En god latter forlenger livet!

Hvem er det som ikke setter pris på en god latter, en skikkelig latterkule. Akkurat nå er det høst og ganske vått og kaldt ute, og hva er vel da mer varmende enn et godt latterbrøl? I dette blogginnlegget skal jeg se litt nærmere på ord og uttrykk vi bruker om latter. Allerede i overskriften bruker jeg "en god latter forlenger livet" og dette uttrykket forklarer vel seg selv. Jeg vet ikke om det er sant at vi lever mye lenger om vi ler mye, men livet blir da i hvert fall mye morsommere.

Andre ord og uttrykk vi ofte bruker er for eksempel "latterkule". Det høres morsomt ut, men hva er det? En latterkule er når du begynner å le og du ler skikkelig og gjerne over en stund. Det kan være at du ler av flere morsomme ting etter hverandre, eller det som ofte beskrives er de gangene du begynner å le av noe og så stopper du ikke. Istedet fortsetter du lenge og gjerne begynner igjen etter nesten å ha sluttet å le.

Et "latterbrøl" er når du ler voldsomt og med mye lyd. Det er som ordet sier et brøl som kommer når du ler. Du brøler av latter. "Å brøle" er ofte et verb vi bruker for å beskrive hvordan løver "snakker". Siden løver kan virke litt skumle, bruker vi ofte "brøle" om mennesker når vi er sinna og roper høyt, men det kan altså være en positiv beskrivelse når vi setter "brøl" sammen med "latter".

Et annet ord som beskriver omtrent det samme som "latterbrøl" er å gapskratte. "Å gapskratte" er et sammensatt ord som består av verbene "å gape" og "å skratte". "Å gape" er et vanlig ord. Det betyr jo å åpne munnen veldig høyt. "Å skratte" betyr å le kraftig. Vi kan bruke ordet "å skratte" alene, men dersom vi åpner munnen veldig mye, kan vi også si "å gapskratte". Da åpner vi munnen så mye at vi ser gapet.

"Å flire" er et ord som både kan være positivt og negativt. Tatt ut av en sammenheng vil jeg påstå at det er et positivt ord som beskriver at noen ler, gjerne mens de smiler. Fliring er vanligvis litt roligere en skratting, og du trenger ikke å lage mye lyd. Noen ganger bruker vi ordet "å flire" når noen bare smiler uten å le. Ordet kan også brukes for å beskrive at noen smiler eller ler uten at det er godt ment, at man for eksempel ler av noen. Vi kan også bruke verbet "å hånflire". "Å håne" betyr å gjøre narr av noen. "Å hånflire" beskriver altså når man ikke ler fordi noe er morsomt, men du ler for å såre, eller gjøre narr av noen. Dette er ikke den hyggelige måten å le og smile på.

Hvis man smiler for å provosere, for eksempel hvis du smiler eller ler rett mot noen som er fryktelig sinna, kan man også gjerne bruke ordet "flire". I en slik situasjon skal du heller ikke blir overrasket om noen sier til deg at du skal "tørke av deg det fliret". Her har vi substantivet "et flir". Det betyr rett og slett slutt å le eller smile.Verbet "å glise" kan brukes på omtrent samme måte som "å flire". Sånn som jeg forstår ordet, er den største forskjellen at "å glise" betyr mer å smile enn å le, men i et ekte glis er det viktig at du viser tenner. Et slapt smil om munnen med lukket munn vil ikke bli kalt et glis.

Lær norsk på nettet

Shutterstock.com

Det er alltid mange som leter etter nyttige nettsteder når de skal lære norsk. En veldig fin side som jeg har oppdaget i det siste er NTNUs side Learn NoW. Den lar deg jobbe med å lære norsk ved hjelp av en PC. Nettsiden har fire hjelpespråk som gjør den ekstra flott å bruke for deg som kan engelsk, polsk, spansk eller arabisk. Fortvil ikke om du ikke kan ett av disse språkene, det er fortsatt en veldig fin språklæringsside, men du må stole mer på norskkunnskapene dine for å finne frem på nettsiden.

Learn NoW er delt inn i 12 kapitler og trener deg i ulike ferdigheter. I første kapittel møter du korte tekster. Her kan du både lese og lytte til tekstene. Du kan følge personene du møter i første kapittel gjennom de andre kapitlene, og tekstene blir lengre og vanskeligere utover i kurset. Nettsiden gir deg blant annet øvelser innen leseforståelse, lytteforståelse, grammatikk, uttale og ordforråd.

Klikk deg inn på siden og prøv deg frem. :)

Strategier for å lære: VØL-skjema

Når man skal lære noe, kan det være lurt å ha noen metoder som hjelper oss å lære. Vi kaller disse metodene for læringsstrategier fordi vi bruker disse metodene bevisst for å lære mer og fortere.

En strategi er en metode vi bruker bevisst for å oppnå et mål. Med en læringsstrategi er målet å lære.

En av lærisngstrategiene du kan bruke, er VØL-skjema. Navnet VØL kommer fra den første bokstaven i hver kolonne av skjemaet, Vet - Ønsker å lære - Lært. Man kan arbeide med VØL-skjema med både små og store oppgaver. For å se hvordan man lager et VØL-skjema, kan du se på videoen ovenfor. Nedenfor har jeg forklart prosessen litt mer detaljert.

Arbeid med VØL-skjemaet begynner med å aktivisere bakgrunnskunnskap. Det vil si at du begynner å skrive ned det du allerede vet om temaet. Dette skriver du ned i første kolonne.

For å vise deg hvordan man lager et VØL-skjema, skal jeg lage et skjema om krokodiller. Dette er et helt tilfeldig tema som jeg vet litt om, men hvor jeg fortsatt har mye å lære. Jeg begynner med å skrive inn det jeg vet om krokodiller i V-kolonnen.

Når jeg har skrevet ned det jeg vet om krokodiller, må jeg finne ut hva mer jeg ønsker å vite, det jeg har lyst til å lære. Dette setter jeg inn i den andre kolonnen.

Når de to første kolonnene er fylt ut, begynner vi med arbeidet som vi vanligvis tenker på som læring. Nå er det på tide å finne svaret på de tingene vi ønsket å vite i den andre kolonnen. Svarene jeg finner setter jeg inn i den siste kolonnen.

Da jeg prøvde å finne svar, lærte jeg mer enn de tingene jeg ønsket å vite. Jeg skriver denne informasjonen inn i den tredje kolonnen sammen med svarene på det jeg ønsket å lære. Ved å lage et VØL-skjema har jeg organisert kunnskapen min om krokodiller. Jeg fant ut at jeg visste mer om krokodiller enn jeg trodde. Det var ting jeg ikke visste som jeg ønsket å vite, og jeg lærte mye nytt. Siden jeg har fylt ut dette skjemaet, har jeg nå god oversikt over hva jeg kan om krokodiller. Det vil nå være lettere å huske dette.

Hvordan lære 5 nye ord på 5 minutter

Alle har dårlig tid. Det er mye vi skal gjøre hver dag, men døgnet har bare 24 timer. Det er viktig å være effektiv. Nedenfor ser du ett av mine triks for å lære nye ord fort. Dette kan du gjøre på buss, t-bane og tog, eller mens du står i kø. Nå har du ikke lenger en god unnskyldning for ikke å lære 5 nye ord om dagen.

Nå lurer du kanskje på hva som er hemmeligheten. Det er noe så enkelt som flashcards, eller puggekort som de ofte kalles på norsk. Lag små kort eller lapper. På den ene siden skriver du ordet du skal lære, mens på den andre siden skriver du en forklaring, eller ordet på morsmålet ditt. Når du har laget noen puggekort er det bare å begynne å øve.

Jeg har ofte prøvd å få elevene mine til å bruke puggekort. De som venner seg til metoden og bruker den riktig blir veldig flinke til å lære nye ord, men jeg ser at mange har problemer med å bruke metoden riktig.

Hvordan bruker du puggekort riktig?

Feilen mange gjør er at de ikke øver nok og anstrenger hjernen. Det holder ikke å bare lese over lappene. Når du har lest og forstått innholdet på begge sider, er det på tide å øve på rettskrivningen.
Nå holder du lappene med forklaringen eller morsmålsordet mot deg. Deretter prøver du å huske hva ordet er på norsk og hvordan det staves.

Etter at du har prøvd å stave ordet, snur du kortet. Svarte du riktig har du vunnet kortet. Svarer du feil, ser du nøye på kortet før du går videre til neste kort. Du må gå tilbake til dette kortet igjen. Du MÅ vinne alle kort. Det betyr at du må stave ordet riktig før du gir deg. Ikke juks. Du lurer bare deg selv hvis du jukser.

Når du har vunnet alle kortene må du ta en æresrunde. Gå gjennom alle kortene en gang til og se om du virkelig fortjente å vinne kortet. Vinner du kortet igjen, kan du snart ordet. Etter et par dager er det lurt å ta en repetisjonsrunde. I begynnelsen kan det være lurt å gjøre dette når du har vunnet 15 kort. Når hjernen din har blitt vant til å pugge, vil du fint klare 25 kort i repetisjonen.

Jeg liker denne teknikken veldig godt og har alltid brukt den til å lære nye ord i fremmedspråk. Du vil nok bli litt sliten i hodet de første gangene du prøver, men det er slik du vet at teknikken fungerer.

Har du andre teknikker du har lyst til å dele? Legg igjen en kommentar nedenfor. :)

Hvor klar er du til norskprøve 2 skriftlig?

Nå er det litt mer enn 14 dager til norskprøvene. Når du meldte deg på prøvene virket det som om du hadde god tid til å lære det du trengte for å bestå prøven. Nå er det kort tid igjen. Har du ikke begynt å forberede deg, bør du gjøre det nå.

5 ting du bør gjør før prøven

1) Lytteforståelse - Hør så mye du kan på norsk radio. Det gjør ikke noe om du ikke forstår alt. La ordene slippe inn i hodet ditt. Når du begynner å bli sliten i hodet hører du litt mer før du lar hodet hvile. Når hodet ditt føles klart igjen, er det bare å skru på radioen og høre mer. For å orke å høre mest mulig kan det være lurt å bytte på å høre med og uten ørepropper.

2) Leseforståelse - Les mye aviser. Jeg anbefaler deg nettavisene klartale.no, vg.no, dagbladet.no og abcnyheter.no. Se om du kan lese ca. 20 - 30 minutter om dagen. Om du liker å lese ukeblader kan du gjerne også lese blader som Se og Hør, KK, Det Nye, Her og nå og andre ukeblader. Det er ikke så viktig hva du leser. Språk er språk, men les ekte tekster. Med "ekte tekster" mener jeg tekster som er skrevet for å informere.

3) Skriftlig produksjon - Øv på de ulike sjangerne som er vanlige på norskprøve 2. Skriv invitasjoner, beskjeder, postkort, takkekort og annonser. Du må vite hva som skal være med i en tekst i de ulike sjangerne.

4) Skriftlig produksjon - Skriv så mye du kan. Gjør mange skriveoppgaver og bruk ordbok. Selv om du ikke kan ha med deg ordbok på prøven er det lurt å bruke ordbok mens du øver. Når jeg sier ordbok, mener jeg den ode gamle ordboka. Ikke bruk ordbøker på nettet eller google translate. Disse er fine til sitt bruk, men jeg tror du lærer mer rettskrivning med en bok. Det er mer slitsomt, men det er derfor jeg også tror at du lærer mer. Ikke alle vil være enig med meg, men dette er mitt råd til deg.

5) Skaff informasjon om prøvene -  Les om prøvene på nettet og snakk med personer som har tatt dem. Jo mer du vet om prøvene, desto bedre kan du forberede deg. På Norsksonen har jeg samlet opp mange blogginnlegg om norskprøvene. Les om norskprøvene her. Det kan  også være lurt å lese på sidene til http://www.123norsk.com/. Her står det mange nyttige tips til norskprøvene med forslag til skriveoppgaver og øvelser for leseforståelse.

Hva venter du på? Sett i gang!

Lykke til!

Snakk, smil og vær glad!

Jeg tror alle mennesker er født med en liten stemme i kroppen som forteller oss at vi skal gjøre ting riktig. For noen av oss er denne stemmen så sterk at vi er redd for å gjøre feil. Selvfølgelig er det gøy når vi gjør noe riktig, men det betyr ikke at vi skal være flaue om noe ikke blir helt riktig.

Flere ganger i uken snakker og skriver jeg med lesere og elever som har det litt vondt fordi de ikke synes at de er flinke nok til å snakke eller skrive. Til dere ønsker jeg å si at dette er helt vanlig. Alle føler dette, men noen tenker ikke så mye på det og snakker og skriver i vei allikevel. Jeg tror at disse menneskene har det bedre enn oss andre som hele tiden har det litt vondt fordi ting ikke er perfekt. Om du er en av disse menneskene som er redd for å snakke eller skrive feil ber jeg deg om å gjøre det til et nyttårsforsett for 2014 å ikke være engstelig for hva andre tenker. Det er mye viktigere at du øver og prøver, enn at alt er perfekt.Hvem bestemmer hva som er bra nok, eller hva som er perfekt?

Det er viktig for mennesker å kommunisere, og kommunikasjon må ikke være perfekt. Husk at kroppsspråket vårt hjelper oss veldig mye. Smil og snakk, skriv og hver hjertelig, altså skriv det gode du har i hjertet ditt. Ingen synes du er dum om det ikke blir perfekt. Er du ekstra tøff, ber du folk om å rette på språket ditt. Vær stolt over at du lærer noe nytt. Andre er ganske imponert over deg. Vær litt imponert du også.

Husk at det kun er øvelse som gjør mester!

7 råd til norskprøve 2 og 3 skriftlig

1. Ha god tid før du kommer til prøven. Pass på at du sover godt om natta og prøv å stå opp litt tidligere enn vanlig. Planlegg 30 minutter ekstra reisetid. Det kalles Murphys lov. Alt som kan og galt, går galt. Jeg håper at dette ikke skjer på prøvedagen din, men om det blir noen forsinkelser på offentlig transport eller i trafikken skal disse være veldig store for at det skal hjelpe deg om du blir forsinket. Det er ditt ansvar å komme tidsnok.

2. Ta med legitimasjon. Dersom du glemmer å ha med deg bankkort, førerkort eller annen legitimasjon, kunne du like gjerne ha blitt i senga. Du får ikke lov til å ta prøven hvis ikke du kan vise at du er deg.

3. Gå på do i god tid før prøven starter.

4. Ha med mat og drikke. Lavt blodsukker hjelper ingen. Det er ikke sikkert at du trenger det, men det er lurt å ha med seg noe å spise på før skriftlig produksjon. Druer er alltid et godt alternativ.

5. Ta på deg klokke. Med klokke på armen kan du lettere følge med på hvor mye tid du har igjen. Det er ikke alltid like lett å se klokka fra alle plasser i klasserommet.

6. Lag disposisjon før du begynner å skrive. Skriv ned de viktigste punktene i teksten din enten som stikkord eller tankekart før du begynner å skrive.

7. Pust og behold roen. Konsentrer deg om din egen prøve. Det gjør ingenting om du ser at andre blar fortere enn deg. Jobb i ditt eget tempo. Det hjelper deg ingenting om du begynner å stresse på prøven. Den eneste du kan kontrollere er deg selv.

 Lykke til på prøven!

5 vanlige feil

 

I dette blogginnlegget vil jeg nevne 5 av de feilene som jeg retter oftest. Det er rene rettskrivningsfeil og dermed ganske lette å unngå dersom du vet hvordan du skal bruke uttrykkene riktig.

 

Nummer 1 - Hver dag eller hverdag?

 

Hver og dag i ett ord (hverdag), og hver og dag i to ord (hver dag), betyr to forskjellige ting og bør ikke blandes. Hver dag betyr  hver eneste dag, mandag til søndag.

Eksempel:
Jeg spiser frokost hver dag.

Hverdag betyr vanligvis en arbeidsdag. Vi bruker i dag uttrykket hverdag til å beskrive dagene fra mandag til fredag.

 

Eksempel:
Jeg må stå tidlig opp på hverdager, men jeg sover lenge i helgene.

 

Nummer 2 - Med vennlig hilsen

Når man øver til norskprøve 3, trener man ofte på å skrive brev. En av de vanligste sjangertrekkene ved brev, er at vi skriver en hilsen nederst og underskriver med navnet vårt. Den vanligste formelle hilsenen vi bruker i dag er med vennlig hilsen. Legg merke til hvordan dette skrives. Jeg aner ikke hvor mange ulike måter jeg har sette denne frasen bli skrevet på. Det er ikke med "med vanlig hilsen" og heller ikke "med vennlig helse".  Denne hilsenen betyr at du ønsker å hilse med vennlighet. Adjektivet vennlig, kommer fra substantivet venn. Det er ment som et signal til mottakeren om at man ikke ønsker å være fiende. Legg merke til stavemåten og stav uttrykket riktig.

 

Nummer 3 - her eller har

 

Vokaler kan ha ulik uttale i ulike språk, og mange med andre morsmål har en æ-lyd som ligner på en a-lyd. Det betyr også at det er lett å blande æ-er og e-er med a-er i skrift. Grunnen til at e-er også blir vanskelig, er fordi vi i mange norske ord skriver æ-lyd med bokstaven e.

 

To  av de ordene det er lett å blande er her og har. Her kommer det noen huske regler.

 

Her betyr stedet som du er på nå.

Eksempel:

Nå er jeg her.

Her kan du sitte.

Her bor vi.

 

Har er presens av verbet å ha.

 

Eksempel:

Jeg har en datter.

Jeg har ikke lyst på is.

 

Har du lært forskjellen nå?

 

Nummer 4 - så fort som mulig

 

Når man skal skrive klagebrev, klager man ofte over noe som man vil ha fort rettet opp.  I den forbindelse er det mange som ønsker å bruke uttrykket "så fort som mulig". Problemet er at mange kun har hørt dette uttrykket muntlig og dermed skrives uttrykket ofte "så fort så mulig".  Uttrykket betyr at noe skal gjøres så fort som det er mulig å gjøre det, altså så fort som mulig.

 

Eksempel:

Jeg ønsker å klage på støvsugeren jeg har kjøpt. Jeg ønsker at feilen rettes så fort som mulig.

 

Nummer 5 - farger står alene som adjektiv

 

Ofte når man skal beskrive hvilken farge en ting har, velger mange å bruke ordet farge. Det er ikke vanlig å gjøre på norsk. Vi lar fargen stå alene som et adjektiv som beskriver substantivet.

Eksempel:

Jeg har en svart sofa.

Vi har en rød bil.

Ballongen er blå.


 

Første tilbakemelding på innsendt tekst!

Etter at jeg hadde begynt å rette tekstene dere sendte til meg fikk jeg plutselig en liten utfordring: "Hvordan skal jeg vise dere rettingen på en ryddig måte i et blogginnlegg?". Dette har jeg tenkt lenge på, og til slutt fant jeg ut at jeg ikke kunne tenke lenger. Jeg må bare prøve noe så dere slipper å vente så veldig lenge, og så får det bli litt bedre etter hvert som jeg får nye ideer.

I innlegget nedenfor har jeg prøvd å vise den første teksten, og hvordan jeg har rettet den. For å vise prosessen på best mulig måte har jeg først vist den originale teksten. Deretter har jeg den rettede versjonen av teksten med kommentarer, og til slutt teksten slik den ble etter at jeg har rettet den. Teksten med kommentarer kan virke litt rotete med fotnoter, men personen som sendte inn teksten har fått et Word-dokument med kommentarer også.

I denne teksten har jeg gitt en ganske fullstendig retting. Det kan av og til bli litt for mange kommentarer, men mange ønsker at alt skal kommenteres slik at de får vite hva de har problemer med. Dersom du ønsker at jeg bare skal gi deg 3 ting å jobbe videre med, kan jeg kommentere bare disse tingene også. Da blir det ofte litt lettere å jobbe med feilene og du vet nøyaktig hva du må konsentrere deg om i neste tekst.

Da håper jeg at du føler at dette er nyttig.

Opprinnelig tekst fra leser:

En person jeg beundrer

Jeg beundrer Mikao Usui. Han var skaperen av Reiki slik vi kjenner det den i dag. Dr. Usui var direktør for en skole i Kyoto i slutten av nittende århundre. En dag en av hans elever spurte ham: Tror du det Bibelen sier?. Mikao svarte at “Ja”. Tror du at Jesus helbredet? ". Dr. Usui sa "Ja", men han kunne ikke bevise. Og her begynte Mikao en reise på jakt etter svaret på det spørsmålet.

 

I buddhistiske templene hatt Mikao alltid samme svar: ”Det er skrevet men vi er ikke interessert i den fysiske kroppen”. Etter flere måneder kom Mikao i en Zen tempel nær Kyoto, som hadde den største buddhistiske biblioteket i Japan. Usui bodde i templet i 3 år og studert de tibetanske sutraene. I disse Sutraene fant Mikao noen symboler og uttrykk som kunne være formlene i den manuelle systemet for helbredelse Buddha. Etter 21 dager med meditasjon på fjellet kurayama fant han det svaret som ønsket alle disse årene. Med denne kunnskapen, reiste Mikao til Japan for å hjelpe folk og lære Reiki til andre.

 

Rettet tekst med kommentarer:

 

En person jeg beundrer[NM1] 

En person jeg beundrer

Jeg beundrer Mikao Usui. Han var skaperen av Reiki slik vi kjenner det den i dag. Dr. Usui var direktør for en skole i Kyoto ipå slutten av det nittende århundret. En dag spurte en av hans elever spurte ham[NM2] : “[NM3] Tror du på det Bibelen sier?”. Mikao Usui svarte: at “Ja”. “Tror du at Jesus helbredet? ", spurte eleven igjen[NM4] . Dr. Usui sa: "Ja", men han kunne ikke bevise det[NM5] . Og her begynte Mikao[NM6]  Usui en reise på jakt etter svaret på dette spørsmålet.

 

I de buddhistiske templene hatt møtte[NM7]  Mikao Usui alltid samme svar: ”Det er skrevet[NM8] , men vi er ikke interessert i den fysiske kroppen[NM9] ”. Etter flere måneder kom Mikao Usui i til[NM10]  en et Zen-tempel [NM11] nær Kyoto, som hadde  dendet[NM12]   største buddhistiske biblioteket i Japan. Usui bodde i templet i 3 år og studerte de tibetanske sutraene. I disse S sutraene fant Mikao Usui noen symboler og uttrykk som kunne være formlene i den det[NM13]  manuelle systemet for helbredelse fra Buddha. Etter 21 dager med meditasjon på fjellet kurayama Kurayama[NM14] [NM15] , fant han det svaret som [NM17]  han hadde ønsket lett etter [NM18] alle disse årene. Med denne kunnskapen, reiste Mikao Usui til Japan for å hjelpe folk, og lære Reiki til andre.

 

 [NM1]Pass på at overskriften din er litt større enn resten av teksten.

 [NM2]Flott at du har objektsform her. Han – subjektsform/ Ham - objektsform

 [NM3]Ved direkte tale kan du bruke anførselstegn “...” rundt det som blir sagt. Om du skriver hvem som svarte foran bruker du kolon “:" mellom f.eks. “Han spurte” og den direkte talen.

 [NM4]Jeg synes du får bedre flyt dersom du kommenterer at det var eleven som igjen stilte et spørsmål.

 [NM5]Her trenger du et objekt. Verbet “ å bevise “  kan ikke stå uten et objekt.

 [NM6]Ikke bruk fornavnet når du snakker om en kjent person. Det er ikke formelt nok.

 [NM7]Her forstår jeg det slik at det ikke var Dr. Usui som svarte dette, men at det var svaret han fikk. Dersom det stemmer bør du bruke et annet verb enn “å ha”. “Å ha” sier at det var Dr. Usui som uttalte svaret.

 [NM8]Du må sette komma foran konjunksjonen “men”.

 [NM9]Denne setningen er litt uklar

 [NM10]Å komme til et sted – fast uttrykk.

 [NM11]Intetkjønn – et tempel

 [NM12]Intetkjønn – et bibliotek, dvs. med bestemt artikkel – det.

 [NM13]Intetkjønn – et system

 [NM14]Egennavn må skrives med stor forbokstav.

 [NM15]Denne setningen begynner med en leddsetning så du må sette komma før du skriver helsetningen.

 [NM17]Som innleder en relativ setning.  I en relativsetning må du ha et subjekt (han) og et verbal (hadde).

 [NM18]Forslag til bytte av verb.

 

Helhetsinntrykk:

Teksten er lett å forstå. Språket er stort sett tydelig. Selv om du har noen feil i ordstilling, har teksten god flyt. Teksten inneholder noen substantiv i feil kjønn, dette gjelder spesielt intetkjønnssubstantiv som har blitt skrevet som hankjønnsord. Ellers er det noen feil i tegnsetting, det vil si bruk av kolon (:), anførselstegn (" "), komma (,) og liknende. Rettskrivningen er god. Teksten er delt inn i to avsnitt og har en naturlig og fin oppbygning. Teksten gir inntrykk av å være ferdig. Veldig bra!

 

Rettet tekst uten kommentarer:

En person jeg beundrer

Jeg beundrer Mikao Usui. Han var skaperen av Reiki slik vi kjenner den i dag. Dr. Usui var direktør for en skole i Kyoto på slutten av det nittende århundret. En dag spurte en av hans elever ham: “Tror du på det Bibelen sier?” Usui svarte: “Ja”. “Tror du at Jesus helbredet?", spurte eleven igjen. Dr. Usui sa: "Ja", men han kunne ikke bevise det. Og her begynte Usui en reise på jakt etter svaret på dette spørsmålet.

I de buddhistiske templene møtte Usui alltid samme svar: ”Det er skrevet, men vi er ikke interessert i den fysiske kroppen”. Etter flere måneder kom Usui til et Zen-tempel nær Kyoto, som hadde  det største buddhistiske biblioteket i Japan. Usui bodde i templet i 3 år og studerte de tibetanske sutraene. I disse  sutraene fant Usui noen symboler og uttrykk som kunne være formlene i det manuelle systemet for helbredelse fra Buddha. Etter 21 dager med meditasjon på fjellet Kurayama, fant han det svaret som han hadde lett etter alle disse årene. Med denne kunnskapen reiste Usui til Japan for å hjelpe folk, og lære Reiki til andre.

 

Tusen takk til alle dere som har sendt meg tekster. For dere som ikke har sendt meg en tekst enda, har dere fortsatt muligheten. Send teksten i en mail, eller som et Word-dokument vedlagt mailen til: norsksonen@gmail.com. Du finner mer informasjon om blant annet tema i dette blogginnlegget. Når det er sagt, kan jeg ikke si ja til å rette laaange tekster. Det har jeg bare ikke tid til. Jeg ønsker å gi tilbakemelding til så mange som mulig å da må jeg sette en grense. Har teksten mer enn 200 ord så blir den ikke rettet. Tekster mellom 100-150 ord blir vanligvis rettet først. :)

Lykke til videre med skrivingen! ;)

Send inn din tekst

I det siste har jeg lurt en del på hvordan blogginnleggene på Norsksonen kan hjelpe deg til å skrive bedre. En av de beste måtene å bli flink til å skrive tekster, er gjennom skrivetrening, men man må også få beskjed om man skriver riktig eller ikke. Det er årsaken til at jeg nå har tenkt til å starte et lite prøveprosjekt.

Om du vil, kan du sende en tekst på mail til Norsksonen. Denne teksten vil jeg deretter legge ut i et blogginnlegg og rette med kommentarer. Jeg kommer ikke til å fortelle hvem som har sendt meg teksten. Dette er anonymt. Dersom det er din tekst vil du jo kjenne den igjen, og du slipper å tenke på hva andre kanskje mener om teksten din. Jeg kommer ikke til å rette alle tekster, men velger ut noen med feil som er vanlige. Selv om det ikke er din tekst som rettes, kan du altså lære noe om dine egne feil. Om det er noe du synes er spesielt vanskelig, kan du be meg se ekstra på dette og kommentere det.

Tekstene som sendes inn

Tekstene kan være på maks. 100 ord. Nedenfor ser du noen forslag til oppgaver du kan skrive.

 

Skriv om:

• En tradisjon du liker i Norge, eller hjemlandet ditt.
• En hyggelig opplevelse
• En person du beundrer

Da er jeg spent på å lese tekster. Sett deg ned og skriv en tekst om et av temaene ovenfor. Etterpå sender du teksten til norsksonen@gmail.com .
Lykke til med skrivingen!

Norskprøver våren 2013



Bildet er et skjermbilde fra Folkeuniversitetets påmelding til norskprøve 2 og 3

Nå er vi i slutten av mars og det er igjen på tide å bestemme seg for om du ønsker å melde deg på neste runde av norskprøve 2 eller 3. Neste runde av skriftlige norskprøver avholdes 27. mai for norskprøve 2 og 28. mai for norskprøve 3.  Muntlige prøver avholdes omtrent på samme tidspunkt, men ved større skoler holdes de muntlige prøvene ofte i uken før den skriftlige prøven.  Husk at det er mulig å melde seg på norskprøve 2 skriftlig og norskprøve 3 muntlig, eller motsatt.

Selv om det er en stund til norskprøvene er påmeldingfristen allerede mandag 8. april. Det betyr at du må gå inn på Folkeuniversitets sider og melde seg på. Du kan følge denne linken her. Denne gangen koster muntlig og skriftlig norskprøve 500 kroner hver. Det vil si at dersom du skal melde deg opp til begge må du betale 1000 kroner.

Hva bør du ha tenkt igjennom før du melder deg opp?

Før du melder deg opp må du ha DUF-nummeret  eller personnummeret ditt klart. Et DUF-nummer er et ID-nummer som blir gitt til personer som ikke er registrert i folkeregisteret. Nummeret har 12 siffer og står blant annet på ID-kortet asylsøkere får fra UDI. Dersom du ikke har fått DUF-nummer og heller ikke vet fødselsnummeret ditt, kan du fortsatt melde deg opp. Da velger du det nederste alternativet fra bildet vist ovenfor.

 

En annen ting du bør ha tenkt på er hvilken skole du ønsker å ta prøven på dersom du melder deg opp i en større by som f.eks Oslo. Det er alltid lurt å velge den skolen man kjenner best. Da slipper man stresset ved å finne fram på et nytt sted på  prøvedagen. Om du ikke er kjent ved en skole bør du passe på at du vet hvordan du kommer deg dit og hvor lang tid det tar å reise dit før prøvedagen. Det er dumt om slike ting skal påvirke resultatene dine på prøvedagen ved at du kommer for sent eller blir ekstra nervøs på prøven.

Er du klar til prøven?

Om du er klar til prøven eller ikke er noe du må bestemme selv siden det er dine penger du bruker. Dersom du går på norskkurs har du antagelig fått en anbefaling fra læreren din om du bør melde deg opp. Mange elever blir anbefalt å vente, men velger å melde seg opp. Det er helt greit, og noen ganger går det bra. Det du allikevel må tenke på er at halvannen måned (dvs. 1 og en halv måned) er liten tid når det gjelder språkinnlæring. Selv om noen elever kan klare å lære mye språk på denne tiden, vil veldig få lære så mye at det betyr forskjellen mellom bestått og ikke bestått. De aller fleste lærere vil derfor anbefale elevene å være på nivå innen påmeldingfristen. Men som sagt, dine penger betyr ditt valg. Det er lov å prøve, men du bør være realistisk.

 

Da er det på tide for deg å ta et valg. Skal du ta prøven i mai eller har du tid til å vente til neste prøve i slutten av oktober? Påmeldingfristen til denne prøven er 16. september og da har du tid til å bruke litt av sommerferien til å øve.

Uansett når du velger å ta prøven, lykke til!

Dersom du ønsker å lese tidligere innlegg om norskprøvene kan du klikke her.

Skriftlig produksjon i norsk - planlegg teksten

 

I dette innlegget ønsker jeg å gi et råd til alle som skal skrive en tekst. Akkurat nå vet jeg at mange gjør seg klar til å ta norskprøvene, og skriver derfor kanskje spesielt til dere. Men å disponere en tekst er noe alle bør kunne.

 Rådet mitt til dere er å lage en disposisjon før dere skriver en tekst. En disposisjon er en plan for hva du ønsker å skrive om, og hvilken rekkefølge du skal nevne ting.  De som har gått på norskkurs har sikkert hørt dette før. Til de av dere som lager disposisjon hver gang dere skal skrive en tekst; "Flott! Fortsett med det." Til alle dere andre som ikke gjør det. Hvorfor lager du ikke en disposisjon? Jeg har stilt dette spørsmålet til elever mange ganger, og svaret jeg ofte får, er at de ikke har tid. Ja, jeg vet at du bruker litt tid på å skrive en disposisjon, men tiden du bruker før du begynner å skrive, tjener du inn når du skriver.  Du kan sammenlikne en disposisjon for teksten med en plan for dagen. De aller fleste av oss lager en plan for dagen. Det tar litt tid å tenke den ut, kanskje skrive den ned, men det gjør at dagen går mye lettere. Har du ofte hatt med deg handleliste i butikken og angret på at du brukte tid på å skrive den? Det har aldri jeg.

Det finnes mange måter å disponere (planlegge) teksten sin på. Den enkleste måten begynner ofte med et tankekart. Et tankekart er enkelt og greit alle tankene du får når du leser oppgaven, satt ned på et papir. Dersom du skriver disse tankene ned på papiret med en gang, slipper du å være redd for å glemme ting, og du kan lettere finne ut hvilke tanker som er fine å bruke i teksten. Du finner også ut hvilke tanker som du kanskje ikke kan skrive så mye om. Kanskje er det noen av tankene dine som går litt utenfor temaet.  Nedenfor ser du mitt tankekart til oppgaven: Hva er et godt liv?

 

 

 

Det første tankekartet er et vanlig tankekart med ulike punkter/ stikkord som er knyttet til hovedtemaet for oppgaven. Det andre tankekartet har i tillegg fått blå piler som viser sammenhengen mellom de ulike punktene.  Du må selv finne ut hvilket av disse to tankekartene som passer best for deg. Det kan også hende at de to ulike typene passer til ulike tekster.

 

Når du har skrevet tankekartet bør du velge tre eller fire hovedpunkter som du kan skrive mer om.  Deretter bør du lage en tydelig disposisjon. Når du skal planlegge en tekst kan du bruke en plan som kalles 5 avsnittsteksten. Den betyr, som navnet, sier at du lager en tekst som har fem avsnitt. Det første avsnittet er innledningen din, og det femte avsnittet er avslutningen. De tre avsnittene i midten handler om de tre punktene du valgte fra tankekartet. Hvert punkt fra tankekartet skal bli til ett avsnitt.  Dersom du skal skrive ca. 250-350 ord, er 5 avsnitt ganske bra inndeling for en tekst.  Mange synes at det er vanskelig å skrive mye om hvert av punktene slik at det blir et avsnitt. Dette er allikevel veldig viktig. Husk at du skal fortelle, forklare og gi eksempler. Fra tankekartet, valgte jeg tre punkter; god helse, familie og venner og lite stress. Jeg lager derfor en disposisjon over de fem avsnittene mine som ser slik ut.

1. Avsnitt: Innledning
2. Avsnitt: Familie og venner
3. Avsnitt: Lite stress
4. Avsnitt: God helse
5. Avsnitt: Avslutning  

Dersom du skal skrive en tekst som er lenger enn 250-350 ord, er det naturlig å legge til flere avsnitt. Da setter du de inn mellom innledningen og avslutningen.

Når du har laget et tankekart om mulige ting å skrive om, valgt hvilke tre punkter du har litt å fortelle om,  og bestemt deg for rekkefølgen du skal skrive om dette, kan du begynne å skrive. Nå bør det bli lettere å fortelle hva du mener og tenker om de ulike punktene. Husk å ha et kladdeark klart mens du lager disposisjonen. Ofte vil du få gode ideer om hva du kan skrive før du er klar til å begynne med selve skrivingen. Pass på at du skriver dette ned slik at du ikke glemmer det før du begynner skriveprosessen.

I dette blogginnlegget har jeg fortalt om forarbeidet (arbeidet som gjøres i begynnelsen/ før selve jobben) i skrive prosessen. Jeg vil komme tilbake med et innlegg på hvordan du kan strukturere avsnittene dine. Håper innlegget er til hjelp. Om du har spørsmål er det bare å legge inn en kommentar eller sende en e-post. Jeg svarer så fort jeg kan.
 

Lykke til med første del av skrivingen.

Eller skal du ta norskprøve 3?

Søndag skrev jeg et innlegg rettet mot de som skal ta norskprøve 2 muntlig. Mange av rådene kan også benyttes av deg som skal ta norskprøve 3, men det er noen forskjeller mellom de to prøvene som det er viktig at du er oppmerksom på.

I følge hjemmesiden til Folkeuniversitetet vil norskprøve 3 teste følgende ferdigheter:

• ferdighet i å forstå hovedpunktene i informasjon som formidles på en klar og enkel måte

Her forventes at du forstår informasjon som blir gitt på en tydelig måte uten at det er tatt spesielle hensyn til at du lærer norsk som andrespråk eller som fremmedspråk. Et eksempel på informasjon du bør kunne forstå på dette nivået er nyhetssendinger og enkle avisartikler.

 

• ferdighet i å lese og forstå tekster som er skrevet i et direkte og klart språk og hvor innholdet er klart strukturert

Dette ferdighetsmålet er knyttet til skriftlig prøve.

• ferdighet i å skrive forståelig, sammenhengende tekst

Dette ferdighetsmålet er knyttet til skriftlig prøve.

• ferdighet i å klare seg i de fleste samtaler som forekommer i dagliglivet

Dette ferdighetsmålet stiller krav til at du kan delta i samtaler med personer du møter i butikken, på bussen eller andre steder hvor man har samtaler i dagliglivet. På dette nivået forventes det at du kan snakke med andre personer om de fleste temaer som er aktuelle.

Dersom du ser på bildet nedenfor, vil du raskt se at domenene du kan få spørsmål til er de samme på norskprøve 2 og norskprøve 3. Domenen er personlig, offentlig, opplæring og yrke/ arbeidsliv. Allikevel vil du se at kravene til hva du skal kunne samtale om under norskprøve 3 er høyere enn på norskprøve 3.

Klikk på bildet for å lese teksten.

Bildet ovenfor viser domenet personlig og kravene som stilles til de to norskprøvene. Dersom du sammenligner de to domenene er det ganske lett å se at det stilles høyere krav ved norskprøve 3.  Mens det for norskprøve 2 kun står oppført familie og boforhold, er familierelasjoner et eget punkt ved norskprøve 3. Her går man dypere inn i temaet og som du ser tas det opp andre punkter som for eksempel barneoppdragelse, eldreomsorg og kjønnsroller. At kravene innenfor domene blir større vises i alle de fire domene.

Vi kan si at ferdigheten og kunnskapene til norskprøve 2 er det du trenger for å klare deg som person i Norge, mens norskprøve 3 tester de ferdighetene og den kunnskapen du må ha for å bidra til det norske samfunnet. Utviklingen fra nivået som testes ved norskprøve 2 og norskprøve 3 legger i stor grad vekt at du blir en aktiv del av samfunnet og leser og følger med på hva som skjer rundt deg, både i lokalmiljøet og i landet som helhet.

Før du møter opp til prøven bør du tenke på ulike spørsmål du kan få til disse domenene. Om du har mulighet er det flott om du kan sitte sammen med en annen person og fortelle om disse temaene. Som jeg sa i gårsdagen innlegg er det utrolig hvor mye hjelp man kan få av sitt eget speilbilde, dersom man ikke har noen andre å spørre. Gå gjerne inn på badet og snakk med deg selv et kvarter etter at du har pusset tennene.

Dersom norskprøve 3 muntlig er den første muntlige norskprøven du tar kan prøveformen være litt ukjent. Dersom du har tatt norskprøve 2 muntlig er du allerede godt kjent med prøveformen. Når du kommer inn i klasserommet der prøven holdes møter du en eksaminator, dette er personen som stiller spørsmålene og  en sensor, dette er personen som skal høre om du er klar til å bestå prøven eller ikke. Inn sammen med deg kommer også en annen kandidat som du skal ta prøven sammen med. Denne personen er sikkert like nervøs som deg.

Under selve norskprøven skal du svare på tre oppgaver. Mens du på norskprøve 2 får to oppgaver du skal svare på alene, får du på norskprøve 3 to oppgaver som du skal snakke med den andre kandidaten. Det betyr at  oppgave A og C er samtale oppgaver , mens oppgave B skal du svare på alene. I oppgave A og C er det flott om dere kan få en fin samtale. Dersom du kjenner personen fra før av så kan det være lurt å glemme at det mye denne personen allerede vet om deg. Om dette er din bestevenn i klassen, fortell om deg selv som om dette er en ny venn allikevel.

Når du er inne i klasserommet er det enkelte ting sensor ser etter. Du kan se vurderingsskjemaet sensor bruker under norskprøve 3 muntlig  her. Hovedpunktene er at du har god flyt, dvs. at du snakker naturlig uten å nøle for mye, at du har god uttale,  dvs. at de fleste vil forstå hva du sier når du snakker, at du kan bruke mange ord og uttrykk som passer emnet, dvs. at ikke ordforrådet ditt gjør at du har vanskelig for å snakke om emnet, og til slutt at du snakker med relativt god grammatikk, dvs. at det er greit å forstå hva du sier, selv om du gjør noen få grammatiske feil når du snakker.

 Mitt råd til deg som skal opp til norskprøve 3 muntlig er det samme som ved norskprøve 2 muntlig.  Prøv å slappe av og snakk så mye som mulig. I samtaleoppgavene er det også flott om du kan stille spørsmål til den andre kandidaten eller hjelpe litt dersom han eller hun står fast. Dette er positivt. Husk at i en samtaleoppgave skal begge snakke litt og samtalen skal veksle fram og tilbake mellom dere. Ikke bekymre deg om grammatikk og uttale under selve prøve. Det gjør deg bare mer nervøs. Den muntlige prøven tar bare 20 minutter og du vil bli overrasket over hvor fort det går.

Ikke glem  å puste under prøven og tenk positivt.

Lykke til!