Smør deg med tålmodighet!

Kilde: Fotolia

Noen uttrykk er bare rare. Jeg tenker ikke så mye på det når jeg bruker dem i hverdagsspråket mitt, men det er alltid morsomt å få et blikk på språket utenfra. Når jeg bruker et uttrykk til en elev, ser jeg av og til at et øyenbryn løfter seg i overraskelse, eller et litt spørrende blikk i noen sekunder. Det får meg til å innse at noen ting vi sier egentlig er ganske merkelige.

I dag spurte en elev meg om prøveresultatene sine. Jeg hadde ikke dem klare, og  ba ham smøre seg med tålmodighet. Jeg forstår godt hvorfor eleven måtte tenke seg om et øyeblikk. Det er lett å forstå at man kan smøre seg med solkrem. Det er jo en krem, men tålmodighet er en egenskap.

Jeg vet ikke hvor uttrykket kommer fra, men et raskt google-søk forteller deg fort at uttrykket brukes mye. Det er rett og slett en annen måte å si "Du må være tålmodig". Så smør deg med tålmodighet, og jeg skal komme tilbake til dette uttrykket om jeg klarer å spore opp hvor uttrykket kommer fra.

Det høres kaudervelsk ut!

Kilde: Fotolia

Jeg er visst inne i en periode der jeg bruker mange ord og uttrykk. Jeg legger hele tiden merke til uttrykk som faller ut av munnen min og som jeg har lyst til å dele med dere. Noen glemmer jeg, mens andre blir en del av Norsksonen. Ordet som overraskende kom ut av munnen min i dag, var ordet kaudervelsk. Det vet jeg faktisk ikke om jeg har brukt i en sammenheng før. Har du hørt dette uttrykket?

Hva betyr det?

Kaudervelsk beskriver språk som høres ut som et språk, men som ikke gir mening. Tenk deg første gangen du hørte norsk, men ikke forstod hva ordene betydde. Da hørtes norsk kaudervelsk ut for deg. Noen ganger når vi lærer et nytt språk så kan deler eller hele setningen høres kaudervelsk ut. Man forstår ordene, men måten de er satt sammen på gjør at man fortsatt ikke forstår hva den andre personen mener.

Av og til kan kaudervelsk være et språk man bevisst snakker. Kaudervelsk er egentlig ikke et språk, men noen ganger tuller vi og later som om vi kan snakke et annet språk. Da lager vi lyder som vi kjenner fra dette språket, og etterlikner det vi hører når noen snakker språket. På engelsk så betyr uttrykket "gibberish" omtrent det samme som uttrykket "kaudervelsk".

Nedenfor kan du se to klipp av en norsk komiker, Harald Heide Steen jr., som snakker litt med aksent og litt kaudervelsk.

Norsk med russisk aksent og kaudervelsk

Norsk, engelsk og kaudervelsk

Har du en kjepphest?

Kilde: Fotolia.com

Har du hørt uttrykket "å ha en kjepphest". Det er kanskje ikke et uttrykk vi bruker veldig ofte, men i dag kom det plutselig flyvende ut av min munn. "Jeg har en kjepphest". Jeg ble selv litt overrasket, men tenker at det er et uttrykk det kan være ålreit å kjenne til. Du vil nok ikke møte det veldig ofte, men det er en av detaljene i språket som det kan være morsomt å kunne.

Hva betyr det?

Egentlig er en kjepphest en barneleke. Du har sikkert sett dem. Kanskje hadde du en selv da du var liten, eller du har kjøpt en til barna dine. En kjepphest er et hestehode på en kjepp. Barne leker med den ved å sette kjeppen mellom bena og løpe. Da later de som om de rir på en hest. 

Selv om jeg faktisk har en slik kjepphest hjemme, var det ikke det jeg hadde lyst til å fortelle da jeg sa "Jeg har en kjepphest". Uttrykket har nemlig også en annen betydning. Om du har en kjepphest er det noe du er veldig opptatt av. Det er ofte en ting som andre også synes er viktig, men du synes det er ekstra viktig og ved å bruke dette uttrykket forteller du at dette er noe du virkelig tar på alvor.

Eksempel:

Jeg er veldig opptatt av at barna har god og frisk luft. Du kan si at å å kjempe mot luftforurensning (uren luft) er en kjepphest for meg.

Jeg bruker kanskje dette uttrykket mest for å unnskylde at jeg ikke vil gi slipp på et tema når andre vil bytte samtaleemne.

Eksempel:

Jeg beklager at jeg kommer tilbake til hvor viktig det er med frisk luft, men det er en kjepphest for meg. 

Jeg prøver på denne måten å fortelle at det er mulig at jeg er veldig opptatt av dette temaet. Jeg prøver å si at jeg vet at jeg kanskje kan virke masete, men også at dette er en av de tingene jeg vil mase litt om. Jeg er ikke generelt masete, men dette synes jeg er verdt litt masing.

Har du en kjepphest?

Å sette ting på spissen

Har du noen gang hørt at det er nødvendig å sette ting på spissen? Hva vil det egentlig si? Som lærer som skal forklare ting tydelig, hender det at jeg må sette ting ting på spissen. Det betyr at jeg må si ting ekstra tydelig, og kanskje til og med overdrive litt. Når jeg tenker på dette uttrykket ,ser jeg alltid for meg en kniv. Jeg synes den skumleste delen av kniven er spissen. Den oppfatter jeg som skarpest. Den er på en måte ekstra tydelig.

Å sette ting på spissen er et virkemiddel vi ofte bruker når vi ønsker at den vi snakker med skal forstå hvor viktig noe er. Ofte vil du se i aviser og på nyheter at mediene setter ting på spissen for at du skal interessere deg for det de sier.

Eksempel:

Hvis ikke jeg får mat snart, så dør jeg av sult.

Mange av oss har sagt denn setningen uten at der har vært sant. Vi har satt ting på spissen.

Den overraskende nyheten om naboens kaffeinvitasjon

Mange som kommer til Norge synes at Norge er et lite sosialt land. Vi løper forbi naboen til eller fra jobb. Vi kaster ut et hei for høflighets skyld, men det er ikke alltid vi rekker å smile i forbifarten. Ikke smile ordentlig, med øynene. Noen ganger rekker vi knapt å se hvilken nabo vi hilser på. På bussen sitter vi for oss selv med og stirrer ut av vinduet, eller leker med mobilen. Vi snakker ikke med folk vi ikke kjenner. Men vi har noen sosiale koder som kanskje ikke alle forstår.

Den norske dugnaden er kjent. Det er viktig å være med på dugnad for å bli bedre kjent med naboen. Men vet du hva det betyr når naboen din inviterer deg på kaffe? Dette spørsmålet virker så lite. Det er jo bare et spørsmål om du har lyst på noe varmt å drikke. Men egentlig så er det ikke det naboen spør deg om. Å invitere noen på en kopp kaffe er det samme som å rekke ut hånden og si #jeg vil gjerne bli bedre kjent med deg". Hvis du svarer nei uten å avtale å møtes på et senere tidspunkt, er du uhøflig. Kanskje blir du spurt igjen, eller kanskje virket det som om du ikke liker naboen din.

Noen tenker kanskje nå, men jeg liker jo ikke kaffe. Det gjør ingenting. Du trenger ikke å drikke kaffe. Ofte kan du få te istedenfor. I verste fall kan du be om et glass vann. Forklar at du ikke drikker kaffe, men at du ble så glad for invitasjonen. Det er ikke så farlig å være ærlig så lenge du tar imot invitasjonen.

Jakter du på gode bøker?

Bilde: Skjermbilde fra Bibliotekarene anbefaler

For en liten stund siden snublet jeg over en blogg som jeg likte veldig godt. Bloggen heter "Bibliotekarene anbefaler" og er en blogg skrevet av bibliotekarer som jobber på bibliotek i Stavanger, Kvitsøy, Randaberg, Sola, Gjesdal og Hå.  I bloggen skriver de om ulike bøker, både nye og gamle. Her forteller de litt om hva bøkene handler om og hva de likte med bøkene. Språket i bloggen er kanskje litt vanskelig, men det er ekte språk. Bruk en ordliste i begynnelsen så vil du nok forstå veldig mye.

Denne siden er nok mest interessant for deg som allerede kan endel norsk og som skal videre fra norskprøve 3. Allikevel kan også andre gjerne også prøve seg på vanlige skjønnlitterære bøker. Det du må være forberedt på er at disse bøkene har et språk som er veldig annerledes enn lærebøker og aviser. Om du i begynnelsen synes at disse bøkene er veldig vanskelig, ikke bli lei deg. Du må trene deg opp til å lese slike bøker og hvor lang tid du bruker på det er avhengig av hvor mye du leser.

I menyen til venstre kan du også lete etter bøker med bestemte temaer du liker å lese om. Bloggen har også mange lenker til ulike sider som kanskje kan hjelpe deg med å lære norsk. Håper bloggen kan gi deg mer leselyst.

Kan du disse 7 vanlige forkortelsene?

I tekster bruker vi av og til forkortelser. Noen få bokstaver har plutselig mye mening. Vanligvis finner vi forkortelser i faktatekster. Mange av disse tekstene er allerede vanskelige og med mange forkortelser blir de fort enda vanskelige å lese. Det er nødvendig å forstå forkortelser, men du trenger sjelden å bruke de selv. Nedenfor har jeg forklart 7 ganske vanlige forkortelser.

1) f.eks. - for eksempel
- brukes i tekster når vi skal gi et eksempel.

Eks.
Du bør spise grønne grønnsaker som f.eks. brokkoli.

2) pga. - på grunn av
- brukes når vi skal gi en årsak til at noe skjer

Eks.
Jeg kom for sent pga. mye trafikk.

3) m.a.o. - med andre ord
- brukes når vi skal forklare noe en gang til men si det på en litt annen måte.

Eks.
Det er -10 grader celsius, mao. var det kuldegrader.

4) osv. - og så videre
- brukes når vi har ramset opp flere ting og det er lett å forstå hva som kommer etterpå.

Eks:
Vi går tur mandag, tirsdag, onsdag, torsdag osv.

5) etc. - et cetera
- latinsk forkortelse som brukes på samme måte som osv.

Eks.
Husk å kjøpe frukt. Vi trenger epler, pærer, bananer etc.

6) o.l. - og lignende
- brukes når man ramser opp flere like ting istedet for å fortsette oppramsingen.

Eks.
Vi skal kjøpe servietter, tørkeruller o.l.

7) c/o - care of
- brukes i adresser når vi bor hos noen andre.
I eksempelet nedenfor bor Tina på Pers adresse.

Eks.
Tina Larsen
c/o Per Andersen
Ekeberggata 10
0123 Oslo

Nissen på lasset

På Norsksonens Facebookside var det noen som spurte hva uttrykket "nissen på lasset" betyr. Kort fortalt er "nissen" noe uønsket som følger med noe som man veldig gjerne vil ha. Uttrykket kommer fra en kjent norsk sang, og det er vanskelig å forklare uttrykket ordentlig uten å se nærmere på sangen.

 

Og mannen ville fra nissen flytte

men reisen ble ham til ingen nytte,

for høyt på vognlasset nissen lo:

Jeg tror vi flytter i dag, vi to,

jeg tror vi flytter i dag, vi to.

 

Om de norske nissene

I Norge har vi en lang tradisjon for å tro på nisser. Da mener jeg ikke bare julenissen, men også andre nisser som fjøsnisse, skipsnisse, kirkenisse og skogsnisse. Den første delen av nissens navn viser hvor nissen bor.  Troen på nissene er noe som egentlig stammer helt tilbake til vikingtiden, da folk trodde på overnaturlige naturkrefter. Troen på at nissen levde blant oss mennesker var veldig sterk helt fram til 1800-tallet. Det er fortsatt en del mennesker som tror på nissen den dag i dag også. Om noen har flyttet på ting i fjøset, sier man at det er nissen som har vært ute og passet på dyrene.

 

Den nissen jeg kjenner best, er fjøsnissen. Fjøsnissen bor som navnet sier i fjøset på bondegårder sammen med dyrene. Denne nissetypen er mest kjent på Østlandet. Dersom man behandlet fjøsnissen pent, var han flink til å hjelpe til på gården. Han passet på at dyrene hadde det bra og at ting ble gjort. Som takk vill ehan ha litt mat. Først og fremst ville han ha grøt med smørøye på julaften. Hvis ikke nissen fikk god behandling, gikk det dårlig for gården. Dyrene hadde det dårlig, og det kunne bli mangel på mat eller dyrene døde.

 

Tilbake til uttrykket

Det kan være litt vanskelig å bo sammen med en nisse, og den denne sangen viser en bonde som vill flytte fra nissen. Men det er ikke så lett å flytte fra en nisse. Har man en nisse så følger han med. I denne sangen har bonden lastet alle tingene sine opp på vogna si og reiser vekk fra nissen. Men idet han skal reise så merker han plutselig at nissen sitter øver på vogna, oppå alle tingene. Nissen blir med på lasset. Nissen er altså noe som følger med enten man vil eller ikke. Uttrykket brukes ofte for å vise at man ikke kan flytte eller løpe fra problemene sine. De følger med uansett, akkurat som nissen fulgte med mannen.

Å sette fingeren på noe

 

Vi har alle sammen bokstavlig talt satt fingerene på noe. Jeg setter fingrene mine på tastaturet hele tiden mens jeg skriver dette blogginnlegget. Men hva betyr egentlig uttrykket å sette fingeren på noe? Uttrykket er nemlig ikke helt lett å forstå.

Uttrykket å sette fingeren på noe betyr at man peker på noe helt bestemt. Ved å sette fingeren på en ting, lar jeg den tingen blir tydeligere enn alt det andre. Jeg setter fokus på noe som enten er bra eller dårlig.

Eksempel:

Jeg leste boka flere ganger, men forstod ikke hvorfor jeg ikke likte den. Etter å tenkte på det i noen dager, forstod jeg at jeg ikke likte hovedpersonen. Det var veldig fint å kunne sette fingeren på hva det var jeg ikke likte med boka.

Når jeg begynte å jobbe med dette uttrykket, slår det meg at jeg ikke bruker uttrykket på denne måten så veldig ofte. Jeg sier sjelden: "Jeg har et  problem jeg ønsker å sette fingeren på".  Jeg bruker uttrykket oftere når jeg vet at noe er galt, men jeg klarer ikke å forklare det.

Eksempel:

Når jeg gikk på jobb i dag, hadde jeg en rar følelse i magen. Jeg følte at noenvar galt, men kunne ikke sette fingeren på hva det var. Så når jeg satt på bussen forstod jeg det. Jeg hadde glemt å skru av kaffetrakteren.

Det betyr altså at jeg bruker uttrykket å sette fingeren på noe  oftere når jeg er irritert over at jeg ikke kan sette fingeren på noe. Altså når jeg vet at det er noe som jeg bør forandre på, men ikke er helt sikker på hva. Dette betyr ikke at man ikke kan bruke uttrykket når man prøver å finne en positiv egenskap.

Eksempel:

Maria minner meg så mye om Julia Roberts. Jeg klarer bare ikke å sette fingeren på hvorfor.

Forstod du hvordan uttrykket brukes? Klarer du å sette fingeren på hvorfor du forstod det? Eller kanskje du klarer å sette fingeren på hvorfor du ikke klarte det. :)

Morna, Jens!

Da det ble klart at den rødgrønne regjeringen (Ap + SV+ Sp) ikke klarte å danne flertallsregjering, og dermed åpnet for en borgerlig regjering, reagerte Siv Jensen (Frp) med et klart og tydelig "Morna, Jens!". Dette uttrykket har gått igjen i aviser og på tv etter valgnatten. Sjelden har en kommentar blitt gjentatt så mange ganger. Men hva betyr uttrykket?

Først og fremst betyr det "Hadet, Jens!". Morn er en kort versjon av god morgen, og brukes som hei. Morna er trolig en sammentrekning av morn da, og brukes som hadet. Når Siv Jensen ropte "Morna, Jens" uttrykte hun at Jens Stoltenberg skulle gå av som statsminister.

Betydning nummer 2

Uttrykket har også en annen betydning. Før Siv Jensens lille farvel til Jens Stoltenberg, var morna Jens først og fremst et uttrykk som ble brukt når noen var oppgitt over noe.

Eksempel:
A: Hva heter du?
B: Ja!
A: Hva er navnet ditt?
B: Ja da.
A: Hva kan jeg kalle deg?
B: Nei, jeg heter ikke Kalle, jeg.
A: Åh! (sukk) Morna, Jens.

Denne siste betydningen av uttrykket var nok ikke den Siv Jensen mente da hun sa dette. Hun mente trolig den første betydningen "ha det" siden gleden hun viser ikke passer med å være oppgitt.

På stående fot

 

Kan du fortelle meg alle fylkene i Norge på stående fot? Ja? Nei? Ikke sikker? Hva mener jeg egentlig med dette spørsmålet? Mener jeg at du du skal stå og samtidig fortelle meg navnet på alle fylkene i Norge? Nei, ikke nødvendigvis. Du kan gjøre noe på stående fot mens du står, sitter, eller til og med om du ligger. Så hva betyr dette uttrykket da?

Dersom du må gjøre noe på stående fot, betyr det at du må gjøre noe uten at du får tid til å forberede deg. Jeg spurte altså om du kan si navnet på alle fylkene i Norge uten å få lang tid til å tenke ut svaret. Ofte bruker vi uttrykket på stående fot når vi ikke kan svare på stående fot.

Eksempel:

Berit: Ola? Husker du hvor mye vi betalte for de nye utemøblene?

Ola: Nei. Det kan jeg ikke svare på på stående fot. Jeg kan sjekke kvitteringen og gi deg prisen etterpå.

(Ja, det skal være to på-er i svaret til Ola. Hver "på" hører til et uttrykk. "Å svare på noe" og "på stående for".)

 

Om du nå fortsatt prøver å huske hvor mange fylker det er i Norge, og hva de heter, så kommer de her.

1. Finnmark
2. Troms
3. Nordland
4. Nord-Trøndelag
5. Sør- Trøndelag
6. Møre og Romsdal
7. Sogn og Fjordane
8. Hordaland
9. Rogaland
10. Vest- Agder
11. Aust-Agder
12. Telemark
13. Vestfold
14. Buskerud
15. Oppland
16. Hedmark
17. Akershus
18. Oslo
19. Østfold

 

Klarte du det på stående fot? ;)

5 vanlige feil

 

I dette blogginnlegget vil jeg nevne 5 av de feilene som jeg retter oftest. Det er rene rettskrivningsfeil og dermed ganske lette å unngå dersom du vet hvordan du skal bruke uttrykkene riktig.

 

Nummer 1 - Hver dag eller hverdag?

 

Hver og dag i ett ord (hverdag), og hver og dag i to ord (hver dag), betyr to forskjellige ting og bør ikke blandes. Hver dag betyr  hver eneste dag, mandag til søndag.

Eksempel:
Jeg spiser frokost hver dag.

Hverdag betyr vanligvis en arbeidsdag. Vi bruker i dag uttrykket hverdag til å beskrive dagene fra mandag til fredag.

 

Eksempel:
Jeg må stå tidlig opp på hverdager, men jeg sover lenge i helgene.

 

Nummer 2 - Med vennlig hilsen

Når man øver til norskprøve 3, trener man ofte på å skrive brev. En av de vanligste sjangertrekkene ved brev, er at vi skriver en hilsen nederst og underskriver med navnet vårt. Den vanligste formelle hilsenen vi bruker i dag er med vennlig hilsen. Legg merke til hvordan dette skrives. Jeg aner ikke hvor mange ulike måter jeg har sette denne frasen bli skrevet på. Det er ikke med "med vanlig hilsen" og heller ikke "med vennlig helse".  Denne hilsenen betyr at du ønsker å hilse med vennlighet. Adjektivet vennlig, kommer fra substantivet venn. Det er ment som et signal til mottakeren om at man ikke ønsker å være fiende. Legg merke til stavemåten og stav uttrykket riktig.

 

Nummer 3 - her eller har

 

Vokaler kan ha ulik uttale i ulike språk, og mange med andre morsmål har en æ-lyd som ligner på en a-lyd. Det betyr også at det er lett å blande æ-er og e-er med a-er i skrift. Grunnen til at e-er også blir vanskelig, er fordi vi i mange norske ord skriver æ-lyd med bokstaven e.

 

To  av de ordene det er lett å blande er her og har. Her kommer det noen huske regler.

 

Her betyr stedet som du er på nå.

Eksempel:

Nå er jeg her.

Her kan du sitte.

Her bor vi.

 

Har er presens av verbet å ha.

 

Eksempel:

Jeg har en datter.

Jeg har ikke lyst på is.

 

Har du lært forskjellen nå?

 

Nummer 4 - så fort som mulig

 

Når man skal skrive klagebrev, klager man ofte over noe som man vil ha fort rettet opp.  I den forbindelse er det mange som ønsker å bruke uttrykket "så fort som mulig". Problemet er at mange kun har hørt dette uttrykket muntlig og dermed skrives uttrykket ofte "så fort så mulig".  Uttrykket betyr at noe skal gjøres så fort som det er mulig å gjøre det, altså så fort som mulig.

 

Eksempel:

Jeg ønsker å klage på støvsugeren jeg har kjøpt. Jeg ønsker at feilen rettes så fort som mulig.

 

Nummer 5 - farger står alene som adjektiv

 

Ofte når man skal beskrive hvilken farge en ting har, velger mange å bruke ordet farge. Det er ikke vanlig å gjøre på norsk. Vi lar fargen stå alene som et adjektiv som beskriver substantivet.

Eksempel:

Jeg har en svart sofa.

Vi har en rød bil.

Ballongen er blå.


 

Send inn din tekst

I det siste har jeg lurt en del på hvordan blogginnleggene på Norsksonen kan hjelpe deg til å skrive bedre. En av de beste måtene å bli flink til å skrive tekster, er gjennom skrivetrening, men man må også få beskjed om man skriver riktig eller ikke. Det er årsaken til at jeg nå har tenkt til å starte et lite prøveprosjekt.

Om du vil, kan du sende en tekst på mail til Norsksonen. Denne teksten vil jeg deretter legge ut i et blogginnlegg og rette med kommentarer. Jeg kommer ikke til å fortelle hvem som har sendt meg teksten. Dette er anonymt. Dersom det er din tekst vil du jo kjenne den igjen, og du slipper å tenke på hva andre kanskje mener om teksten din. Jeg kommer ikke til å rette alle tekster, men velger ut noen med feil som er vanlige. Selv om det ikke er din tekst som rettes, kan du altså lære noe om dine egne feil. Om det er noe du synes er spesielt vanskelig, kan du be meg se ekstra på dette og kommentere det.

Tekstene som sendes inn

Tekstene kan være på maks. 100 ord. Nedenfor ser du noen forslag til oppgaver du kan skrive.

 

Skriv om:

• En tradisjon du liker i Norge, eller hjemlandet ditt.
• En hyggelig opplevelse
• En person du beundrer

Da er jeg spent på å lese tekster. Sett deg ned og skriv en tekst om et av temaene ovenfor. Etterpå sender du teksten til norsksonen@gmail.com .
Lykke til med skrivingen!

Katta i sekken

Kasper i sekken. :)

Da jeg forsøkte å pakke til en liten overnattingstur for et par uker siden, var det en liten kattepus som bestemte seg for at han også ville være med på tur. Dermed hoppet han like så godt oppi sekken til mamma. Den lille søtnosen heter Kasper og er en av familiens to små kattepuser. Da han la seg så flott oppi sekken og så på meg med de store, vakre øynene måtte jeg hente kameraet og knipse. Med slike bilder i kameraet ble det en flott mulighet til å skrive om uttrykkene "å kjøpe katta i sekken" og "å slippe katta ut av sekken".

Å kjøpe katta i sekken

Dersom du har kjøpt katta i sekken, er du svært lite fornøyd med det du har kjøpt. Vi bruker ofte dette uttrykket når vi har kjøpt noe som ikke kan brukes, eller noe som er ødelagt.

 

Eksempel:

I: Jeg kjøpte en bil på finn.no. Siden bilen ikke er så ny som jeg trodde, kjøpte jeg katta i sekken.

II: De nye skoene jeg kjøpte i forrige uke ble ødelagt etter en dags bruk. Jeg kjøpte katta i sekken.

 

 Jeg fortalte for et par blogginnlegg siden om mammutsalget  og at jeg kjøpte Kjell Ivar Vannebos bok Prikken over i-en og andre uttrykk. I denne boka forteller Vannebo at uttrykket kommer fra en tysk gjøgler. Ordet gjøgler betyr ofte en slags gammeldags komiker, men det kan også bety en slags svindler.  I denne sammenhengen er vi nok nærmere betydningen svindler. Denne gjøgleren fra 1300-tallet het Till Eulenspiegel. Han skal ha sydd en katt inn i et hareskinn, putten den i en sekk og solgt katten som hare. Siden hare kostet mer enn en katt, gjorde kjøperen et dårlig kjøp. Han kjøpte katta i sekken.

 

Å slippe katta ut av sekken

Tenk deg at du har en katt i en sekk. Den katten vil nok svært gjerne ut av sekken. Og det er i stor grad det uttrykket handler om. Når du slipper katta ut av sekken kommer du med en nyhet, og gjerne en nyhet som man har hatt lyst til å fortelle en stund.   

 

Eksempel:

I: Den kongelige forlovelsen ble offisiell i går. Dermed kan paret endelig dele nyheten om forlovelsen med alle de kjenner.         

 

Kilde:

Vannebo, K. I. (20011). Prikken over i-en og andre uttrykk. Oslo: Cappelen Damm.

Forklaring på enda to uttrykk :)

Her er et raskt lite innlegg om to uttrykk som ble diskutert på Norsksonens Facebook-side tidligere i dag. Er det flere der ute som har noen spennende uttrykk de liker? Del dem i en kommentar nedenfor innlegget eller på Facebook. :)

Å svelge kameler

Se for deg at du skal svelge en kamel. Tror du det er lett? Det tror ikke jeg, og det er en del av det dette uttrykket prøver å få frem. Vi bruker dette uttrykket når vi prøver å fortelle at vi må gjøre noe vi ikke liker selv om vi ikke liker det fordi vi ønsker å oppnå et annet mål. Omtrent som stakkaren på tegningen over som må spise mat han ikke liker for ikke å såre kjæresten.

Eksempel:

Du har akkurat møt kjæresten til din bestevenninne. Du synes han er uhøflig og kjedelig. Du synes at det er ekkelt å være i samme rom som han. Samtidig ser du kanskje hvor glad bestevenninnen din er i han og at han er veldig snill med henne. Da kan det være nødvendig for deg å svelge noen kameler og godta ham fordi at han er riktig person for bestevenninnen din. Da gjør du nmoe du synes er vanskelig for å oppnå et annet mål.

Å ta noe for god fisk

Dersom du tar noe for god fisk, betyr det at du godtar noe uten å undersøke det nærmere.  Tenk deg at du går nedover gata og noen kommer opp til deg og sier: "Hvis du gir meg 100 kroner, skal jeg komme tilbake og gi deg 200 kroner om ti minutter." Gir du personen 100 kroner uten å stille flere spørsmål, tar du det han sier for god fisk.

 Hver eneste dag får vi hundrevis av opplysninger som vi aksepterer uten å tvile, med andre ord tar vi det for god fisk. Vi bruker ofte dette uttrykket når vi har tillit til at noen forteller oss sannheten og at vi ikke trenger å undersøke om opplysningene er riktige.

Eksempel:

Jeg tok for god fisk at rørleggeren kunne fikse lekkasjen. Det var jo jobben hans.

Å stikke halen mellom bena

"Å stikke halen mellom bena"  er et uttrykk vi bruker når noen har gjort noe dumt som de blir flaue for. Uttrykket kommer fra måten dyr oppfører seg på. En hund som er blid og fornøyd har en ganske rett hale som står litt ut. Når hunden føler seg dum faller halen rett ned. Hunden går da litt trist av gårde med halen mellom bena.

 

Vi bruker uttrykket om mennesker når de har som mål å gjøre noe som det viser seg at de ikke lykkes med.

 

Eksempel:

Maren reiste til Hollywood for å bli filmstjerne.
Fem år senere kom hun hjem med halen mellom bena.

 

Uttrykket "med halen mellom bena" forteller oss at det ikke gikk slik som Maren ønsket. Hun klarte ikke å bli filmstjerne i Hollywood, og kom tilbake uten å lykkes.

Når vi bruker uttrykket handler det ikke alltid om hva personen selv mener. I eksempelet ovenfor trenger ikke Maren selv å være flau eller angrende over at hun bodde fem år i Hollywood uten å bli filmstjerne. Ofte brukes det fordi personen vi bruker det om ikke klarte å leve opp til våre forventninger, eller fordi vi ønsker å understreke at de ikke lyktes.

Å snakke med noen under fire øyne

 

Dette uttrykket har du sikkert hørt flere ganger. Har du ikke hørt det, kommer du sikkert til å høre det ganske snart. Det fine med dette uttrykket er at vi vanligvis forstår betydningen av uttrykket ut fra sammenhengen det blir sagt i. Men dersom du kun møter uttrykket i en grammatikkbok, eller leser det i en tekst kan det være en større utfordring å tolke det.

Dersom du skal forstå uttrykket ut fra betydningen av hvert enkelt ord, høres det veldig rart ut.  Skal man snakke sammen under fire øyne? Hvem eier disse øynene og hvor sitter de? Du har sikkert allerede skjønt at uttrykket ikke kan tolkes på denne måten. Uttrykket betyr sagt enkelt at to personer skal snakke sammen alene uten en tredje ller fjerde person tilstede. En person har to øyne. To personer har fire øyne. Med andre ord snakker man sammen i et rom der det kun er fire øyne (to personer) tilstede.

 

Skriftlig produksjon i norsk - planlegg teksten

 

I dette innlegget ønsker jeg å gi et råd til alle som skal skrive en tekst. Akkurat nå vet jeg at mange gjør seg klar til å ta norskprøvene, og skriver derfor kanskje spesielt til dere. Men å disponere en tekst er noe alle bør kunne.

 Rådet mitt til dere er å lage en disposisjon før dere skriver en tekst. En disposisjon er en plan for hva du ønsker å skrive om, og hvilken rekkefølge du skal nevne ting.  De som har gått på norskkurs har sikkert hørt dette før. Til de av dere som lager disposisjon hver gang dere skal skrive en tekst; "Flott! Fortsett med det." Til alle dere andre som ikke gjør det. Hvorfor lager du ikke en disposisjon? Jeg har stilt dette spørsmålet til elever mange ganger, og svaret jeg ofte får, er at de ikke har tid. Ja, jeg vet at du bruker litt tid på å skrive en disposisjon, men tiden du bruker før du begynner å skrive, tjener du inn når du skriver.  Du kan sammenlikne en disposisjon for teksten med en plan for dagen. De aller fleste av oss lager en plan for dagen. Det tar litt tid å tenke den ut, kanskje skrive den ned, men det gjør at dagen går mye lettere. Har du ofte hatt med deg handleliste i butikken og angret på at du brukte tid på å skrive den? Det har aldri jeg.

Det finnes mange måter å disponere (planlegge) teksten sin på. Den enkleste måten begynner ofte med et tankekart. Et tankekart er enkelt og greit alle tankene du får når du leser oppgaven, satt ned på et papir. Dersom du skriver disse tankene ned på papiret med en gang, slipper du å være redd for å glemme ting, og du kan lettere finne ut hvilke tanker som er fine å bruke i teksten. Du finner også ut hvilke tanker som du kanskje ikke kan skrive så mye om. Kanskje er det noen av tankene dine som går litt utenfor temaet.  Nedenfor ser du mitt tankekart til oppgaven: Hva er et godt liv?

 

 

 

Det første tankekartet er et vanlig tankekart med ulike punkter/ stikkord som er knyttet til hovedtemaet for oppgaven. Det andre tankekartet har i tillegg fått blå piler som viser sammenhengen mellom de ulike punktene.  Du må selv finne ut hvilket av disse to tankekartene som passer best for deg. Det kan også hende at de to ulike typene passer til ulike tekster.

 

Når du har skrevet tankekartet bør du velge tre eller fire hovedpunkter som du kan skrive mer om.  Deretter bør du lage en tydelig disposisjon. Når du skal planlegge en tekst kan du bruke en plan som kalles 5 avsnittsteksten. Den betyr, som navnet, sier at du lager en tekst som har fem avsnitt. Det første avsnittet er innledningen din, og det femte avsnittet er avslutningen. De tre avsnittene i midten handler om de tre punktene du valgte fra tankekartet. Hvert punkt fra tankekartet skal bli til ett avsnitt.  Dersom du skal skrive ca. 250-350 ord, er 5 avsnitt ganske bra inndeling for en tekst.  Mange synes at det er vanskelig å skrive mye om hvert av punktene slik at det blir et avsnitt. Dette er allikevel veldig viktig. Husk at du skal fortelle, forklare og gi eksempler. Fra tankekartet, valgte jeg tre punkter; god helse, familie og venner og lite stress. Jeg lager derfor en disposisjon over de fem avsnittene mine som ser slik ut.

1. Avsnitt: Innledning
2. Avsnitt: Familie og venner
3. Avsnitt: Lite stress
4. Avsnitt: God helse
5. Avsnitt: Avslutning  

Dersom du skal skrive en tekst som er lenger enn 250-350 ord, er det naturlig å legge til flere avsnitt. Da setter du de inn mellom innledningen og avslutningen.

Når du har laget et tankekart om mulige ting å skrive om, valgt hvilke tre punkter du har litt å fortelle om,  og bestemt deg for rekkefølgen du skal skrive om dette, kan du begynne å skrive. Nå bør det bli lettere å fortelle hva du mener og tenker om de ulike punktene. Husk å ha et kladdeark klart mens du lager disposisjonen. Ofte vil du få gode ideer om hva du kan skrive før du er klar til å begynne med selve skrivingen. Pass på at du skriver dette ned slik at du ikke glemmer det før du begynner skriveprosessen.

I dette blogginnlegget har jeg fortalt om forarbeidet (arbeidet som gjøres i begynnelsen/ før selve jobben) i skrive prosessen. Jeg vil komme tilbake med et innlegg på hvordan du kan strukturere avsnittene dine. Håper innlegget er til hjelp. Om du har spørsmål er det bare å legge inn en kommentar eller sende en e-post. Jeg svarer så fort jeg kan.
 

Lykke til med første del av skrivingen.

Å sitte med hendene i fanget

Det hender rett som det er at jeg får spørsmål om ord og uttrykk eller grammatikk på mail, i Facebook-gruppen eller som kommentar til et innlegg. Det er både veldig morsomt og inspirerende. Av og til blir det også et blogginnlegg eller to om temaet. Slik som nå.

For noen dager siden fikk jeg spørsmål om hva uttrykket "å sitte med hendene i fanget" betyr.  Som med de fleste uttrykk  i et språk, betyr et uttrykk mye mer enn bare ordene i uttrykket satt sammen. Slik er det også her. Men dette uttrykket inneholder også et ord kanskje ikke alle kjenner, nemlig fang. Et fang er det vi kaller plassen lårene dine lager når du sitter. Vi sier ofte at barn sitter på fanget til foreldrene. Nå før jul er det også vanlig at barn sitter på fanget til julenissen og forteller hva de ønsker seg til jul.

Når det gjelder uttrykket "å sitte med hendene i fanget" betyr det at du lar hendene dine ligge og hvile oppå lårene dine. Uttrykket brukes når vi er misfornøyde med at noen velger å sitte stille istedet for å gjøre noe og hjelpe til. Hendene hviler i fanget i stedet for å gjøre noe nyttig.
 

Kan du gjøre meg en bjørnetjeneste?

 Noen av dere som leser dette blogginnlegget vil kanskje lure litt på tittelen. Hvem skulle vel noensinne spørre om en bjørnetjeneste? Jeg kan innrømme at jeg har gjort det. Da jeg var cirka ti år hadde jeg en periode der jeg spurte mamma om hun kunne gjøre meg en bjørnetjeneste hvis jeg skulle spørre henne om en stor tjeneste? Om det rykker litt i smilebåndet nå, forstår du hvorfor dette er feil, og hvorfor mamma nektet.  Om du ikke forstår hvorfor spørsmålet blir feil, les videre i innlegget så skal jeg forklare.

Feilen er at mange, spesielt barn, kun ser på ordet bjørnetjeneste som et sammensatt ord som består av ordene bjørn og tjeneste. En tjeneste er en handling man gjør for noen, dvs. en form for hjelp. Tjenester  gis ofte tilbake med en annen tjeneste. Ved å sette ordet bjørn foran tjeneste tenker mange at en bjørnetjeneste må være en veldig stor tjeneste, siden bjørner er store og sterke. Dessverre har ordet en mer sammensatt betydning enn bare summen av de to ordene bjørn og tjeneste. Uttrykket kommer nemlig fra en flere hundre år gammel fransk fabel om nettopp en bjørn og en tjeneste. Ifølge Bokmålsordboka er en bjørnetjeneste en "velment, men uheldig hjelp som blir mest til skade".  Fabelen er skrevet av  Jean de la Fountaine, og handler om en gartner som har en tam bjørn. En dag mens eieren sover har han en flue på ansiktet.  I et forsøk på å hjelpe eieren sin ved å drepe flua, slår bjørnen eieren i ansiktet med en stor stein slik at eieren dør.  Det bjørnen mente som hjelp, ble altså veldig uheldig for eieren.

 Selv mange år etter første gang mamma rettet på min bruk av ordet bjørnetjeneste må jeg stoppe meg selv fra å bruke ordet feil. Jeg savner et ord som uttrykket hvor stor tjenesten er og hvor utrolig takknemlig jeg vil være om noen gjør den for meg. Men inntil alle begynner å bruke mitt nye ord elefanttjeneste, får jeg bare fortsette å be om kjempetjenester… I hvert fall en gang i blant. ;)