Indirekte objekt

Bildet er lånt herfra

Tidligere når jeg har skrevet om setningsledd har jeg skrevet om objekter, men jeg har ikke gått inn på forskjellen mellom indirekte og direkte objekt. I tilfellene der jeg har snakket om objekt, har disse vært det som kalles direkte objekt. I tillegg til disse setningsleddene har vi også en type setningsledd som kalles indirekte objekt. Vi kan ha to objekter i samme setning.

Eksempel

Subjekt	Verbal	Indirekte objekt	Direkte objekt
Pappa	fortalte	meg	et eventyr

La oss gjøre en rask setningsanalyse:

Verbal: Hva er handlingen i setningen?  Fortalte

Subjekt: Hvem fortalte? Pappa

Direkte objekt: Hva fortalte pappa? Et eventyr

Indirekte objekt: Til hvem fortalte pappa et eventyr? meg

Et indirekte objekt er knyttet til både verbalet og det direkte objektet. Det indirekte objektet forteller hvem eller hva handlingen retter seg mot, dvs. at det forteller hvem som blir utsatt for eller mottar handlingen.

Det er viktig å merke seg at indirekte objekt alltid står foran det direkte objektet. Vanligvis er indirekte objekt et pronomen, men det kan også være et substantiv.

I noen tilfeller kan pronomenet i det indirekte objektet erstattes av en preposisjonsfrase. I slike tilfeller er preposisjonsfrasen et adverbial i setninger.

Eksempel:

Subjekt	Verbal	Direkte objekt	Adverbial
Pappa	fortalte	et eventyr	til meg

Predikativ

Da jeg skrev om infinitiv og regler knyttet til hvorvidt verb i infinitiv får å framfor seg eller ikke, skrev jeg at jeg skulle komme tilbake til temaet predikativ senere. Og nå er vi her.

Først må jeg begynne med å si at predikativ ikke er en ordklasse. Dette er navnet på en funksjon i setningen, det vi ofte kaller et setningsledd. (Dersom du ikke husker forskjellen på ordklasse og setningsledd kan du se her.) Det betyr at det er et begrep vi bruker i blant annet setningsanalyse. Et predikativ har den rollen i setningen at den forteller hva eller hvordan et annet setningsledd (subjektet eller objektet) er. 

Vi har to typer predikativ;  Subjektspredikativ og objektspredikativ. Et subjektspredikativ er et predikativ som beskriver subjektet i setningen, mens et objektspredikativ beskriver objektet i setningen. Subjektspredikativ er mest vanlig.

Eksempel 1:

Subjekt	Verbal	Predikativ
Han	heter	Peter

I eksempelet ovenfor har vi en kort setning som består av tre setningsledd. Verbalet i setningen er heter. Subjektet i setningen er han. Når Peter følger som ord nummer tre etter Han heter ser vi fort at Peter beskriver  han, som i denne setningen fungerer som subjekt. Dermed har vi et subjektspredikativ.

Eksempel 2:

Subjekt	Verbal	Objekt	Objektspredikativ
Vi	malte	veggene	blå

Eksempel 2 viser en setning med objektspredikativ. Her har vi subjektet Vi, verbalet malte, objektet veggene og objektspredikativet blå. Dette er et objektspredikativ siden det beskriver objektet.

Nå sitter du kanskje og lurer på hvordan du finner ut som setningen har et predikativ. Du finner et subjektspredikativ på akkurat samme måte som du finner et objekt. Du stiller spørsmålet;

Hva + verbal + subjekt. 

Hva heter han?

Svaret er Peter.

Det betyr at Peter er objekt eller predikativ.  I denne bloggen kaller jeg ofte dette spørsmålet for objekt-spørsmål. Årsaken er at svaret stort sett er et objekt. Men, etter verb som være, bli, hete, synes og kalles  får vi subjektspredikativ.  Det som er viktig å huske på for å se om setningsleddet beskriver subjektet eller objektet. Om det gjør det, kaller vi setningsleddet predikativ.

Hva er forskjellen på ordklasse og setningsledd?

Bildet er hentet fra petpep.

Når man skal lære seg et nytt språk, kan grammatikken være veldig forvirrende. Noe av det vanskeligste er å forstå forskjellen mellom ordklasser og setningsledd. Og selv personer som har vokst opp med norsk som morsmål har problemer med å skille mellom disse to. 

Den enkleste måten  forklare forskjellen på er at ordklasse og setningsledd beskriver ordene på to ulike nivåer. Ordklasse beskriver ordets form, mens setningsledd forklarer ordets funksjon. Her er det viktig å merke seg at ordklasse beskriver enkeltord, mens setningsledd kan bestå av flere ord.

Eksempel:

Katten spiser mat

Setningen ovenfor består av tre ord; Katten, spiser og mat. Katten er et substantiv som har hankjønn og står i entall. Spiser er et verb i presens. Mat er et substantiv. Substantiv og verb er begge ordklasser. Ordklasseinndeling forteller oss hvordan ordene skal bøyes, men sier ingenting om hvilken rolle ordene i setningene har i forhold til hverandre. For å finne ut dette må vi analysere setningen og finne setningsleddene.

Nå skal jeg vise deg et eksempel på setningsanalyse av en kort setning. La oss begynne med å oppsummere noen av tingene vi vet om norsk språk. Vi vet at setninger på norsk vanligvis må inneholde to setningsledd; subjekt og verbal. I tillegg inneholder mange setninger objekt. Det er de tre vanlige setningsleddene subjekt, verbal og objekt vi nå skal prøve å finne.

Vi begynner setningsanalysen ved å finne verbalet. Vi vet at verbalet består av et verb, og at ordklassen verb inneholder ord som beskriver handlinger. Vi spør; Hva skjer? I setningen ser vi at handlingsordet (verbet) er spiser. Svaret på spørsmålet er spiser.  Da vet vi at dette er verbalet i setningen.

For å finne subjektet spør vi; Hvem eller hva + verbalet? Svaret på dette spørsmålet er subjektet. Subjektet er den som er eller gjør noe i setningen. Hvem spiser? Svaret er katten spiser. Katten er subjektet i setningen.

Neste ledd vi da ønsker å finne er objektet. Vi stiller nå spørsmålet; Hva + verbal+ subjekt. Hva spiser katten? Svaret er katten spiser mat. Mat er objektet i setningen.

Dersom du klarer å huske disse tre spørsmålene og stiller de i denne rekkefølgen klarer du å analysere enkle setninger. Her er en enkel punktliste du kan følge:

1. Verbalet: Hva skjer i setningen? Hva er verbet ? → Svaret er verbalet.
2. Subjektet: Hvem/ hva + verbalet ? → Svaret er subjektet.
3. Objektet: Hva + verbalet + subjektet? → Svaret er objektet.

Prøv nå selv å analysere disse setningene:

• Jeg  liker å lese

• Gutten med den grønne capsen elsker peanøtter.

• Damen med den lilla paraplyen har kjøpt en svart regnfrakk.

For å sjekke om du har analysert riktig kan du se riktig svar her.

I tillegg til disse setningsleddene har vi predikativ, indirekte objekt og adverbial. Disse setningsleddene skal jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.

Grunnleggende om ordstilling i norsk I

Bildet er hentet fra Binkas Elefantzonen.com

Norsk er et SVO språk. Det betyr at vi bygger setninger med formen S (subjekt) - V (verbal) - O (objekt). Subjekt, verbal og objekt er det vi kaller setningsledd. SVO er samme form som vi finner i blant annet engelsk og fransk.

Eksempel:

Jeg (S) har (V) en hund (O).

I (S) have (V) a dog (O).

J' (S) ai (V) un chien (O).

Men norsk er også et V2 -språk. Det betyr at verbalet (verbet) skal stå på plass nummer 2 i setningen. Legg merke til at plass nr. 2, ikke betyr ord nr. 2. Vi gir en plass til hvert setningsledd. Et setningsledd kan ha flere ord. Legg merke til objektet "en hund" over som består av to ord (en + hund).

Vi kan også ha subjekter som består av flere ord:

Eksempel:

Mannen min (S) klipper (V) gresset (O).

"Mannen min" (mannen + min) er to ord, men verbalet "klipper" står fortsatt på plass nr. 2.

Eksempel:

Mannen med de grønne øynene og det mørke håret (S) synger (V) en sang (O).

I eksempelet over har vi et veldig langt subjekt. Det består av 9 ord. Allikevel står verbalet, som er ord nr. 10 i setningen, på plass nr. 2. Vi kan bevise at subjektet bare tar en plass ved at alle disse ordene byttes ut med pronomenet "han".

Mannen med de grønne øynene = han

Eksempel:

Han (S) synger (V) en sang (O).