Alf- Prøysen - en utfordrende kulturskatt

Det er snart norskprøve-tid, men det er også tentamenstid for mine voksne elever på eksamensrettet grunnskole. Denne uken har de hatt to tentamener i norsk. Det blir mange oppgaver å svare på, og mange ord som skal ned på papiret. I dag måtte de skrive om Alf Prøysen.  Hans sanger og fortellinger er kulturskatter man bør vite litt om. Allikevel er det ikke lett å lese tekstene hans på Hedmarksdialekt (måten de snakker på i Hedmark fylke). Vanskeligere blir det når du ikke har norsk som morsmål og knapt  kjenner en Hedmarking med ekte Hedmarksdialekt. Dialekter blir ofte litt annerledes når man bor et annet sted.

Det er ikke overraskende at Prøysen blir trukket frem i år. 2014 er tross alt Prøysen-året. I år er det 100 år siden Alf Prøysen ble født. For meg er han et koselig barndomsminne og jeg er veldig glad for at hans tekster blir trukket frem. Samtidig ser jeg utfordringen elever med et annet morsmål har med å lese en tekst skrevet på dialekt. Nedenfor kan du høre på sangen som mine elever fikk skriftlig, skrevet på dialekt. Klarer du å lytte og forstå hva sangen handler om?

Sangen handler om de tunge stundene i livet, og hvordan man ikke skal la dem knekke oss. Det vil komme en ny dag i morgen. Dette er noe det kanskje ikke er så lett å huske når man har det trist og leit, men det er nettopp da det er godt å tenke på dette. Det kommer en ny, blank dag i morgen. Vi får nye fargestifter og kan begynne på nytt. Dessverre er det ikke alt vi kan gjøre om på, men de aller fleste ting kan vi få en ny sjanse til å rette opp.

Så dersom du nå går og forbereder deg til norskprøvene og det kanskje virker litt tungt. Husk det Alf Prøysen synger om i denne sangen. "Du skal få en dag i mårå", som betyr at du skal få en ny dag i morgen med nye muligheter. Om du føler at det ikke går så bra denne gangen, så vil du ha en ny sjanse til å rette det opp. 

Om du vil lese mer om Alf Prøysen kan du lese dette tidligere blogginnlegget om kulturskatten vår.

Lesetekst til bokomtale av Båten

Tidligere har lesetekstene vært til Klar Tale. Denne gangen er leseteksten fra hjemmesidene til Gyldendal. Teksten er en bokomtale av en ny bok.

Du finner teksten her.

1)      Hvilken sjanger tilhører tekstene i boka Båten?

2)      Hvem har skrevet denne boka?

3)      Hvor mange bøker har forfatteren skrevet tidligere?

4)      Hva heter den første fortellingen i boka?

5)      Hvor gammel er leiemorderen i historien med tittelen «Cartagena»?

6)      I hvilket land møter vi en båt med flyktninger i bokas siste fortelling?

7)      Hvem har oversatt boka til norsk?

8)      Når kan du kjøpe denne boka i bokhandelen?

Du finner et løsningsforslag her.

Jakter du på gode bøker?

Bilde: Skjermbilde fra Bibliotekarene anbefaler

For en liten stund siden snublet jeg over en blogg som jeg likte veldig godt. Bloggen heter "Bibliotekarene anbefaler" og er en blogg skrevet av bibliotekarer som jobber på bibliotek i Stavanger, Kvitsøy, Randaberg, Sola, Gjesdal og Hå.  I bloggen skriver de om ulike bøker, både nye og gamle. Her forteller de litt om hva bøkene handler om og hva de likte med bøkene. Språket i bloggen er kanskje litt vanskelig, men det er ekte språk. Bruk en ordliste i begynnelsen så vil du nok forstå veldig mye.

Denne siden er nok mest interessant for deg som allerede kan endel norsk og som skal videre fra norskprøve 3. Allikevel kan også andre gjerne også prøve seg på vanlige skjønnlitterære bøker. Det du må være forberedt på er at disse bøkene har et språk som er veldig annerledes enn lærebøker og aviser. Om du i begynnelsen synes at disse bøkene er veldig vanskelig, ikke bli lei deg. Du må trene deg opp til å lese slike bøker og hvor lang tid du bruker på det er avhengig av hvor mye du leser.

I menyen til venstre kan du også lete etter bøker med bestemte temaer du liker å lese om. Bloggen har også mange lenker til ulike sider som kanskje kan hjelpe deg med å lære norsk. Håper bloggen kan gi deg mer leselyst.

Knut Hamsuns forfatterskap

 I dette blogginnlegget vil jeg først og fremst skrive om forfatteren Knut Hamsun og hvilken betydning han har hatt for norsk litteratur. Rundt Hamsun er det kanskje viktigere enn rundt mange andre forfattere å skille mellom forfatteren Knut Hamsun og personen Knut Hamsun.  Han er en forfatter nordmenn delvis har lyst til å glemme på grunn av noen av de synspunktene han hadde som person. Allikevel blir det feil å ikke nevne han når vi snakker om norsk litteraturhistorie siden han i stor grad har vært med på å påvirke den, både i Norge og internasjonalt. Utenfor Norge har han blant annet inspirert forfattere som Henry Miller, Thomas Mann og Ernest Hemingway. Selv om dette innlegget handler om forfatteren Knut Hamsun er det nødvendig å forklare litt om hvorfor mange nordmenn misliker personen Knut Hamsun.

På mange måter har Knut Hamsun såret det norsk folk gjennom sine politiske tanker, og dette er et sår som fortsatt svir for mange. Under andre verdenskrig gikk Knut Hamsun ut og fortalte at han var enig i mye av det nazistene stod for. Resultatet var at Hamsun i 1945, etter at den tyske okkupasjonen var over, ble arrestert og satt i husarrest av norske myndigheter. Det vil si at Hamsun ikke fikk lov til å forlate sitt eget hjem. Han ble dømt for å ha "varig svekkede sjelsevner", noe som betyr at han ikke var frisk nok i hodet til å ta gode avgjørelser. I tillegg ble han dømt til å gi fra seg formuen sin. På tross av at Hamsun ble dømt for "varig svekkede sjelsevner" ble han ved psykologiske vurderinger aldri vurdert til å være sinnsyk. Noen mener at dommen "varig svekkede sjelsevner" ble gitt til Hamsun fordi man ikke ønsket å plassere en 85 år gammel nobrlprisvinner i fengsel. Hamsun selv, stod for sine handlinger og følte seg såret over dommen.

 

For mange gjør såret Hamsun lagde da han var enig med tyskerne så vondt at da vi skulle feire Hamsun-året i 2009, var det diskusjoner rundt markeringen og mange mislikte at Hamsun skulle få et eget år der vi feiret hans forfatterskap. For mange er det vanskelig å skille mellom forfatter og person også den dag i dag.

 

Forfatteren Knut Hamsun

 

Knut Hamsun ble født 4. august 1859 i Vågå i Gudbrandsdalen, men vokste opp på Hamarøy i Nordland. Den gang het han Knud Pedersen. Knud med "d" er en en dansk utgave av det norske navnet "Knut" med "t".  Navnet Hamsun tok han etter stedet på Hamarøy familien flyttet til, Hamsund. Selv om Hamsun begynte å skrive og gi ut fortellinger allerede på slutten av 1870-tallet, er det romanen Sult som blir sett på som hans debutroman. En debutroman er den første ordentlige romanen en forfatter skriver. Med andre ord er det med denne romanen man mener at Hamsuns forfatterskap begynte. I dag er det gjerne romanene Sult, Mysterier, Pan og Victoria som han skrev på 1890-tallet som han huskes for. Med disse romanene er Knut Hamsun med på å innlede den modernistiske litteraturen i Norge. Han er en av de første norske forfatterne som skriver bøker som passer inn i den nyromantiske epoken. Allikevel er det interressant å se at han etter disse bøkene blir en mer realistisk forfatter og at romanene som kommer på 1900-tallet heller passer inn i litteraturepoken nyrealisme.

 

Nyromantikken og "det ubevisste sjeleliv"

 

Årsaken til at det er romanene fra 1890-årene som ofte trekkes frem er at det var med disse romanene han presenterte nye tanker innen norsk litteratur.  Hamsun introduserte noe som kalles  "det ubevisste sjeleliv" til litteraturen. Selv om han ikke var alene som å trekke frem dette i sitt forfatterskap, var han en av de første norske forfatterne som la vekt på dette i sine romaner.  At Hamsun skaper romanfigurer med"ubeviste sjeleliv" betyr at mange av personene i hans bøker kan gjøre ting uten at det er en tydelig grunn til at de gjør tingene. Ofte reagerer de på måter som kan virke rare. Her prøver Hamsun å trekke frem at alle mennesker blir påvirket av en underbevissthet. Det vil at vi føler og mener ting som vi ikke alltid er helt klar over på et bevisst plan. For mange blir dette mest tydelig når det gjelder sjalusi. Ofte når vi blir sjalue reagerer vi før vi (bevisstheten vår) har lagt merke til at vi er sjalu. Har du lagt merke til det? Om vi ser noen vi er glad i vise interesse og gi mye oppmerksomhet til en annen person kan vi noen ganger bli sinte eller lei, ofte uten at vi vet helt hvorfor. Ofte er ikke hodet enig med resten av kroppen. Da er det de underbevistheten som påvirker følelser, og også av og til handlinger. Hamsun mente at ved å trekke inn det ubevisste sjeleliv (underbevisstheten) i litteraturen blir personene i romanene mer ekte og like oss som mennesker av kjøtt og blod. Mennesker er ikke typer som enten er gode eller onde, men individer som er mer sammensatte og som kan gjøre både gode og onde handlinger av ulike grunner.

 

Nobelprisen i litteratur

 

I 1920 mottok Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur. Denne mottok han i stor grad for romanen Markens grøde fra 1917. Her går Hamsun vekk fra å beskrive personer med et dypere ubevisst sjeleliv, og personene er i større grad typer med gode eller dårlige sider og egenskaper. Allikevel går ikke Hamsun så langt i denne retningen at personene blir ensidige figurer. De er bare mindre sammensatte enn personene i romanene fra 1890-tallet. Dette viser at på lik linje med at personer vokser og utvikler seg, vil også et forfatterskap utvikle seg over tid.

 

Knut Hamsun er en person og forfatter det er veldig vanskelig å danne et bilde av med et blogginnlegg. Han har blitt sett på som en så interessant forfatter at det har blitt skrevet mange biografier om ham både som person og forfatter. Ønsker du å lese mer om Hamsun, kan du blant annet begynne med å lese mer på sidene jeg harlaget lenke til nedenfor.

• Wikipedia, Knut Hamsun - http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun
• Hamsunsenteret - http://hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun

Kilder:

Andersen, P. T. (2001). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget.

Wikipedia, Knut Hamsun - http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun, lastet ned 23.03.2013.

 

Mammutsalg

Ja, da går vi inn i de siste dagene av Mammut-salget. De siste årene har jeg alltid stått klar første dag i salget, stått klar til å fange noen godbiter jeg har gått å sett på og kanskje til og med klappet litt på i året som har gått.  Nå er det sikkert en del som rister litt på hodet. Enten er dere kanskje litt usikre på hva et Mammutsalg er. Det er ikke et salg av mammuter, dvs. store, hårete elefantliknende dyr fra istiden, men et stort, årlig salg av bøker. Og ja, jeg står faktisk av og til og klapper litt på bøker i bokhandelen når jeg finner en bok som jeg har utrolig lyst på, men som jeg ikke er helt sikker på at det er fornuftig å kjøpe. Jeg har ikke mer plass i bokhyllene. :-(

UANSETT! Selv om bøkene på Mammutsalget selges til utrolig lave priser, klarer jeg å bruke utrolige summer hvert år. I år tenkte jeg at jeg skulle være litt flinkere og ikke blakke meg totalt på bøker. (Å blakke seg er et verb-uttrykk laget av adjektivet blakk. Blakk betyr å ikke ha penger.) Derfor prøvde jeg å holde meg borte fra bokhandlene. For hvis jeg først begynner å titte, klappe og bla i bøkene… Da er jeg solgt. Eller ... da er bøkene solgt... til meg, kan jeg like gjerne si. Jeg ELSKER bøker. De er magiske små pakker fulle av ny kunnskap og lover leseren spennende eventyr.  Så i år har jeg vært ganske flink.  Selv om salget startet mandag, klarte jeg å holde meg unna ... helt til lørdag. Da var jeg i Oslo sentrum, og når jeg først var rett rundt hjørnet fra Norli, måtte jeg ta en titt. Men det gikk ganske bra. Jeg tok et raskt overblikk og ble bare forelsket i to bøker. Men jeg er veldig fornøyd med disse bøkene.

Den ene boka heter Prikken over i-en og andre uttrykk. Den er utgitt av Cappelen Damm og skrevet av Kjell Ivar Vannebo. Siden jeg har vært så heldig å ha hatt Kjell Ivar Vannebo som foreleser på Universitetet i Oslo, måtte jeg kjøpe denne boka. Han er en fantatisk foreleser.  Prikken over i-en og andre uttrykk er en bok på nesten 500 sider som forteller om ulike uttrykk man finne i det norske språket. Her har Vannebo forklart hvordan uttrykkene brukes, bakgrunnen til uttrykkene og hva de betyr. Dette er noe jeg vet at mange av dere som leser Norsksonen er interessert i. Selv om boka er veldig interessant, kan det være litt vanskelig å forstå alt språket i boka dersom man ikke er veldig sterk i norsk. Boka er først og fremst flott som oppslagsbok når man møter et uttrykk man har lyst til å vite mer om. Men den er litt tung å lese for moro skyld dersom man ikke er fryktelig interessert i ord og uttrykk. Jeg elsker å lese om ord og uttrykk slik at for meg var boka helt super. Når jeg forklarer uttrykk i fremtiden skal du ikke se bort i fra at jeg setter opp denne boka som en av kildene mine.  Noe av det som gjør boka litt vanskelig for lesere med norsk som andrespråk, er at eksemplene er hentet fra autentiske tekster. Autentiske tekster er tekster som ikke er laget spesielt for en læresituasjon slik som lærebøker, men ekte tekster fra for eksempel aviser og internettsider. Dette er samtidig en av de beste sidene ved boka.

Den andre boka som jeg kjøpte var en tegneserieversjon av Drageløperen av Khaled Hosseini. Teknisk sett kaller man boka for en tegnet roman, ikke tegneserie. Det virker vel mer seriøst. Illustrasjonene i romanen er laget av Fabio Celoni og Mirka Adolfo. De er veldig fine, og boka har god balanse mellom nærbilder og bilder som viser helheten i handlingen. Drageløperen er en utrolig flott bok, men for elevene mine som tar grunnskole innen voksenopplæringa, er den veldig lang og har mange vanskelige ord. Av den grunn kan det være flott å bruke en tegneserieversjon og filmen for å bli kjent med handlingen først, slik at det er lettere å forstå helheten og følge historien når de senere kan forsøke seg på fullversjonen.  Generelt sett er jeg veldig positiv til tegneserier og/eller tegnede romaner. De er absolutt ikke bare for barn, men er ofte også gode illustrerte bøker. Det er mye språklæring i tegneserier også.

Dette blogginnlegget har dreid seg om mine bokfunn, men jeg vil veldig gjerne høre om noen andre har funnet noen gode bøker som de vil anbefale. Det må ikke være bøker funnet på Mammutsalg, men bare en god bok som du synes fortjener flere lesere. Legg gjerne inn en kommentar under blogginnlegget, eller diskuter bøker i Norsksonen-gruppa på Facebook.

 

Husk at Mammutsalget bare varer til 2. mars. Klarer du å motstå fristelsen?

Alf Prøysen

Alf Prøysen (1914-1970)

Alf Prøysen er en av Norges mest kjente og kjære forfattere og visesangere. Han ble født 23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker. Her vokste han opp på husmannsplassen Prøysen før han som 25 år flyttet til sørover og jobbet på ulike gårder i Akershus. Selv om han blir sett på en av Hedmarks store sønner bodde han i Nittedal store deler av sitt voksne liv.

Selv om Prøysen hadde vært aktiv innen revymiljøet siden ungdommen, debuterte han med novellesamlingen "Dørstokken heme" først i 1945. Etter denne første utgivelsen ble han fort en kulturskatt. Selv om du kanskje ikke kjenner navnet hans, har du trolig hørt en av fortellingene hans, eller i hvertfall hørt en av sangene hans. Store deler av forfatterskapet hans har vært for barn, og fra 1952 var han med på Barnetimen for de minste i norsk radio. I 1963 var han også med som skuespiller i barnetv-serien Kanutten og Romeo Clive. Her spilte Prøysen Romeo Clive, mens forfatteren Anne-Cath Vestly spilte Kanutten.

 

Her ser du Alf Prøysen med gitar i midten, Anne-Cath Vestly til venstre og Odd Borgen til høyre.

Prøysen har sammen med forfatterne Anne-Cath Vestly og Thorbjørn Egner vært med og formet norsk barnelitteratur på 1900-tallet. Blant figurene han har skapt er Teskjekjerringa og Snekker Andersen kanskje de mest kjente. Men mange kjenner bøkene hans. En av de mest kjente bøkene er kanskje Den grønne votten. Nedenfor kan du se og høre klipp fra flere av Prøysens sanger.

 

Klipp fra "Teskjekjerringa"

Musevisa

Les gjerne mer om Alf Prøysen og hans forfatterskap på disse sidene:

• Alf Prøysen - Store Norske Leksikon
• Prøysenhuset
• Alf Prøysen - Wikipedia
• Alf Prøysen (av Elin Prøysen) på Ringsaker Nett

 



Kardemommeloven - et norsk kulturbegrep

Bildet er lånt herfra

Innenfor en kultur vokser det frem noen felles erfaringer. Man leser de samme bøkene, ser de samme tv-programmene og deler mange av de samme historiske hendelsene. Når noen flytter inn i en kultur kan det av og til være vanskelig å forstå uttrykk og begreper som blir sett på som en naturlig del av hverdagen. I dag har en tidligere elev av meg spurt om ikke jeg kunne skrive litt om nettopp et slikt uttrykk, nemlig Kardemommeloven. Men vi kan jo ikke snakke om Kardemommeloven uten også å fortelle litt om boka historien er hentet fra.

I 1955 ga Thorbjørn Egner ut en bok som heter Folk og røvere i Kardemomme by. Boka handler om en liten oppdiktet by der alle menneskene som bor der stort sett er veldig gode venner og hjelper hverandre når noen trenger hjelp. Siden byen er så fredelig har de kun en politimann som heter Politimester Bastian. Det er hans oppgave å passe på at alle har det bra og at alle følger Kardemomme bys eneste lov, Kardemommeloven. Denne loven sier at "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre som man vil."

Politimester Bastian
(Bildet er lånt herfra)

Her kan du høre Politimester Bastians sang der han synger om Kardemommeloven.

Selv om Kardemomme by er det en rolig by, har også denne byen utfordringer.  Problemet i boka er at utenfor byen bor det også tre røvere, Kasper, Jesper og Jonatan,  som av og til drar inn til byen for å stjele det de trenger.

Siden de er røvere følger de ikke Kardemommeloven. Det ender som det må i en barnebok, og de tre røverne blir arrestert. Men mens disse røverne sitter i fengsel begynner det å brenne i byens tårn. Alle må hjelpe til å slukke brannen, også røverne. De blir byens helter siden de er modige og klarer å slukke brannen. Etter det får de ordentlige jobber og begynt å følge Kardemommeloven.

Barneboka har blitt så populær at den i 1991 fikk en egen temapark i Kristiansand Dyrepark. Denne er veldig populær og mange barnefamilier besøker parken hver sommer der de kan møte kjente personer fra boka. Historien om Kardemomme by har blitt en så stor del av norsk kultur, og ikke minst norsk barnekultur at også Kardemommeloven brukes i ulike sammenhenger uavhengig av boka om Folk og røvere i Kardemomme by.

På filmen nedenfor kan du se mer om hvordan Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark ble til.

Men hva er egentlig Kardemommeloven? Svaret mitt er; Jeg vet ikke helt. Hele mitt liv har jeg vokst opp med dette uttrykket, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hva den betyr. Jeg tolker den, slik den blir uttrykt av Politimester Bastian, som at det viktigste for å leve sammen er ikke at man har mange lover og regler. Det holder med én regel så lenge man "ikke plager andre" og er grei og snill. Om du følger dette kan du få lov til å gjøre det du ønsker. Kardemommeloven er veldig enkel og naiv. Enkelheten gjør den søt og vekker et ønske om en verden der alle kan leve side om side og være snille med hverandre. Uttrykket Kardemommelov kan brukes for å uttrykke et lovverk som er for snilt og mildt. Andre mener at loven uttrykker et ønske om anarki, dvs. et samfunn uten lover og regler. Men Kardemomme by er jo ikke et samfunn uten lover. Den har én lov. Dersom alle er greie og snille, trenger vi flere lover?

Alle religioner og samfunn bygger på et sett med leveregler som blant annet sier at man ikke skal lyve, stjele, drepe  eller være misunnelige. Dersom du følger Kardemommeloven, følger du også disse reglene. Er da Kardemommeloven så mye mer naiv enn andre leveregler vi finner rundt omkring i verden? Uansett hva man mener om Kardemommeloven, er både den og historien om folk og røvere i Kardemomme by en del av den norske folkesjelen.

Penger og norske kjendiser

Nei, jeg er ikke i ferd med å forandre bloggen til nok en rosablogg. Men heller ikke innen norsk kultur kan vi komme unna penger og kjendiser. Hvorfor? Fordi pengene som vi alle elsker å hate har bilder av kjendiser på seg. Men hvem er disse personene som vi har mellom fingrene hver dag? Noe må de jo ha gjort siden vi har plassert dem på pengene våre.

10-kronemynten og 20- kronemynten:

På 10- og 20- kronemynten finner vi landets konge, Kong Harald V.V-en forteller at han er den femte norske kongen med fornavnet Harald. (V = romertall 5)

50-lappen:

Mannen med grønnskjær som preger 50-lappen er Peter Christen Asbjørnsen. Han levde i perioden 1812-1885 og er den ene halvdelen av duoen Asbjørnsen og Moe. Asbjørnsen og Moe samlet inn norske folkeeventyr på 1840-tallet som en del av arbeidet med å gi den unge nasjonen Norge en egen identitet etter unionen med Danmark som varte frem til 1814.

Espen Askeladd - kjent figur fra folkeeventyrene

100-lappen:

På denne seddelen finner vi Kirsten Flagstad. Hun var en kjent norsk operasangerinne som levde fra 1895-1962. Hun var veldig populær også utenfor landet. Spesielt var hun populær i USA.

200-lappen:

På den blå 200 kroneseddelen finner du Kristian Birkeland som levde i perioden 1867-1917. Han er blant annet kjent for å ha funnet forklaringen på nordlys, aurora borealis

Aurora Borealis

500-lappen:

Sigrid Undset er damen som har fått ansiktet sitt på 500 kroneseddelen. Hun er en kjent norsk forfatter som levde i perioden 1882 til 1949.  Undset er kjent for sine romaner om livet i Norden i middelalderen. I 1928 fikk hun Nobelprisen i litteratur. Hennes meste kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter (1920-1922).

1000-lappen:

Edvard Munch er mannen på tusenlappen. Han levde i perioden 1863-1944. Munch er en verdensberømt norsk maler som er blant de største malerne innen kunstretningen ekspresjonisme. Hans mest kjente verk er Skrik.

Skrik

Slipp løs poeten i deg - verdens poesidag 21. mars

I dag ønsker UNESCO at vi skal feire poesiens dag. UNESCOs hjemmesider forteller at dagen er "en invitasjon til å tenke over språkets makt og utviklingen av hvert menneskes kreative ferdigheter" [egen oversettelse]. Markeringen av verdens poesidag ble startet i 1999, og markeres 21. mars hvert år. Målet med dagen er i følge UNESCO "å støtte språklig mangfold gjennom poetiske uttrykk og å tilby truede språk muligheten til å bli hørt innen sitt lokalsamfunn" [egen oversettelse].

Så om du ikke allerede har begynt, grip pennen og skap vakker poesi. Eller om du ikke er i det kreative hjørnet, kan du i hvert fall nyte andres bidrag til vakker poesi. Selv er jeg svak for klassikere som Inger Hagerup og Rolf Jacobsen.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Mannen med den gylne revolver

Bildet er lånt fra http://www.dagbladet.no/2012/03/20/kultur/litteratur/bok/rivertonprisen/20757972/.

Foto: Marie L. Kleve

I dag var det igjen klart for utdeling av Rivertonprisen. Rivertonprisen har blitt delt ut hvert år siden 1972, og tildeles årets beste kriminallitterære arbeid. I år er det Torkil Damhaug som kan kalles mannen med den gylne revolver. Den gylne revolver er et tilnavn gitt til prisen basert på pristrofeet, som er en gylden Nagantrevolver.  Damhaug fikk prisen for krimromanen Ildmannen.

Sven Elvestad (1884 - 1934)

Rivertonprisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Bokhandlerforeningen, Forleggerforeningen og De norske bokklubbene. Vinneren utnevnes av Rivertonklubbens egen jury. Prisen og klubben har blitt oppkalt etter forfatteren Stein Riverton. Stein Riverton var  Sven Elvestad (1884 - 1934) sitt pseudonym som forfatter. Et pseudonym er et navn som brukes i stedet for en persons egentlige navn. Elvestad ga ut totalt 98 kriminalromaner i sin karriere.

Les gjerne mer om Rivertonklubben her.

Svensk i norsk barnekultur

Pippi Langstrømpe

Pippi Langstrømpe er en figur fra en barnebok skrevet på 1940-tallet. Bøkene om Pippi er skrevet av Astrid Lindgren som var svensk.

Bildet viser Astrid Lindgren og en av Pippi Langstrømpe bøkene. Bildet av Astrid Lindgren er et arkivfoto fra AP/SCANPIX.


Hvem er Pippi?

Pippi med Herr Nilsson.

Pippi heter egentlig Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe. Pippi bor alene i et hus som heter Villa Villekulla. Hennes mor er i himmelen og hennes far er negerkonge på en sydhavsøy. Pippi er absolutt ikke noen vanlig jente. Hun bor sammen med hesten Lilla Gubben (i bøken heter han bare hesten), og apekatten Herr Nilsson. Men hun klarer seg fint. Hun er veldig sterk. Hun er faktisk så sterk at hun kan løfte Lilla Gubben. Dessuten har hun vennene Tommy og Annika som hjelper henne. Og så har hun jo en veske full av penger.

Villa Villekulla

Emil i Lønneberget

Emil i Lønneberget er enda en figur fra Astrid Lindgrens bøker. Han er en gutt som finner på mange rampestreker. Han gjør det ikke fordi han er en slem gutt. Emil er bare nysgjerrig og litt uheldig.




Men når han gjør en rampestrek blir pappaen hans veldig sint. Derfor må Emil løpe ut i snekkerboden. I denne boden kan nemlig døra låses både på utsiden og på innsiden. Det er fint for da kan Emil låse på innsiden når han ikke vil at pappaen skal komme inn, og pappa kan låse på utsiden når han ikke vil at Emil skal komme ut. Inne i snekkerboden har Emil det fint. Der sitter han og spikker tregubber. Mammaen til Emil blir alltid veldig lei seg når Emil gjør rampestreker. Hun skriver alle i en blå bok. Og nå har hun skrevet ut mange bøker. På gården i Lønneberget bor også Emils lillesøster Ida, piken Lina og gårdsgutten Alfred. Når man har en gutt på gården som er flink til å gjøre rampestreker blir det aldri kjedelig. Det merker alle som bor på gården Katthult i Lønneberget.

Emil og lillesøsteren Ida.

Ronja Røverdatter

Ronja Røverdatter er enda en Astrid Lindgren figur som har satt spor i den norske barnekulturen. Ronja Røverdatter er datteren til en røverhøvding. Hun er like vill og ekte som naturen rundt henne. Hun er uredd og er ofte på eventyr. Alle norske jenter håper nok at det bor en liten Ronja inni dem.

Ronja og Birk