Problemer med samsvarsbøyning? Les dette blogginnlegget!

 

Når jeg gir tilbakemelding på tekster til elevene mine kommenterer jeg ofte feil i samsvarsbøyning. For mange er dette en av de siste delene i grammatikk som faller på plass. Årsaken er nok at det er mye å huske på når vi skal samsvarsbøye. I dette blogginnlegget skal jeg prøve å gi deg nøkkelen til samsvarsbøyning.

 

Hva er samsvarsbøyning?

For å forstå hvorfor vi gjør feil i samsvarsbøyning, må vi først forstå hva det er. Når ord samsvarsbøyes betyr det at de bøyes slik at de passer til hverandre. Å samsvare betyr nettopp dette, å passe til hverandre. Samsvarsbøyning gjelder først og fremst substantiv, adjektiv og determinativer (artikler). Når du bruker adjektiv og substantiv sammen, må disse samsvarsbøyes. Det betyr at de må stå i samme tall, kjønn og bestemthet.

Eksempel:

Hvis du har en katt som er gul, kan du fortelle om katten på blant annet disse måtene:

1) Jeg har en gul katt.

2) Den gule katten er min.

Vi ser på den første setningen først. Substantivet er "katt". Her står substantivet i ubestemt form, entall. Det er et hanskjønnssubstantiv og har derfor den ubestemte artikkelen "en" foran. Substantivfrasen er "en katt". Når vi skal beskrive katten og fortelle hvilken farge den har, trenger vi å ha adjektivet "gul" i ubestemt form, entall slik i substantivet. Vi må også passe på at vi bruker den formen av substantivet som passer til hankjønnsord. Når adjektivet og substantivfrasen står i samme tall, kjønn og bestemthet er disse samsvarsbøyd.

I den andre setningen står substantivet "katt" i bestemt form entall, "katten". I tillegg har vi "min" etter substantivet som viser hvem som eier katten og forsterker bestemthet. Når vi skal beskrive kattens farge, må vi her bruke den formen av adjektivet "gul" som passer til bestemt form entall. Vi bruker derfor "gule".

Men hvordan forstår jeg hvilken form av adjektivet jeg skal bruke?

For å bruke riktig form av adjektivet må du øve på adjektivbøyning og hvilke former adjektivet har.
Nedenfor ser du regelen for to vanlige adjektiv:

GUL

	Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
Entall	gul	gul	gult
Flertall	gule	gule	gule

SNILL

	Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
Entall	snill	snill	snilt
Flertall	snille	snille	snille

Adjektiv har ofte tre former. Hankjønnsformen og hunkjønnsformen er vanligvis like. I intetkjønn får adjektivet en "t" til slutt. Dersom adjektivet slutter på dobbel konsonant slik som ordet "snill", blir den siste konsonanten borte før du legger til "t". I tillegg har adjektivene en flertallsform. Denne er lik for alle kjønn. Vi lager flertallsformen ved å legge til en "e"  etter hankjønnsformen. Flertallsformen er lik den vi bruker når vi har bestemt form.

Eksempler:

Jeg har ei gul jakke. (hunkjønn, ubestemt, entall)
Jeg har et gult eple. (intetkjønn, ubestemt, entall)
Jeg har to gule jakker. (hunkjønn, ubestemt, flertall)
Jeg har to gule epler. (intetkjønn, ubestemt, flertall)

Jeg eier den gule jakka. (hunkjønn, bestemt, entall)
Jeg eier det gule eplet. (intetkjønn, bestemt, entall)
Jeg eier to gule jakker. (hunkjønn, bestemt, flertall)
Jeg eier to gule epler. (intetkjønn, bestemt, flertall)

Jeg håper at dette forklarte samsvarsbøyning for deg. Hvis du fortsatt har spørsmål, kan du lese litt mer på reglene for adjektivbøyning, skrive en kommentar under innlegget, eller sende meg en mail.

Lykke til videre med samsvarsbøyning!

Substantivbøyning - nå på film

 

Hipp hurra! Nå har Norsksonen fått sitt første videoblogginnlegg. :)

For et par år siden skrev jeg et blogginnlegg om bøyning av substantiv. Etter det har jeg ikke skrevet så mye om substantivbøyning, men jeg ser at dette er noe mange er interessert i å lære mer om.
Det er grunnen til at jeg valgte dette som første tema da jeg skulle prøve meg på å lage et videoblogginnlegg. Nå er denne videoen laget og lagt ut på YouTube. Det var ganske skummelt å lage en video siden det er så mange flotte videoer på nettet allerede, men jeg vil veldig gjerne gi dere noen videoblogginnlegg. For mange er det lettere å se en video enn å bare lese om et tema. Fremover håper jeg at dere kan få noen temaer presentert både skriftlig og som videoinnlegg.

I denne videoen har jeg forsøkt å legge vekt på de viktigste reglene og ikke snakket så mye om unntakene. I stedet kommer jeg til å snakke mer om substantiv med andre bøyningsmønster i neste videoblogginnlegg. Da håper jeg at du synes at videoen er nyttig. Jeg har lært mye om videoblogging den siste uka, og jeg håper at det fører til at du lærer mer om substantivbøyning.

Da er det bare for meg å si:

Snurr film!  *

 

 

 

*Snurr film er et uttrykk brukt mye av en av figurene (Tøfflus) i en gammel julekanderserie på NRK. Serien het Jul i Skomakergata, og dette uttrykket har blitt ganske vanlig etter denne julekanderen. Uttrykket ble sagt før man skulle vise en liten filmsnutt, og at filmen "snurrer", det vi si går rundt og rundt, kommer fra at man i gamledager brukte film på ruller som gikk rundt når man så på film. ;)

 

Hodet og ansiktet

Vi har alle sammen et ansikt, og lærer ganske fort hva de viktigste deler av ansiktet og hodet heter. Vi har en munn vi spiser med, ei nese vi lukter med, øyne vi ser med og ører vi hører med. Men vet du hva den lille delen nederst på øret heter? Eller hva vi på norsk kaller den lille kroken av munnen der leppene møtes som krabber oppover ansiktet når vi smiler? I dette blogginnlegget har jeg tatt for meg hodet og ansiktet og hva vi kaller de ulike delene. Alle ordene er substantiv og er skrevet med artikkel foran ordet som forteller hvilket kjønn substantivet har og hvordan det bøyes.

*Merk at noen av substantivene, slik som et øye, gjerne bøyes uregelmessig. Noen ord kan bøyes på flere måter. Om du er usikker på om ordet kan bøyes på en annen måte enn bøyningsmønsteret i disse listene, kan du slå opp ordet i Bokmålsordboka. Bruk da ordet du ser på tegningen uten artikkel (en, ei, et).

Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
En isse	issen	isser	issene
Et bakhode	bakhodet	bakhoder	bakhodene
En kjeve	kjeven	kjever	kjevene
En nakke	nakken	nakker	nakkene
En hals	halsen	halser	halsene
Ei hake	haka	haker	hakene
Et ansikt	ansiktet	ansikter	ansiktene
Ei panne	panna	panner	pannene

Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
Et hårstrå	hårstrået	hårstrå	hårstråene
		hår	hårene
Et øre	øret	ører	ørene
Et kinn	kinnet	kinn	kinnene
En munn	munnen	munner	munnene
Ei nese	nesa	neser	nesene
Et øye	øyet	øyne	øynene

Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
Et hårfeste	hårfestet	hårfester	hårfestene
Et øyenbryn	øyenbrynet	øyenbryn	øyenbrynene
En øyekrok	øyekroken	øyekroker	øyekrokene
Et kinnben	kinnbenet	kinnben	kinnbena
En øreflipp	øreflippen	øreflipper	øreflippene
En nesetipp	nesetippen	nesetipper	nesetippene
Ei munnvik	munnvika	munnviker	munnvikene
Ei underleppe	underleppa	underlepper	underleppene
Ei overleppe	overleppa	overlepper	overleppene
Et smilehull	smilehullet	smilehull	smilehullene
Et nesebor	neseboret	nesebor	neseborene
En neserygg	neseryggen	neserygger	neseryggene
En tinning	tinningen	tinninger	tinningene

Tellelige og utellelige substantiver

Mange substantiver er navn på konkrete objekter som kan telles, dvs. at substantivene beskriver enheter.  De tilhører en gruppe substantiver som vi kaller tellelige substantiver.

Eksempel:

• En stol
stol beskriver et objekt som vi kan telle om det forekommer mer enn et eksemplar av objektet.
• To stoler

 I tillegg til denne gruppen har norsk en gruppe substantiv som kalles utellelige substantiver. Dette er substantiver som viser til noe som vanligvis ikke telles, men som anses som en form for masse.

Eksempel:

Melk - Har du kjøpt melk? 

Melk kan ikke telles siden det er en væske. For å gi oss muligheten til å telle melk plasserer vi det i et annet objekt som kan telles.

Eksempel:

• Kan jeg få et glass melk? 

• Har du husket å kjøpe en kartong med melk?

Hovedregelen er at substantiver i gruppen kategorinavn, dvs. substantiver som beskriver gjenstander og ting,  er tellelige, mens substantiver i gruppen stoffnavn, dvs. ord for stoff, materiale og væske, er utellelige. Til tross for denne hovedregelen ser vi at noen av stoffnavnene også kan brukes i flertallsform dersom de skal beskrive forskjellige arter eller porsjoner av massen. Noen ganger kan det også ha blitt laget objekter ut av materialet.

Eksempel:

• Norge har funnet mye olje i Nordsjøen.
• Hun hadde mange oljer som kunne brukes til massasje.

I det første eksempelet snakker vi om olje slik som vi vanligvis tenker på svart olje som finnes i bakken. Dette er et stoff som ikke kan deles og telles.  I det andre eksempelet snakker vi om ulike typer olje, for eksempel den typen oljer som brukes ved massasje. Siden det her er ulike typer (arter) av samme stoff.

Vi finner også eksempler der tellelige substantiver brukes som utellelige substantiver. Dette gjelder spesielt dyre - og plantenavn.

Eksempel:

• Bruk litt sitron over salaten før du serverer.
• Jeg har kjøpt to sitroner i dag.

Sitron er vanligvis et tellelig substantiv ettersom det viser til et objekt. Sitron er vanligvis en gul sitrusfrukt med syrlig smak. Dette er betydningen i det andre eksempelet. I det første eksempelet er sitron utellelig. Her er sitron et stoff som gir salaten smak, derfor opptrer det som et utellelig substantiv.

Husk at når du skal omtale mengde av et utellelig substantiv må man bruke mye. Mange kan bare brukes foran et tellelig substantiv.

Eksempel:

• Du kan ta mye syltetøy på vaffelen din.

• Du kan ta mange jordbær om du vil.

Nedenfor ser du en liste over ulike mengdesord (kvantorer) du kan bruke foran tellelige og utellelige substantiver.

Ved tellelige substantiv i flertall:

 mange (flere), noen, få, ingen og alle

Ved utellelige substantiv:

Mye (mere), noe , litt, lite og all(alt)

Eksempel:

• Kan jeg få mer syltetøy?

• Kan jeg få flere jordbær?

Substantiv - hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn?

Substantiv er navn på personer, ting, egenskaper og handlinger.

Substantiv på norsk kan ha tre kjønn:

Hankjønn: en gutt, en bil, en sofa, en elg, en stol

Hunkjønn: ei jente, ei lampe, ei dør, ei klokke, ei uke

Intetkjønn: et hus, et eple, et glass, et minutt, et vindu

Det er ikke lett å se hvilket kjønn et ord har. Det er derfor viktig å pugge dette. (Pugge betyr at du lærer det ved å øve til du husker det.)

HANKJØNN

De fleste hankjønnssubstantiv bøyes slik.

Hankjønnssubstantiv får en foran seg i ubestemt form entall. I bestemt form entall får hankjønnsord endelsen -en. I ubestemt form flertall får hankjønnsord -er, og i bestemt form flertall får hannkjønnsordene endelsen -ene.

UNNTAK

Det finnes noen unntak. Substantiv som slutter på -er bøyes litt annerledes i flertall.

Substantiv som slutter på -er får bare en ekstra -e i ubestemt form flertall, og endelsen -ne i bestemt form flertall.

Substantiv som ender på -el får sammentrekning i flertall. Det betyr at ordet mister en e i flertall. Dette kalles sammentrekning fordi ordet trekkes sammen og blir kortere.

Noen substantiv skifter vokal i flertall, og må pugges.

Det finnes også noen substantiv som ikke får endelse i ubestemt form flertall.

HUNKJØNN

De fleste substantiv i hunkjønn bøyes slik.

NB!Nesten alle hunkjønnsord kan bøyes som hankjønnsord.

UNNTAK

Noen hunkjønnsubstantiv skifter vokal i flertall.

Noen hunkjønnsord bøyes helt spesielt og må pugges.

INTETKJØNN

Vi deler substantiv i intetkjønn i to grupper:

1)De som har bare én stavelse. Disse får ingen endelse i ubestemt form flertall. Det betyr at denne er lik ubestemt form entall.

2)De som har mer enn to stavelser får endelse i ubestemt form flertall.