Luke nr. 15

Luke nr. 15 - 15. desember

Bak dagens luke har jeg lagt en koselig juletradisjon, nemlig pepperkakebaking. Det blir ikke noe pepperkakehus her i år, men pepperkaker må jeg lage. Dessverre strekker ikke tiden til, så i år ble det ferdigkjøpt pepperkakedeig fra Rema 1000. Egentlig har jeg ikke så veldig dårlig samvittighet for jeg synes disse pepperkakene blir like gode som mange andre oppskrifter jeg har prøvd gjennom årene. Det viktigste er at kakeboksen blir fylt opp og at pepperkakelukten kommer i hus slik at et blir ordentlig julestemning.

Jeg kan jo ikke blogge om pepperkakebaking uten å dele pepperkakebakersangen fra Dyrene i Hakkebakkeskogen av Thorbjørn Egner. Denne gir meg alltid godt humør og bakelyst.

Nedenfor ser du bilder fra pepperkakebakingen min.

Om du er på jakt etter en oppskrift på pepperkaker, kan du prøve denne fra Trines matblogg. Jeg synes denne oppskriften ga veldig gode pepperkaker da jeg prøvde den.

Luke nr. 10

Luke nr. 10 - 10. desember

Bak dagens luke har jeg lagt nok et førjulsminne. I år sender TV2 Zebra julekalenderen The julekalender i reprise. Det er utrolig å tenke på at det er hele 20 år siden første gang denne ble sendt. Serien har gitt oss en del faste uttrykk som "bob, bob, bob, ikke sant?" og "Det e' berre lækkert" (trøndersk dialekt).

I serien møter vi nissene Günther, Fritz og Hansi som skal prøve å finne nøkkelen til en spilledåse. Denne spilledåsen spiller livsmelodien til den gamle nissen "Good old gammel nok". De må også beskytte julen og nissene fra onde skapninger som ser ut som nåsåer. Språket i serien er en blanding av norsk og engelsk.

Nedenfor ser du første episode av denne julekalenderen. Hovedrollene i denne serien spilles av medlemmene av gruppa Travellin' Strawberries.

Selv om det er en stund siden denne julekalenderen virkelig var stor har den blitt et kjært juleminne for mange. Vi blir ofte minnet på denne julekalenderen gjennom sangen "The Støveldance" som du kan se nedenfor.

Luke nr. 8

Luke nr. 8 - 8.desember

Nå har vi virkelig kommet godt inn i desember og jeg håper at du begynner å få julestemning. En av de tingene jeg liker best nå i tiden før jul, er å høre på julesanger. Bak dagens luke har jeg gjemt en av de julesangene jeg liker aller best. Sangen heter O helga natt. I klippet du ser nedenfor er det Rein Alexander som synger. Egentlig er dette en fransk sang, men som så mange andre juletradisjoner føles den norsk selv om det er en gave fra et annet land.

Jeg håper du kan ta deg tid til kose deg litt i førjulstida.

Hei, hå nå er det jul igjen ...

Da er det siste dag i november og like før julemåneden desember er her. Rundt om kring i byer og grender er det julegrantenning, gjerne med pepperkaker, gløgg og julesanger.  I dette blogginnlegget vil jeg presentere deg for Jul i Skomakergata. Dette er en gammel julekalender som gikk på Nrk da jeg var liten. Den er fortsatt høyt elsket av mange, men går dessverre ikke lenger på tv. Den er visst ikke spennende nok for dagens barn. Uansett synes jeg at denne er koselig... kanskje er den mest koselig for oss som vokste opp med den, men du kan jo se en episode eller to du også så blir du kjent med skomaker Jens Petrus Andersen, tøffelen Tøfflus, Jon Blund som presenterer barnas rettigheter og ikke minst mange kjente og kjære julesanger. Om du klikker på videoen øverst får du høre julesangen "Vi tenner våre lykter" som ofte synges i førjulstiden.

Om du har lyst til å åpne første luke i kalenderen Jul i Skomakergata, kan du se første episode ved å klikke på YouTube-lenken nedenfor. Men husk, det er ikke første desember før i morgen.

Julestemning i Oslo

I dag åpnet julegata i Oslo. Nedenfor ser du bilder fra årets julegate like etter at den åpnet. I tillegg har julemarkedet åpnet i Spikersuppa. Selv om jeg savner sommeren og varmen, synes jeg denne måneden som vi øyeblikkelig går inn i er veldig koselig. Det er kanskje mørkt ute, men når man ser alle lysene og glade mennesker blir det allikevel varmt og lunt. Jeg håper du har tid til å stoppe opp og se på tingene rundt deg på tross av hverdagens stress.

Alf- Prøysen - en utfordrende kulturskatt

Det er snart norskprøve-tid, men det er også tentamenstid for mine voksne elever på eksamensrettet grunnskole. Denne uken har de hatt to tentamener i norsk. Det blir mange oppgaver å svare på, og mange ord som skal ned på papiret. I dag måtte de skrive om Alf Prøysen.  Hans sanger og fortellinger er kulturskatter man bør vite litt om. Allikevel er det ikke lett å lese tekstene hans på Hedmarksdialekt (måten de snakker på i Hedmark fylke). Vanskeligere blir det når du ikke har norsk som morsmål og knapt  kjenner en Hedmarking med ekte Hedmarksdialekt. Dialekter blir ofte litt annerledes når man bor et annet sted.

Det er ikke overraskende at Prøysen blir trukket frem i år. 2014 er tross alt Prøysen-året. I år er det 100 år siden Alf Prøysen ble født. For meg er han et koselig barndomsminne og jeg er veldig glad for at hans tekster blir trukket frem. Samtidig ser jeg utfordringen elever med et annet morsmål har med å lese en tekst skrevet på dialekt. Nedenfor kan du høre på sangen som mine elever fikk skriftlig, skrevet på dialekt. Klarer du å lytte og forstå hva sangen handler om?

Sangen handler om de tunge stundene i livet, og hvordan man ikke skal la dem knekke oss. Det vil komme en ny dag i morgen. Dette er noe det kanskje ikke er så lett å huske når man har det trist og leit, men det er nettopp da det er godt å tenke på dette. Det kommer en ny, blank dag i morgen. Vi får nye fargestifter og kan begynne på nytt. Dessverre er det ikke alt vi kan gjøre om på, men de aller fleste ting kan vi få en ny sjanse til å rette opp.

Så dersom du nå går og forbereder deg til norskprøvene og det kanskje virker litt tungt. Husk det Alf Prøysen synger om i denne sangen. "Du skal få en dag i mårå", som betyr at du skal få en ny dag i morgen med nye muligheter. Om du føler at det ikke går så bra denne gangen, så vil du ha en ny sjanse til å rette det opp. 

Om du vil lese mer om Alf Prøysen kan du lese dette tidligere blogginnlegget om kulturskatten vår.

Her er Teodor - brum brum

Bildet er hentet fra YouTube-klippet nedenfor

Like før sommerferien tok jeg med klassen min til Oslo Bymuseum. Det var en hyggelig avveksling fra vanlig undervisning i klasserommet. Selv om utstillingen vi dro for å se på var interessant og lærerik, er det denne karen på bildet ovenfor som sitter best i min hukommelse. Jeg gikk rundt sammen med et par elever og ble veldig glad når jeg så ham i teaterdelen av museet. Jeg tror elevene jeg gikk sammen med syntes jeg var veldig rar for det var jo bare en slitt bamse. For meg er dette et barndomsminne. La meg få presentere deg for Teodor.

Teodor er en bamse som ofte var med på barne-TV da jeg var liten. Jeg husker ham best fra en julekalender der han gikk rundt og gjorde i stand til jul sammen med programeleder Eli Rygg. Han var en litt redd og forsiktig bjørn som tenkte mye. Han var alltid snill og veldig bekymret for at andre ikke hadde det bra. Han var tydelig strikket i gult garn, hadde på seg en snekkerbukse og sa rett som det var brum-brum. Rett som det var betyr at han sa det ganske ofte i ulike sammenhenger.

Teodor var en av mange figurer som ble ført av Birgit Strøm, en kjent norsk skuespiller og dukkefører. Gjennom Birgit Strøms stemme og bevegelser, brummet Teodor seg inn i mitt barndomshjerte. Derfor kunne jeg ikke gjøre annet enn å stå og smile dumt sammen med elevene mine, som sikkert lurte på om jeg hadde blitt gal. Jeg hadde nesten glemt Teodor før jeg fant ham igjen her. Nå ønsker jeg at du også skal vite hvem Teodor er. Jeg mener at han er en liten kulturskatt. Uansett om andre er enige eller ikke er han en skatt fra min barndom som jeg ønsker å børste litt støv av, selv om det kanskje bare er for et lite øyeblikk.

Nedenfor ser du er lite klipp fra Teodors julekalender.

Den overraskende nyheten om naboens kaffeinvitasjon

Mange som kommer til Norge synes at Norge er et lite sosialt land. Vi løper forbi naboen til eller fra jobb. Vi kaster ut et hei for høflighets skyld, men det er ikke alltid vi rekker å smile i forbifarten. Ikke smile ordentlig, med øynene. Noen ganger rekker vi knapt å se hvilken nabo vi hilser på. På bussen sitter vi for oss selv med og stirrer ut av vinduet, eller leker med mobilen. Vi snakker ikke med folk vi ikke kjenner. Men vi har noen sosiale koder som kanskje ikke alle forstår.

Den norske dugnaden er kjent. Det er viktig å være med på dugnad for å bli bedre kjent med naboen. Men vet du hva det betyr når naboen din inviterer deg på kaffe? Dette spørsmålet virker så lite. Det er jo bare et spørsmål om du har lyst på noe varmt å drikke. Men egentlig så er det ikke det naboen spør deg om. Å invitere noen på en kopp kaffe er det samme som å rekke ut hånden og si #jeg vil gjerne bli bedre kjent med deg". Hvis du svarer nei uten å avtale å møtes på et senere tidspunkt, er du uhøflig. Kanskje blir du spurt igjen, eller kanskje virket det som om du ikke liker naboen din.

Noen tenker kanskje nå, men jeg liker jo ikke kaffe. Det gjør ingenting. Du trenger ikke å drikke kaffe. Ofte kan du få te istedenfor. I verste fall kan du be om et glass vann. Forklar at du ikke drikker kaffe, men at du ble så glad for invitasjonen. Det er ikke så farlig å være ærlig så lenge du tar imot invitasjonen.

Er du uhøflig uten å vite det?

Hvilken av personene ovenfor møter du oftest? Møter du den sure damen som virker irritert, eller den blide damen som gjerne hjelper deg? Om du møter den sure damen ofte, kan det hende at du er uhøflig uten å vite det.

Det er vanskelig å lære seg et nytt språk og bli kjent med en ny kultur. Det er spesielt vanskelig å lære seg normene i landet. Normene er de uskrevne reglene som du ikke nødvendigvis legger merke til. Ingen tenker over hvorfor vi gjør de tingene vi gjør før noen ikke gjør dem. Da mener vi med en gang at denne personen er uhøflig. Personen selv vet ofte ikke hvorfor andre reagerer negativt, men føler at andre rundt er urettferdige.

En ting som jeg prøver å lære elevene mine så tidlig som mulig, er å bruke modal hjelpeverb riktig. Husker du hva modale hjelpeverb er? Det er de hjelpe verbene vi bruker til å vise hva den som snakker mener om det som sies.

Eksempel:

Jeg kan spise.  (viser noe du har mulighet til å gjøre)

Jeg skal spise. (viser hvor bestemt du er)

Jeg må spise. ( viser hvor nødvendig noe er)

Jeg bør spise. ( viser at noe er lurt å gjøre)

Jeg vil spise. (viser noe du har lyst til å gjøre eller som kommer til å skje i framtiden)

Kan, skal, må, bør og vil er modale hjelpeverb. Dette er det eneste ordet som byttes ut i setningene ovenfor, men hele betydningen i setningen forandrer seg.

Når vi snakker om modale hjelpeverb legger vi ofte vekt på hvor sikre vi er er når vi bruker de ulike hjelpeverbene. Vi legger ikke alltid like mye vekt på hvilken betyning modale hjelpeverb har for høflighet. Når du stiller spørsmål, er det viktig å bruke riktig modalt hjelpeverb.

Mange som lærer seg norsk har opplevd å bli dårlig behandlet eller få sure svar når de snakker med nordmenn. Noen ganger skyldes dette at de oppfattes som frekke. De mener ikke å være frekke, men det vet ikke andre. Ubehagelig opplevelser kan rett og slett skyldes kommunikasjonsproblemer. Ofte kan dette knyttes til det lille, modale hjelpeverbet "skal". Dette brukes altfor ofte av de som lærer norsk.

Dersom du sier "Jeg skal bytte legetime" eller "Jeg skal komme til tannlegen", blir nok personen du snakker med litt sur. Grunnen er at du krever noe av personen som du ikke har rett til å kreve. Når du ringer legen eller tannlegen er det vanligvis ikke noe stort problem å bestille eller bytte time, men når du krever dette, blir ofte folk litt irritert. Når noen skal gjøre noe for deg er det viktig at du viser respekt for personen ved å spørre pent om personen kan gjøre dette for deg. I stedet for å bruke "skal", bør du bruke "kan".

Hører du forskjellen selv mellom "Kan jeg få legetime?" og "Jeg skal ha legetime." ? Du vil nok få en legetime i begge tilfeller, men personen vil nok se på deg som frekk dersom du bruker "skal". Om du ofte føler at  folk blir litt sure når du spør om noe, legg merke til hva du sier. Kanskje kan det være nok å bytte ut det modale hjelpeverbet og legge til et "takk" og et smil for at du får en mye hyggeligere hverdag.

Ha en fortsatt fin dag? :)


 

Jakter du på gode bøker?

Bilde: Skjermbilde fra Bibliotekarene anbefaler

For en liten stund siden snublet jeg over en blogg som jeg likte veldig godt. Bloggen heter "Bibliotekarene anbefaler" og er en blogg skrevet av bibliotekarer som jobber på bibliotek i Stavanger, Kvitsøy, Randaberg, Sola, Gjesdal og Hå.  I bloggen skriver de om ulike bøker, både nye og gamle. Her forteller de litt om hva bøkene handler om og hva de likte med bøkene. Språket i bloggen er kanskje litt vanskelig, men det er ekte språk. Bruk en ordliste i begynnelsen så vil du nok forstå veldig mye.

Denne siden er nok mest interessant for deg som allerede kan endel norsk og som skal videre fra norskprøve 3. Allikevel kan også andre gjerne også prøve seg på vanlige skjønnlitterære bøker. Det du må være forberedt på er at disse bøkene har et språk som er veldig annerledes enn lærebøker og aviser. Om du i begynnelsen synes at disse bøkene er veldig vanskelig, ikke bli lei deg. Du må trene deg opp til å lese slike bøker og hvor lang tid du bruker på det er avhengig av hvor mye du leser.

I menyen til venstre kan du også lete etter bøker med bestemte temaer du liker å lese om. Bloggen har også mange lenker til ulike sider som kanskje kan hjelpe deg med å lære norsk. Håper bloggen kan gi deg mer leselyst.

Nyttårsforsetter 2014

Da er det nyttårsaften og om få timer ønsker vi et nytt år velkommen med farger og fyrverkeri. En vanlig tradisjon i Norge er å sette seg mål for det nye året. Alle har vi noe vi ønsker skal bli bedre i året som kommer. Disse målene kaller vi forsetter. Vanlige forsetter er for eksempel å slutte å røyke, begynne å trene mer eller spise sunnere. Disse nyttårsforsettene er så vanlige at det selges store mengder grønnsaker og nikotintyggegummi i januar, og treningssentrene er fulle av mennesker med store mål for det nye året.

Selv har jeg satt med tre nyttårsforsetter:

1) Trene mer  - Som mange andre liker jeg å trene, men synes sjelden jeg har tid. I 2014 håper jeg å bruke mer tid på trening.

2) Blogge 8-10 innlegg i måneden - I en hektisk hverdag er det ikke alltid jeg rekker å blogge så mye som jeg har lyst til. I tillegg skal jeg ta mitt eget råd om ikke å være så opptatt av at alt skal være perfekt. Ofte skriver jeg blogginnlegg som jeg ikke legger ut fordi jeg ikke synes de er bra nok. Det er egentlig fryktelig dumt for det er gjerne noen som lurer på nettopp det jeg har skrevet om. Siden jeg oppfordrer dere til å prate og skrive uten å bekymre dere for om det er perfekt, skal jeg gjøre det samme og blogge mer, også når jeg ikke synes at blogginnlegget er perfekt. I 2014 setter jeg dette målet og jeg håper at jeg kan klare det med litt hjelp og innspill fra deg som leser og følger bloggen.

3) Lage mer hjemmelaget mat - Ofte blir det lettvinn frossenmat i ukedagene. Jeg håper at jeg kan lage mer mat fra bunnen av i månedene som kommer. Jeg liker veldig godt å lage mat og kanskje kan noe av det typisk norske som lages på kjøkkenet også finne veien til bloggen. :)

Da her jeg delt tre av mine nyttårsforsetter. Har du satt deg noen mål for året som kommer? Del gjerne dine mål i kommentarfeltet nedenfor.

Romjulskos med norsk film

Nå er det 27. desember og vi er midt i romjula. Julaften, 1. og 2. juledag er feiret og det går endelig an å puste ut og hvile litt. Det er så mye å ordne før jul at det er godt å bare slappe av litt i romjula. Endelig får man tid til litt ekstra julekos. I den forbindelse tenkte jeg at jeg skal dele en av de norske julefilmene jeg liker aller best, nemlig Tante Pose.

Tante Pose er en gammel norsk film som ble laget i 1940. Det kan være en del ord og uttrykk i denne filmen som du ikke har hørt før, men det er jo supert for da er det enda flere ord og uttrykk du kan putte i verktøykassa di. ;)

Vanligvis ser jeg denne filmen i dagene  rett før jul, men denne jula måtte filmen vente til i dag. Nå er det tid for litt julekos med en plate melkesjokolade og Tante Pose. Håper du også liker denne filmen.

Snurr film!

Filmen ligger på YouTube, men er delt opp i 6 deler. :)

God Halloween?

Halloween er en amerikansk høytid som man begynte å feire i Norge på slutten av 1990-tallet. Allikevel er det først de siste ti årene at høytiden har blitt vanlig å feire i Norge. I dag skal barna kle seg ut og banke på dører for å be om godteri. Når de banker på døren skal de si "knask eller knep". Knask er noe godt å spise på, mens knep er en rampestrek som de skal gjøre dersom de ikke får godteri.Heldigvis brukes ikke knep delen så mye i Norge. Å gjøre rampestreker fordi man ikke får godteri er en dårlig ide. Det bør absolutt være frivillig om man ønsker å delta i Halloween-feiringen eller ikke.

For og imot Halloween

Halloween har nok kommet for å bli i Norge. Noen synes det er bra, andre synes at det er trist at en amerikansk høytid som butikkene tjener mye penger på skal bli vanlig. De fleste er positive til at barna får lov til å kle seg ut, men negative til at barn skal læres til å gjøre rampestreker dersom de ikke får godteri. La oss håpe at vi klarer å slippe denne delen og at uttrykket "knask eller knep" bare blir et uttrykk man bruker for å spørre om godteri?

Hva skjer med julebukk og karneval?

Mange er skeptiske til Halloween. At de er skeptiske betyr at de er litt usikre på om dette er positivt eller negativt. Andre grunner til dette er at høytiden Halloween kan ødelegge andre norske tradisjoner. Tradisjonelt har man i Norge "gått julebukk" i romjula, dvs. perioden mellom jul og nyttår, og feiret karneval i februar. Karneval er uttrykket vi ofte bruker for det å kle seg ut. Å gå julebukk vil si at barna kler seg ut og går å besøk til naboene og underholder. Ofte synger de julesanger eller forteller vitser. Som takk får barna noe godt å spise. Mange synes denne tradisjonen er mer positiv siden barna faktisk gjør noe for å fortjene godteri. Det er til og med noen som har opprettet en Facebook-gruppe for å beskytte den norske tradisjonen med julebukk mot den amerikanske Halloween-feiringen. Spørsmålet er om året er langt nok for både Halloween-feiring, julebukk og karneval. Du kan besøke Facebook-gruppen Ut med knask eller knep, inn med julebukk.
Om du har lyst til å lese mer om karneval står det litt om denne feiringen i blogginnlegget om Fastelavnssøndag.

God torsdag!

Uansett om du skal være med å feire Halloween eller ikke, ønsker jeg deg en riktig god torsdag. Gjør torsdagen til en hyggelig dag, og kanskje du kan unne seg noe ekstra godt å knaske på til kvelden. Hos oss skal det tennes  en gresskarlykt og bakes brownies (amerikansk sjokoladekake til en amerikansk høytid).

Om du vil se hvordan gresskarlykten ble til kan du se lese om det her. Halloween-lykt i høstmørket.

Halloween - lykt i høstmørket

Jeg har alltid hatt lyst til å lage en grasskarlykt. I år gjorde jeg det endelig. Nedenfor ser du bildene fra prosjektet.

 

Først fant jeg et gresskar med fin form og uten mange sår og skader. Jeg valgte å lage lykten ute siden det kan bli en del søl når man skal rense gresskaret.

 Deretter skar jeg av toppen på gresskaret. Jeg synes det var vanskelig å få kanten så jevn som jeg håpet, men det gikk ganske greit.

Etter å ha tatt av toppen må du rense gresskaret. Du må fjerne fruktkjøttet og frøene. Om du vil kan du lage gresskarpai eller gresskarsuppe av innholdet. For meg ble dette for klissete. Neste gang skal jeg prøve å bruke innholdet bedre.

 

Når gresskaret er renset, laget jeg et ansikt på gresskaret. Det er lurt å tegne opp mønsteret på forhånd. Det tenkte ikke jeg på så jeg måtte lage det mens jeg skjærte. Det gikk også bra, men neste gang tegner jeg mønsteret på først.

 Litt etter litt fikk gresskaret mitt et ansikt. Og på en, to, tre... ble resultatet slik. Ikke det proffeste gresskaret jeg har sett, men jeg er veldig stolt. Min aller første gresskarlykt.

Nissen på lasset

På Norsksonens Facebookside var det noen som spurte hva uttrykket "nissen på lasset" betyr. Kort fortalt er "nissen" noe uønsket som følger med noe som man veldig gjerne vil ha. Uttrykket kommer fra en kjent norsk sang, og det er vanskelig å forklare uttrykket ordentlig uten å se nærmere på sangen.

 

Og mannen ville fra nissen flytte

men reisen ble ham til ingen nytte,

for høyt på vognlasset nissen lo:

Jeg tror vi flytter i dag, vi to,

jeg tror vi flytter i dag, vi to.

 

Om de norske nissene

I Norge har vi en lang tradisjon for å tro på nisser. Da mener jeg ikke bare julenissen, men også andre nisser som fjøsnisse, skipsnisse, kirkenisse og skogsnisse. Den første delen av nissens navn viser hvor nissen bor.  Troen på nissene er noe som egentlig stammer helt tilbake til vikingtiden, da folk trodde på overnaturlige naturkrefter. Troen på at nissen levde blant oss mennesker var veldig sterk helt fram til 1800-tallet. Det er fortsatt en del mennesker som tror på nissen den dag i dag også. Om noen har flyttet på ting i fjøset, sier man at det er nissen som har vært ute og passet på dyrene.

 

Den nissen jeg kjenner best, er fjøsnissen. Fjøsnissen bor som navnet sier i fjøset på bondegårder sammen med dyrene. Denne nissetypen er mest kjent på Østlandet. Dersom man behandlet fjøsnissen pent, var han flink til å hjelpe til på gården. Han passet på at dyrene hadde det bra og at ting ble gjort. Som takk vill ehan ha litt mat. Først og fremst ville han ha grøt med smørøye på julaften. Hvis ikke nissen fikk god behandling, gikk det dårlig for gården. Dyrene hadde det dårlig, og det kunne bli mangel på mat eller dyrene døde.

 

Tilbake til uttrykket

Det kan være litt vanskelig å bo sammen med en nisse, og den denne sangen viser en bonde som vill flytte fra nissen. Men det er ikke så lett å flytte fra en nisse. Har man en nisse så følger han med. I denne sangen har bonden lastet alle tingene sine opp på vogna si og reiser vekk fra nissen. Men idet han skal reise så merker han plutselig at nissen sitter øver på vogna, oppå alle tingene. Nissen blir med på lasset. Nissen er altså noe som følger med enten man vil eller ikke. Uttrykket brukes ofte for å vise at man ikke kan flytte eller løpe fra problemene sine. De følger med uansett, akkurat som nissen fulgte med mannen.

Lesetekst til KlarTale 5

Da er det på tide med en ny lesetekst fra KlarTale. Du finner teksten her.

Spørsmål til "Ylvis sang med Ellen"

1.      Hva heter sangen til Ylvis-brødrene som har blitt en YouTube-hit?

2.      Hvor mange visninger har sangen til Ylvis-brødrene hatt på YouTube?

3.      Hvem spurte Ylvis-brødrene om de ville komme til USA?

4.      Hva er Ylvis-brødrenes fulle navn?

5.      Hva sier brødrene at de var mest redd for mens de var på showet?

6.      Hvorfor var det vanskelig for brødrene å synge hele sangen?

7.      På hvilken plass på Billboard Hot 100 ligger sangen på denne gangen?

 

Du finner løsningsforslag her.

 

Dersom du ikke har sett originalvideoen, eller dersom du har lyst til å se musikkvideoen en gang

til, kan du se den nedenfor.

Hva er et samfunn - del 2

 

Dette blogginnlegget er en fortsettelse på fredagens blogginnlegg om det norske samfunnet. 

 

Arbeid

Selv om vi ofte drømmer om å slappe av på en sydhavsøy, er og blir dette kun en drøm. I alle samfunn er det nødvendig å jobbe. I dag er det større arbeidsdeling i samfunnet enn det var før. Arbeidsdeling vil si at ulike mennesker har ulike jobber. Før var det ofte slik at samme person hadde flere oppgaver, spesielt på landsbygda. Bonden måtte også være vaktmester, jeger og fisker, mens kona var humor, baker, kokk og gartner. I tillegg var det vanlig at yrker gikk i arv. I byene hadde vi på 1800-tallet allerede fått en tydelig arbeidsdeling.

 

Arbeidsuka så annerledes ut tidligere. Fram til 1970, jobbet folk fra mandag til lørdag. Den eneste fridagen var søndag. På søndag skulle man gå i kirken. I dag jobber vi mandag til fredag og bruker søndagen til det vi ønsker. Det er færre som går i kirken på søndager nå enn tidligere.

 

I vårt samfunn er hva du gjør og hvem du er nært knyttet til hverandre. Jobb og identitet hører sammen. Mange av oss er arbeidstakere som får lønn fra en arbeidsgiver. Men noen personer er selvstendig næringsdrivende. Det betyr at de er sin egen arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeid utenfor hjemmet har blitt en så viktig del av hverdagen vår at de som er arbeidsledige synes det er veldig vanskelig. Mange føler at de mangler identitet.

 

Når vi snakker om næringer i samfunnet, deler vi disse inn i tre grupper; primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring. Legg merke til den første delen av ordet. Primær = første, sekundær = andre og tertiær = tredje. Primærnæring er de første som kommer i kontakt med noe, for eksempel en fisker. Sekundærnæringen er de som er nummer to, for eksempel de som jobber på fabrikken som lager fiskepinner av fisken fiskeren fanget.  Tertiærnæringen er tredje ledd. Det er de som gir oss en service. De som jobber i butikken som selger fiskepinnene er en del av tertiærnæringen.  Antallet personer som jobber i primærnæringen har blitt mye lavere siden 1800-tallet, mens de fleste i dag jobber i tertiærnæringen.  Antall ansatte i sekundærnæringen økte utover 1900-tallet, men har igjen begynt å synke.

 

Politikk

Politikk er også en del av samfunnet. I vårt samfunn deler vi politikk inn i tre nivåer: kommune (bydel i Oslo), fylke og stat. Vi har kommunevalg og Stortingvalg hvert fjerde år. Valgene holdes annenhver gang. Ved kommunevalg har alle over 18år som har bodd i Norge et visst antall år, lov til å stemme. Ved Stortingsvalg er det kun statsborgere som kan stemme. Kommunestyret jobber med saker som påvirker lokalsamfunnet, mens Storting og regjering jobber med saker som påvirker hele Norge.

 

Før 1814 var det ingen som hadde stemmerett i Norge. Allikevel hadde vi politikere. Dette var borgermestere og embetsmenn. Embetsmenn var menn med høy utdannelse som for eksempel prester og offiserer i militæret. Folk flest hadde ikke så mye med staten å gjøre. De betalte skatt , kunne bli innkalt til militæret og gjorde de noe ulovlig, fikk de straff. Ellers fikk de lite fra samfunnet, og samfunnet stilte få krav fra dem. Det fantes ingen trygdeordninger og velferdssamfunn slik som i dag.

Religion

I dag står ikke lenger religion sterkt i det norske samfunnet. Det er mange som ikke tilhører et religiøst trossamfunn.  Mange mener at religion har blitt utkonkurrert av vitenskap. Fra gammelt av brukte menneskene religion til å forklare hvorfor ting i naturen, og livet generelt skjedde.  Når vitenskapen vokste frem og kom med forklaringer på en dal av hendelsene, fikk menneskene et alternativ til religion. Menneskene slapp nå å tro uten bevis, og kunne heller vite ved hjelp av vitenskapen. Konflikten mellom en større tro og vitenskap og forskning kan være noe av forklaringen på at mange ikke lenger er religiøse. Vi ser en sekularisering av samfunnet. Sekularisering vil se at religion ikke lenger er synlig i samfunnet, men blir en privatsak. Religion er noe som du praktiserer bak husets fire vegger. Men religion kan gi oss noen ting som ikke vitenskapen kan. Mange mener at religion bedre kan gi svar på meningen med livet, trøste når triste ting skjer, større aksept for døden og en forståelse for at vi er en del av noe større.  I tillegg gir religion oss et fellesskap siden det gir oss noe felles å tro på, og et sted å møtes og knytte bånd.

På 1800-tallet stod religion og troen på Gud mye sterkere i samfunnet. Mange flere døde i ung alder av sykdom og ved farlig arbeid, og man trengte religion til å forstå og godta døden. Tanken på et liv etter døden ga trøst. I tillegg møttes menneskene i kirken på søndag, og det var slik man holdt kontakt med venner og naboer.

 

 

Andresen, G., Horne, T., & Hylland Eriksen, T. (2008). Matriks 10 Samfunn - ss. 17-25. Oslo: Aschehoug.

Hva er et samfunn?

Vi snakker hele tiden om samfunnet. "Vi er alle en del av det norske samfunnet." "Vi må alle delta i samfunnet." Allikevel tenker vi ikke alltid så mye på hva samfunnet egentlig er. Teksten nedenfor er en omskrivning og et sammendrag av deler av pensum i samfunnsfag for ungdomstrinnet, men temaene er også grunnleggende for å få forståelse til kurset 50-timer samfunnsfag og for å kunne skrive tekster om det norske samfunnet på B1, B2 og C1-nivå. I dette blogginnlegget skriver jeg om en del av de tingene som gjør at vi fungerer sammen som et samfunn og trekker frem hvordan det norske samfunnet har utviklet deg de siste 200 årene, i tillegg til å sammenligne vår samfunn med samfunnet til yanomami stammen i Amazonas. Et samfunn som er annerledes på mange måter.

 
Hva er et samfunn?

 

Et samfunn er satt sammen av mennesker som lever sammen og følger de samme reglene og lovene. Et samfunn har samme økonomiske system, som for eksempel valuta, og mennesker i samme samfunn føler at de hører sammen.  Ulike samfunn har forskjeller og likheter. Men alle samfunn har et lim som gjør at samfunnet fungerer. Barn fødes og oppdras i alle samfunn, alle trenger mat, drikke og et sted å bo, de trenger familie og venner og det lages regler for hvordan samfunnet skal være.

 

Lover og regler

Et samfunn har lover og regler som medlemmene må følge. Om de bryter dem blir de straffet med bøter eller fengsel. Regler og normer i et samfunn kan være både skriftlige og uskrevne. Er de skriftlige, er de mer synlige og lettere å følge. Vi har regler i et borettslag, i en forening, trafikkregler og lover. Uskrevne regler kan være vanskeligere å følge fordi medlemmer i samme samfunn følger disse automatisk. Personer som er nye i samfunnet kan synes at disse er vanskelige å forstå. Bryter du de uskrevne reglene kan der være vanskelig å bli en del av samfunnet uten at du forstår hvorfor.

 

Lover og regler i samfunnet forandrer seg over tid. De uskrevne reglene utvikler sammen med samfunnet. På 1800-tallet var det en uskreven regel at man gikk i kirken på søndager. Dersom du ble hjemme, skulle du ha en god grunn for at ikke naboer og andre medlemmer av samfunnet så ned på deg. I dag er det ganske vanlig å ikke gå i kirken på søndager, og få mennesker bryr seg om hva du gjør på søndager.

 

Utdanning og barneoppdragelse

Barneoppdragelse er forskjellig mellom ulike samfunn og kulturer. I Norge vokser barn ofte opp sammen med en eller begge foreldre. Foreldre med hjelp fra søsken og barnehage er med på å lære barna de første tingene de trenger for å bli en del av samfunnet. Barna sosialiseres. Senere begynner barna på skolen. Her er det felles skrevne regler for hva de skal lære i tillegg til de uskrevne reglene. I dag er selvstendighet et viktig mål ved barneoppdragelse i Norge. Barn blir bedt om å ha egne meninger og kunne snakke om meningene sine. Tidligere har et mål ved barneoppdragelse vært lydighet, nemlig at barn skulle gjøre som foreldrene, læreren, presten og Gud sa.

 

Mens det i dag er vanlig å gå minst 13 år på skole i Norge, var det det tidligere bare vanlig å gå noen få år på skolen. I dag kan alle i teorien ta høyere utdanning, mens det tidligere bare var noen få som hadde mulighet til det. Med lenger utdanning har også ungdomstiden blitt lenger i Norge. Vi er eldre når vi begynner å jobbe nå enn tidligere. I andre kulturer, som hos yanomamiene er nytte fortsatt en av de viktigste målene i samfunnet. De får ikke skolegang, men lærer fra de er små å gjøre oppgaver som er viktige for fellesskapet.

Familie

Familier er vanlige i alle samfunn, men den norske kjernefamilien med foreldre og barn er blant de minste familiene. I dag har vi ulike typer familie i det norske samfunnet. Vi har enslige, par uten barn, heterofile par med barn, homofile par med barn. Noen par gifter seg, mens andre kun er samboere.

 

På 1800-tallet var familien større. Vi hadde storfamilier med barn, foreldre og besteforeldre. Noen ganger var også tanter og onkler en del av storfamilien. Til og med hjelp på gården bodde sammen med familien. En voksen person hadde ansvar både for sine foreldre og barn.

 

Hos yanomamiene er samfunnet annerledes. Her kan én mann ha flere koner, mens andre er ugift. Samfunnet er ikke delt inn i familier på samme måte som i Norge. Stammen bor sammen i et langt hus uten vegger som kalles Shabono. De fleste i stammen er slektninger og det er ikke bare foreldrene som oppdrar barna. Alle de voksne oppdrar barna sammen.

 

Kilde

Andresen, G., Horne, T., & Hylland Eriksen, T. (2008). Matriks 10 Samfunn - ss. 6-16. Oslo: Aschehoug.

 

 

 

Vikingtiden

Vikingtiden er en spennende periode i norsk historie. Det er en periode som er så annerledes enn vårt liv at den blir litt eksotisk. Selv om vi vet at det var en brutal tid med mye vold og livet var en kamp for å overleve, har vi et romantisk syn på hvordan det var å leve i Norge og resten av Skandinavia for mer enn 1000 år siden. Vi tenker oss helter og mektige krigere, men glemmer alle som ble drept i kamper eller sultet i hjel.

Vikingtiden er tema for klassen min en stund fremover. I den forbindelse fant jeg denne filmen på YouTube som opprinnelig kommer fra the History Channel. Jeg har forkortet filmen og teksten den på norsk slik at den er lettere å følge. Du kan enten se hele originalfilmen her, eller klikke på filmen nedenfor for å se filmen med tekst. Filmen tar for seg hvordan og hvorfor vikingtiden oppstod. Hva vikingene har betydd for verdenshistorien, og hvorfor vikingene forsvant.



 

PS! Mens jeg tekstet klarte jeg å skrive barbarerne istedet for barbarere, så det er flott om du kan se bort fra denne lille glippen. :) Skal rette det opp med tid og stunder.



Oslo er verdens elbil-hovedstad

Elbilparade gjennom Maridalen i Oslo

Norge har lenge vært svært interessert i elbil-teknologi. I dag har de som kjører elbil fått mange fordeler i trafikken. Norske politikere har satset for at elbiler skal kunne overta for bensin- og dieselbiler. I går så vi at dette arbeidet lykkes.

I november 2012 satte London verdensrekord i antall elbiler samlet på ett sted. I august 2013, slo Oslo denne rekorden da vi klarte å samle 262,5 elbiler i en elbilparade fra Skar i Maridalen til Rådhusplassen i Oslo sentrum. Oslo og Norge er verdensmestere.

Jeg var selv med på paraden og må innrømme at det var utrolig morsomt å se så mange forskjellige elbiler samlet på samme sted. Her kunne man se alt fra små buddyer, frekke sportsbiler og gode familiebiler. Det mest fantastiske å tenke på i det hele er at de 262,5 bilene hverken forurenset luften eller bråket mens de trillet gjennom vakre Maridalen. I tillegg til å feire miljøet, fikk man se teknologi og natur i et flott fellesskap. Et håp for frisk luft i fremtiden.

Videoen nedenfor viser utdelingen av verdensrekordtrofeet på Rådhusplassen. Legg spesielt merke til den varme hyllesten Christian Ringnes gir elbilens utvikling. (Denne delen av seremonien var på engelsk, men verdt en titt allikevel.)  :)

Du kan lese mer om elbiler og elbilparaden på eblogg.org.