Luke nr. 13

Luke nr. 13 - 13. desember

I dag er det Lucia-dagen. Hva passer vel bedre da enn å kose seg med Lucia-sangen Svart senker natten seg?

Luciadagen er egentlig en katolsk feiring. Den feirer en italiensk helgen som het Lucia. I dag feirer vi også Lucia-dagen i Norge, som tradisjonelt ikke er et katolsk land. Vi har hentet skikken fra Sverige, som var tidligst ute med denne feiringen av de skandinaviske landene. Fortsatt er feiringen større i Sverige enn i Norge.

Hei, hå nå er det jul igjen ...

Da er det siste dag i november og like før julemåneden desember er her. Rundt om kring i byer og grender er det julegrantenning, gjerne med pepperkaker, gløgg og julesanger.  I dette blogginnlegget vil jeg presentere deg for Jul i Skomakergata. Dette er en gammel julekalender som gikk på Nrk da jeg var liten. Den er fortsatt høyt elsket av mange, men går dessverre ikke lenger på tv. Den er visst ikke spennende nok for dagens barn. Uansett synes jeg at denne er koselig... kanskje er den mest koselig for oss som vokste opp med den, men du kan jo se en episode eller to du også så blir du kjent med skomaker Jens Petrus Andersen, tøffelen Tøfflus, Jon Blund som presenterer barnas rettigheter og ikke minst mange kjente og kjære julesanger. Om du klikker på videoen øverst får du høre julesangen "Vi tenner våre lykter" som ofte synges i førjulstiden.

Om du har lyst til å åpne første luke i kalenderen Jul i Skomakergata, kan du se første episode ved å klikke på YouTube-lenken nedenfor. Men husk, det er ikke første desember før i morgen.

Nissen på lasset

På Norsksonens Facebookside var det noen som spurte hva uttrykket "nissen på lasset" betyr. Kort fortalt er "nissen" noe uønsket som følger med noe som man veldig gjerne vil ha. Uttrykket kommer fra en kjent norsk sang, og det er vanskelig å forklare uttrykket ordentlig uten å se nærmere på sangen.

 

Og mannen ville fra nissen flytte

men reisen ble ham til ingen nytte,

for høyt på vognlasset nissen lo:

Jeg tror vi flytter i dag, vi to,

jeg tror vi flytter i dag, vi to.

 

Om de norske nissene

I Norge har vi en lang tradisjon for å tro på nisser. Da mener jeg ikke bare julenissen, men også andre nisser som fjøsnisse, skipsnisse, kirkenisse og skogsnisse. Den første delen av nissens navn viser hvor nissen bor.  Troen på nissene er noe som egentlig stammer helt tilbake til vikingtiden, da folk trodde på overnaturlige naturkrefter. Troen på at nissen levde blant oss mennesker var veldig sterk helt fram til 1800-tallet. Det er fortsatt en del mennesker som tror på nissen den dag i dag også. Om noen har flyttet på ting i fjøset, sier man at det er nissen som har vært ute og passet på dyrene.

 

Den nissen jeg kjenner best, er fjøsnissen. Fjøsnissen bor som navnet sier i fjøset på bondegårder sammen med dyrene. Denne nissetypen er mest kjent på Østlandet. Dersom man behandlet fjøsnissen pent, var han flink til å hjelpe til på gården. Han passet på at dyrene hadde det bra og at ting ble gjort. Som takk vill ehan ha litt mat. Først og fremst ville han ha grøt med smørøye på julaften. Hvis ikke nissen fikk god behandling, gikk det dårlig for gården. Dyrene hadde det dårlig, og det kunne bli mangel på mat eller dyrene døde.

 

Tilbake til uttrykket

Det kan være litt vanskelig å bo sammen med en nisse, og den denne sangen viser en bonde som vill flytte fra nissen. Men det er ikke så lett å flytte fra en nisse. Har man en nisse så følger han med. I denne sangen har bonden lastet alle tingene sine opp på vogna si og reiser vekk fra nissen. Men idet han skal reise så merker han plutselig at nissen sitter øver på vogna, oppå alle tingene. Nissen blir med på lasset. Nissen er altså noe som følger med enten man vil eller ikke. Uttrykket brukes ofte for å vise at man ikke kan flytte eller løpe fra problemene sine. De følger med uansett, akkurat som nissen fulgte med mannen.

Lesetekst til KlarTale 5

Da er det på tide med en ny lesetekst fra KlarTale. Du finner teksten her.

Spørsmål til "Ylvis sang med Ellen"

1.      Hva heter sangen til Ylvis-brødrene som har blitt en YouTube-hit?

2.      Hvor mange visninger har sangen til Ylvis-brødrene hatt på YouTube?

3.      Hvem spurte Ylvis-brødrene om de ville komme til USA?

4.      Hva er Ylvis-brødrenes fulle navn?

5.      Hva sier brødrene at de var mest redd for mens de var på showet?

6.      Hvorfor var det vanskelig for brødrene å synge hele sangen?

7.      På hvilken plass på Billboard Hot 100 ligger sangen på denne gangen?

 

Du finner løsningsforslag her.

 

Dersom du ikke har sett originalvideoen, eller dersom du har lyst til å se musikkvideoen en gang

til, kan du se den nedenfor.

Alf Prøysen

Alf Prøysen (1914-1970)

Alf Prøysen er en av Norges mest kjente og kjære forfattere og visesangere. Han ble født 23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker. Her vokste han opp på husmannsplassen Prøysen før han som 25 år flyttet til sørover og jobbet på ulike gårder i Akershus. Selv om han blir sett på en av Hedmarks store sønner bodde han i Nittedal store deler av sitt voksne liv.

Selv om Prøysen hadde vært aktiv innen revymiljøet siden ungdommen, debuterte han med novellesamlingen "Dørstokken heme" først i 1945. Etter denne første utgivelsen ble han fort en kulturskatt. Selv om du kanskje ikke kjenner navnet hans, har du trolig hørt en av fortellingene hans, eller i hvertfall hørt en av sangene hans. Store deler av forfatterskapet hans har vært for barn, og fra 1952 var han med på Barnetimen for de minste i norsk radio. I 1963 var han også med som skuespiller i barnetv-serien Kanutten og Romeo Clive. Her spilte Prøysen Romeo Clive, mens forfatteren Anne-Cath Vestly spilte Kanutten.

 

Her ser du Alf Prøysen med gitar i midten, Anne-Cath Vestly til venstre og Odd Borgen til høyre.

Prøysen har sammen med forfatterne Anne-Cath Vestly og Thorbjørn Egner vært med og formet norsk barnelitteratur på 1900-tallet. Blant figurene han har skapt er Teskjekjerringa og Snekker Andersen kanskje de mest kjente. Men mange kjenner bøkene hans. En av de mest kjente bøkene er kanskje Den grønne votten. Nedenfor kan du se og høre klipp fra flere av Prøysens sanger.

 

Klipp fra "Teskjekjerringa"

Musevisa

Les gjerne mer om Alf Prøysen og hans forfatterskap på disse sidene:

• Alf Prøysen - Store Norske Leksikon
• Prøysenhuset
• Alf Prøysen - Wikipedia
• Alf Prøysen (av Elin Prøysen) på Ringsaker Nett

 



Gratulerer med dagen, Norge!

Bildet er lånt herfra

Nå har denne bloggen sovet i et par uker. Årsaken er at rettebunkene har vært store, og tiden strekker ikke alltid til. Men vi vet jo at alt føler seg sterkere etter en liten dvale. Og hva er vel mer perfekt enn å vekke bloggen med et rungende "Hipp, hipp, hipp hurra!" ?

I dag er der det 17. mai og vi feirer Norges grunnlov fra 1814. Det var nettopp den 17. mai at lille Norge, langt mot nord begynte å bygge opp sin identitet etter å ha vært i union med Danmark i mer enn 400 år. Vi er veldig stolte av nasjonaldagen vår og feirer den med barnetog, musikkorps, pølser, is og ikke minst nasjonalsangen "Ja, vi elsker".

Uansett om du feirer Norges grunnlovsdag innenfor landets grenser eller i en liten norskelskende lomme et annet sted i verden, håper jeg at du blir med på å synge første verset av Norges nasjonalsang, rett nedenfor ser du teksten, dersom du ikke kjenner melodien kan du synge med Youtube klippet.

Ja, Vi Elsker Dette LandetNationalsang (National anthem)

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: Rikard Nordraak

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.
og den saganatt som senker
senker drømmer på vår jord



Da gjenstår det bare å si : "Hipp, hipp, hipp hurra, Gratulerer med dagen, Norge! Ja, vi elsker deg!"

Barn av regnbuen

Bildet er lånt herfra.

Dette blogginnlegget er en liten tankeboble fra mitt hode om det som skjedde og fortsatt pågår etter terrorangrepene 22. juli. Terrorangrepene har påvirket alle nordmenn og de fleste av oss har tanker rundt saken. Her er noen av mine refleksjoner - tanker fra en nordmann.

Allsang for, eller allsang mot?

Norge er et demokrati og vi er stolte av det. Etter terrorangrepene 22. juli sa statsminister Jens Stoltenberg under minneseremonien 24. juli at det norske folks svar på angrepet var "mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet."  Istedenfor å la Norges gater syde av hat mot mannen som hadde utført disse ugjerningene, gikk det norske folk ut i gatene med roser i solidaritet med ofrene og hverandre. Det internasjonale samfunnet vendte blikket mot lille Norge høyt mot nord. Mange ristet litt vantro på hodet. Svaret var ikke det de ventet. Det ble ikke snakket om krig mot terror eller vikingenes blodhevn.

Selv om ikke alle forstod svaret, beundret de fleste denne evnen til stå sammen med vennskap og nestekjærlighet, fremfor å splittes av hat og sinne. Når det er sagt kan vi ikke legge skjul på at sinne og bitterhet også fylte dagene etter 22. juli. Det er en naturlig del av sorgprosessen. Norge viste oss en side vi håpet vi aldri skulle være nødt til å se.  Inntrykkene måtte bearbeides.

Nå har rettsaken mot Anders Behring Breivik pågått i mer enn en uke. Mange er slitne av fokuset på terrorangrepene. Noen kan unngå mediene og slippe å ta det inn over seg, andre har ikke noe valg. Mange har fått livet forandret for alltid.  Vi kan ikke glemme, men vi må prøve å gå videre.

Bildet er hentet herfra

I morgen (torsdag 26.4) kl. 12.00 leder Lillebjørn Nilsen trolig mer enn 4000 mennesker i "allsang mot Behring Breivik" på Youngstorget i Oslo (sitat TV2). Sangen som skal synges er "Barn av regnbuen". Sangen er opprinnelig skrevet av Pete Seeger, men teksten ble oversatt til norsk av Lillebjørn Nilsen i 1973. Årsaken til allsangen er at  Behring Breivik fredag nevnte Barn av Regnbuen som et eksempel på pedagogiske sanger "som brukes blant annet som hjernevask for norske elever". Dette provoserte kvinnene bak allsangarrangementet, Lill Hjønnevåg og Christine Bar, som ønsker å ta tilbake sangen.

Personlig forstår jeg ikke hvorfor det er nødvendig å ta tilbake Barn av regnbuen. Uansett hva Behring Breivik mener om denne sangen er det opp til hvert enkelt individ å vurdere hva sangen betyr for dem. For meg er ikke allsang et svar på uttalelsene fredag. Uttalelsene trenger ingen svar. Vi som har gode minner fra sangen trenger ikke å gi den fra oss eller la noen rive den ut av våre armer. Når det er sagt, kan jeg forstå at noen har behov for å bruke dette som en ramme rundt en samlingsstund. Fokuset har de siste dagene blitt snudd fra å være mot Behring Breivik til å være for ofrene. Dette er en tankegang det er lettere å følge. Fellesskapet gjorde sorgen lettere å bære i dagene etter 22. juli. Et fellesskap kan gjøre rettsaken lettere å leve gjennom. Vi trengte ingen felles fiende 24. juli. Må vi ha en felles fiende i morgen? Kan vi gjøre som i juli og heller støtte hverandre gjennom de tøffe ukene som kommer? Sang er ikke et våpen, jeg håper ikke det brukes som ett. Hvor ligger meningen i det?

Kardemommeloven - et norsk kulturbegrep

Bildet er lånt herfra

Innenfor en kultur vokser det frem noen felles erfaringer. Man leser de samme bøkene, ser de samme tv-programmene og deler mange av de samme historiske hendelsene. Når noen flytter inn i en kultur kan det av og til være vanskelig å forstå uttrykk og begreper som blir sett på som en naturlig del av hverdagen. I dag har en tidligere elev av meg spurt om ikke jeg kunne skrive litt om nettopp et slikt uttrykk, nemlig Kardemommeloven. Men vi kan jo ikke snakke om Kardemommeloven uten også å fortelle litt om boka historien er hentet fra.

I 1955 ga Thorbjørn Egner ut en bok som heter Folk og røvere i Kardemomme by. Boka handler om en liten oppdiktet by der alle menneskene som bor der stort sett er veldig gode venner og hjelper hverandre når noen trenger hjelp. Siden byen er så fredelig har de kun en politimann som heter Politimester Bastian. Det er hans oppgave å passe på at alle har det bra og at alle følger Kardemomme bys eneste lov, Kardemommeloven. Denne loven sier at "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre som man vil."

Politimester Bastian
(Bildet er lånt herfra)

Her kan du høre Politimester Bastians sang der han synger om Kardemommeloven.

Selv om Kardemomme by er det en rolig by, har også denne byen utfordringer.  Problemet i boka er at utenfor byen bor det også tre røvere, Kasper, Jesper og Jonatan,  som av og til drar inn til byen for å stjele det de trenger.

Siden de er røvere følger de ikke Kardemommeloven. Det ender som det må i en barnebok, og de tre røverne blir arrestert. Men mens disse røverne sitter i fengsel begynner det å brenne i byens tårn. Alle må hjelpe til å slukke brannen, også røverne. De blir byens helter siden de er modige og klarer å slukke brannen. Etter det får de ordentlige jobber og begynt å følge Kardemommeloven.

Barneboka har blitt så populær at den i 1991 fikk en egen temapark i Kristiansand Dyrepark. Denne er veldig populær og mange barnefamilier besøker parken hver sommer der de kan møte kjente personer fra boka. Historien om Kardemomme by har blitt en så stor del av norsk kultur, og ikke minst norsk barnekultur at også Kardemommeloven brukes i ulike sammenhenger uavhengig av boka om Folk og røvere i Kardemomme by.

På filmen nedenfor kan du se mer om hvordan Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark ble til.

Men hva er egentlig Kardemommeloven? Svaret mitt er; Jeg vet ikke helt. Hele mitt liv har jeg vokst opp med dette uttrykket, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hva den betyr. Jeg tolker den, slik den blir uttrykt av Politimester Bastian, som at det viktigste for å leve sammen er ikke at man har mange lover og regler. Det holder med én regel så lenge man "ikke plager andre" og er grei og snill. Om du følger dette kan du få lov til å gjøre det du ønsker. Kardemommeloven er veldig enkel og naiv. Enkelheten gjør den søt og vekker et ønske om en verden der alle kan leve side om side og være snille med hverandre. Uttrykket Kardemommelov kan brukes for å uttrykke et lovverk som er for snilt og mildt. Andre mener at loven uttrykker et ønske om anarki, dvs. et samfunn uten lover og regler. Men Kardemomme by er jo ikke et samfunn uten lover. Den har én lov. Dersom alle er greie og snille, trenger vi flere lover?

Alle religioner og samfunn bygger på et sett med leveregler som blant annet sier at man ikke skal lyve, stjele, drepe  eller være misunnelige. Dersom du følger Kardemommeloven, følger du også disse reglene. Er da Kardemommeloven så mye mer naiv enn andre leveregler vi finner rundt omkring i verden? Uansett hva man mener om Kardemommeloven, er både den og historien om folk og røvere i Kardemomme by en del av den norske folkesjelen.