Jakter du på gode bøker?

Bilde: Skjermbilde fra Bibliotekarene anbefaler

For en liten stund siden snublet jeg over en blogg som jeg likte veldig godt. Bloggen heter "Bibliotekarene anbefaler" og er en blogg skrevet av bibliotekarer som jobber på bibliotek i Stavanger, Kvitsøy, Randaberg, Sola, Gjesdal og Hå.  I bloggen skriver de om ulike bøker, både nye og gamle. Her forteller de litt om hva bøkene handler om og hva de likte med bøkene. Språket i bloggen er kanskje litt vanskelig, men det er ekte språk. Bruk en ordliste i begynnelsen så vil du nok forstå veldig mye.

Denne siden er nok mest interessant for deg som allerede kan endel norsk og som skal videre fra norskprøve 3. Allikevel kan også andre gjerne også prøve seg på vanlige skjønnlitterære bøker. Det du må være forberedt på er at disse bøkene har et språk som er veldig annerledes enn lærebøker og aviser. Om du i begynnelsen synes at disse bøkene er veldig vanskelig, ikke bli lei deg. Du må trene deg opp til å lese slike bøker og hvor lang tid du bruker på det er avhengig av hvor mye du leser.

I menyen til venstre kan du også lete etter bøker med bestemte temaer du liker å lese om. Bloggen har også mange lenker til ulike sider som kanskje kan hjelpe deg med å lære norsk. Håper bloggen kan gi deg mer leselyst.

Knut Hamsuns forfatterskap

 I dette blogginnlegget vil jeg først og fremst skrive om forfatteren Knut Hamsun og hvilken betydning han har hatt for norsk litteratur. Rundt Hamsun er det kanskje viktigere enn rundt mange andre forfattere å skille mellom forfatteren Knut Hamsun og personen Knut Hamsun.  Han er en forfatter nordmenn delvis har lyst til å glemme på grunn av noen av de synspunktene han hadde som person. Allikevel blir det feil å ikke nevne han når vi snakker om norsk litteraturhistorie siden han i stor grad har vært med på å påvirke den, både i Norge og internasjonalt. Utenfor Norge har han blant annet inspirert forfattere som Henry Miller, Thomas Mann og Ernest Hemingway. Selv om dette innlegget handler om forfatteren Knut Hamsun er det nødvendig å forklare litt om hvorfor mange nordmenn misliker personen Knut Hamsun.

På mange måter har Knut Hamsun såret det norsk folk gjennom sine politiske tanker, og dette er et sår som fortsatt svir for mange. Under andre verdenskrig gikk Knut Hamsun ut og fortalte at han var enig i mye av det nazistene stod for. Resultatet var at Hamsun i 1945, etter at den tyske okkupasjonen var over, ble arrestert og satt i husarrest av norske myndigheter. Det vil si at Hamsun ikke fikk lov til å forlate sitt eget hjem. Han ble dømt for å ha "varig svekkede sjelsevner", noe som betyr at han ikke var frisk nok i hodet til å ta gode avgjørelser. I tillegg ble han dømt til å gi fra seg formuen sin. På tross av at Hamsun ble dømt for "varig svekkede sjelsevner" ble han ved psykologiske vurderinger aldri vurdert til å være sinnsyk. Noen mener at dommen "varig svekkede sjelsevner" ble gitt til Hamsun fordi man ikke ønsket å plassere en 85 år gammel nobrlprisvinner i fengsel. Hamsun selv, stod for sine handlinger og følte seg såret over dommen.

 

For mange gjør såret Hamsun lagde da han var enig med tyskerne så vondt at da vi skulle feire Hamsun-året i 2009, var det diskusjoner rundt markeringen og mange mislikte at Hamsun skulle få et eget år der vi feiret hans forfatterskap. For mange er det vanskelig å skille mellom forfatter og person også den dag i dag.

 

Forfatteren Knut Hamsun

 

Knut Hamsun ble født 4. august 1859 i Vågå i Gudbrandsdalen, men vokste opp på Hamarøy i Nordland. Den gang het han Knud Pedersen. Knud med "d" er en en dansk utgave av det norske navnet "Knut" med "t".  Navnet Hamsun tok han etter stedet på Hamarøy familien flyttet til, Hamsund. Selv om Hamsun begynte å skrive og gi ut fortellinger allerede på slutten av 1870-tallet, er det romanen Sult som blir sett på som hans debutroman. En debutroman er den første ordentlige romanen en forfatter skriver. Med andre ord er det med denne romanen man mener at Hamsuns forfatterskap begynte. I dag er det gjerne romanene Sult, Mysterier, Pan og Victoria som han skrev på 1890-tallet som han huskes for. Med disse romanene er Knut Hamsun med på å innlede den modernistiske litteraturen i Norge. Han er en av de første norske forfatterne som skriver bøker som passer inn i den nyromantiske epoken. Allikevel er det interressant å se at han etter disse bøkene blir en mer realistisk forfatter og at romanene som kommer på 1900-tallet heller passer inn i litteraturepoken nyrealisme.

 

Nyromantikken og "det ubevisste sjeleliv"

 

Årsaken til at det er romanene fra 1890-årene som ofte trekkes frem er at det var med disse romanene han presenterte nye tanker innen norsk litteratur.  Hamsun introduserte noe som kalles  "det ubevisste sjeleliv" til litteraturen. Selv om han ikke var alene som å trekke frem dette i sitt forfatterskap, var han en av de første norske forfatterne som la vekt på dette i sine romaner.  At Hamsun skaper romanfigurer med"ubeviste sjeleliv" betyr at mange av personene i hans bøker kan gjøre ting uten at det er en tydelig grunn til at de gjør tingene. Ofte reagerer de på måter som kan virke rare. Her prøver Hamsun å trekke frem at alle mennesker blir påvirket av en underbevissthet. Det vil at vi føler og mener ting som vi ikke alltid er helt klar over på et bevisst plan. For mange blir dette mest tydelig når det gjelder sjalusi. Ofte når vi blir sjalue reagerer vi før vi (bevisstheten vår) har lagt merke til at vi er sjalu. Har du lagt merke til det? Om vi ser noen vi er glad i vise interesse og gi mye oppmerksomhet til en annen person kan vi noen ganger bli sinte eller lei, ofte uten at vi vet helt hvorfor. Ofte er ikke hodet enig med resten av kroppen. Da er det de underbevistheten som påvirker følelser, og også av og til handlinger. Hamsun mente at ved å trekke inn det ubevisste sjeleliv (underbevisstheten) i litteraturen blir personene i romanene mer ekte og like oss som mennesker av kjøtt og blod. Mennesker er ikke typer som enten er gode eller onde, men individer som er mer sammensatte og som kan gjøre både gode og onde handlinger av ulike grunner.

 

Nobelprisen i litteratur

 

I 1920 mottok Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur. Denne mottok han i stor grad for romanen Markens grøde fra 1917. Her går Hamsun vekk fra å beskrive personer med et dypere ubevisst sjeleliv, og personene er i større grad typer med gode eller dårlige sider og egenskaper. Allikevel går ikke Hamsun så langt i denne retningen at personene blir ensidige figurer. De er bare mindre sammensatte enn personene i romanene fra 1890-tallet. Dette viser at på lik linje med at personer vokser og utvikler seg, vil også et forfatterskap utvikle seg over tid.

 

Knut Hamsun er en person og forfatter det er veldig vanskelig å danne et bilde av med et blogginnlegg. Han har blitt sett på som en så interessant forfatter at det har blitt skrevet mange biografier om ham både som person og forfatter. Ønsker du å lese mer om Hamsun, kan du blant annet begynne med å lese mer på sidene jeg harlaget lenke til nedenfor.

• Wikipedia, Knut Hamsun - http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun
• Hamsunsenteret - http://hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun

Kilder:

Andersen, P. T. (2001). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget.

Wikipedia, Knut Hamsun - http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun, lastet ned 23.03.2013.

 

Alf Prøysen

Alf Prøysen (1914-1970)

Alf Prøysen er en av Norges mest kjente og kjære forfattere og visesangere. Han ble født 23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker. Her vokste han opp på husmannsplassen Prøysen før han som 25 år flyttet til sørover og jobbet på ulike gårder i Akershus. Selv om han blir sett på en av Hedmarks store sønner bodde han i Nittedal store deler av sitt voksne liv.

Selv om Prøysen hadde vært aktiv innen revymiljøet siden ungdommen, debuterte han med novellesamlingen "Dørstokken heme" først i 1945. Etter denne første utgivelsen ble han fort en kulturskatt. Selv om du kanskje ikke kjenner navnet hans, har du trolig hørt en av fortellingene hans, eller i hvertfall hørt en av sangene hans. Store deler av forfatterskapet hans har vært for barn, og fra 1952 var han med på Barnetimen for de minste i norsk radio. I 1963 var han også med som skuespiller i barnetv-serien Kanutten og Romeo Clive. Her spilte Prøysen Romeo Clive, mens forfatteren Anne-Cath Vestly spilte Kanutten.

 

Her ser du Alf Prøysen med gitar i midten, Anne-Cath Vestly til venstre og Odd Borgen til høyre.

Prøysen har sammen med forfatterne Anne-Cath Vestly og Thorbjørn Egner vært med og formet norsk barnelitteratur på 1900-tallet. Blant figurene han har skapt er Teskjekjerringa og Snekker Andersen kanskje de mest kjente. Men mange kjenner bøkene hans. En av de mest kjente bøkene er kanskje Den grønne votten. Nedenfor kan du se og høre klipp fra flere av Prøysens sanger.

 

Klipp fra "Teskjekjerringa"

Musevisa

Les gjerne mer om Alf Prøysen og hans forfatterskap på disse sidene:

• Alf Prøysen - Store Norske Leksikon
• Prøysenhuset
• Alf Prøysen - Wikipedia
• Alf Prøysen (av Elin Prøysen) på Ringsaker Nett

 



Kardemommeloven - et norsk kulturbegrep

Bildet er lånt herfra

Innenfor en kultur vokser det frem noen felles erfaringer. Man leser de samme bøkene, ser de samme tv-programmene og deler mange av de samme historiske hendelsene. Når noen flytter inn i en kultur kan det av og til være vanskelig å forstå uttrykk og begreper som blir sett på som en naturlig del av hverdagen. I dag har en tidligere elev av meg spurt om ikke jeg kunne skrive litt om nettopp et slikt uttrykk, nemlig Kardemommeloven. Men vi kan jo ikke snakke om Kardemommeloven uten også å fortelle litt om boka historien er hentet fra.

I 1955 ga Thorbjørn Egner ut en bok som heter Folk og røvere i Kardemomme by. Boka handler om en liten oppdiktet by der alle menneskene som bor der stort sett er veldig gode venner og hjelper hverandre når noen trenger hjelp. Siden byen er så fredelig har de kun en politimann som heter Politimester Bastian. Det er hans oppgave å passe på at alle har det bra og at alle følger Kardemomme bys eneste lov, Kardemommeloven. Denne loven sier at "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre som man vil."

Politimester Bastian
(Bildet er lånt herfra)

Her kan du høre Politimester Bastians sang der han synger om Kardemommeloven.

Selv om Kardemomme by er det en rolig by, har også denne byen utfordringer.  Problemet i boka er at utenfor byen bor det også tre røvere, Kasper, Jesper og Jonatan,  som av og til drar inn til byen for å stjele det de trenger.

Siden de er røvere følger de ikke Kardemommeloven. Det ender som det må i en barnebok, og de tre røverne blir arrestert. Men mens disse røverne sitter i fengsel begynner det å brenne i byens tårn. Alle må hjelpe til å slukke brannen, også røverne. De blir byens helter siden de er modige og klarer å slukke brannen. Etter det får de ordentlige jobber og begynt å følge Kardemommeloven.

Barneboka har blitt så populær at den i 1991 fikk en egen temapark i Kristiansand Dyrepark. Denne er veldig populær og mange barnefamilier besøker parken hver sommer der de kan møte kjente personer fra boka. Historien om Kardemomme by har blitt en så stor del av norsk kultur, og ikke minst norsk barnekultur at også Kardemommeloven brukes i ulike sammenhenger uavhengig av boka om Folk og røvere i Kardemomme by.

På filmen nedenfor kan du se mer om hvordan Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark ble til.

Men hva er egentlig Kardemommeloven? Svaret mitt er; Jeg vet ikke helt. Hele mitt liv har jeg vokst opp med dette uttrykket, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hva den betyr. Jeg tolker den, slik den blir uttrykt av Politimester Bastian, som at det viktigste for å leve sammen er ikke at man har mange lover og regler. Det holder med én regel så lenge man "ikke plager andre" og er grei og snill. Om du følger dette kan du få lov til å gjøre det du ønsker. Kardemommeloven er veldig enkel og naiv. Enkelheten gjør den søt og vekker et ønske om en verden der alle kan leve side om side og være snille med hverandre. Uttrykket Kardemommelov kan brukes for å uttrykke et lovverk som er for snilt og mildt. Andre mener at loven uttrykker et ønske om anarki, dvs. et samfunn uten lover og regler. Men Kardemomme by er jo ikke et samfunn uten lover. Den har én lov. Dersom alle er greie og snille, trenger vi flere lover?

Alle religioner og samfunn bygger på et sett med leveregler som blant annet sier at man ikke skal lyve, stjele, drepe  eller være misunnelige. Dersom du følger Kardemommeloven, følger du også disse reglene. Er da Kardemommeloven så mye mer naiv enn andre leveregler vi finner rundt omkring i verden? Uansett hva man mener om Kardemommeloven, er både den og historien om folk og røvere i Kardemomme by en del av den norske folkesjelen.

Vi har pissa i frysern!

Bildet er lånt fra norli.no

Nei, jeg kom ikke akkurat med en veldig flau og unødvendig innrømmelse. Overskriften er hentet fra boka Flådd av frisøren av Jaran Dammann og Petter Ruden. Jeg måtte en liten tur innom Norli.no og snuse litt på bøkene deres, og da kom jeg over denne. Boka, som ble utgitt i 2011, inneholder et utvalg underholdende trykkfeil fra norske aviser og ukeblader gjennom 30 år, hentet fra bøkene Levende torsk i skiver, Vi har pissa i frysern, Frittgående egg og Vi er plutselig tilbake samlet.

Som selvutnevnt språknerd synes jeg slike bøker er ustyrtelig morsomme. Der andre humrer litt for seg selv over morsomme språkfeil, gapskratter jeg så tårene triller. Språkfeil er jo så morsomme. Og når man ler er det jo ikke fordi at noen har gjort en feil. Det er jo ikke det som er så festlig. Det morsomme ligger i det budskapet som formidles i teksten med feil.

De fleste har vel vært i en butikk der reklameplakatene inneholder skrivefeil. Noen ganger legger vi knapt merke til det, andre ganger gjør det at vi må lese plakaten en gang til. Men det aller beste er når budskapet blir noe helt annet, gjerne noe absurd, eller kanskje helst pinlig. Ja, som overskriften i dette blogginnlegget, vi har pissa i frysern. De fleste bør bli såpass overrasket av denne overskriften at de leser den en gang ekstra. Innholdet er jo både absurd og pinlig.

Jeg tror at slike feil er så morsomme for meg fordi jeg danner meg bilder oppe i hodet. Når jeg leser denne setningen ser jeg for meg at noen åpner en stor fryseboks, klatrer opp på kanten og står der og balanserer mens de tisser ned i fryseboksen. Dette virker både svært uhygienisk og utenkelig, men klarer du å se det for deg med balansekunst og det hele, så er det kjempemorsomt. Enda morsommere blir det når du klarer å tenke deg fram til hva det skulle ha stått skrevet, vi har pizza i frysern. En ganske uskyldig setning, ble noe ganske annet takket være to små bokstaver. Det er morsomt. I alle fall synes jeg det. Det er lov å være uenig.

Dersom du selv har oppdaget trykkfeil, kan du gjerne fortelle om noen av dem i en kommentar nedenfor.

Svensk i norsk barnekultur

Pippi Langstrømpe

Pippi Langstrømpe er en figur fra en barnebok skrevet på 1940-tallet. Bøkene om Pippi er skrevet av Astrid Lindgren som var svensk.

Bildet viser Astrid Lindgren og en av Pippi Langstrømpe bøkene. Bildet av Astrid Lindgren er et arkivfoto fra AP/SCANPIX.


Hvem er Pippi?

Pippi med Herr Nilsson.

Pippi heter egentlig Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe. Pippi bor alene i et hus som heter Villa Villekulla. Hennes mor er i himmelen og hennes far er negerkonge på en sydhavsøy. Pippi er absolutt ikke noen vanlig jente. Hun bor sammen med hesten Lilla Gubben (i bøken heter han bare hesten), og apekatten Herr Nilsson. Men hun klarer seg fint. Hun er veldig sterk. Hun er faktisk så sterk at hun kan løfte Lilla Gubben. Dessuten har hun vennene Tommy og Annika som hjelper henne. Og så har hun jo en veske full av penger.

Villa Villekulla

Emil i Lønneberget

Emil i Lønneberget er enda en figur fra Astrid Lindgrens bøker. Han er en gutt som finner på mange rampestreker. Han gjør det ikke fordi han er en slem gutt. Emil er bare nysgjerrig og litt uheldig.




Men når han gjør en rampestrek blir pappaen hans veldig sint. Derfor må Emil løpe ut i snekkerboden. I denne boden kan nemlig døra låses både på utsiden og på innsiden. Det er fint for da kan Emil låse på innsiden når han ikke vil at pappaen skal komme inn, og pappa kan låse på utsiden når han ikke vil at Emil skal komme ut. Inne i snekkerboden har Emil det fint. Der sitter han og spikker tregubber. Mammaen til Emil blir alltid veldig lei seg når Emil gjør rampestreker. Hun skriver alle i en blå bok. Og nå har hun skrevet ut mange bøker. På gården i Lønneberget bor også Emils lillesøster Ida, piken Lina og gårdsgutten Alfred. Når man har en gutt på gården som er flink til å gjøre rampestreker blir det aldri kjedelig. Det merker alle som bor på gården Katthult i Lønneberget.

Emil og lillesøsteren Ida.

Ronja Røverdatter

Ronja Røverdatter er enda en Astrid Lindgren figur som har satt spor i den norske barnekulturen. Ronja Røverdatter er datteren til en røverhøvding. Hun er like vill og ekte som naturen rundt henne. Hun er uredd og er ofte på eventyr. Alle norske jenter håper nok at det bor en liten Ronja inni dem.

Ronja og Birk