En god latter forlenger livet!

Hvem er det som ikke setter pris på en god latter, en skikkelig latterkule. Akkurat nå er det høst og ganske vått og kaldt ute, og hva er vel da mer varmende enn et godt latterbrøl? I dette blogginnlegget skal jeg se litt nærmere på ord og uttrykk vi bruker om latter. Allerede i overskriften bruker jeg "en god latter forlenger livet" og dette uttrykket forklarer vel seg selv. Jeg vet ikke om det er sant at vi lever mye lenger om vi ler mye, men livet blir da i hvert fall mye morsommere.

Andre ord og uttrykk vi ofte bruker er for eksempel "latterkule". Det høres morsomt ut, men hva er det? En latterkule er når du begynner å le og du ler skikkelig og gjerne over en stund. Det kan være at du ler av flere morsomme ting etter hverandre, eller det som ofte beskrives er de gangene du begynner å le av noe og så stopper du ikke. Istedet fortsetter du lenge og gjerne begynner igjen etter nesten å ha sluttet å le.

Et "latterbrøl" er når du ler voldsomt og med mye lyd. Det er som ordet sier et brøl som kommer når du ler. Du brøler av latter. "Å brøle" er ofte et verb vi bruker for å beskrive hvordan løver "snakker". Siden løver kan virke litt skumle, bruker vi ofte "brøle" om mennesker når vi er sinna og roper høyt, men det kan altså være en positiv beskrivelse når vi setter "brøl" sammen med "latter".

Et annet ord som beskriver omtrent det samme som "latterbrøl" er å gapskratte. "Å gapskratte" er et sammensatt ord som består av verbene "å gape" og "å skratte". "Å gape" er et vanlig ord. Det betyr jo å åpne munnen veldig høyt. "Å skratte" betyr å le kraftig. Vi kan bruke ordet "å skratte" alene, men dersom vi åpner munnen veldig mye, kan vi også si "å gapskratte". Da åpner vi munnen så mye at vi ser gapet.

"Å flire" er et ord som både kan være positivt og negativt. Tatt ut av en sammenheng vil jeg påstå at det er et positivt ord som beskriver at noen ler, gjerne mens de smiler. Fliring er vanligvis litt roligere en skratting, og du trenger ikke å lage mye lyd. Noen ganger bruker vi ordet "å flire" når noen bare smiler uten å le. Ordet kan også brukes for å beskrive at noen smiler eller ler uten at det er godt ment, at man for eksempel ler av noen. Vi kan også bruke verbet "å hånflire". "Å håne" betyr å gjøre narr av noen. "Å hånflire" beskriver altså når man ikke ler fordi noe er morsomt, men du ler for å såre, eller gjøre narr av noen. Dette er ikke den hyggelige måten å le og smile på.

Hvis man smiler for å provosere, for eksempel hvis du smiler eller ler rett mot noen som er fryktelig sinna, kan man også gjerne bruke ordet "flire". I en slik situasjon skal du heller ikke blir overrasket om noen sier til deg at du skal "tørke av deg det fliret". Her har vi substantivet "et flir". Det betyr rett og slett slutt å le eller smile.Verbet "å glise" kan brukes på omtrent samme måte som "å flire". Sånn som jeg forstår ordet, er den største forskjellen at "å glise" betyr mer å smile enn å le, men i et ekte glis er det viktig at du viser tenner. Et slapt smil om munnen med lukket munn vil ikke bli kalt et glis.

Fiskelykke?

Norge er jo veldig glad i fisk.  Da er det kanskje ikke så rart at vi har en del uttrykk knyttet til fisk. I dette innlegget skal jeg se litt nærmere på tre slike uttrykk som jeg møtte på denne uken. Jeg er kanskje ikke den som vasser i elver med fiskestanga, men jeg skal prøve lykken med forklaringene nedenfor.

Fast i fisken

Uttrykket "fast i fisken" brukes ofte i forbindelse med trening. Det er positivt å være "fast i fisken". Det kan sies om rumpe eller lår som har en del muskler og er stramme.

En glad laks

"En glad laks" er, som du sikkert har gjettet, ikke en beskrivelse av en laks som er mye mer blid og fornøyd enn alle de andre laksene, men en beskrivelse man bruker på en person som virker glad og bekymringsfri. Som man hører på uttrykket så er dette en positiv beskrivelse av en person.

Falle i fisk

Mens de to andre uttrykkene jeg har forklart her er positive beskrivelser, er uttrykket "å falle i fisk" en negativ beskrivelse. Dersom noe faller i fisk betyr det at det ikke fungerer, eller t det rett og slett er mislykket. Om du vil lese mer om hvor uttrykket kommer fra kan du lese her.

Når verden er litt på skrå

Hele tiden prøver vi å ha ting rett. Bilder skal henge rett, en full kaffekopp må holdes rett og vi skal gjerne stå rett opp og ned og ikke henge mens vi venter på bussen. Men verden er ikke alltid rett. Ofte er verden litt på skrå, og vi har mange ord og uttrykk som beskriver dette. Noen ord og uttrykk er ganske rett fram og betyr akkurat det ordene forteller. Andre ord og uttrykk må vi forstå utfra sammenheng og er ikke like lett å forstå utfra ordene i seg selv.

Å være ute av vater

Ofte beskriver vi noe som er rett, som å være i vater. Bokstavelig talt betyr dette at noe er rett, eller horisontalt. Et vater er et verktøy vi bruker for å sjekke om noe henger eller står rett. Dersom luftbobla er mellom de to strekene, er det vi måler i vater. Men ofte er ikke ting i vater. De er rett og slett litt på skrå, eller ute av vater.

Uttrykket å være i vater kan ha en bokstavelig betydning, men det kan også ha en overført betydning. Hvis vi sier "Han er ute av vater", betyr det at han ikke er helt rett. Kanskje er personen det snakkes om ikke helt seg selv. Det er rett og slett noe som ikke stemmer.

Å være på skakke

Ordet "skakke" kan være både et verb og et substantiv. Hvis noe er "på skakke" er det rett og slett skeivt. For eksempel kan jeg si "Nå henger bildet i stua på skakke". Preposisjonen "på" + substantivet "skakke" hører sammen.

Dersom jeg skal bruke "skakke" som et verb, kan jeg for eksempel si at "Jeg skakker på hodet". Det kan være mange grunner til at vi skakker på hodet. To vanlige årsaker kan være for å vise medfølelse og forståelse, andre ganger gjør vi det når vi prøver å forstå bedre. Det er også vanlig at dyr skakker på hodet. På bildet ovenfor ser du en hund som "skakker på hodet".

I Norge hadde vi også en konge som fikk kallenavnet "Skakke". Han het egentlig Erling Ormsson, men han ble kalt Erling Skakke. Årsaken til at har fått dette kallenavnet skal være at han i en kamp fikk et hugg med et våpen på halsen slik at han etter dette hadde hodet skeivt, eller som vi også sier "på skakke". Erling Skakke var konge i Norge 1161-1184.

På snei

En annen måte å beskrive at noe er på skrå er uttrykket "på snei". Jeg har stort sett hørt dette uttrykket i sammenheng med hodeplagg. "Han kom inn med lua på snei." Vanligvis har jeg ikke forbundet uttrykket med noe negativt, men det må man tolke utfra sammenhengen. Noen ganger kan det beskrive noen som har dårlig tid, eller det kan være helt bevisst som på bildet ovenfor. Her har damen hatten på snei.

Da jeg skulle skrive dette blogginnlegget, slo jeg opp noen av disse uttrykkene i bokmålsordboka. Da lærte jeg jammen noe nytt. Uttrykket "å være på en snei" kan bety at man er påvirket av alkohol. Jeg har aldri hørt dette uttrykket i denne varianten og sammenhengen, men det kan jo passe. Husk at uttrykket "på snei" alene ikke er knyttet til alkohol, men kun betyr "på skrå".

Å være skeiv 

Ordet skeiv eller skjev, betyr egentlig "ikke rett". Når jeg hører ordet brukt rundt meg betyr det vanligvis det samme som lesbisk, homofil eller biseksuell. Jeg har allikevel forstått at uttrykket kan ha en mye bredere betydning. Store medisinske leksikon forteller at ordet "Skeiv brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn, mann eller kvinne, og som ønsker å utfordre denne inndelingen." Denne artikkelen forteller at ordet egentlig beskriver de som ikke føler at de passer hjemme i det som samfunnet mener er "normalt". "Å være skeiv" er derfor en mye bredere beskrivelse enn bare lesbiske, homofile og biseksuelle selv om dette ofte er innenfor det uttrykket prøver å beskrive.

Smør deg med tålmodighet!

Kilde: Fotolia

Noen uttrykk er bare rare. Jeg tenker ikke så mye på det når jeg bruker dem i hverdagsspråket mitt, men det er alltid morsomt å få et blikk på språket utenfra. Når jeg bruker et uttrykk til en elev, ser jeg av og til at et øyenbryn løfter seg i overraskelse, eller et litt spørrende blikk i noen sekunder. Det får meg til å innse at noen ting vi sier egentlig er ganske merkelige.

I dag spurte en elev meg om prøveresultatene sine. Jeg hadde ikke dem klare, og  ba ham smøre seg med tålmodighet. Jeg forstår godt hvorfor eleven måtte tenke seg om et øyeblikk. Det er lett å forstå at man kan smøre seg med solkrem. Det er jo en krem, men tålmodighet er en egenskap.

Jeg vet ikke hvor uttrykket kommer fra, men et raskt google-søk forteller deg fort at uttrykket brukes mye. Det er rett og slett en annen måte å si "Du må være tålmodig". Så smør deg med tålmodighet, og jeg skal komme tilbake til dette uttrykket om jeg klarer å spore opp hvor uttrykket kommer fra.

Det høres kaudervelsk ut!

Kilde: Fotolia

Jeg er visst inne i en periode der jeg bruker mange ord og uttrykk. Jeg legger hele tiden merke til uttrykk som faller ut av munnen min og som jeg har lyst til å dele med dere. Noen glemmer jeg, mens andre blir en del av Norsksonen. Ordet som overraskende kom ut av munnen min i dag, var ordet kaudervelsk. Det vet jeg faktisk ikke om jeg har brukt i en sammenheng før. Har du hørt dette uttrykket?

Hva betyr det?

Kaudervelsk beskriver språk som høres ut som et språk, men som ikke gir mening. Tenk deg første gangen du hørte norsk, men ikke forstod hva ordene betydde. Da hørtes norsk kaudervelsk ut for deg. Noen ganger når vi lærer et nytt språk så kan deler eller hele setningen høres kaudervelsk ut. Man forstår ordene, men måten de er satt sammen på gjør at man fortsatt ikke forstår hva den andre personen mener.

Av og til kan kaudervelsk være et språk man bevisst snakker. Kaudervelsk er egentlig ikke et språk, men noen ganger tuller vi og later som om vi kan snakke et annet språk. Da lager vi lyder som vi kjenner fra dette språket, og etterlikner det vi hører når noen snakker språket. På engelsk så betyr uttrykket "gibberish" omtrent det samme som uttrykket "kaudervelsk".

Nedenfor kan du se to klipp av en norsk komiker, Harald Heide Steen jr., som snakker litt med aksent og litt kaudervelsk.

Norsk med russisk aksent og kaudervelsk

Norsk, engelsk og kaudervelsk

Har du en kjepphest?

Kilde: Fotolia.com

Har du hørt uttrykket "å ha en kjepphest". Det er kanskje ikke et uttrykk vi bruker veldig ofte, men i dag kom det plutselig flyvende ut av min munn. "Jeg har en kjepphest". Jeg ble selv litt overrasket, men tenker at det er et uttrykk det kan være ålreit å kjenne til. Du vil nok ikke møte det veldig ofte, men det er en av detaljene i språket som det kan være morsomt å kunne.

Hva betyr det?

Egentlig er en kjepphest en barneleke. Du har sikkert sett dem. Kanskje hadde du en selv da du var liten, eller du har kjøpt en til barna dine. En kjepphest er et hestehode på en kjepp. Barne leker med den ved å sette kjeppen mellom bena og løpe. Da later de som om de rir på en hest. 

Selv om jeg faktisk har en slik kjepphest hjemme, var det ikke det jeg hadde lyst til å fortelle da jeg sa "Jeg har en kjepphest". Uttrykket har nemlig også en annen betydning. Om du har en kjepphest er det noe du er veldig opptatt av. Det er ofte en ting som andre også synes er viktig, men du synes det er ekstra viktig og ved å bruke dette uttrykket forteller du at dette er noe du virkelig tar på alvor.

Eksempel:

Jeg er veldig opptatt av at barna har god og frisk luft. Du kan si at å å kjempe mot luftforurensning (uren luft) er en kjepphest for meg.

Jeg bruker kanskje dette uttrykket mest for å unnskylde at jeg ikke vil gi slipp på et tema når andre vil bytte samtaleemne.

Eksempel:

Jeg beklager at jeg kommer tilbake til hvor viktig det er med frisk luft, men det er en kjepphest for meg. 

Jeg prøver på denne måten å fortelle at det er mulig at jeg er veldig opptatt av dette temaet. Jeg prøver å si at jeg vet at jeg kanskje kan virke masete, men også at dette er en av de tingene jeg vil mase litt om. Jeg er ikke generelt masete, men dette synes jeg er verdt litt masing.

Har du en kjepphest?

Å sette ting på spissen

Har du noen gang hørt at det er nødvendig å sette ting på spissen? Hva vil det egentlig si? Som lærer som skal forklare ting tydelig, hender det at jeg må sette ting ting på spissen. Det betyr at jeg må si ting ekstra tydelig, og kanskje til og med overdrive litt. Når jeg tenker på dette uttrykket ,ser jeg alltid for meg en kniv. Jeg synes den skumleste delen av kniven er spissen. Den oppfatter jeg som skarpest. Den er på en måte ekstra tydelig.

Å sette ting på spissen er et virkemiddel vi ofte bruker når vi ønsker at den vi snakker med skal forstå hvor viktig noe er. Ofte vil du se i aviser og på nyheter at mediene setter ting på spissen for at du skal interessere deg for det de sier.

Eksempel:

Hvis ikke jeg får mat snart, så dør jeg av sult.

Mange av oss har sagt denn setningen uten at der har vært sant. Vi har satt ting på spissen.

Luke nr. 14

Luke nr. 14 - 14. desember

Bak dagens luke har jeg lagt noen ord og uttrykk knyttet til været.

Dagens ord:

• Det snør ullfiller.
• Det regner trollkjerringer.
• Det bøtter ned.

Det snør ullfiller

Dette er en beskrivelse av snøvær der det kommer store snøfnugg fra himmelen. Når disse snøfnuggene lander der de ut som små ullfiller og det er trolig slik uttrykket har oppstått.

Eks.:

I dag snør det ullfiller, så det er like greit å holde seg inne.

Det regner trollkjerringer

Jeg vet ikke hvor dette uttrykket kommer fra, men vi bruker dette uttrykket når vi vil uttrykke at det regner mye. Det er vanskelig å forstå hvorfor man skulle si at det regner kvinnelige troll, men egentlig er vel ikke uttrykket rarere enn det engelske uttrykket "It' raining cats and dogs" som på norsk blir "Det regner katter og hunder".

Eks.;

Ta på det deg regnjakke, Det regner trollkjerringer ute.

Det bøtter ned

Dette siste uttrykket er egentlig ikke like rart som de to andre, men jeg syntes det passet godt inn. De to første uttrykkene er ganske tydelige metaforer, Det vil si at vi lett forstår at disse uttrykkene ikke betyr akkurat det vi sier. Dette siste uttrykket er også en metafor, men den er mer forstålig, så det er ikke alltid vi tenker på dette uttrykket som en metafor. Vi bruker uttrykket for å beskrive at det regner mye. Regnet som kommer er så mye at det virker som om noen står i himmelen og heller bøtter med vann ned mot bakken.

Eks.:

Nå bøtter det ned igjen. Barna må bruke gummistøvler i morgen, for det kommer til å være mange vanndammer,

Luke nr. 9

Luke nr. 9  - 9. desember

Har du dager da det føles som om alt går galt? På et eller annet tidspunkt får du bare lyst til å stoppe opp og spole tilbake til da du våknet. Kanskje var det ikke så lurt å stå opp denne dagen. En sånn dag hadde jeg i går. I dag skal jeg forteller om noen ord som ofte brukes når man skal beskrive slike dager.

Dagens ord og uttrykk er:

• blåmandag
• å gå på tverke
• Murphys lov

Blåmandag

Gårsdagen begynte ikke så ille for meg. Jeg hadde god tid på morgenen og var egentlig ganske blid og fornøyd for at den såre halsen jeg hadde hatt kvelden før var borte. Jeg var også ganske glad for at jeg ikke var så veldig sliten på tross av at jeg hadde våknet av min egen hoste flere ganger gjennom natten. 

Det gikk ikke så galt før jeg kom på jobben og fant ut at læringsplattformen vår, Fronter, ikke fungerte. Fronter var grunnlaget for undervisningen min i går så, jeg ble ganske fortvilet. Men jeg og kollegaen min, Tove, er et godt team og fant en løsning, trodde vi. Men en trykkfeil i boka vi brukte førte til at løsningen ikke løste så mye som vi først trodde. Ja, ja. Man kan ikke kontrollere alt hele tiden. Vi fleipet litt om at dette var en typisk mandag, kanskje var det til og med en blåmandag. 

Egentlig hadde jeg tenkt til å blogge om dette uttrykket i går, men da jeg undersøkte litt rundt uttrykket fant jeg ut at dette uttrykket kan brukes på flere måter. Egentlig beskriver blåmandag dagen etter fastelavnssøndag. Dette var en dag man spiste litt dårligere enn andre dager. Du kan lese mer om fastelavnstradisjoner i dette tidligere blogginnlegget.

Når jeg bruker uttrykket blåmandag, tenker jeg en dag som ikke går som den skal. Ingenting fungerer og man har rett og slett en tung dag. Da jeg søkte litt rundt på internett så jeg at uttrykket også brukes for å uttrykke at man føler seg dårlig etter festing. Det var ikke en slik dag, men det var en dag der ting ikke gikk som det vanligvis bør og skal.

Dette fører med til neste uttrykk.

å gå på tverke

For det var nettopp det ting gjorde i går. Uttrykket å gå på tverke kommer av på tvers. Når noe skal gå rett fram, men så går det sidelengs istedet går det på tvers. Det var da jeg så meg selv i speilet jeg tenkte at ting virkelig gikk på tverke. Jeg lurte på hvilken genser jeg hadde tatt på meg. Hadde ikke genseren min et mønster foran? Joda, genseren hadde et mønster foran. Det fant jeg igjen på ryggen. Det skjedde jo egentlig ikke noe fryktelig galt i går, men der er mest følelsen av at ting ikke går som det skal. Det er jo så mange ting som kunne ha gått mye verre så det er synd å klage, men ting gikk jo litt på tverke.

Og da kan vi avslutte med det siste uttrykket:

Murphys lov

Dagen min ble avsluttet med en kaktus i halsen og mer hoste. Dermed ble dagen en sirkel der plagene jeg ble kvitt om morgenen kom tilbake. Ja, ja. Murphys lov sier at alt som kan gå galt, går galt. Det blir feil av meg å si at det var helt slik, men når vi klager overdriver vi jo litt. 

Uansett, er Murphys lov et uttrykk som brukes ganske ofte. Dette høres ikke ut som et veldig norsk uttrykk, men jeg tror jeg kun har hørt det på norsk. I følge Store norske leksikon  kommer uttrykket fra en kaptein i det amerikanske flyvåpenet som het Edward A. Murphy. Han skal ha brukt dette uttrykket  i 1949.

---

Ja, ja. Jeg vender da tilbake til et annet uttrykk som jeg blogget om for litt siden. Morgendagen er en ny dag med nye fargestifter. I dag går ting litt bedre, selv om jeg sitter hjemme med varm te og venter på å bli bedre. Noen ganger går ikke alt som det skal, men som oftest gjør det det. Vi får bare le av det som gikk galt. :)

Luke nr. 7

Luke nr. 7 - 7. desember

Bak dagens luke har jeg gjemt syv adjektiver. Pen er et av de adjektivene vi bruker oftest, men det har mange synonymer som er flotte og burde brukes mer. Jeg har konsentrert meg om adjektiv man kan bruke til å beskrive personer. Disse betyr stort sett det samme.

Dagens ord:

• vakker
• skjønn
• ven
• bedårende
• fortryllende
• henrivende
• tiltalende

vakker

Vakker er et ganske vanlig synonym for pen. Dette ordet er nok sterkere enn ordet pen. Når pen ikke ordentlig beskriver hvor pent noe er, bruker man vakker. Vi bruker ofte dette adjektivet for å beskrive mennesker, men det kan gjerne brukes om andre ting også, for eksempel når man skal beskrive en utsikt.

Eks.:

Hun er alltid pen, men i kveld var hun rett og slett vakker.

Vi hadde en vakker utsikt over byen fra hotellrommet.

skjønn

Skjønn er enda et ganske vanlig synonym. Adjektivet brukes om både personer og ting. Skjønn kan også bety flott.

Eks.:

Se hvor skjønn babyen er.

Du er virkelig et skjønt menneske.

De neste fem adjektivene; ven, bedårende, fortryllende, henrivende og tiltalende, er alle adjektiv som beskriver at noe er pent. De er ikke like vanlige som de to første, men man ser de blir brukt i ulike sammenhenger. Det ordet som skiller seg litt ut er ven. Dette er et ord som ofte brukes i eventyr der for eksempel prinsessa beskrives som ven. Noen ganger brukes ordet ven sammen med vakker.

Eks,;

Prinsessa var både vakker og ven.

Når ven brukes sammen med vakker, tyder dette på at ven betyr noe mer enn bare pen. Noen, deriblant bloggen frydoggammen, mener at dette er et eksempel på det vi kaller smør på flesk. Det betyr at to like ting settes sammen slik at det blir gjentakelse. I mitt hode har ven kanskje betydd litt mer delikat og forsiktig enn vakker. Om en person beskrives som ven har jeg lett for å tenke på personen omtrent som en porselensfigur. Personen er vakker, men man må være litt forsiktig rundt personen, omtrent som med en prinsesse.

De fire andre adjektivene; bedårende, fortryllende, henrivende og tiltalende, tenker jeg at man stort sett kan bruke som synonymer med samme  betydning. De passer stort sett inn i de samme setningene. Det som skiller disse fire adjektivene fra skjønn, vakker og pen, er først om fremst at de ikke brukes så ofte. Det betyr også at de ofte kan virke sterkere. Ord man bruker ofte kan ofte miste litt av betydningen sin, og dermed virker synonymer som er mer sjeldne, sterkere.

Selv liker jeg veldig godt adjektivet bedårende, som er et adjektiv jeg ville valgt hvis jeg virkelig skulle legge vekt på hvor vakker noen er. Årsaken er nok at det minner meg om en sang jeg lærte da jeg var liten. Sangen het "Mari, du bedåre". Adjektivet bedårende kommer fra verbet å bedåre som betyr å gjøre noen forelsket i seg. Adjektivet fortryllende er også ganske spesielt. Det kommer fra verbet å fortrylle, som betyr at man ved hjelp av magi forhekser noen. Det som er fortryllende er altså for vakkert eller bra til å være sant.

Eks,:

Jenta var vakker.

Jenta var bedårende. Hun var så vakker at alle forelsket seg i henne.

Jenta var fortryllende. Hun var så vakker at hun må være forhekset.

Luke nr. 6

Luke nr. 6 - 6. desember

Bak dagens luke har jeg lagt seks verb som beskriver ulike måter å gå på. Vi går hele tiden og ofte beskriver vi det nettopp som at vi går, men det finnes mange flere verb som kan beskrive ulike måter å gå på. Dette er kun noen av disse.

Dagens ord er:

• å spasere
• å vandre
• å vagge
• å strene
• å tasse
• å sprade

å spasere

Å spasere er et uttrykk vi ofte bruker når vi skal gå tur. Det har også gitt oss uttrykket å ta en spasertur. Når vi spaserer går vi rolig uten at vi har et bestemt mål. Man går rett og slett tur for turens egen skyld.

Eks.:

Morten og jeg tok en spasertur i parken.

å vandre

Verbet å vandre kan ha litt ulike betydninger. Ofte bruker vi å vandre på samme måte som å spasere, men verbet kan også brukes for å beskrive at noe går og flytter på seg over lengre tid. Presens partipp av verbet,  vandrende brukes som adjektiv som beskriver noe som flytter på deg.

Eks.:

Jeg vandret litt rundt omkring i byen.

Han har en vandrende nyre.

å vagge

Å vagge er et verb som ofte beskriver måten ender og gjess går på. Hvis du vagger, så beveger du vekten tydelig og sakte fra den ene foten til den andre slik at du vugger frem og tilbake med en sidelengs bevegelse.

Eks.:

Hun var tydelig høygravid, og hadde begynt å vagge litt.

Endene kom vaggende da jeg tok frem brødsmulene.

å strene

I mitt hode er dette er verb som beskriver lange raske skritt. Ofte forbinder jeg det med en litt overlegen gange der man ikke bruker mye tid på å se på ting rundt seg men går raskt forbi. Hvis for eksempel noen går raskt forbi i sine egne tanker, kan vi si at de strener forbi oss.

Eks.:

Jeg så Katrine i byen i går, men hun hilste ikke. Hun bare strenet forbi meg.

å tasse

Å tasse beskriver en rolig gange, gjerne med korte skritt. Ofte subber man litt med bena når man tasser slik at man lager en lyd når man drar bena langs gulvet eller bakken. Jeg tasser ofte når jeg får på meg tøfler, gjerne hvis de er litt store.

Eks.:

Lillebror hadde akkurat begynt å gå, og tasset mot døra når bestemor kom.

å sprade

Hvis du sprader, går du rundt med et ønske om at andre skal legge merke til deg. Dette er et ord vi bruker når vi ønsker å beskrive dette på en negativmåte. 

Eks.:

Tenk å sprade rundt på stranda på den måten.

Modellene spradet rundt på catwalken i merkelige klær.

Luke nr. 5

Luke nr. 5 - 5. desember

Bak dagens luke har jeg lagt enda tre uttrykk. Jeg fikk lyst til å dele nettopp disse uttrykkene fordi jeg brukte dem i klassen  min i dag, og liker dem veldig godt.

Dagens ord er:

• å henge med hodet
• å henge med nebbet
• å være molefonken

å henge med hodet

Dette uttrykket er ganske vanlig og beskriver hvordan man ofte ser ut når man er litt lei seg. Tenk deg selv at du er litt trist, da vil dette ofte synes i måten du går og står på. Ofte blir man litt fremoverbøyd og hodet henger litt mer enn vanlig.

Eks.:

Da Hildegunn så at hun ikke vant i lotto, hang hun med hodet resten av kvelden.

å henge med nebbet

De siste ukene har jeg brukt dette uttrykket en del i klassen min. Dette var et uttrykk som ofte ble brukt hjemme hos meg da jeg var liten. Uttrykket betyr at man er lei seg, og ligner ganske mye på uttrykket å henge med hodet. Jeg liker dette uttrykket bedre enn det andre fordi det er morsommere. Når noen sier dette til meg må jeg smile litt. Jeg har jo ikke et nebb. Det er det bare fugler som har, men når noen ber om å slutte å henge med nebbet får jeg bilder i hodet mitt og jeg føler meg straks mye bedre.

Eks.:

Ja, den prøven var vanskelig. Men nå er det helg, så ikke heng med nebbet.

å være molefonken

Det tredje uttrykket er også en beskrivelse av det å være trist. Jeg liker dette uttrykket først og fremst fordi det er morsomt å si. Jeg har lett litt etter forklaringer på dette uttrykket, for det ligner ikke på andre ord, men har ikke klart å finne ut hvor uttrykket kommer fra. Det får bare være en førjulsnøtt. Om jeg finner svaret, skal jeg dele det med dere senere.

Eks.:

Nei, nå er det fredag så du må ikke sitte her å være molefonken.

---

Det kan kanskje virke litt deprimerende at jeg skriver om tre uttrykk som beskriver det å være trist, men jeg tenker mer på disse som positive uttrykk siden de ofte får meg i godt humør igjen. Ønsker dere alle en god fredagskveld.

Luke nr. 4

Luke 4 - 4. desember

Bak dagens luke ligger det tre faste uttrykk som ofte brukes når vi snakker sammen. Alle uttrykkene begynner med verb så det er viktig at du husker å bøye verbet i riktig verbtid når du skal bruke uttrykkene i en setning.

Dagens uttrykk er:

• å gå i vasken
• å falle i grus
• å være sin egen lykkes smed

Å gå i vasken

Om man ikke kjenner dette uttrykket, eller møter på det i en sammenheng, er det ikke så lett å vite om dette uttrykket er positivt eller negativt. Om en møkkete bukse går i klesvasken, er jo det egentlig positivt siden den da blir ren. Vi ser jo på renhet som positivt. Allikevel er dette et negativt uttrykk. Det er kanskje flott å sende en møkkete bukse i klesvasken, men om du har vasket en bukse med en viktig lapp i bukselomma, vet du at lappen da ofte blir ødelagt. Dersom du heller en suppe i vasken er også denne ødelagt. 

Uttrykket å gå i vasken er altså et negativt uttrykk som beskriver at noe har blitt ødelagt. Ofte bruker vi dette uttrykket når vi har hatt en plan som ikke lenger kan følges. Jeg tror uttrykket kommer av at når noe helles ut i vasken så er det borte på samme måte som en plan er borte når man ikke lenger kan følge planen.

Eks.:

Vi skulle reise på ferie til Tyrkia, men planene våre gikk i vasken da vi ikke rakk flyet vårt.

Å falle i grus

Dette er også et negativt uttrykk som ligner litt på uttrykket å gå i vasken. En ting som faller i grus, blir ødelagt. Jeg vet ikke helt hvor uttrykket kommer fra. Kanskje er det et gammelt uttrykk som kommer fra når byer blir ødelagt slik at det bare er biter igjen, altså grus. For eksempel ble byen Babylon ødelagt for lenge siden. Byen falt med andre ord i grus. En annen mulighet er at grus består av mange små biter og dersom noe faller ned i grusen så finner du det ikke igjen. Jeg tror nok den første betydningen er mest sannsynlig, men det kan være en helt annen forklaring på uttrykket. Om du har et annet forslag, skriv det gjerne inn i kommentarfeltet.

Som sagt betyr det å gå i vasken, og det å falle i grus omtrent det samme. Allikevel føler jeg at om noe faller i grus å er dette mer alvorlig og dramatisk, enn om noe går i vasken. Jeg ville altså ikke brukt disse uttrykkene helt likt.

Eks.:

Da han mistet jobben, falt alle hans drømmer om å bli pilot i grus.

Å være sin egen lykkes smed

Det siste uttrykket er et positivt uttrykk fordi det gir deg mulighet til å selv bestemme hvor lykkelig du er eller skal være. Dersom noen sier til deg at du er din egen lykkes smed, betyr det at du selv må ta sjanser og lage muligheter for deg selv slik at du kan lykkes.

En smed er tradisjonelt en person som jobber med metaller. Smeden varmer opp metallet slik at det blir mykt og det blir mulig å forme metallet. For eksempel er det en smed som lager hestesko. Jeg liker dette uttrykker fordi det sier at du må jobbe for å oppnå lykke. Akkurat som smeden må jobbe med det varme metallet for å lage den formen han trenger, må vi jobbe med våre liv og muligheter slik at vi kan finne vår lykke. For meg gir uttrykket styrke i hverdagen.

Uttrykket kan minne litt om det latinske uttrykket Carpe diem, som betyr grip dagen. Carpe diem betyr at man må få mest mulig ut av hver dag. På samme måte sier uttrykket å være sin egen lykkes smed at man må gripe mulighetene som man har rundt seg. Det som virker som en liten mulighet kan bli ditt livs sjanse.

Eks.:

Maria ringte lokalavisen for å høre om de trengte hjelp. I dag er hun journalist i VG. Hun var sin egen lykkes smed.

---

Da ønsker jeg å avslutte dagens luke med å ønske deg en god kveld. Ikke la dine planer går i vasken slik at dine drømmer faller i grus. Husk at du er din egen lykkes smed. Grip mulighetene når de kommer.

Luke nr. 3

Luke 3 - 3. desember

I dagens luke finner du tre verb som forandrer mening avhengig av hvilken preposisjon som kommer etter.

Dagens ord er:

• høre  - etter, på , om
• se  - på, etter, til, om
• be - om, for, til

Høre

høre etter

Å høre etter noe/noen betyr omtrent det samme som å lytte. Det betyr at du konsentrerer deg om å høre noe.

Eks,:

Det er viktig at du hører etter når jeg snakker til deg. Hvis ikke, får du det ikke med deg.

Jeg hører etter om det er min telefon som ringer.

høre på

Å høre på noe/ noen kan ha to betydninger. Den vanligste betydningen er at man hører avslappet på noe, f.eks. på musikk eller radio. Det kan også bety å gjøre det en person ber deg gjøre. Om du hører på noen, viser du at du har hørt det personen sier ved etterpå å gjøre som du får beskjed om.

Eks.:

Jeg hører på musikk mens jeg trener.

Barna mine hører ikke på meg når jeg ber dem rydde rommet sitt. Rommene er aldri ryddige.

høre om

Å høre om noe betyr at noen forteller deg om noe. Det kan være noe du har hørt av en venn eller venninne, eller noe du har hørt på nyhetene.

Eks.:

Jeg liker å høre om hvordan det var i Norge for 50 år siden.

Det er gøy å høre om hvordan det var når bestemora mi var ung.

Se

se på

Å se på noe er det vi vanligvis forbinder med verbet å se. Blikket vårt er da festet på noe.

Eks.:

Se på denne flotte kjolen jeg har kjøpt.

se etter

Å se etter noe betyr det samme som å passe på noe eller sjekke noe.

Eks.:

Jeg skal se etter om jeg har fått mail nå.

Kan du se etter når jeg rygger inn slik at jeg ikke kjører på noe?

se til

Å se til betyr også å passe på, men på en litt annen måte enn å se etter. Å se til betyr omtrent det samme som å sørge for noe, med andre ord at man passer på at noe blir gjort.

Eks:

Jeg skal se til at nabobarna går på skolen mens mora er på jobb.

Du må se til at regningene blir betalt til riktig tid.

se om

I uttrykket se om hører ikke om egentlig til verbet å se. Her har vi preposisjonen om som viser betingelse. Det er ikke sikkert at det som føler etter preposisjonen er sant.

Eks.:

Skal vi se om Mari er hjemme?

Be

be om

Å be om noe betyr omtrent det samme som å spørre om å få noe. Når du bruker dette uttrykket er det noe du vil ha, og det er noen du ønsker at skal gi dette til deg.

Eks.:

Jeg ba ham om å sende meg saltet.

Hun ba meg om å gjøre henne en tjeneste.

be for

Å be for noe/ noen betyr at man ber på vegne av noen andre. Med andre ord er det ikke du som tjener på det som skjer. Å be for noe/ noen kan også ha en mer religiøs betydning. Når du ber for noe, ber du til en religiøs makt om at denne makten skal hjelpe en annen person eller ting. 

Eks.:

Kan du være julenisse på julaften? Det er ikke for min skyld, jeg ber for barnas skyld. (1)

Jeg ber for min venninne. Vær så snill og hjelp henne med problemene hennes. (2)

be til

Å be til noen har først og fremst en religiøs betydning.  Om du ber, ber du også til noe/noen. Bønnen din blir sendt til noe/ noen.

Eks.:

Jeg ba til Gud om at han skulle hjelpe flomofrene.

Velkommen til Norsksonens julekalender

Luke 1 - 1. desember 2014

I dag er det 1. desember og på tide å åpne første luke i Norsksonens julekalender. Jeg har dessverre ikke mange gaver å dele ut slik som mange andre blogger, men jeg kan dele ut ordpakker. Hver luke vil inneholde ord som brukes ganske mye i Norge, men som kanskje tas ut av språket når man snakker med noen som lærer norsk. 

I denne første luken skal jeg presentere fem adjektiv.  Disse adjektivene er alle positive og kan fungere som synonymer for hverandre, men ikke i alle sammenhenger. Du må huske på at noen ord passer bedre inn i en setning enn andre. 

Dagens fem ord er:

1. gild
2. grom
3. fenomenal
4. storslått
5. staselig

Gild

Dersom du har en gild ting er det en ting som er veldig fin. Dette er et ord du ofte kan møte på i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. I dag brukes kanskje dette adjektivet mer på Vestlandet enn i andre steder i landet. Du kan allikevel høre at det blir brukt av og til her på Østlandet hvor jeg bor også. 

Eks.:

• Han var en gild kar.
• Hun var ei gild jente.
• Det var et gildt selskap.

Grom

Noe som er gromt er veldig fint. Jeg synes dette ordet er veldig koselig og jeg synes ordet viser varme og kjærlighet. Ofte hører jeg grom som en del av et sammensatt ord som for eksempel gromgutt. En gromgutt er en gutt som er veldig god.

Eks.: 

• Det var en grom stol.
• Hun var ei grom jente.
• Dette selskapet var gromt.

Fenomenal

Fenomenal er omtrent det samme som fantastisk, men kanskje det uttrykker at noe er enda mer fantastisk enn det ordet fantastisk uttrykker. Noe som er fenomenalt, er verdt å legge merke til.

Eks.:

• Denne helga var fenomenal. Vi gjorde så mye morsomt og hadde det kjempegøy.
• Han er en fenomenal kokk.
• Det var et fenomenalt hopp i Holmenkollbakken.

Storslått

Som ordet selv forteller er noe som er storslått er ganske stort og imponerende. Dette adjektivet brukes ikke om mennesker, men ofte for å beskrive begivenheter, dvs. viktige ting som skjer.

Eks.:

• Det var en storslått feiring av bryllupet. De hadde invitert 500 gjester.
• Arrangementet var storslått. Det kan ikke ha vært billig.

Staselig

Adjektivet staselig kommer fra substantivet stas. Når vi har gjort noe som var veldig hyggelig sier vi ofte:"Dette var stas." Dersom noe beskrives som staselig er det flott. Ordet brukes når noe er pyntet og gjort ekstra fint. Ofte brukes dette ordet når noe er litt mer høytidelig enn det vi er vant til i hverdagen.

Eks.:

• Hun var ei staselig dame med lang kåpe, hatt og skinnhansker.
• Kongens besøk var staselig. Da var alt flott pyntet.

Er det bare blåbær å lære norsk?

Dersom du allerede bruker uttrykket bare blåbær er det nok bare blåbær for deg å lære norsk. Om du ikke er trygg på hvordan man bruker det, eller er litt usikker på hva uttrykket betyr, da er det nok ikke bare blåbær for deg enda.

Hva betyr det?

Uttrykket bare blåbær betyr at noe er lite eller veldig enkelt. Uttrykket finnes på mange språk, men da inneholder ikke uttrykket nødvendigvis blåbær. Uttrykket minner  om det engelske uttrykket "just peanuts". Her er det altså peanøtter og ikke blåbær det er snakk om. Kanskje finner man uttrykket med andre ting på andre språk. Nedenfor ser du et eksempel på hvordan man bruker uttrykket på norsk.

Eksempel:

Lillian: Klarer du å svømme 500 meter?

Anita: Svømme 500 meter? Det er jo bare blåbær. Jeg kan svømme 1000 meter.

Hva synes du er bare blåbær?

Å jobbe for knapper og glansbilder

I dag ble jeg minnet på et uttrykk som jeg har vokst opp med, men som jeg nesten hadde glemt. Har du hørt noen si at de ikke vil jobbe for knapper og glansbilder? Uttrykket er ikke så vanskelig å forstå hvis man vet hva knapper og glansbilder er, men jeg synes at det er sjarmerende.

Å jobbe for knapper og glansbilder betyr at man jobber uten ordentlig betaling. Istedenfor penger får man knapper og glansbilder som takk for jobben. Det er fint å være snill, men alle trenger å få en ordentlig lønn på et eller annet tidspunkt.

Her er det ugler i mosen!

Om noen sier at det er ugler i mosen, betyr det at noe er mistenkelig og ikke er helt som det skal være. Uttrykket ugler i mosen viser at situasjonen er farlig på en eller annen måte.

Eksempel:
Per: Jeg kan kjøpe en helt ny iPhone for bare 200 kroner?
Jahn: Ja, og du kan få med et kontantkort for 100 kroner.
Per: Dette høres fantastisk ut. Det må være ugler i mosen. Du prøver å lure meg. iPhonen er ødelagt.

Uttrykket ugler i mosen er et rart uttrykk. Vi er vant til summen av ord i et uttrykk ofte betyr noe annet samlet enn hver for seg, men dette uttrykket er helt spesielt. Det er en grunn til det. Tenk på hva uttrykket sier. Det er ugler i mosen. Først har vi altså ugler. Ugler er fugler. Deretter får vi vite at disse uglene er i mosen. Mose er små, våte planter som vokser på bakken. Hvordan kan fuglene klare å komme ned i mosen? Det er jo bare rart.

Hvor kommer uttrykket fra?

Uttrykket ugler i mosen er et dansk uttrykk. Egentlig var uttrykket opprinnelig "ulver i mosen". Ugler var altså ulver i det opprinnelige uttrykket, og du bør vite at mose betydde myr . Om du er usikker på hva ei myr er kan jeg forklare at ei myr er et veldig vått område du finner i skogen der det ikke vokser trær. Oppå den våte jorda vokser det vanligvis mose. Med andre ord betydde uttrykket egentlig at det fantes ulver i myra. Med en gang blir det logisk at uttrykket betyr at noe er farlig. Jeg har absolutt ikke lyst til å møte ulver i myra og hadde syntes at det var veldig farlig.

Men hvordan ble ugler til ulver? Ulike kilder gir ulike svar på hvorfor ulv ble til ugle. Store Norske Leksikon mener at ulv ble til ugle fordi ulver ble utryddet i Danmark. Denne forklaringen finner vi også i boka Prikken over i-en og andre uttrykk av Kjell Ivar Vannebo, men her presenteres også teorien om at overgangen fra ulver til ugler kan skyldes at ulver i enkelte dialekter ble uttalt uller og det ordet over tid derfor endret seg. Akkurat hva som skjedde med uttrykket vet vi ikke, men dette er et spennende eksempel på at  språk utvikler og forandrer seg over tid.

Kilde:

Store Norske Leksikon; http://snl.no/ugler_i_mosen - lastet ned 18.07.14
Vannebo, K. I. (2011). Prikken over i-en og andre uttrykk.Oslo: Cappelen Damm.

I grevens tid

Her om dagen kom en av elevene mine inn i klasserommet akkurat i det vi skulle begynne en gruppeøvelse der en av gruppene mine manglet et medlem. I det øyeblikket han kom inn døren sa jeg "Så flott, nå kommer du akkurat i grevens tid.". Jeg ble veldig overrasket over min egen kommentar. Uttrykk som "i grevens tid", er ikke noe jeg bruker daglig i klasserommet. Da det først kom ut av munnen min tok jeg det som en fantastisk mulighet til å presentere et ganske vanlig norsk uttrykk. Siden ingen av elevene mine kjente til uttrykket, brukes det kanskje ikke så ofte lenger. Uansett tenkte jeg å benytte sjansen til å dele uttrykket på bloggen også.

Når noe skjer "i grevens tid" betyr det at det skjer akkurat til riktig tid, kanskje litt sent, men ikke for sent.
Eksempel:
Nå kommer du i grevens tid. Vi skulle akkurat til å begynne å spise.

Hvor kommer uttrykket fra?

Det finnes et par forklaringer opå hva dette uttrykket opprinnelig betydde. Før vi ser på hvor selve uttrykket kommer fra, må vi først se nærmere på hva en greve er.

Greve er en adelig tittel. I Norge har vi ikke lenger adel, og den adelen som en gang var i Norge hadde ikke like stor makt som den har og har hatt i andre deler av Europa. Adel var, enkelt forklart, personer som hadde fordeler som andre deler av befolkningen ikke hadde. Disse fordelene gikk i arv sammen med adelige titler.

Den første forklaringen forteller at uttrykket "grevens tid" kommer fra en borgerkrig i Danmark på 1500-tallet. Denne borgerkrigen kalles grevefeiden. En feide er det samme som som en krangel eller en uenighet. Borgerkrigen handlet om hvem som skulle overta tronen etter at kong Christian I døde. Når man snakker om grevens tid, mener man ofte denne perioden på 1500-tallet. Uttrykket ble på denne tiden brukt når man ville si at noe negativt ville skje med en person.

 Den andre forklaringen sier at uttrykket i grevens tid kommer fra Sverige. På 1600-tallet var det en greve som het Per Brahe, og mens han hadde makt var det en lykkelig tid. Man tror at uttrykket først betydde i lykkelig tid, og deretter har forandret betydning til "rett tid" eller "i siste tiden".

Kilde:

Store Norske Leksikon: http://snl.no/grevens_tid Lastet ned 21.02.14

Vannebo, K. I. (2011). Prikken over i-en og andre uttrykk. Oslo: Cappelen Damm.

Hvordan lære 5 nye ord på 5 minutter

Alle har dårlig tid. Det er mye vi skal gjøre hver dag, men døgnet har bare 24 timer. Det er viktig å være effektiv. Nedenfor ser du ett av mine triks for å lære nye ord fort. Dette kan du gjøre på buss, t-bane og tog, eller mens du står i kø. Nå har du ikke lenger en god unnskyldning for ikke å lære 5 nye ord om dagen.

Nå lurer du kanskje på hva som er hemmeligheten. Det er noe så enkelt som flashcards, eller puggekort som de ofte kalles på norsk. Lag små kort eller lapper. På den ene siden skriver du ordet du skal lære, mens på den andre siden skriver du en forklaring, eller ordet på morsmålet ditt. Når du har laget noen puggekort er det bare å begynne å øve.

Jeg har ofte prøvd å få elevene mine til å bruke puggekort. De som venner seg til metoden og bruker den riktig blir veldig flinke til å lære nye ord, men jeg ser at mange har problemer med å bruke metoden riktig.

Hvordan bruker du puggekort riktig?

Feilen mange gjør er at de ikke øver nok og anstrenger hjernen. Det holder ikke å bare lese over lappene. Når du har lest og forstått innholdet på begge sider, er det på tide å øve på rettskrivningen.
Nå holder du lappene med forklaringen eller morsmålsordet mot deg. Deretter prøver du å huske hva ordet er på norsk og hvordan det staves.

Etter at du har prøvd å stave ordet, snur du kortet. Svarte du riktig har du vunnet kortet. Svarer du feil, ser du nøye på kortet før du går videre til neste kort. Du må gå tilbake til dette kortet igjen. Du MÅ vinne alle kort. Det betyr at du må stave ordet riktig før du gir deg. Ikke juks. Du lurer bare deg selv hvis du jukser.

Når du har vunnet alle kortene må du ta en æresrunde. Gå gjennom alle kortene en gang til og se om du virkelig fortjente å vinne kortet. Vinner du kortet igjen, kan du snart ordet. Etter et par dager er det lurt å ta en repetisjonsrunde. I begynnelsen kan det være lurt å gjøre dette når du har vunnet 15 kort. Når hjernen din har blitt vant til å pugge, vil du fint klare 25 kort i repetisjonen.

Jeg liker denne teknikken veldig godt og har alltid brukt den til å lære nye ord i fremmedspråk. Du vil nok bli litt sliten i hodet de første gangene du prøver, men det er slik du vet at teknikken fungerer.

Har du andre teknikker du har lyst til å dele? Legg igjen en kommentar nedenfor. :)