Barn av regnbuen

Bildet er lånt herfra.

Dette blogginnlegget er en liten tankeboble fra mitt hode om det som skjedde og fortsatt pågår etter terrorangrepene 22. juli. Terrorangrepene har påvirket alle nordmenn og de fleste av oss har tanker rundt saken. Her er noen av mine refleksjoner - tanker fra en nordmann.

Allsang for, eller allsang mot?

Norge er et demokrati og vi er stolte av det. Etter terrorangrepene 22. juli sa statsminister Jens Stoltenberg under minneseremonien 24. juli at det norske folks svar på angrepet var "mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet."  Istedenfor å la Norges gater syde av hat mot mannen som hadde utført disse ugjerningene, gikk det norske folk ut i gatene med roser i solidaritet med ofrene og hverandre. Det internasjonale samfunnet vendte blikket mot lille Norge høyt mot nord. Mange ristet litt vantro på hodet. Svaret var ikke det de ventet. Det ble ikke snakket om krig mot terror eller vikingenes blodhevn.

Selv om ikke alle forstod svaret, beundret de fleste denne evnen til stå sammen med vennskap og nestekjærlighet, fremfor å splittes av hat og sinne. Når det er sagt kan vi ikke legge skjul på at sinne og bitterhet også fylte dagene etter 22. juli. Det er en naturlig del av sorgprosessen. Norge viste oss en side vi håpet vi aldri skulle være nødt til å se.  Inntrykkene måtte bearbeides.

Nå har rettsaken mot Anders Behring Breivik pågått i mer enn en uke. Mange er slitne av fokuset på terrorangrepene. Noen kan unngå mediene og slippe å ta det inn over seg, andre har ikke noe valg. Mange har fått livet forandret for alltid.  Vi kan ikke glemme, men vi må prøve å gå videre.

Bildet er hentet herfra

I morgen (torsdag 26.4) kl. 12.00 leder Lillebjørn Nilsen trolig mer enn 4000 mennesker i "allsang mot Behring Breivik" på Youngstorget i Oslo (sitat TV2). Sangen som skal synges er "Barn av regnbuen". Sangen er opprinnelig skrevet av Pete Seeger, men teksten ble oversatt til norsk av Lillebjørn Nilsen i 1973. Årsaken til allsangen er at  Behring Breivik fredag nevnte Barn av Regnbuen som et eksempel på pedagogiske sanger "som brukes blant annet som hjernevask for norske elever". Dette provoserte kvinnene bak allsangarrangementet, Lill Hjønnevåg og Christine Bar, som ønsker å ta tilbake sangen.

Personlig forstår jeg ikke hvorfor det er nødvendig å ta tilbake Barn av regnbuen. Uansett hva Behring Breivik mener om denne sangen er det opp til hvert enkelt individ å vurdere hva sangen betyr for dem. For meg er ikke allsang et svar på uttalelsene fredag. Uttalelsene trenger ingen svar. Vi som har gode minner fra sangen trenger ikke å gi den fra oss eller la noen rive den ut av våre armer. Når det er sagt, kan jeg forstå at noen har behov for å bruke dette som en ramme rundt en samlingsstund. Fokuset har de siste dagene blitt snudd fra å være mot Behring Breivik til å være for ofrene. Dette er en tankegang det er lettere å følge. Fellesskapet gjorde sorgen lettere å bære i dagene etter 22. juli. Et fellesskap kan gjøre rettsaken lettere å leve gjennom. Vi trengte ingen felles fiende 24. juli. Må vi ha en felles fiende i morgen? Kan vi gjøre som i juli og heller støtte hverandre gjennom de tøffe ukene som kommer? Sang er ikke et våpen, jeg håper ikke det brukes som ett. Hvor ligger meningen i det?

Tips: Skriv bedre norsk - delta aktivt på Facebook

En stor utfordring når man ønsker å lære norsk, er å bruke språket mest mulig. Mange som lærer norsk går på norskkurs og bruker språket her. Men når de går hjem om ettermiddagen, pakker de sammen det norske språket for dagen, og møter venner som de snakker med på engelsk eller morsmålet. Dette er utrolig synd. Alle som lærer språk har erfart at den beste måten å lære et språk på er gjennom å bruke det. Les norsk, snakk norsk,hør norsk og ikke minst skriv norsk!

Å finne muligheter til å lese norsk er ganske enkelt i dag. Les nettaviser som for eksempel VG, Dagbladet og Aftenposten, lån en bok på biblioteket eller les norske barnebøker. Dersom du har små barn er nettopp det å lese høyt for dem kjempelurt. Dette er hyggelig og lærerikt både for deg og barnet ditt. Og har du ikke barn, finnes det faktisk noen barnebøker som både har enkelt språk og hyggelig innhold slik at de kan leses allikevel. Mange barnebøker er innarbeidet i norsk kultur og det er fint å kjenne disse. Eksempler på slike bøker er Anne Cath. Vestly sine bøker om bl.a. Guro, Knerten, Mormor og de åtte ungene, og mange flere kjente og kjære figurer.

Å snakke norsk bør du få mange muligheter til i løpet av en dag, dersom du bor i Norge. Ofte er det korte setninger med praktisk språk i butikken, i et møte med naboen eller på bussen, men alt hjelper. Snakk så mye du kan og bekymre deg mindre for om du sier noe galt. Her er det absolutt sant som de sier at, øvelse gjør mester.

Å høre norsk er heller ikke så vanskelig. Skru på radioen og hør på en norsk kanal der de har en del tale i tillegg til musikk, f.eks P4 eller P5. Eller du kan skru på TV2 eller Nrk når det er nyheter. Da får du høre mye språk og holder samtidig oppdatert på hva som skjer i samfunnet.

Å skrive norsk er trolig den vanskeligste av de fire oppfordringene å følge opp. Men samtidig kan det også være den viktigste. Tradisjonelt sett er det sjelden vi skriver tekster i hverdagslivet som ikke er viktige i seg selv. I ungdomstiden skriver mange dagbok, men det er ikke alle komfortable med i voksen alder. Jeg vil allikevel anbefale deg å ha en bok der du skriver litt hver dag. Det må ikke nødvendigvis være dine innerste tanker, men kanskje noen ord og setninger om hva som har skjedd i løpet av dagen. Dette er god trening, men ikke så veldig sosialt.

Spørsmålet er, hvor kan man øve seg på å skrive uten at det du produseres er et produkt som har stor betydning for deg? Bruk Facebook. Mange har allerede en profil, men utnytter ikke språklæringspotensialet som ligger her. Bli venner med andre som lærer norsk og begynn og skriv, på norsk selvfølgelig. Litt etter litt vil du se at antall ord du er kjent med og rettskrivningen din blir bedre. Facebook er en god arena fordi den er uformell og det holder i første omgang å skrive korte oppdateringer. Om du ønsker det kan du snakke med klassekamerater og venner i Norsksonens Facebookgruppe. Bruk gjerne ting du leser i aviser som utgangspunkt for noen av statusoppdateringene dine. Da slår du to fluer i en smekk; Du får brukt det norske språket, samtidig som du kan bli bedre kjent med emner som blir diskutert i samfunnet. Kort sagt: Skriv bedre norsk - delta aktivt på Facebook.

Godt spørsmål: Når er man norsk?

På Aftenposten.no finner du en artikkel publisert 16. mars med nettopp denne overskriften; Når er man norsk? Dette er et veldig interessant spørsmål. Jeg tror at de fleste av oss som har vokst opp i Norge har en ryggmargsfølelse av hva det vil si å være norsk. Men når jeg skal begynne å sette ord på denne følelsen, er det sannelig vanskeligere enn jeg trodde.

I norskundervisningen i voksenopplæringen stiller vi ofte elevene spørsmålet om hva som er typisk norsk, og vi nevner i fleng; ostehøvel, binders, brunost, matpakke, smalahovud, rakfisk, dugnad og skiturer. Men når spørsmålet som stilles er; når man er norsk? Kan man da svare at det er den dagen du bruker ostehøvelen på brunosten som du skal ha på brødskiva i matpakka til skituren du skal gå før dugnaden i borettslaget der oppgaven er å lage smalahovud og rakfisk til julebordet at du blir norsk? Tja... Nei. Det er jo ikke det som er å være norsk. Hva er det da?

I artikkelen der flere profilerte samfunnsdebattanter uttaler seg sier Thomas Hylland Eriksen at det finnes flere definisjoner av norsk som brukes i ulike sammenhenger. Juridisk sett er du norsk dersom du har norsk statsborgerskap. Statistisk sentralbyrå definerer en norsk person som en person med foreldre født i Norge. Disse definisjonene vil de fleste av oss være enig i, men de er ikke helt uproblematiske. Ja, du er norsk dersom du er norsk statsborger, men er du helt norsk? Du er norsk på papiret, men bærer du med deg den norske folkesjela?

Hva er den norske folkesjela? Dette er nok et spørsmål det er vanskelig å svare på. I forsøket beveger vi oss tilbake til nasjonalromantikken fra første halvdel av 1800-tallet. På denne tida var Norge en ung nasjon etter grunnloven i 1814. Det var viktig for oss å skape en norsk identitet, og vi dannet denne på en grunnmur av folkediktning, bondekultur og norsk natur. Jeg tror at mange av oss ser for oss at en norsk person har en liten Espen Askeladd på innsiden. Dette får du ikke på kjøpet med et statsborgerskap.

Når statistisk sentralbyrå sier at en norsk person har foreldre født i Norge, kan jeg akseptere det. Men snakker vi da om biologiske foreldre? Jeg vil påstå at barn født i andre land som vokser opp hos norskfødte adoptivforeldre absolutt kan kalles norske. Da tolker jeg denne definisjonen som at du må ha vokst opp med norskfødte foreldre. I så fall er det å være norsk en del av en identitet som formes i oppveksten. Men hva da dersom du vokser opp i Norge med foreldre som ikke er født i landet, men som på alle mulige måter har forsøkt å ta til seg den norske folkesjela? Konklusjonen på drøftingen ovenfor blir da at denne personen ikke er norsk. Men dette svaret føles også feil. Du bør få plusspoeng for å ta til deg folkesjela i landet.

Andre faktorer Hylland Eriksen trekker frem som  synspunkter i den allmenne oppfatningen av  hva det vil si å være norsk,  er hvit hudfarge, at man ikke kan være norsk og muslim, gode språkferdigheter i norsk og at man ikke er norsk før man er integrert i samfunnet.  Må man være hvit for å være norsk? Dersom du spør folk på gata hvordan en norsk person ser ut, tror jeg kanskje de danner seg et mentalt bilde av en person som er lys i huden, og kanskje til og med er blond med blå øyne. Dette er det bilde som har blitt skapt av den helsunde bondegutten og bondejenta fra den norske landsbygda. Men hvor mange av oss er bønder i dag? Spør du om man kan være mørk i huden, ha brune øyne og mørkt hår og fortsatt være norsk, tror jeg at mange ville svare ja. Mange av oss er, eller kjenner personer som vi anser for å være klin norske som ikke passer inn i denne støpeformen til Espen Askeladd og Synnøve Solbakken. 

Når det gjelder religiøs tro er det nok sant at vi ikke ser for oss en norsk person som muslim. Men det betyr ikke det samme som at det å være muslim og det å være norsk er gjensidig utelukkende. Gjør det det? Vi har bare ikke en tradisjon for muslimsk tro i Norge. Kristendommen er fortsatt statsreligionen i Norge, selv om stadig flere stiller spørsmålstegn ved dette. I dag er trolig ikke religiøs tro noe som er knyttet opp mot en norskheten til en person. Men siden vi kommer fra en kultur med kristen bakgrunn er det en del tradisjoner som er knyttet til kristendommen som vi kanskje identifiserer med å være norsk. Tradisjoner som å feire jul, påske og advent med adventskalendere. Men ingen av disse tradisjonene er spesielt tett knyttet til kristendommen den dag i dag.

Trenger du gode norske språkferdigheter for å være norsk? Ja, tenker jeg med en gang. Det norske språket er en del av norsk kultur og identitet, og du er liksom ikke norsk om du bare snakker klingende svensk, engelsk, mandarin, punjabi eller swahili. Det er klart at språket er viktig for å kalle seg norsk, men hva da med alle nordmenn i utlandet? Eller norskamerikanere? Mange steder i USA og Canada er det amerikanere som er stolte over å være norske. De kaller seg norske, men kan ikke et kvekk norsk. Er du heldig kan de si "hei", "takk" og "jeg heter Britney Johansen". Det samme kan jo alle gateselgerne i Tyrkia. Rent bortsett fra at de heter Goran eller Murat, da selvfølgelig. Konklusjonen når det gjelder språk blir vel da at, ja det er veldig viktig, men det alene er ikke nok til å utelukke deg som norsk.

 Om en norsk person bør være integrert i samfunnet? Ja, man bør interessere seg for hva som skjer i landet man bor i og delta i samfunnsdebatten uansett om det er i den offentlige arenaen eller rundt kjøkkenbordet hjemme. Det er viktig at man bidrar til felleskapet, følger med på nyheter og interesserer seg nok til å ha en mening. Dessverre vil dette kriteriet utelukke en del personer med norsk statsborgerskap, med foreldre født i Norge, med lys hud, har norsks som morsmål og ikke er muslimer. Kanskje de ikke er vaskeekte nordmenn?

Nei, som sagt er det ikke et enkelt svar på når man er norsk. Har du norsk statsborgerskap er du på god vei. Men, hvis du virkelig vil bli norsk, er det bare å sette seg i bilen og dra på svenskehandel på Svinesund. Du er ikke norsk før du handler hos søta bror.