Lær norsk på nettet

Shutterstock.com

Det er alltid mange som leter etter nyttige nettsteder når de skal lære norsk. En veldig fin side som jeg har oppdaget i det siste er NTNUs side Learn NoW. Den lar deg jobbe med å lære norsk ved hjelp av en PC. Nettsiden har fire hjelpespråk som gjør den ekstra flott å bruke for deg som kan engelsk, polsk, spansk eller arabisk. Fortvil ikke om du ikke kan ett av disse språkene, det er fortsatt en veldig fin språklæringsside, men du må stole mer på norskkunnskapene dine for å finne frem på nettsiden.

Learn NoW er delt inn i 12 kapitler og trener deg i ulike ferdigheter. I første kapittel møter du korte tekster. Her kan du både lese og lytte til tekstene. Du kan følge personene du møter i første kapittel gjennom de andre kapitlene, og tekstene blir lengre og vanskeligere utover i kurset. Nettsiden gir deg blant annet øvelser innen leseforståelse, lytteforståelse, grammatikk, uttale og ordforråd.

Klikk deg inn på siden og prøv deg frem. :)

Norskprøve A2-B1 - Begrunn (Oppgave 3)

I oppgave 3 skal du vise hvor flink du er til å begrunne meningene dine.  Eksempeloppgaven på VOX sine hjemmesider ber deg sende en e-post til et busselskap og klage på at de legger ned bussruter som du ønsker å beholde. Ved første øyekast kan denne oppgaven minne litt om den første oppgaven i gamle norskprøve 3. Det er sannsynlig at andre varianter av denne oppgaven kan være å skrive et leserinnlegg eller å skrive en søknad. Merk deg at dette kun er gjetning fra min side og at jeg ikke vet mer enn det jeg ser i eksempeloppgavene. Uansett hvordan oppgaven ser ut, må du huske at du her testes i hvor flink du er til å begrunne dine egne meninger.

Norsksonens eksempeloppgave:

Skriv en e-post til håndverkeren. Skriv minimum 80 ord.

Du har hatt besøk av en håndverker som har gjort en jobb i leiligheten din. Etter at håndverkeren hadde gått merket du at feilen ikke var helt reparert. Skriv en e-post der du ber håndverkeren komme tilbake for å rette opp feilen.

Hei!

Du var tidligere i dag i min leilighet for å stoppe en vannlekkasje ved koblingen til oppvaskmaskinen på kjøkkenet mitt. Etter å ha satt i gang oppvaskmaskinen oppdaget jeg at vannslangen bak oppvaskmaskinen fortsatt lekker. Jeg ønsker derfor at du kommer tilbake snarest for å se på lekkasjen en gang til og stanse lekkasjen. Før feilen er rett opp kommer jeg ikke til å betale regningen jeg fikk tidligere i dag siden feilen ikke er rettet opp. 

Med vennlig hilsen

Sharon Kawanis

Vurderingsskjemaet til VOX sier at for å være på B1 nivå må kandidaten (du) kunne" svare på oppgaven og få fram sine synspunkter om det gitte emnet, samt gi noen grunner for disse". I eksempelteksten har jeg forklart situasjonen for håndverkeren, hva som har skjedd tidligere og hva jeg ønsker skal skje videre. Jeg har begrunnet hvorfor jeg mener at jobben håndverkeren gjorde ikke er god nok, hvorfor jeg mener at han må rette opp feilen og hvorfor jeg ikke kommer til å betale regningen før feilen er rettet opp.

Akkurat som i oppgave 1 og 2, er det viktig at du skriver en sammenhengende tekst. Dersom du kun skriver setninger som ikke henger sammen, viser du heller ikke her at du er over A2-nivå. Språket i oppgave 3 vurderes på samme måte som i oppgave 2. Dette kan du lese mer om her.

Informasjonen jeg har gitt i dette blogginnlegget er hentet fra hjemmesidene til VOX. Jeg har kun forsøkt å samle informasjonen slik at den blir lettere å forstå. Håper det hjelper!

Norskprøve A2-B1 - Fortell (oppgave 2)

I oppgave 2 skal du fortelle. Hvordan oppgaven er formet er det litt vanskelig å vite på forhånd. I eksempeloppgaven på VOX sine hjemmesider skal du skrive en e-post. Oppgaven kunne like gjerne vært å skrive et brev, eller kanskje til og med et blogginnlegg. Rammen rundt oppgaven er ikke så viktig. Pass bare på at du følger det oppgaven ber deg gjøre. Det du må huske, er at du i oppgave 2 skal fortelle.

Norsksonens eksempeloppgave:

Skriv en e-post til en venn. Skriv mellom 80 og 200 ord.

Fortell om en hendelse som har betydd mye for deg.

Hei!

Hvordan går det med deg? Er alt bra med familien?

I dag har jeg en spennende nyhet. Forrige uke var jeg på jobbintervju i en butikk som selger klær. I går fikk jeg vite at jeg har fått jobben. Jeg ble så glad at jeg smilte fra øre til øre da jeg fikk nyheten. Jeg er så glad, men jeg er nervøs. Det betyr mye for meg og familien at jeg har fått jobb. Jeg begynner på mandag. Dette blir en fin jobb fordi jeg liker mote og klær. Jeg skal både jobbe i kassa og hjelpe kunder i butikken. Det blir sikkert en del ryddig og bretting av klær også. Det er en veldig fin butikk. Jeg har ikke kjøpt mange klær der selv, men jeg har tittet der mange ganger. Kanskje jeg får rabatt i butikken. Det hadde vært gøy. Det er alltid morsomt å kjøpe seg noe nytt. Med rabatt blir klærne billigere. Om du kommer innom butikken, kan jeg kanskje hjelpe deg med å finne en fin kjole til bryllupsdagen din. De har mange fine kjoler som kan passe. Kom innom butikken i neste uke så kan jeg hjelpe deg.

Vi snakkes!

Hilsen

Rania

(199 ord)

Først vil jeg si til deg at dette er ikke er mange ord. Nå kan det hende at du blir litt sur på meg, men det er helt greit. Dersom du er uenig, skal jeg fortelle deg en hemmelighet. Du må skrive mer. Skriv, skriv, skriv. Hvis du er flink og øver på å skrive mange tekster så vil du etter hvert merke at du skriver lenger. Prøv å skrive en tekst på 200 ord tre eller fire ganger i uka. Den første uka klarer du kanskje bare litt over 100 ord på hver tekst. Men om du er flink til å øve, vil du etter fire uker ha kommet mye mye nærmere målet. Kanskje klarer du til og med å skrive 150 - 200 ord på 30 minutter. Jeg ser det hos alle elevene mine, og du er sikkert ikke et unntak. Du må bare skrive mer! En annen hemmelighet er at dersom du tenker at det ikke er så mange ord, blir det lettere å finne ordene. Tenk positivt.

Hva ser sensor etter på B1?

Vurderingsskjemaet til VOX sier at for å være på B1 nivå må du "svare på oppgaven og skrive en 

sammenhengende tekst som er lett å følge".  Akkurat som da du skulle beskrive et bilde, er det viktig at du skriver en sammenhengende tekst. Dersom du kun skriver setninger som ikke henger sammen, viser du ikke at du er over A2-nivå.

Når en sensor ser på teksten din ser han på tekstoppbygging, rettskrivning og tegnsetting, ord og uttrykk og grammatikk.

Tekstoppbygging	Du bruk tekstbindere som men og eller. Du viser at du kan bruke at-setninger og som-setninger
Rettskrivning og tegnsetting	Du har god rettskrivning og staver de fleste ord riktig. Du har likevel lov til å ha noen skrivefeil, men vanlige ord bør være riktig. Du begynner setningene med stor bokstav, og avslutter setningene med punktum. Du bør vise at du kan noen enkle kommaregler.
Ord og uttrykk	Du bør kunne fortelle om temaet på en naturlig måte og stort sett bruke ord og uttrykk som er vanlige å bruke om dette temaet.
Grammatikk	Du bør sette verbet på plass nummer to i helsetninger.  Du bør kunne skrive riktig ordstilling i helsetningen (inversjon) når leddsetningen kommer før helsetningen. Du kan skrive setninger med variert ordstilling. Noen setninger begynner med subjekt, og noen setninger begynner med adverbial. Du bør også vise at du kan skrive leddsetninger

Om eksempelteksten:

I eksempelteksten er det eksempler på tekstbinding som men og eller.

Jeg er så glad, men jeg er nervøs.

Det er brukt at-setninger og som-setninger.

I går fikk jeg vite at jeg har fått jobben.

Forrige uke var jeg på jobbintervju i en butikk som selger klær.

Rettskrivning og tegnsetting er stort sett riktig. Setningene begynner med stor bokstav, og slutter med punktum. I tillegg er det brukt to kommaer i teksten. Begge kommaene er foran tekstbinderen men.

Ord og uttrykk i teksten passer til innholdet i teksten.

Når det gjelder grammatikk, er det få grammatiske feil. Setningene i teksten har variert ordstilling.

I dag har jeg en spennende nyhet.  (Begynner med adverbial)

Jeg ble så glad... (Begynner med subjekt)

Om du kommer innom butikken, kan jeg kanskje hjelpe deg med å finne en fin kjole til bryllupsdagen din. (Begynner med leddsetning)

Informasjonen jeg har gitt i dette blogginnlegget er hentet fra hjemmesidene til VOX. Jeg har kun forsøkt å samle informasjonen slik at den blir lettere å forstå. Håper det hjelper!

Gradbøyning av adjektiv

I tidligere innlegg har jeg skrevet om adjektivenes plassering og samsvarsbøyning. I dette innlegget skal jeg fortelle mer om gradbøyning av adjektiv.

Hva er gradbøyning av adjektiv?

Adjektiv beskriver egenskaper til substantiv og pronomen. Vi gradbøyer adjektiv for å vise hvor mye av egenskapen adjektivet har.

Adjektiv som kan gradbøyes, gradbøyes i formene positiv, komparativ og superlativ.

Positiv	Komparativ	Superlativ
søt	søtere	søtest
høy	høyere	høyest
blå	blåere	blåest

Positiv er grunnformen. Komparativ bruker vi ofte når vi skal sammenligne to ting der den ene har mer av egenskapen enn den andre. Mens vi bruker superlativ-formen når vi sammenligner og en ting har mer av egenskapen av alle ting som sammenlignes.

• Genseren er søt.
• Kattungen er søtere.
• Babyen er søtest.

Hvordan gradbøyes adjektiv?

Den vanligste måten å gradbøye adjektiv på, er ved å legge til endelser. I komparativ får grunnformen av adjektivet endelsen -ere, og i superlativ får grunnformen endelsen -est.

Positiv	Komparativ	Superlativ
søt	søtere	søtest
høy	høyere	høyest
blå	blåere	blåest

Noen adjektiv skifter vokal i bøyningen. Disse adjektivene må du bare lære deg.

Positiv	Komparativ	Superlativ
tung	tyngre	tyngst
få	færre	færrest
stor	større	størst
lang	lengre	lengst

I tillegg har vi noen vanlige adjektiv som bøyes på en spesiell måte.

Positiv	Komparativ	Superlativ
liten	mindre	minst
dårlig	verre	verst
gammel	eldre	eldst

Unntak

Adjektiv som slutter på -el, -en og -er, får ofte sammentrekning og mister -e-en i siste stavelse når de blir gradbøyd. Ord som har dobbel konsonant før endelsen -el, -en og -er mister også ofte den ene konsonanten.

Positiv	Komparativ	Superlativ
enkel	enklere	enklest
våken	våknere	våknest
vakker	vakrere	vakrest

Jeg synes egentlig at superlativ-formen av våken virker litt rar, og synes dette gjelder mange av adjektivene som ender på -en. Jeg ville ha brukt hjelpeordet mest, mest våken.

Det finnes også andre adjektiv som er unntak og bøyes annerledes. Ikke alle adjektiv gradbøyes ved å legge til endelser. Dette gjelder spesielt mange adjektiv som slutter på -sk, lange ord, fremmedord og ord som slutter på -e.

Positiv	Komparativ	Superlativ
glemsk	mer glemsk	mest glemsk
hysterisk	mer hysterisk	mest hysterisk
katastrofalt	mer katastrofalt	mest katastrofalt
interessant	mer interessant	mest interessant
stille	mer stille	mest stille
spennende	mer spennende	mest spennende

Adjektiv

Søt, rar, høy, lav, rød og blå er alle adjektiv. Dette er ord som beskriver substantiv og pronomen. Vi sier at adjektivene viser hva slags egenskaper et substantiv eller pronomen har. Adjektiv er en av ordklassene som gir farge og stemning til en tekst. I dette blogginnlegget skal jeg gi deg en kort forklaring på hva adjektiv er og hvor du plasserer dem i setninger. Hvordan du gradbøyer adjektiv vil jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg. Er du interessert i samsvarsbøyning, kan du lese om dette her.

Plassering av adjektiv

På norsk plasserer vi vanligvis adjektiv foran substantiv eller pronomen.

Emma er en søt baby.	adjektivet søt står foran substantivet baby
Vi har en blå blomsterpotte.	adjektivet blå står foran substantivet blomsterpotte
Jeg ser en høy sjiraff.	adjektivet høy står foran substantivet sjiraff
Det er en lav dachs.	adjektivet lav står foran substantivet dachs
Hun plukket et rødt jordbær.	adjektivet rødt står foran substantivet jordbær

Legg merke til at de fire første adjektivene (søt, blå, høy og lav) er skrevet slik som du finner dem i ordboka. Det siste adjektivet (rød) har derimot fått en -t. Årsaken er at de fire første adjektivene beskriver substantiv i hankjønn, mens jordbær er et substantiv i intetkjønn. Adjektivene bøyes for å passe til substantivene (og pronomenene) de beskriver. Dette kaller vi samsvarsbøyning. Du kan lese mer om dette her.

Dersom vi ikke plasserer adjektiv og substantiv ved siden av hverandre kan vi også plassere adjektivet i senere i setningen. Ofte kommer da adjektivet etter verbet å være.

Babyen er søt.	Den er søt.
Blomsterpotta er blå.	Den er blå.
Sjiraffen er høy.	Den er høy
Dachsen er lav.	Den er lav.
Jordbæret er rødt.	Det er rødt.

Legg merke til at adjektivet rød fortsatt har intetkjønnsformen med -t. Vi følger fortsatt reglene for samsvarsbøyning selv om ikke substantiv/pronomen og adjektiv ikke står ved siden av hverandre.

Lær hva imperativ er!

Dette innlegget er egentlig ikke nytt, men lå litt bortgjemt i et Google-dokument. På tide å tørke støv av det og la det komme frem i lyset.

Imperativ er en form av verbet som vi bruker når vi vil at noen skal gjøre noe. Det er en ordre.

I eksemplene nedenfor har verbet i imperativ fet skrift.

Gå ut!

Kjør forsiktig!

Ikke gå på gresset!

Disse setningene med imperativ kalles imperativsetninger. Disse har ikke subjekt. Verb i imperativ

står alene når vi gir en ordre. Det er fordi setningen sies eller leses i en situasjon der den som leser

eller hører setningen (ordren) er subjektet.

 

Hvordan lager vi imperativ av et verb?

Imperativformen er infinitiv minus –e på slutten av verbet i infinitiv.

Infinitiv Kjøre Hoppe Lese Synge Slutte

Imperativ Kjør Hopp Les Syng Slutt

Imperativ setning Kjør forsiktig! Hopp høyere! Les s. 22! Syng nasjonalsangen! Slutt å spille høy musikk!

Ikke alle verb i infinitiv slutter på en –e.  For disse verbene er imperativ lik infinitiv.

Infinitiv Gå Ta Le Se

Imperativ Gå Ta Le Se

Imperativsetning Gå ut! Ta med regntøy! Le av vitsen! Se opp for biler!

Hvor finner vi imperativsetninger?

I bruksanvisninger, oppskrifter, regler og skilt.

Adverb - Hva skiller dem fra adjektiv?

Er det virkelig en forskjell på adverb og adjektiv?
Ja, det er det. 

Spørsmålet ovenfor har jeg fått av mange elever. De vet at det er en forskjell, men det er ikke alltid lett å vite hva forskjellen er. Jeg forstår at dette er forvirrende, og jeg skal prøve å forklare mer om dette i blogginnlegget. Jeg skal først og fremst forklare hvorfor adverb er annerledes enn adjektiv.

Vi kan begynne med det helt enkle, nemlig hva som et oppgaven til disse to ordklassene.

Adjektiv er ord som beskriver egenskaper som substantiv og pronomen har.

Adverb er ord som beskriver verb, andre adverb eller adjektiver, eller som beskriver en hel setning.

1) Bildet var pent.

2) Hun smilte pent.

3) Bildet var veldig pent.

4) Hun smilte veldig pent.

I den første setningen finner vi adjektivet pent. Vi ser at det er et adjektiv fordi det beskriver substantivet bildet.

I den andre setningen finner vi adverbet pent. Adverbet pent beskriver verbet smiler.

I den tredje setningen står adverbet veldig foran adjektivet pent. Veldig beskriver og forsterker adjektivet pent.

I den fjerde setningen står adverbet veldig foran adverbet pent. Her beskriver og forsterker veldig adverbet pent.

Disse eksemplene viser oss at det er funksjonen, altså hva ordet gjør i setningen, som avgjør om ordet er et adjektiv eller adverb. Vi ser her at pent kan tilhøre begge ordklasser, men vi må se hvilket ord det beskriver. Det er ganske vanlig at adverb har samme form som adjektiv i intetkjønnsform.

Nedenfor ser ser du to eksempler der adverb beskriver hele setningen.

5) Det regner sikkert i morgen.

6) Han vet kanskje mer.

Vi ser at adverbene sikkert og kanskje forandrer setningenes betydning. Om du tar bort adverbene vil begge setningene bli mye sterkere påstander.

Om du vil lese mer om adjektiv kan du gjøre det her.

Personlige pronomen

Å lære seg de personlige pronomenene i norsk er ikke så veldig vanskelig. Vi bruker dem hele tiden, så dersom du ønsker å kommunisere må de sitte. De fleste lærer dette ganske fort selv om det er helt vanlig at man blander pronomenene han og hun når man snakker og er nervøs. Selv om det ikke er veldig vanskelig, må man øve for å lære det. Det er som man sier, øvelse gjør mester.


Når vi skal lære personlige pronomen pleier vi å møte en slik tabell.

person, tall	subjektsform	objektsform
1. person, entall	jeg	meg
2. person, entall	du	deg
3. person, entall	han	ham
	hun	henne
	det/ den	det/ den
1. person, flertall	vi	oss
2. person, flertall	dere	dere
3. person, flertall	de	dem

Som navnet sier, bruker vi subjektsformen når pronomenet er subjekt i setningen, og objektsformen når pronomenet er objekt i setningen.

Subjektsform

Jeg heter Maria.

Du heter Per.

Han heter Ole.

Hun heter Julie.

Det heter bunad.

Den heter "Ja, vi elsker...".

Vi heter Olsen.

Dere heter Pedersen.

De heter Andersen.

Objektsform

Foreldrene mine ga meg navnet Maria.

Foreldrene dine ga deg navnet Per.

Foreldrene hans ga ham navnet Ole.

Foreldrene hennes ga henne navnet Julie.

De kaller det bunad.

De kaller den "Ja, vi elsker..."

De ga oss blomster.

Vi vil gi dere blomster.

De ga dem blomster.

Vi bruker ofte objektsformen etter preposisjoner.

De roper etter meg.

Kan jeg komme på besøk til deg.

Jeg bor i leiligheten under henne.

Hvis du er usikker på hva subjekt og objekt betyr, kan du lese mer om setningsledd her.

Problemer med samsvarsbøyning? Les dette blogginnlegget!

 

Når jeg gir tilbakemelding på tekster til elevene mine kommenterer jeg ofte feil i samsvarsbøyning. For mange er dette en av de siste delene i grammatikk som faller på plass. Årsaken er nok at det er mye å huske på når vi skal samsvarsbøye. I dette blogginnlegget skal jeg prøve å gi deg nøkkelen til samsvarsbøyning.

 

Hva er samsvarsbøyning?

For å forstå hvorfor vi gjør feil i samsvarsbøyning, må vi først forstå hva det er. Når ord samsvarsbøyes betyr det at de bøyes slik at de passer til hverandre. Å samsvare betyr nettopp dette, å passe til hverandre. Samsvarsbøyning gjelder først og fremst substantiv, adjektiv og determinativer (artikler). Når du bruker adjektiv og substantiv sammen, må disse samsvarsbøyes. Det betyr at de må stå i samme tall, kjønn og bestemthet.

Eksempel:

Hvis du har en katt som er gul, kan du fortelle om katten på blant annet disse måtene:

1) Jeg har en gul katt.

2) Den gule katten er min.

Vi ser på den første setningen først. Substantivet er "katt". Her står substantivet i ubestemt form, entall. Det er et hanskjønnssubstantiv og har derfor den ubestemte artikkelen "en" foran. Substantivfrasen er "en katt". Når vi skal beskrive katten og fortelle hvilken farge den har, trenger vi å ha adjektivet "gul" i ubestemt form, entall slik i substantivet. Vi må også passe på at vi bruker den formen av substantivet som passer til hankjønnsord. Når adjektivet og substantivfrasen står i samme tall, kjønn og bestemthet er disse samsvarsbøyd.

I den andre setningen står substantivet "katt" i bestemt form entall, "katten". I tillegg har vi "min" etter substantivet som viser hvem som eier katten og forsterker bestemthet. Når vi skal beskrive kattens farge, må vi her bruke den formen av adjektivet "gul" som passer til bestemt form entall. Vi bruker derfor "gule".

Men hvordan forstår jeg hvilken form av adjektivet jeg skal bruke?

For å bruke riktig form av adjektivet må du øve på adjektivbøyning og hvilke former adjektivet har.
Nedenfor ser du regelen for to vanlige adjektiv:

GUL

	Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
Entall	gul	gul	gult
Flertall	gule	gule	gule

SNILL

	Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
Entall	snill	snill	snilt
Flertall	snille	snille	snille

Adjektiv har ofte tre former. Hankjønnsformen og hunkjønnsformen er vanligvis like. I intetkjønn får adjektivet en "t" til slutt. Dersom adjektivet slutter på dobbel konsonant slik som ordet "snill", blir den siste konsonanten borte før du legger til "t". I tillegg har adjektivene en flertallsform. Denne er lik for alle kjønn. Vi lager flertallsformen ved å legge til en "e"  etter hankjønnsformen. Flertallsformen er lik den vi bruker når vi har bestemt form.

Eksempler:

Jeg har ei gul jakke. (hunkjønn, ubestemt, entall)
Jeg har et gult eple. (intetkjønn, ubestemt, entall)
Jeg har to gule jakker. (hunkjønn, ubestemt, flertall)
Jeg har to gule epler. (intetkjønn, ubestemt, flertall)

Jeg eier den gule jakka. (hunkjønn, bestemt, entall)
Jeg eier det gule eplet. (intetkjønn, bestemt, entall)
Jeg eier to gule jakker. (hunkjønn, bestemt, flertall)
Jeg eier to gule epler. (intetkjønn, bestemt, flertall)

Jeg håper at dette forklarte samsvarsbøyning for deg. Hvis du fortsatt har spørsmål, kan du lese litt mer på reglene for adjektivbøyning, skrive en kommentar under innlegget, eller sende meg en mail.

Lykke til videre med samsvarsbøyning!

Substantivbøyning - nå på film

 

Hipp hurra! Nå har Norsksonen fått sitt første videoblogginnlegg. :)

For et par år siden skrev jeg et blogginnlegg om bøyning av substantiv. Etter det har jeg ikke skrevet så mye om substantivbøyning, men jeg ser at dette er noe mange er interessert i å lære mer om.
Det er grunnen til at jeg valgte dette som første tema da jeg skulle prøve meg på å lage et videoblogginnlegg. Nå er denne videoen laget og lagt ut på YouTube. Det var ganske skummelt å lage en video siden det er så mange flotte videoer på nettet allerede, men jeg vil veldig gjerne gi dere noen videoblogginnlegg. For mange er det lettere å se en video enn å bare lese om et tema. Fremover håper jeg at dere kan få noen temaer presentert både skriftlig og som videoinnlegg.

I denne videoen har jeg forsøkt å legge vekt på de viktigste reglene og ikke snakket så mye om unntakene. I stedet kommer jeg til å snakke mer om substantiv med andre bøyningsmønster i neste videoblogginnlegg. Da håper jeg at du synes at videoen er nyttig. Jeg har lært mye om videoblogging den siste uka, og jeg håper at det fører til at du lærer mer om substantivbøyning.

Da er det bare for meg å si:

Snurr film!  *

 

 

 

*Snurr film er et uttrykk brukt mye av en av figurene (Tøfflus) i en gammel julekanderserie på NRK. Serien het Jul i Skomakergata, og dette uttrykket har blitt ganske vanlig etter denne julekanderen. Uttrykket ble sagt før man skulle vise en liten filmsnutt, og at filmen "snurrer", det vi si går rundt og rundt, kommer fra at man i gamledager brukte film på ruller som gikk rundt når man så på film. ;)

 

Fordi eller derfor?

Når man lærer seg et nytt språk er det ofte vanskelig å lære seg nyansene i språket. Flere ord og uttrykk betyr omtrent det samme, men brukes i forskjellige sammenhenger. Vi legger ofte  ikke merke til nyansene i språket før vi skal bruke ordene selv.  Slik er det ofte med forskjellen mellom fordi og derfor.

Eksempel 1:

 

Jeg er sulten fordi jeg ikke har spist.

Jeg har ikke spist derfor er jeg sulten.

 

Som du ser i eksempelet ovenfor, blir både fordi og derfor brukt til å forklare sammenhengen mellom årsak, dvs. grunnen til at noe skjer eller er slik det er, og resultatet.  I den første setningen får vi vi vite at jeg-personen er sulten og deretter årsaken til dette. Fordi binder resultat og årsak sammen. I den andre setningen får vi vite at jeg-personen ikke har spist og at resultatet av dette er at jeg-personen er sulten. Her kommer årsaken foran resultatet. Årsak og resultat er bundet sammen av ordet derfor.  Med andre ord velger vi å bruke fordi eller derfor avhengig av om vi forteller årsaken eller resultatet først.

 

Eksempel 2:

Resultat + fordi+ årsak

Årsak + derfor + resultat

 

Legg også merke til ordstillingen i disse to setningen. Se på eksempel 1. Etter fordi kommer et subjekt (jeg).  Når vi bruker  derfor følger et verbal (er).

 Fordi og derfor har ulike funksjoner i setningen. Fordi er en subjunksjon. Det vil si at den innleder en leddsetning. Subjunksjonen og leddsetningen er sammen et setningsledd i helsetningen. Dette betyr også at vi kan flytte disse samlet slik at subjunksjonen (fordi) og leddsetningen (årsaken) kommer først. Når leddsetningen kommer først er det viktig at du setter komma mellom leddsetningen og helsetningen.

Eksempel 3:

Fordi jeg ikke har spist, er jeg sulten. 

Legg også merke til at når subjunksjon og leddsetning plasseres først, begynner helsetningen med et verbal (er).  Plasseringen av subjekt og leddsetning bestemmer altså om det kommer et subjekt eller verbal etter leddsetninger som innledes av fordi.

 

Mens fordi er en subjunksjon, er derfor et adverb. Derfor + resultat kan ikke plasseres i begynnelsen av setningen fordi den nye setningen mister forklaringen av forbindelsen mellom årsaken og resultatet. Derfor + resultat er ikke et eget setningsledd som kan flyttes samlet.

Hva er forskjellen på man og en?

En gang i blant hender det at elever stiller spørsmål om ting i det norske språket som jeg aldri har tenkt på. Siden jeg har norsk som morsmål er det en del regler ved språket som jeg bare vet uten at jeg har fundert over det, eller lest om det i en bok. Jeg blir nesten fristet til å beskrive det som "sånn er det bare"-kunnskap. Men noe av det mest fascinerende med språk er at det ofte er en forklaring på hvorfor noe føles riktig, mens noe annet føles feil. Og for språkelskere som meg, er det alltid en spennende oppdagelsesreise å finne denne forklaringen. Jeg ble nylig sendt ut på en slik oppdagelsesreise når en elev spurte  hva som er forskjellen på man og en?  Da jeg ble stilt spørsmålet første gang tenkte jeg at det egentlig ikke var så stor forskjell mellom de to, men etter å ha grublet litt ser jeg at det er litt mer komplisert enn jeg først hadde trodd.

Man

Man er et ubestemt pronomen. Det brukes som en generell referanse til alle uten referanse til  én bestemt person, eller en bestemt gruppe personer. Ofte bruker vi man som subjekt i generell ordtak og leveregler. Legg merke til at man kun kan brukes som subjekt i setningen.

Eksempel:

Man kan ikke få i både pose og sekk.
(Betydning:  Det er ikke mulig å få alt man ønsker seg.)

Man kan også brukes som et mer upersonlig subjekt dersom man ikke ønsker å bruke det mer personlige pronomenet jeg.

Eksempel:

1. Jeg gjør så godt jeg kan.
2. Man gjør så godt man kan.

I den første setningen er det tydelig at det er den som sier setningen som gjør så godt han/hun kan. Den andre setningen kan tolkes som om "alle gjør så godt de kan", eller at den som snakker gjør så godt han/hun kan, men ikke ønsker å komme med en veldig personlig påstand. Hvilken betydning som brukes må forstås utfra situasjonen rundt det som sies (det vil si konteksten).

En

En tilhører ordklassen determinativ, og kan brukes på samme måte som man. Mens man kun kan være subjekt i setningen, kan en også brukes som andre setningsledd. En kan også brukes med genitivs-s.

Eksempel:

1. En kan ikke få både i pose og sekk.


2. En må forstå hvilke krav som stilles til en.


3. Ens venner må en ta vare på.

 Selv om en kan brukes i flere typer setningsledd, og man kun kan være subjek,t kan de ikke brukes i samme setning.

Eksempel:

Feil: Man må forstå hvilke krav som stilles til en.

Forskjeller mellom man og en:

I følge Kirsti MacDonalds bok Spørsmål om grammatikk er en kanskje mer brukt i dagligtale enn man. Boka sier at man er litt mer formelt enn en.  Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i dette. Jeg bruker man oftere enn en, men her er det sikkert snakk om hva man liker best. Jeg er uansett enig med MacDonald i at hverken man eller en oppfattes som formelle.

* Man kan kun brukes som subjekt i setningen. * Man kan ikke brukes med genitivs-s. * Man kan ikke brukes i nynorsk.

* En kan brukes som både subjekt og andre setningsledd * En kan brukes med genitivs-s. * I nynorsk brukes ein som ubestemt pronomen der vi i bokmål bruker man.

Kilder:
Faarlund, J.T. , Lie, S., & Vannebo, K.I. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo:  Universitetsforlaget.

MacDonald, K. (1997). Spørsmål om grammatkk. Oslo: Cappelen.