For noen
dager siden skrev jeg et blogginnlegg om hvordan engelsk rettskrivning smitter
over på norsk ved at nordmenn bruker apostrof ved genitiv. I ettertid har jeg fått tilbakemelding om at
de forskjellige reglene i norsk og engelsk er veldig vanskelige og forvirrende
for en del elever som har lært engelsk før de lærte norsk. De to språkene har
jo så mange likhetstrekk ellers, og mange som lærer seg norsk tenker på engelsk
når de skriver for deretter å oversette til norsk. Det er klart at slike regler
da er forvirrende.
En annen
side ved engelsk rettskrivning som har smittet over på det norske språket er knyttet til det vi kaller sammensatte ord.
I norsk kan vi lage nye ord ved å sette sammen to allerede eksisterende ord og
lage et nytt ord.
Eksempel:
Vinterjakke
|
Vinter +
jakke
|
Spisestue
|
Spise +
stue
|
Sammenkoble
|
Sammen +
koble
|
Himmelblå
|
Himmel +
blå
|
På engelsk
er det også vanlig å lage nye betydninger ved å sette sammen betydningen til to
allerede eksisterende ord, men i engelsk kobles ikke disse ordene sammen til
ett ord.
Eksempel:
Vinterjakke
|
Winter
jacket
|
Spisestue
|
Dining
room
|
I
eksempelet ovenfor ser du at det som på norsk er ett ord, er to ord på engelsk.
Ettersom vi skriver ganske mye på engelsk i dag, har stadig flere begynt å dele
opp sammensatte ord også i norsk. Dette er noe jeg ser daglig både som
norsklærer på videregående, og som lærer for elever som har norsk som
fremmedspråk. Det er viktig å huske på at det kan være en forskjell i
betydning mellom de samme ordene i et
sammensatt ord, og etter hverandre i setningen. Mange slike morsomme eksempler
kan du se hos foreningen AMO (Astronomer mot orddeling). Bildet og det første
eksempelet er lånt herfra.
Eksempel:
Dyre
unger
|
Betydning
- Det er dyrt å ha unger.
|
Dyreunger
|
Betydning
- Barn av ulike dyr
|
Spansk
lærer
|
Betydning
- En lærer fra Spania
|
Spansklærere
|
Betydning
- En lærer som underviser i spansk
|
Men hva er så regelen som forklarer når to ord skal
samskrives (settes sammen til ett ord)?
Hovedregelen
er at dersom to ord sammen lager en bestemt betydning ( som i spansklærer), og har et hovedtrykk, skal de
skrives som ett ord.
Videre er
det noen regler for hvordan disse ordene kan settes sammen. En viktig regel er
at det første ordet i en sammensetning nesten alltid er ubøyd.
Eksempel:
Spisebord
|
Spise
(infinitiv) + bord
|
Lesehest*
|
Lese
(infinitiv) + hest
|
Skoledag
|
Skole
(ubestemt form, entall) + dag
|
*Lesehest
- en person som leser veldig mye
Denne
regel gjelder også navn, for eksempel snakker vi ofte om Holmenkollen (Bestemt form, entall), men i
sammensetninger som Holmenkollstafetten har vi Holmenkoll (ubestemt form, entall - uten -e)
+ stafetten. Men denne regelen er det
ikke alle som har fått med deg. Hva sier du? Vålerengatunnelen
(Vål'engatunnelen) eller Vålerengtunnellen
(Vål'engtunnellen). Rykter forteller at da
tunnelen i området Etterstad/
Vålerenga skulle få navn fikk den navnet Vålerengatunnelen.
Men ettersom dette er feil i følge norske rettskrivningsregler gikk Språkrådet
inn og fikk rettet opp navnet til Vålerengtunnellen.
Om du ser på skiltet neste gang du kjører her, vil du se at dette nå er navnet
på skiltet. Men navneendringen kom dessverre ikke fort nok. I dag er det
fortsatt mange av oss sier Vålengatunnellen.
Feilen har på en måte festet seg i språket.


:)Husker at du lærte meg dette for lenge siden...veldig mange"proffe" skribenter som bommer på dette....!!!
SvarSlettDet er fort gjort når man skriver på data. Mellomromstasten er så lett tilgjengelig at før man vet ordte av det har man partert ordene. Men det er egentlig ikke lov i norsk.
SvarSlett