Min munn er lukket med syv segl,

men i bloggen skravler jeg som aldri før. ;)

 

Av og til når jeg skriver i bloggen er det tankene mine som fester seg til skjermen. Det betyr at ord og uttrykk noen ganger er veldig "norske". Med det mener jeg at de ikke passer inn i et forenklet språk slik man ofte bruker i norskundervisning. Jeg lurte litt på om jeg skulle bytte ut verbet "skravler" i den første setningen her, men jeg lar det stå. Det er kanskje ikke et ord absolutt alle forstår, men om du ikke forstod hva det betydde på begynnelsen av dette blogginnlegget, så forstår du det nok når du kommer til slutten. "Å skravle" er en uformell måte å si "å snakke". Nok om det. Det var ikke verbet "skravle" dette innlegget skulle handle om.

 

Jeg har alltid kjent til uttrykket "min munn er lukket med syv segl", og jeg har kanskje brukt uttrykket et par ganger også. Men her om dagen ble jeg litt overrasket over hvor lite jeg egentlig har tenkt over uttrykket. Vi bruker det når det er noe vi ikke vil si noe om. Om jeg sier at "min munn er lukket med syv segl" er det vanskelig å få informasjon ut av munnen min fordi det er satt syv segl på den som man må åpne før informasjonen kommer ut.

Eksempel:

De spurte meg om å fortelle hemmeligheten. Men min munn var lukket med syv segl så jeg sa ingenting.

 

Det som overrasket med dette uttrykket er at jeg på ett eller annet tidspunkt har byttet ut ordet "segl" med "seil". Ordene uttales likt, men har ikke samme betydning. Et segl er en forsegling. Det vil si noe som lukker en ting. Et seil er det båten bruker for å bevege seg fremover ved hjelp av vind.

 

 

 

 

Hvordan jeg har klart å få uttrykket til å bli "min munn er lukket med syv seil" forstår jeg ikke. Det er ikke en logisk setning. Men jeg synes det er litt morsomt. Det viser hvordan bildene vi får i hodet når vi bruker språket av og til blir feil. Dette er noe man ofte opplever når man lærer et nytt språk, men man opplever det innimellom når man har språket som morsmål også.

 

Hvor kommer uttrykket fra?

Jeg undersøkte litt på nettet og fant ut at uttrykket "å være lukket med syv segl"  egentlig kommer fra Johannes Åpenbaring i Bibelen.  De syv seglene er satt på en tekst. Dersom rullen med teksten åpnes, er dette begynnelsen på verdens undergang. Men det skal være ganske vanskelig å fjerne seglene og det kan bare gjøres av ett bestemt lam. Det er med andre ord et gammelt uttrykk som vi finner på flere språk, men det er ikke alltid tallet syv er tatt med i uttrykket.

 

 

 

5 vanlige feil

 

I dette blogginnlegget vil jeg nevne 5 av de feilene som jeg retter oftest. Det er rene rettskrivningsfeil og dermed ganske lette å unngå dersom du vet hvordan du skal bruke uttrykkene riktig.

 

Nummer 1 - Hver dag eller hverdag?

 

Hver og dag i ett ord (hverdag), og hver og dag i to ord (hver dag), betyr to forskjellige ting og bør ikke blandes. Hver dag betyr  hver eneste dag, mandag til søndag.

Eksempel:
Jeg spiser frokost hver dag.

Hverdag betyr vanligvis en arbeidsdag. Vi bruker i dag uttrykket hverdag til å beskrive dagene fra mandag til fredag.

 

Eksempel:
Jeg må stå tidlig opp på hverdager, men jeg sover lenge i helgene.

 

Nummer 2 - Med vennlig hilsen

Når man øver til norskprøve 3, trener man ofte på å skrive brev. En av de vanligste sjangertrekkene ved brev, er at vi skriver en hilsen nederst og underskriver med navnet vårt. Den vanligste formelle hilsenen vi bruker i dag er med vennlig hilsen. Legg merke til hvordan dette skrives. Jeg aner ikke hvor mange ulike måter jeg har sette denne frasen bli skrevet på. Det er ikke med "med vanlig hilsen" og heller ikke "med vennlig helse".  Denne hilsenen betyr at du ønsker å hilse med vennlighet. Adjektivet vennlig, kommer fra substantivet venn. Det er ment som et signal til mottakeren om at man ikke ønsker å være fiende. Legg merke til stavemåten og stav uttrykket riktig.

 

Nummer 3 - her eller har

 

Vokaler kan ha ulik uttale i ulike språk, og mange med andre morsmål har en æ-lyd som ligner på en a-lyd. Det betyr også at det er lett å blande æ-er og e-er med a-er i skrift. Grunnen til at e-er også blir vanskelig, er fordi vi i mange norske ord skriver æ-lyd med bokstaven e.

 

To  av de ordene det er lett å blande er her og har. Her kommer det noen huske regler.

 

Her betyr stedet som du er på nå.

Eksempel:

Nå er jeg her.

Her kan du sitte.

Her bor vi.

 

Har er presens av verbet å ha.

 

Eksempel:

Jeg har en datter.

Jeg har ikke lyst på is.

 

Har du lært forskjellen nå?

 

Nummer 4 - så fort som mulig

 

Når man skal skrive klagebrev, klager man ofte over noe som man vil ha fort rettet opp.  I den forbindelse er det mange som ønsker å bruke uttrykket "så fort som mulig". Problemet er at mange kun har hørt dette uttrykket muntlig og dermed skrives uttrykket ofte "så fort så mulig".  Uttrykket betyr at noe skal gjøres så fort som det er mulig å gjøre det, altså så fort som mulig.

 

Eksempel:

Jeg ønsker å klage på støvsugeren jeg har kjøpt. Jeg ønsker at feilen rettes så fort som mulig.

 

Nummer 5 - farger står alene som adjektiv

 

Ofte når man skal beskrive hvilken farge en ting har, velger mange å bruke ordet farge. Det er ikke vanlig å gjøre på norsk. Vi lar fargen stå alene som et adjektiv som beskriver substantivet.

Eksempel:

Jeg har en svart sofa.

Vi har en rød bil.

Ballongen er blå.


 

Kan jeg være så snill å få låne en kopp sukker?

Bildet er hentet herfra.

Jeg vet ikke. Kan du?

Det har krøpet seg en ... hva skal man si ...  pronomenfeil inn i det norske språket. Stadig oftere hører man folk be om lov til noe med et utsagn som begynner med "Kan jeg være så snill ...". Hvorfor spør du en annen person om DU kan være snill? Det vet du jo best selv.

Det du egentlig mener å spørre om er "Kan du være så snill å låne meg en kopp sukker?" Det er jo den andre personen som må være snill for at du skal få låne en kopp sukker.

Så hvorfor har vi fått denne feilen i språket. Trolig skyldes feilen en sammenblanding av uttrykkene "kan jeg få lov" og "kan du være så snill". Dermed ender vi opp med en hybrid (blanding) som er hverken fugl eller fisk. Det har blitt en norsk fuglefisk, eller fiskefugl om du vil.

Engelsk rettskrivning smitter over på norsk - del 2

For noen dager siden skrev jeg et blogginnlegg om hvordan engelsk rettskrivning smitter over på norsk ved at nordmenn bruker apostrof ved genitiv.  I ettertid har jeg fått tilbakemelding om at de forskjellige reglene i norsk og engelsk er veldig vanskelige og forvirrende for en del elever som har lært engelsk før de lærte norsk. De to språkene har jo så mange likhetstrekk ellers, og mange som lærer seg norsk tenker på engelsk når de skriver for deretter å oversette til norsk. Det er klart at slike regler da er forvirrende.

En annen side ved engelsk rettskrivning som har smittet over på det norske språket  er knyttet til det vi kaller sammensatte ord. I norsk kan vi lage nye ord ved å sette sammen to allerede eksisterende ord og lage et nytt ord.

Eksempel:

Vinterjakke	Vinter + jakke
Spisestue	Spise + stue
Sammenkoble	Sammen + koble
Himmelblå	Himmel + blå

På engelsk er det også vanlig å lage nye betydninger ved å sette sammen betydningen til to allerede eksisterende ord, men i engelsk kobles ikke disse ordene sammen til ett ord.

Eksempel:

Vinterjakke	Winter jacket
Spisestue	Dining room

I eksempelet ovenfor ser du at det som på norsk er ett ord, er to ord på engelsk. Ettersom vi skriver ganske mye på engelsk i dag, har stadig flere begynt å dele opp sammensatte ord også i norsk. Dette er noe jeg ser daglig både som norsklærer på videregående, og som lærer for elever som har norsk som fremmedspråk. Det er viktig å huske på at det kan være en forskjell i betydning  mellom de samme ordene i et sammensatt ord, og etter hverandre i setningen. Mange slike morsomme eksempler kan du se hos foreningen AMO (Astronomer mot orddeling). Bildet og det første eksempelet er lånt herfra.

Eksempel:

Dyre unger	Betydning - Det er dyrt å ha unger.
Dyreunger	Betydning - Barn av ulike dyr
Spansk lærer	Betydning -  En lærer fra Spania
Spansklærere	Betydning - En lærer som underviser i spansk

Men hva er så regelen som forklarer når to ord skal samskrives (settes sammen til ett ord)?

Hovedregelen er at dersom to ord sammen lager en bestemt betydning ( som i spansklærer), og har et hovedtrykk, skal de skrives som ett ord. 

Videre er det noen regler for hvordan disse ordene kan settes sammen. En viktig regel er at det første ordet i en sammensetning nesten alltid er ubøyd.

Eksempel:

Spisebord	Spise (infinitiv) + bord
Lesehest*	Lese (infinitiv) + hest
Skoledag	Skole (ubestemt form, entall) + dag

*Lesehest - en person som leser veldig mye

Denne regel gjelder også navn, for eksempel snakker vi ofte om Holmenkollen (Bestemt form, entall), men i sammensetninger som  Holmenkollstafetten har vi Holmenkoll (ubestemt form, entall - uten -e) + stafetten. Men denne regelen er det ikke alle som har fått med deg. Hva sier du? Vålerengatunnelen (Vål'engatunnelen) eller Vålerengtunnellen (Vål'engtunnellen). Rykter forteller at da  tunnelen  i området Etterstad/ Vålerenga skulle få navn fikk den navnet Vålerengatunnelen. Men ettersom dette er feil i følge norske rettskrivningsregler gikk Språkrådet inn og fikk rettet opp navnet til Vålerengtunnellen. Om du ser på skiltet neste gang du kjører her, vil du se at dette nå er navnet på skiltet. Men navneendringen kom dessverre ikke fort nok. I dag er det fortsatt mange av oss sier Vålengatunnellen. Feilen har på en måte festet seg i språket.

Vi har pissa i frysern!

Bildet er lånt fra norli.no

Nei, jeg kom ikke akkurat med en veldig flau og unødvendig innrømmelse. Overskriften er hentet fra boka Flådd av frisøren av Jaran Dammann og Petter Ruden. Jeg måtte en liten tur innom Norli.no og snuse litt på bøkene deres, og da kom jeg over denne. Boka, som ble utgitt i 2011, inneholder et utvalg underholdende trykkfeil fra norske aviser og ukeblader gjennom 30 år, hentet fra bøkene Levende torsk i skiver, Vi har pissa i frysern, Frittgående egg og Vi er plutselig tilbake samlet.

Som selvutnevnt språknerd synes jeg slike bøker er ustyrtelig morsomme. Der andre humrer litt for seg selv over morsomme språkfeil, gapskratter jeg så tårene triller. Språkfeil er jo så morsomme. Og når man ler er det jo ikke fordi at noen har gjort en feil. Det er jo ikke det som er så festlig. Det morsomme ligger i det budskapet som formidles i teksten med feil.

De fleste har vel vært i en butikk der reklameplakatene inneholder skrivefeil. Noen ganger legger vi knapt merke til det, andre ganger gjør det at vi må lese plakaten en gang til. Men det aller beste er når budskapet blir noe helt annet, gjerne noe absurd, eller kanskje helst pinlig. Ja, som overskriften i dette blogginnlegget, vi har pissa i frysern. De fleste bør bli såpass overrasket av denne overskriften at de leser den en gang ekstra. Innholdet er jo både absurd og pinlig.

Jeg tror at slike feil er så morsomme for meg fordi jeg danner meg bilder oppe i hodet. Når jeg leser denne setningen ser jeg for meg at noen åpner en stor fryseboks, klatrer opp på kanten og står der og balanserer mens de tisser ned i fryseboksen. Dette virker både svært uhygienisk og utenkelig, men klarer du å se det for deg med balansekunst og det hele, så er det kjempemorsomt. Enda morsommere blir det når du klarer å tenke deg fram til hva det skulle ha stått skrevet, vi har pizza i frysern. En ganske uskyldig setning, ble noe ganske annet takket være to små bokstaver. Det er morsomt. I alle fall synes jeg det. Det er lov å være uenig.

Dersom du selv har oppdaget trykkfeil, kan du gjerne fortelle om noen av dem i en kommentar nedenfor.

Engelske rettskrivningsregler smitter over på norsk

Det engelske språket står stadig sterkere i Norge. Ord og uttrykk kommer inn gjennom ungdomskultur og generell populærkultur, engelsk har blitt et sentralt undervisningsspråk innen høyere utdanning og nordmenn reiser stadig oftere på ferie til andre land der engelsk er turistspråket. Med stadig mer bruk av engelsk språk i dagliglivet, smitter noen av de engelske rettskrivningsreglene over på norsk rettskrivning.

I dag støtte jeg på et eksempel på dette da jeg var ute og spiste på et sted som heter Mortens kro i Nittedal. De har veldig god mat der, men til min store forskrekkelse har de også en logo med skrivefeil.

Logoen Morten's kro inneholder apostrof ved genitiv. (Genitiv viser et eiendomsforhold). Markering av genitiv med apostrof og s er korrekt rettskrivning i engelsk, men blir vanligvis feil i norsk. Se eksempelet nedenfor.

Eksempel:

Engelsk	Norsk
This is John's hat	Dette er John's hatt.
	Dette er Johns hatt

Den engelske setningen har apostrof og er helt riktig. Den øverste norske setningen har apostrof og er feil. Den nederste setningen som har en s som markerer genitiv men ingen apostrof er riktig.  Det betyr at logoen Morten's kro skulle ha vært Mortens kro. Til Mortens kros forsvar må jeg si at navnet var også var skrevet riktig flere steder. Blant disse er hjemmesiden deres.

Som alltid når det finnes regler, finnes det også unntak hvor apostrof er tillat ved markering av genitiv. Dette gjelder ord som slutter på -s, -x eller -z. Med andre ord har vi lov til å skrive:

Eksempel:

Dette er Mons' hatt.

Legg merke til i eksempelet over at det ikke kommer en s etter apostrofen. Dette har sammenheng med at apostrof er et utelatelsestegn. Det blir for tungt å uttale to s-er i slutten av navnet Mons slik at genitiv-s utelates, det vil si faller bort.

Legg også merke til at det er skrivemåte og ikke uttale som avgjør om det skal være apostrof ved genitiv.

Eksempel:

Witherspoon er Reeses etternavn.   (Henviser til Hollywoodskuespilleren Reese Witherspoon)

Selv om navnet Reese uttales med en s til slutt skrives det med en e til slutt. Dermed får Reese en s ved genitiv.

 Min oppfordring til alle der ute er dermed; Ikke la deg påvirke av engelsk språk, følg norsk rettskrivning. Dette var dagens lille  hjertesukk fra en språkentusiast.  ;)