Luke nr. 3

Luke 3 - 3. desember

I dagens luke finner du tre verb som forandrer mening avhengig av hvilken preposisjon som kommer etter.

Dagens ord er:

• høre  - etter, på , om
• se  - på, etter, til, om
• be - om, for, til

Høre

høre etter

Å høre etter noe/noen betyr omtrent det samme som å lytte. Det betyr at du konsentrerer deg om å høre noe.

Eks,:

Det er viktig at du hører etter når jeg snakker til deg. Hvis ikke, får du det ikke med deg.

Jeg hører etter om det er min telefon som ringer.

høre på

Å høre på noe/ noen kan ha to betydninger. Den vanligste betydningen er at man hører avslappet på noe, f.eks. på musikk eller radio. Det kan også bety å gjøre det en person ber deg gjøre. Om du hører på noen, viser du at du har hørt det personen sier ved etterpå å gjøre som du får beskjed om.

Eks.:

Jeg hører på musikk mens jeg trener.

Barna mine hører ikke på meg når jeg ber dem rydde rommet sitt. Rommene er aldri ryddige.

høre om

Å høre om noe betyr at noen forteller deg om noe. Det kan være noe du har hørt av en venn eller venninne, eller noe du har hørt på nyhetene.

Eks.:

Jeg liker å høre om hvordan det var i Norge for 50 år siden.

Det er gøy å høre om hvordan det var når bestemora mi var ung.

Se

se på

Å se på noe er det vi vanligvis forbinder med verbet å se. Blikket vårt er da festet på noe.

Eks.:

Se på denne flotte kjolen jeg har kjøpt.

se etter

Å se etter noe betyr det samme som å passe på noe eller sjekke noe.

Eks.:

Jeg skal se etter om jeg har fått mail nå.

Kan du se etter når jeg rygger inn slik at jeg ikke kjører på noe?

se til

Å se til betyr også å passe på, men på en litt annen måte enn å se etter. Å se til betyr omtrent det samme som å sørge for noe, med andre ord at man passer på at noe blir gjort.

Eks:

Jeg skal se til at nabobarna går på skolen mens mora er på jobb.

Du må se til at regningene blir betalt til riktig tid.

se om

I uttrykket se om hører ikke om egentlig til verbet å se. Her har vi preposisjonen om som viser betingelse. Det er ikke sikkert at det som føler etter preposisjonen er sant.

Eks.:

Skal vi se om Mari er hjemme?

Be

be om

Å be om noe betyr omtrent det samme som å spørre om å få noe. Når du bruker dette uttrykket er det noe du vil ha, og det er noen du ønsker at skal gi dette til deg.

Eks.:

Jeg ba ham om å sende meg saltet.

Hun ba meg om å gjøre henne en tjeneste.

be for

Å be for noe/ noen betyr at man ber på vegne av noen andre. Med andre ord er det ikke du som tjener på det som skjer. Å be for noe/ noen kan også ha en mer religiøs betydning. Når du ber for noe, ber du til en religiøs makt om at denne makten skal hjelpe en annen person eller ting. 

Eks.:

Kan du være julenisse på julaften? Det er ikke for min skyld, jeg ber for barnas skyld. (1)

Jeg ber for min venninne. Vær så snill og hjelp henne med problemene hennes. (2)

be til

Å be til noen har først og fremst en religiøs betydning.  Om du ber, ber du også til noe/noen. Bønnen din blir sendt til noe/ noen.

Eks.:

Jeg ba til Gud om at han skulle hjelpe flomofrene.

Preposisjoner knyttet til tid

Når skal snakke om tid bruker vi preposisjoner for å uttrykke forholdet mellom en handling, et subjekt og tiden handlingen vil finne sted. Ulike preposisjoner viser oss ulike forhold.

1. Jeg skal jobbe i sommer.
2. Jeg skal jobbe om sommeren.
3. Jeg skal jobbe til sommeren.
4. Jeg skal jobbe i løpet av sommeren.
5. Jeg skal jobbe før sommeren.
6. Jeg skal jobbe etter sommeren.

Ovenfor ser du seks setninger. Setningene er satt sammen av de samme ordene, med unntak av preposisjonene. Dette gjør at setningene får ulike betydninger.

1) Jeg skal jobbe i sommer. Setningen forteller i hvilken periode "jeg" skal jobbe. Perioden er sommeren. 

2) Jeg skal jobbe om sommeren. Setningen forteller om en handling som skal gjentas i en periode. En vanlig tolkning av setningen er at "jeg" skal jobbe i perioden som kalles sommeren og at dette er en handling som skal gjentas i neste periode som kalles sommeren.

3) Jeg skal jobbe til sommeren. Setningen forteller om en handling som vil skje i perioden sommeren som ligger i framtiden.

4) Jeg skal jobbe i løpet av sommeren. Setningen forteller om en handling som skal finne sted og fullføres innenfor et tidsrom. Setningen forteller ikke hvor ofte eller hvor mye jobb som skal gjøres i tidsrommet.

5) Jeg skal jobbe før sommeren. Setningen forteller at jeg-personen skal jobbe innen den perioden som heter sommeren begynner.

6) Jeg skal jobbe etter sommeren. Setningen forteller at jeg-personen skal jobbe etter at den perioden som heter sommeren er avsluttet

De ulike preposisjonene

Preposisjonen i bruker vi når:

• noe skjer over en periode (uttrykker varighet)
• Eksempel: Jeg har bodd i Norge i tre år.

• noe skjer i en periode
• Eksempel: Jeg flyttet til Norge i jula.

• viser til et tidspunkt (i uketall, måned, år , århundrer)
• Eksempel: Jeg flyttet hit i uke 15.  Det var i april.

• Viser til noe som skjer i den perioden vi er inne i eller som kommer
• Eksempel: Jeg flyttet hit i sommer.

Preposisjonen om bruker vi når:

• Vi skal fortelle om en handling som gjentar seg.
• Eksempel: Jeg pusser alltid tennene om morgenen.

• Vi forteller hvor lang tid det er til noe skjer.
• Eksempel: Jeg skal ta bussen om ti minutter.

 

Preposisjonen på bruker vi når vi skal vise til:

• Tidspunkter
• Eksempel: Norsk språk og kultur var veldig viktig i Norge på 1800-tallet.

• Hvor lang tid man brukte på en avsluttet handling
• Eksempel: Jeg lærte meg flytende norsk på fire år

Preposisjonen for ... siden bruker vi når vi skal forteller hvor langt tilbake i fortida at noe hendte.

Eksempel: Jeg kom til Norge for tre år siden.

Legg merke til at begge  deler av preposisjonen må være med i setningen og at tidsbegrepet settes mellom for og siden.

Preposisjonen til brukes om handlinger som vil skje i framtida.

Eksempel: Jeg skal besøke familien til sommeren.

Preposisjonen siden brukes når vi skal uttrykke noe som har hatt varighet fra et tidspunkt i fortiden og frem til i dag. Verbalet i setningen står i perfektum (presens perfektum).

Eksempel: Jeg har bodd i Norge siden 2009.

Preposisjonen under kan brukes om tid for å uttrykke

•  noe som skjer i løpet av en periode med aktivitet.
• Eksempel:  Mange var medlemmer av motstandsbevegelsen under krigen.

Preposisjonen i løpet av bruker vi når en handling avsluttes innenfor et tidsrom.

Eksempel: Jeg lært mye i løpet av de tre  månedene jeg var i praksis.

Preposisjonene før, innen og etter plasserer en hendelse i tid i forhold til en annen hendelse.

Innen brukes ofte i forbindelse med datoer.

Eksempel: Jeg jobbet på fabrikken før jeg flyttet.

Du må levere jobb søknaden innen 15. mai.

Jeg går på kurs etter jobben.

Preposisjoner - språkets forvirrende byggeklosser...

Når man lærer et nytt språk går det alltid ganske greit å lære seg ordene som har et tydelig innhold. Substantiv som bil, t-bane, sykehus, hotell og mat er kanskje noe av det første man lærer i tillegg til enkle høflighetsfraser som Hei!, Takk! og Hvordan går det?. Deretter følger verbene. I begynnelsen bruker man kanskje bare infinitiv, og etterhvert begynner man å bøye verbene slik at de passer inn i setningen. Et sted på veien lærer man seg viktige pronomen, og så blir man mer vågal og legger til noen adjektiv.

Rekkefølgen man lærer ulike deler av språket på skyldes praktisk bruk Man lærer et språk for å kommunisere, og det er utrolig hvor lenge man kan overleve på en god del substantiv og en håndfull verb. Men en verktøykasse full av substantiv, verb, pronomen og adjektiv vil ikke la deg ha lengre samtaler. Du trenger også småordene som lager sammenheng mellom de ulike elementene. En gruppe med småord som er en utfordring å lære på alle språk (iallefall alle språk jeg noensinne har lært) er preposisjonene.

Preposisjonene er ofte små ord og ser ved første øyekast ubetydelige ut, men det er disse ordene som viser hvordan ledd fungerer i forhold til hverandre i tid, rom eller abstrakte forhold. Men hva betyr egentlig dette? La oss se på et eksempel.

Jeg sitter ... bilen.  

Her ser du en enkel setning med pronomenet jeg, verbet sitter og substantivet bilen. Men i denne setningen mangler det en preposisjon. Det gjør at vi ikke vet hvilket forhold det er mellom jeg sitter og bilen. Mulige forhold vi kan lage ut av denne setningen er ...

Jeg sitter i bilen.

Jeg sitter foran bilen.

Jeg sitter bak bilen.

Jeg sitter ved siden bilen.

Jeg sitter hos bilen.

Selv om tre av fire ord i setningen over er de samme, er betydningen av hver av setningene forskjellige fordi preposisjonen viser til ulike forhold mellom jeg sitter og bilen.

Denne grunnleggende bruken av preposisjoner er kanskje den egenskapen og siden ved preposisjoner som det er lettest å forstå. Preposisjonen uttrykker et lettforståelig forhold. Men det er ikke alltid like lett å forstå hvilken preposisjon som passer best. Dette kan skyldes at det er ganske små forskjeller i betydning mellom ulike preposisjoner, eller at to eller flere pronomen kan uttrykke omtrent samme forhold men kun en preposisjon brukes i et fast uttrykk.

Ettersom preposisjoner er noe av det vanskeligste å mestre i et fremmedspråk, og til og med i et morsmål, er det synd at det er også er et av temaene der man oftest må si "sånn er det bare" eller "dette må dy pugge siden det er et fast uttrykk". Det finnes en del regler, men det finnes også mange unntak. Preposisjoner er et for stort tema til å diskuetere med kun ett blogginnlegg. Derfor vil det sakte men sikkert komme flere blogginnlegg knyttet til bruk av preposisjoner i norsk. Om du ønsker at jeg skal prioritere en bestemt side ved pronomen er det flott om du forteller om det i en kommentar.