubestemte artikkelen "en" foran. Substantivfrasen er "en katt". Når vi skal beskrive katten og fortelle hvilken farge den har, trenger vi å ha adjektivet "gul" i ubestemt form, entall slik i substantivet. Vi må også passe på at vi bruker den formen av substantivet som passer til hankjønnsord. Når adjektivet og substantivfrasen står i samme tall, kjønn og bestemthet er disse samsvarsbøyd.

I den andre setningen står substantivet "katt" i bestemt form entall, "katten". I tillegg har vi "min" etter substantivet som viser hvem som eier katten og forsterker bestemthet. Når vi skal beskrive kattens farge, må vi her bruke den formen av adjektivet "gul" som passer til bestemt form entall. Vi bruker derfor "gule".

Men hvordan forstår jeg hvilken form av adjektivet jeg skal bruke?


For å bruke riktig form av adjektivet må du øve på adjektivbøyning og hvilke former adjektivet har.
Nedenfor ser du regelen for to vanlige adjektiv:

GUL

 
Hankjønn
Hunkjønn
Intetkjønn
Entall
gul
gul
gult
Flertall
gule
gule
gule

SNILL

 
Hankjønn
Hunkjønn
Intetkjønn
Entall
snill
snill
 snilt
Flertall
snille
snille
snille

Adjektiv har ofte tre former. Hankjønnsformen og hunkjønnsformen er vanligvis like. I intetkjønn får adjektivet en "t" til slutt. Dersom adjektivet slutter på dobbel konsonant slik som ordet "snill", blir den siste konsonanten borte før du legger til "t". I tillegg har adjektivene en flertallsform. Denne er lik for alle kjønn. Vi lager flertallsformen ved å legge til en "e"  etter hankjønnsformen. Flertallsformen er lik den vi bruker når vi har bestemt form.

Eksempler:

Jeg har ei gul jakke. (hunkjønn, ubestemt, entall)
Jeg har et gult eple. (intetkjønn, ubestemt, entall)
Jeg har to gule jakker. (hunkjønn, ubestemt, flertall)
Jeg har to gule epler. (intetkjønn, ubestemt, flertall)

Jeg eier den gule jakka. (hunkjønn, bestemt, entall)
Jeg eier det gule eplet. (intetkjønn, bestemt, entall)
Jeg eier to gule jakker. (hunkjønn, bestemt, flertall)
Jeg eier to gule epler. (intetkjønn, bestemt, flertall)

Jeg håper at dette forklarte samsvarsbøyning for deg. Hvis du fortsatt har spørsmål, kan du lese litt mer på reglene for adjektivbøyning, skrive en kommentar under innlegget, eller sende meg en mail.

Lykke til videre med samsvarsbøyning!