Vårens første hestehov

Tidligere denne uken fikk jeg plutselig øye på vårens første hestehov.  Den stod litt krokbøyd og prøvde å strekke seg opp mot  solen. Det var et overraskende gjensyn. Selv om vi har hatt et par herlige uker med vårlige temperaturer ble jeg overrasket  over å møte den lille krabaten med solgul farge og bustete hårsveis.

 I ettertid forstår jeg jo at jeg undervurderte hestehoven. Det er en veldig sta liten blomst som er svært villig til å hilse på så fort snø og frost lar den slippe til. Hvert år er det et  gledelig gjensyn. Når hestehoven kommer, da er det vår.

Noen av dere som leser dette tenker kanskje at jeg er litt sent ute. Det er lenge siden dere hilste hestehoven velkommen. Men når man bor på landet, midt i mellom to kornbønder og med en times gange til nærmeste matbutikk, ja, da sier det seg selv at også våren bruker litt lenger tid på å komme frem. Nå fikk jeg det til å høres voldsomt landlig ut der jeg bor, og det er jo det, men, det tar jo kun et kvarter med bil før jeg offisielt er i Oslo, så det er det man kan kalle bondeidyll med urbant tilsnitt.  Det er sikkert også noen av dere som ikke har fått lov til å prøvesmake på våren enda. Kanskje en hestehov i veikanten virker rent eksotisk etter månedsvis med snø og kulde.  Til dere kan jeg bare trøste med tanken om at et sted under snøen, sitter det en liten krokbøyd krabat med solgult bustehode og lengter etter å hilse på.

Etter at jeg møtte vårens første hestehov begynte jeg å tenke på vårtegn generelt. Hvilke andre vårtegn er det vi går og venter på gjennom en lang vinter?  Etter å ha googlet vårtegn, ble jeg minnet på at lamming er et vårtegn. Små, nyfødte lam kommer til verden og med ett vet vi at vinteren er i ferd med å trekke seg tilbake.  Hvilke vårtegn har du funnet? Eller går du fortsatt og venter på noen?

Synes du teksten inneholdt vanskelige ord, kan du lese ordforklaringer til teksten her.