Fordi eller derfor?

Når man lærer seg et nytt språk er det ofte vanskelig å lære seg nyansene i språket. Flere ord og uttrykk betyr omtrent det samme, men brukes i forskjellige sammenhenger. Vi legger ofte  ikke merke til nyansene i språket før vi skal bruke ordene selv.  Slik er det ofte med forskjellen mellom fordi og derfor.

Eksempel 1:

 

Jeg er sulten fordi jeg ikke har spist.

Jeg har ikke spist derfor er jeg sulten.

 

Som du ser i eksempelet ovenfor, blir både fordi og derfor brukt til å forklare sammenhengen mellom årsak, dvs. grunnen til at noe skjer eller er slik det er, og resultatet.  I den første setningen får vi vi vite at jeg-personen er sulten og deretter årsaken til dette. Fordi binder resultat og årsak sammen. I den andre setningen får vi vite at jeg-personen ikke har spist og at resultatet av dette er at jeg-personen er sulten. Her kommer årsaken foran resultatet. Årsak og resultat er bundet sammen av ordet derfor.  Med andre ord velger vi å bruke fordi eller derfor avhengig av om vi forteller årsaken eller resultatet først.

 

Eksempel 2:

Resultat + fordi+ årsak

Årsak + derfor + resultat

 

Legg også merke til ordstillingen i disse to setningen. Se på eksempel 1. Etter fordi kommer et subjekt (jeg).  Når vi bruker  derfor følger et verbal (er).

 Fordi og derfor har ulike funksjoner i setningen. Fordi er en subjunksjon. Det vil si at den innleder en leddsetning. Subjunksjonen og leddsetningen er sammen et setningsledd i helsetningen. Dette betyr også at vi kan flytte disse samlet slik at subjunksjonen (fordi) og leddsetningen (årsaken) kommer først. Når leddsetningen kommer først er det viktig at du setter komma mellom leddsetningen og helsetningen.

Eksempel 3:

Fordi jeg ikke har spist, er jeg sulten. 

Legg også merke til at når subjunksjon og leddsetning plasseres først, begynner helsetningen med et verbal (er).  Plasseringen av subjekt og leddsetning bestemmer altså om det kommer et subjekt eller verbal etter leddsetninger som innledes av fordi.

 

Mens fordi er en subjunksjon, er derfor et adverb. Derfor + resultat kan ikke plasseres i begynnelsen av setningen fordi den nye setningen mister forklaringen av forbindelsen mellom årsaken og resultatet. Derfor + resultat er ikke et eget setningsledd som kan flyttes samlet.

Hva er forskjellen på ordklasse og setningsledd?

Bildet er hentet fra petpep.

Når man skal lære seg et nytt språk, kan grammatikken være veldig forvirrende. Noe av det vanskeligste er å forstå forskjellen mellom ordklasser og setningsledd. Og selv personer som har vokst opp med norsk som morsmål har problemer med å skille mellom disse to. 

Den enkleste måten  forklare forskjellen på er at ordklasse og setningsledd beskriver ordene på to ulike nivåer. Ordklasse beskriver ordets form, mens setningsledd forklarer ordets funksjon. Her er det viktig å merke seg at ordklasse beskriver enkeltord, mens setningsledd kan bestå av flere ord.

Eksempel:

Katten spiser mat

Setningen ovenfor består av tre ord; Katten, spiser og mat. Katten er et substantiv som har hankjønn og står i entall. Spiser er et verb i presens. Mat er et substantiv. Substantiv og verb er begge ordklasser. Ordklasseinndeling forteller oss hvordan ordene skal bøyes, men sier ingenting om hvilken rolle ordene i setningene har i forhold til hverandre. For å finne ut dette må vi analysere setningen og finne setningsleddene.

Nå skal jeg vise deg et eksempel på setningsanalyse av en kort setning. La oss begynne med å oppsummere noen av tingene vi vet om norsk språk. Vi vet at setninger på norsk vanligvis må inneholde to setningsledd; subjekt og verbal. I tillegg inneholder mange setninger objekt. Det er de tre vanlige setningsleddene subjekt, verbal og objekt vi nå skal prøve å finne.

Vi begynner setningsanalysen ved å finne verbalet. Vi vet at verbalet består av et verb, og at ordklassen verb inneholder ord som beskriver handlinger. Vi spør; Hva skjer? I setningen ser vi at handlingsordet (verbet) er spiser. Svaret på spørsmålet er spiser.  Da vet vi at dette er verbalet i setningen.

For å finne subjektet spør vi; Hvem eller hva + verbalet? Svaret på dette spørsmålet er subjektet. Subjektet er den som er eller gjør noe i setningen. Hvem spiser? Svaret er katten spiser. Katten er subjektet i setningen.

Neste ledd vi da ønsker å finne er objektet. Vi stiller nå spørsmålet; Hva + verbal+ subjekt. Hva spiser katten? Svaret er katten spiser mat. Mat er objektet i setningen.

Dersom du klarer å huske disse tre spørsmålene og stiller de i denne rekkefølgen klarer du å analysere enkle setninger. Her er en enkel punktliste du kan følge:

1. Verbalet: Hva skjer i setningen? Hva er verbet ? → Svaret er verbalet.
2. Subjektet: Hvem/ hva + verbalet ? → Svaret er subjektet.
3. Objektet: Hva + verbalet + subjektet? → Svaret er objektet.

Prøv nå selv å analysere disse setningene:

• Jeg  liker å lese

• Gutten med den grønne capsen elsker peanøtter.

• Damen med den lilla paraplyen har kjøpt en svart regnfrakk.

For å sjekke om du har analysert riktig kan du se riktig svar her.

I tillegg til disse setningsleddene har vi predikativ, indirekte objekt og adverbial. Disse setningsleddene skal jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.

Grunnleggende om ordstilling i norsk I

Bildet er hentet fra Binkas Elefantzonen.com

Norsk er et SVO språk. Det betyr at vi bygger setninger med formen S (subjekt) - V (verbal) - O (objekt). Subjekt, verbal og objekt er det vi kaller setningsledd. SVO er samme form som vi finner i blant annet engelsk og fransk.

Eksempel:

Jeg (S) har (V) en hund (O).

I (S) have (V) a dog (O).

J' (S) ai (V) un chien (O).

Men norsk er også et V2 -språk. Det betyr at verbalet (verbet) skal stå på plass nummer 2 i setningen. Legg merke til at plass nr. 2, ikke betyr ord nr. 2. Vi gir en plass til hvert setningsledd. Et setningsledd kan ha flere ord. Legg merke til objektet "en hund" over som består av to ord (en + hund).

Vi kan også ha subjekter som består av flere ord:

Eksempel:

Mannen min (S) klipper (V) gresset (O).

"Mannen min" (mannen + min) er to ord, men verbalet "klipper" står fortsatt på plass nr. 2.

Eksempel:

Mannen med de grønne øynene og det mørke håret (S) synger (V) en sang (O).

I eksempelet over har vi et veldig langt subjekt. Det består av 9 ord. Allikevel står verbalet, som er ord nr. 10 i setningen, på plass nr. 2. Vi kan bevise at subjektet bare tar en plass ved at alle disse ordene byttes ut med pronomenet "han".

Mannen med de grønne øynene = han

Eksempel:

Han (S) synger (V) en sang (O).