Nissen på lasset

På Norsksonens Facebookside var det noen som spurte hva uttrykket "nissen på lasset" betyr. Kort fortalt er "nissen" noe uønsket som følger med noe som man veldig gjerne vil ha. Uttrykket kommer fra en kjent norsk sang, og det er vanskelig å forklare uttrykket ordentlig uten å se nærmere på sangen.

 

Og mannen ville fra nissen flytte

men reisen ble ham til ingen nytte,

for høyt på vognlasset nissen lo:

Jeg tror vi flytter i dag, vi to,

jeg tror vi flytter i dag, vi to.

 

Om de norske nissene

I Norge har vi en lang tradisjon for å tro på nisser. Da mener jeg ikke bare julenissen, men også andre nisser som fjøsnisse, skipsnisse, kirkenisse og skogsnisse. Den første delen av nissens navn viser hvor nissen bor.  Troen på nissene er noe som egentlig stammer helt tilbake til vikingtiden, da folk trodde på overnaturlige naturkrefter. Troen på at nissen levde blant oss mennesker var veldig sterk helt fram til 1800-tallet. Det er fortsatt en del mennesker som tror på nissen den dag i dag også. Om noen har flyttet på ting i fjøset, sier man at det er nissen som har vært ute og passet på dyrene.

 

Den nissen jeg kjenner best, er fjøsnissen. Fjøsnissen bor som navnet sier i fjøset på bondegårder sammen med dyrene. Denne nissetypen er mest kjent på Østlandet. Dersom man behandlet fjøsnissen pent, var han flink til å hjelpe til på gården. Han passet på at dyrene hadde det bra og at ting ble gjort. Som takk vill ehan ha litt mat. Først og fremst ville han ha grøt med smørøye på julaften. Hvis ikke nissen fikk god behandling, gikk det dårlig for gården. Dyrene hadde det dårlig, og det kunne bli mangel på mat eller dyrene døde.

 

Tilbake til uttrykket

Det kan være litt vanskelig å bo sammen med en nisse, og den denne sangen viser en bonde som vill flytte fra nissen. Men det er ikke så lett å flytte fra en nisse. Har man en nisse så følger han med. I denne sangen har bonden lastet alle tingene sine opp på vogna si og reiser vekk fra nissen. Men idet han skal reise så merker han plutselig at nissen sitter øver på vogna, oppå alle tingene. Nissen blir med på lasset. Nissen er altså noe som følger med enten man vil eller ikke. Uttrykket brukes ofte for å vise at man ikke kan flytte eller løpe fra problemene sine. De følger med uansett, akkurat som nissen fulgte med mannen.

Norske folkeeventyr - Troll, tradisjon og eventyrlover

Når du kommer som turist til Norge, møter du på det norske trollet i alle suvernirbutikkene. Han står utenfor butikken og smiler, kledd i snekkerbukse. Han er stor og dum. Kanskje er han også litt slem. Det er sjelden han gjør noe som er veldig slemt, men han truer mange. Det norske trollet er rett og slett en skikkelig bølle som går rundt i skogen og skremmer folk.

 

Trollet kjenner vi fra de norske folkeeventyrene. Det er den store og dumme slemmingen som gjør at eventyrhelten får lov til å være helt, og vinne premien på slutten av eventyret. I dette blogginnlegget skal jeg se litt nærmere på fenomenet folkeeventyr.

 

Norske folkeeventyr er en del av den norske folkediktningen og bygger på folketradisjonen.

Folketradisjonen er de felles tradisjonene til menneskene som bor i et land. Tradisjoner er et ord som vi ofte bruker. Vi snakker for eksempel om juletradisjoner, familietradisjoner og mattradisjoner. Ordet tradisjon kommer fra å tradere, som betyr å overlevere. Og det er jo nettopp det en tradisjon er. Tradisjoner er ting vi overleverer fra en generasjon til neste. For eksempel er det en norsk juletradisjon å pynte juletreet. Vi gjør det fordi foreldrene våre gjorde det, og barna vår vil gjøre det fordi vi gjorde det. På samme måte blir folketradisjoner overført fra en generasjon til neste. Og det er derfor vi har folkeeventyr den dag i dag.

 

Norske folkeeventyr er eventyr som har levd på folkemunne. De har blitt overlevert fra en generasjon til den neste, og så videre. De ble ikke skrevet ned før på midten av 1800-tallet. Allikevel er folkeeventyrene veldig gamle,  og vi vet derfor ikke hvem som har skrevet dem. Vi sier at de har ukjent forfatter. Vi tror allikevel at de ble laget i middelalderen eller litt senere. Men hvorfor er vi så opptatt av folkeeventyrene også i dag?

 

Det hele begynte med at Norge fikk egen grunnlov i 1814. I forbindelse med dette begynte mange å lete etter en norsk identitet. Det vil si at det ble viktig for mange nordmenn å finne ut hva som var typisk norsk. Ja, hva skilte oss fra andre europeere? Samtidig var man i Europa veldig opptatt av nasjonalromantikk. Det som var flott med nasjonen skulle trekkes frem. Dette passet veldig godt inn i Norges jakt på det typisk norske, og nasjonalromantikken ble en viktig epoke i Norge i første halvdel av 1800-tallet. I den forbindelse begynte to menn som het Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe å reise rundt i Norge og samle inn eventyr. De møtte på mange ulike versjoner av eventyrene og samlet disse i eventyrsamlinger. Det første heftet med eventyrsamlinger kom ut i 1841, mens en full samling var ferdig i 1852.

 

Selv om Asbjørnsen og Moe møtte mange ulike versjoner av folkeeventyrene som de samlet inn, og måtte velge hvilken som skulle skrives ned, er det noen trekk ved folkeeventyrene som er felles, ikke bare for de norske, men for eventyr i hele verden. Disse kaller vi eventyrlovene.

 

Eventyrlovene:

• Lov 1: Eventyr starter med "Det var en gang …"
• Lov 2: Kun viktige handlinger som påvirker historien er med i eventyret.
• Lov 3: Eventyrene har vanligvis bare én helt.
• Lov 4: Stort sett møtes kun to personer om gangen. Om flere personer møtes er det kun to som snakker.
• Lov 5: To personer kan opptre som om de er den samme. For eksempel pleier Askeladdens to brødre, Per og Pål, å oppføre seg som en person.
• Lov 6: Det er ofte store kontraster mellom personer i eventyret. For eksempel er Askeladden smart og trollet dumt, Askeladden er fattig og trollet er rikt  og så videre.
• Lov 7: I eventyrene er tallet tre veldig viktig. Mange ting gjentas tre ganger, f.eks. får helten ofte 3 oppgaver.
• Lov 8: Den siste hendelsen er alltid den viktigste. For eksempel er den yngste broren, Askeladden, den siste og den viktigste. Per og Pål prøver å vinne før han, men er ikke like viktige.
• Lov 9: Eventyrene slutter aldri brått. Vi får vite hvordan det går med helten, og vi får ofte vite at det går bra med hovedpersonene.

 

Les eventyret om Askeladden som kappåt med trollet hos runeberg.org og se om du kan finne igjen eventyrlovene i eventyret.

Eventyrbrua i Oslo

Eventyrbrua er et kallenavn på Ankerbrua som ligger i Oslo sentrum og strekker seg over Akerselva. Elva renner gjennom byen og  deler Oslo i to,  øst og vest. Brua har fått kallenavnet Eventyrbrua på grunn av de fire statuene på brua som er hentet fra kjente eventyr. Statuene er laget i bronse av Dyre Vaa og ble plassert på brua i 1937. De fire statuene er motiver fra   Kvitebjørn Kong Valemon, Peer Gynt, Kari Trestakk og Veslefrikk med fela.

Eventyrene om Kvitebjørn Kong Valemon, Kari Trestakk og Veslefrikk med fela er alle sammen folkeeventyr. Folkeeventyrene har levd på folkemunne siden middelalderen og har blitt fortalt fra generasjon til generasjon. På midten av 1800-tallet reiste Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe Norge rundt og skrev ned eventyrene slik at de kunne bli bevart og husket.  Innsamlingen av folkeeventyr var en del av arbeidet med å forme Norges identitet etter at vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I første halvdel av 1800-tallet var det viktig i hele Europa å trekke frem de positive sidene ved landet. Siden Norge hadde vært i union med Danmark i 400 år, og fra 1814-1905 var i union med Sverige, var det spesielt viktig for Norge å finne ut hva som skilte oss fra andre land. Asbjørnsen og Moe er Norges svar på de tyske brødrene Grimm som samlet in tyske folkeeventyr i Tyskland. I dag kan vi se Peter Christen Asbjørnsen på femtilappen vår.

Kvitebjørn Kong Valemon

Kari Trestakk

Veslefrikk med fela

Den siste statuen viser Peer Gynt. Per Gynt er opprinnelig en sagnfigur fra Gudbrandsdalen. Et sagn er en fortelling som krever å bli trodd. Historien som fortelles i sagnet skal ha hendt, og for å overbevise om at den er sann er den knyttet til et bestemt sted, person eller en bestemt tid. På samme måte som folkeventyrene har sagnene overlevd på folkemunne. De norske sagnene ble skrevet ned i 1842 av Asbjørnsen og utgitt i Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (2 bind, 1845–48). Til tross for at sagnene om Per Gynt er gamle, er figuren mest kjent fra Henrik Ibsens teaterstykke Peer Gynt. Teaterstykket fra 1867 bygger på sagnfiguren fra Gudbrandsdalen. Peer Gynt er en   person som lyver og først og fremst tenker på seg selv. Gjennom skuespillet får vi følge hvilke konsekvenser dette kan få. Deler av stykkets handling utspiller seg i Norge, mens andre deler foregår på havet og i Nord-Afrika. Peer Gynt blir sett på som et av de aller største litterære verkene som er skrevet av en nordmann og spilles på scener over hele verden.

Peer Gynt