Viser innlegg med etiketten Genitiv. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Genitiv. Vis alle innlegg

lørdag 24. mars 2012

Garpegenitiv - Hva er det?



Søndag 18. mars skrev jeg om bruken av genitiv s og hvordan økt bruk av engelsk i hverdagslivet gjør at mange bruker apostrof for å uttrykke genitiv slik som man gjør i engelsk.  Men tegnsetting i forbindelse med genitiv er ikke den eneste utfordringen knyttet til genitiv. Vi har også noe som heter garpegenitiv. Men hva er det?

Garpegentiv stammer trolig fra Hansatiden og nedertysk. En garp var nemlig et tilnavn på en tysk handelsmann i Bergen under Hansatiden. I følge Wikipedia er garp en gammelnorsk betegnelse på en storskryter. Hanseatene var viktige for økonomien i Bergen og for Norge for øvrig. Mange ord som vi ser på som helnorske i dag stammer fra nedertysk. Eksempler på dette er ord som gaffel og kelner. Med i denne lånepakken fulgte også garpegenitivet.
Eksempler på garpegenitiv:

Maren sin hund.

Hund  - substantiv: hankjønn, entall

Sin - eiendomspronomen: hankjønn, entall

Jenta si hytte.

Hytte - substantiv: hunkjønn, entall

Si - eiendomspronomen: hunkjønn, entall

Petter sitt eple.

Eple - substantiv: intetkjønn, entall

Sitt - eiendomspronomen: intetkjønn, entall

Skolen sine elever.

Elever - substantiv: flertall

Sine - eiendomspronomen: flertall

Garpegenitiv er altså et uttrykk for eierskap som uttrykkes ved eiendomspronomenet sin. Som du ser i eksemplene ovenfor er det viktig at eiendomspronomenet sin samsvarsbøyes slik at det passer til det som eies. Samsvarbøyning betyr her for eksempel at når Maren eier en hund  i den første setningen i eksemepelet over, og hund har hankjønn og står i entall, må eiendomspronomenet sin også ha form i hankjønn og entall.

Ettersom garpegenitivet kom til Norge med Hanseatene  er det naturlig at gentivsformen kom inn i det norske språket gjennom vestnorske dialekter. Etter å ha festet seg i vestnorsk spredte garpegenitiv  seg til  trøndersk og nordnorsk. I de senere årene har genitivsformen også begynt å feste seg til dialektene på østlandet, og man ser stadig oftere garpegenitiv i bokmål. Mange lingvister og språkentusiaster misliker garpegenitiv. Per Egil Hegge, språkkommentator i Aftenposten, har beskrevet denne gentivsformen som barnespråk og misliker bruken av det i skriftspråk. Allikevel er denne formen for genitiv fullt tillat, men mange foretrekker at denne genitivsformen begrenses til uformell, skriftlig språkbruk og muntlig tale.

Synes du denne teksten inneholdt vanskelige ord? Se ordforklaringer til teksten her.

søndag 18. mars 2012

Engelske rettskrivningsregler smitter over på norsk

Det engelske språket står stadig sterkere i Norge. Ord og uttrykk kommer inn gjennom ungdomskultur og generell populærkultur, engelsk har blitt et sentralt undervisningsspråk innen høyere utdanning og nordmenn reiser stadig oftere på ferie til andre land der engelsk er turistspråket. Med stadig mer bruk av engelsk språk i dagliglivet, smitter noen av de engelske rettskrivningsreglene over på norsk rettskrivning.

I dag støtte jeg på et eksempel på dette da jeg var ute og spiste på et sted som heter Mortens kro i Nittedal. De har veldig god mat der, men til min store forskrekkelse har de også en logo med skrivefeil.


Logoen Morten's kro inneholder apostrof ved genitiv. (Genitiv viser et eiendomsforhold). Markering av genitiv med apostrof og s er korrekt rettskrivning i engelsk, men blir vanligvis feil i norsk. Se eksempelet nedenfor.

Eksempel:
Engelsk
Norsk
This is John's hat
Dette er John's hatt. 

Dette er Johns hatt


Den engelske setningen har apostrof og er helt riktig. Den øverste norske setningen har apostrof og er feil. Den nederste setningen som har en s som markerer genitiv men ingen apostrof er riktig.  Det betyr at logoen Morten's kro skulle ha vært Mortens kro. Til Mortens kros forsvar må jeg si at navnet var også var skrevet riktig flere steder. Blant disse er hjemmesiden deres.

Som alltid når det finnes regler, finnes det også unntak hvor apostrof er tillat ved markering av genitiv. Dette gjelder ord som slutter på -s, -x eller -z. Med andre ord har vi lov til å skrive:

Eksempel:
Dette er Mons' hatt.

Legg merke til i eksempelet over at det ikke kommer en s etter apostrofen. Dette har sammenheng med at apostrof er et utelatelsestegn. Det blir for tungt å uttale to s-er i slutten av navnet Mons slik at genitiv-s utelates, det vil si faller bort.

Legg også merke til at det er skrivemåte og ikke uttale som avgjør om det skal være apostrof ved genitiv.

Eksempel:
Witherspoon er Reeses etternavn.   (Henviser til Hollywoodskuespilleren Reese Witherspoon)

Selv om navnet Reese uttales med en s til slutt skrives det med en e til slutt. Dermed får Reese en s ved genitiv.

 Min oppfordring til alle der ute er dermed; Ikke la deg påvirke av engelsk språk, følg norsk rettskrivning. Dette var dagens lille  hjertesukk fra en språkentusiast.  ;)