Den overraskende nyheten om naboens kaffeinvitasjon

Mange som kommer til Norge synes at Norge er et lite sosialt land. Vi løper forbi naboen til eller fra jobb. Vi kaster ut et hei for høflighets skyld, men det er ikke alltid vi rekker å smile i forbifarten. Ikke smile ordentlig, med øynene. Noen ganger rekker vi knapt å se hvilken nabo vi hilser på. På bussen sitter vi for oss selv med og stirrer ut av vinduet, eller leker med mobilen. Vi snakker ikke med folk vi ikke kjenner. Men vi har noen sosiale koder som kanskje ikke alle forstår.

Den norske dugnaden er kjent. Det er viktig å være med på dugnad for å bli bedre kjent med naboen. Men vet du hva det betyr når naboen din inviterer deg på kaffe? Dette spørsmålet virker så lite. Det er jo bare et spørsmål om du har lyst på noe varmt å drikke. Men egentlig så er det ikke det naboen spør deg om. Å invitere noen på en kopp kaffe er det samme som å rekke ut hånden og si #jeg vil gjerne bli bedre kjent med deg". Hvis du svarer nei uten å avtale å møtes på et senere tidspunkt, er du uhøflig. Kanskje blir du spurt igjen, eller kanskje virket det som om du ikke liker naboen din.

Noen tenker kanskje nå, men jeg liker jo ikke kaffe. Det gjør ingenting. Du trenger ikke å drikke kaffe. Ofte kan du få te istedenfor. I verste fall kan du be om et glass vann. Forklar at du ikke drikker kaffe, men at du ble så glad for invitasjonen. Det er ikke så farlig å være ærlig så lenge du tar imot invitasjonen.

Er du uhøflig uten å vite det?

Hvilken av personene ovenfor møter du oftest? Møter du den sure damen som virker irritert, eller den blide damen som gjerne hjelper deg? Om du møter den sure damen ofte, kan det hende at du er uhøflig uten å vite det.

Det er vanskelig å lære seg et nytt språk og bli kjent med en ny kultur. Det er spesielt vanskelig å lære seg normene i landet. Normene er de uskrevne reglene som du ikke nødvendigvis legger merke til. Ingen tenker over hvorfor vi gjør de tingene vi gjør før noen ikke gjør dem. Da mener vi med en gang at denne personen er uhøflig. Personen selv vet ofte ikke hvorfor andre reagerer negativt, men føler at andre rundt er urettferdige.

En ting som jeg prøver å lære elevene mine så tidlig som mulig, er å bruke modal hjelpeverb riktig. Husker du hva modale hjelpeverb er? Det er de hjelpe verbene vi bruker til å vise hva den som snakker mener om det som sies.

Eksempel:

Jeg kan spise.  (viser noe du har mulighet til å gjøre)

Jeg skal spise. (viser hvor bestemt du er)

Jeg må spise. ( viser hvor nødvendig noe er)

Jeg bør spise. ( viser at noe er lurt å gjøre)

Jeg vil spise. (viser noe du har lyst til å gjøre eller som kommer til å skje i framtiden)

Kan, skal, må, bør og vil er modale hjelpeverb. Dette er det eneste ordet som byttes ut i setningene ovenfor, men hele betydningen i setningen forandrer seg.

Når vi snakker om modale hjelpeverb legger vi ofte vekt på hvor sikre vi er er når vi bruker de ulike hjelpeverbene. Vi legger ikke alltid like mye vekt på hvilken betyning modale hjelpeverb har for høflighet. Når du stiller spørsmål, er det viktig å bruke riktig modalt hjelpeverb.

Mange som lærer seg norsk har opplevd å bli dårlig behandlet eller få sure svar når de snakker med nordmenn. Noen ganger skyldes dette at de oppfattes som frekke. De mener ikke å være frekke, men det vet ikke andre. Ubehagelig opplevelser kan rett og slett skyldes kommunikasjonsproblemer. Ofte kan dette knyttes til det lille, modale hjelpeverbet "skal". Dette brukes altfor ofte av de som lærer norsk.

Dersom du sier "Jeg skal bytte legetime" eller "Jeg skal komme til tannlegen", blir nok personen du snakker med litt sur. Grunnen er at du krever noe av personen som du ikke har rett til å kreve. Når du ringer legen eller tannlegen er det vanligvis ikke noe stort problem å bestille eller bytte time, men når du krever dette, blir ofte folk litt irritert. Når noen skal gjøre noe for deg er det viktig at du viser respekt for personen ved å spørre pent om personen kan gjøre dette for deg. I stedet for å bruke "skal", bør du bruke "kan".

Hører du forskjellen selv mellom "Kan jeg få legetime?" og "Jeg skal ha legetime." ? Du vil nok få en legetime i begge tilfeller, men personen vil nok se på deg som frekk dersom du bruker "skal". Om du ofte føler at  folk blir litt sure når du spør om noe, legg merke til hva du sier. Kanskje kan det være nok å bytte ut det modale hjelpeverbet og legge til et "takk" og et smil for at du får en mye hyggeligere hverdag.

Ha en fortsatt fin dag? :)


 

Fred på jord

Et par dager inn i et nytt år synes jeg denne overskriften var veldig passende. Hvert år ønsker vi at det skal bli fred på jord. Vi drømmer om en verden der alle mennesker kan ha det bra.

Overskriften er hentet fra det første kapittelet i Matriks 10 Historie boka. Dette er kapittelet vi skal jobbe med i samfunnsfag på 10.trinn nå rett etter jul. Kapittelet handler om tiden etter 2. verdenskrig. Etter to store verdenskriger drømte man om fred på jord. Man visste vel at dette ikke var helt realistisk, men i det minste håpet man å unngå kriger med like mye død og ødeleggelse som verdenskrigene hadde med seg. I tillegg drømte man om en verden der alle mennesker hadde like rettigheter, med andre ord en mer rettferdig verden.

Resten av blogginnlegget er en omskrivning og forenkling av s. 4-8 i Matriks 10 Historie. Visste du forresten av den første generalsekretæren i FN var norsk?

 

Fred på jord

26.juni 1945 er 2. verdenskrig i ferd med å avsluttes. Krigen var brutal og mer enn 50 millioner mennesker døde. Nå samles representanter fra 50 land i San Fransisco for å stifte, dvs. lage, en ny internasjonal organisasjon.  De var alle enige om at en slik krig burde ingen oppleve igjen.  Tanken om en internasjonal organisasjon som skulle bevare fred var ingen ny tanke. Etter 1. verdenskrig, ble Folkeforbundet startet, men organisasjonen fikk ikke nok medlemsland til å ha nok makt til å hindre nye kriger. Etter 2. verdenskrig prøvde man på nytt. Den nye organisasjonen bygget på en pakt. En pakt er en avtale mellom to eller flere parter som ikke kan brytes. Vi sier at avtalen er forpliktende.

Organisasjonen fikk navnet Forente Nasjoner (United Nations), og pakten landene måtte undertegne er FN-pakten. Den beskriver hvordan organisasjonen skal fungere og hvilke mål den har.  24. oktober 1945 ble FN offisielt dannet etter at pakten hadde blitt ratifisert av medlemlandenes  regjeringer. At en pakt blir ratifisert betyr at den blir godkjent. Medlemlandenes regjeringer godkjente at landet skulle følge FN-pakten.

Menneskerettigheter

FN hadde mange store oppgaver foran seg i 1945. En av disse ble virkelighet i 1948 da FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt. Erklæringens artikler gir alle mennesker   de samme rettighetene, og alle rettighetene blir sett på som like viktige. Vi sier at rettighetene er universelle og udelelige.  Blant rettighetene er retten til liv, frihet, personlig sikkerhet, ytringsfrihet, og retten til å delta i den politiske styringen av staten gjennom deltakelse av frie valg. 

Hva skulle skje med koloniene?

I 1945 var det svært mange europeiske kolonier i andre verdensdeler. Halvparten av verdens befolkning bodde i områder som var kontrollert av et annet lands styre. Europeerne mente at deres kultur var bedre eller at de var mer intelligente, og derfor var det riktig at de bestemte over mennesker i andre land. 

Dette forandret seg etter andre verdenskrig. Artiklene i menneskerettighetserklæringen gjorde det vanskelig for europeiske kolonier å holde fast på makten. Spørsmålet var hvordan menneskene i koloniene skulle ha rett til  å delta i den politiske styringen av staten når landet ble styrt av en fremmed makt. Resultatet var at stadig flere europeiske kolonier ble selvstendige etter 2. verdenskrig.

Hva skulle skje med Palestina?

FN måtte ta noen vanskelige valg. Palestina hadde vært styrt av Storbritannia siden første verdenskrig.  Storbritannia skulle trekke seg ut, men i landet bodde det arabere og jøder. Disse gruppene var veldig uenige og begge gruppene så på Palestina som sitt hjemland. FN måtte nå mekle mellom disse gruppene.

Trygve Lie ble FNs generalsekretær

FNs leder kalles generalsekretær. Da FN trengte en leder i 1946, var det norske Trygve Lie som ble valgt. Men hvorfor fikk en nordmann denne oppgaven. Norge var på denne tiden et lite og uviktig land i utkanten av Europa. Kanskje var det nettopp dette som gjorde at Trygve Lie ble valgt.

Det var store uroligheter i verden etter 2. verdenskrig, og stormakter som USA og Sovjetunionen stolte ikke på hverandre.  Trygve Lie hadde jobbet som norsk utenriksminister I London under 2. verdenskrig. I dette arbeidet hadde han hatt mye kontakt med britiske, amerikanske og sovjetiske politikere. Han ble sett på som en nøytral mellommann. Norge ikke ble sett på som et mektig land med mye makt og dermed helle ikke som en trussel. Dette var nok med til å gjøre Trygve Lie til den sterkeste kandidaten til jobben som FNs første generalsekretær.

Kilde

Hellerud, S. V., & Knutsen, K. (2008). Matriks 10 Historie. Oslo: Aschehoug.

Lov og rett

Når du gjør noe ulovlig, er du en lovbrytere. Lovbrytere som blir tiltalt for en straffbar handling blir stilt for retten. I retten kalles lovbryteren den tiltalte. Vi sier at den tiltalte er tiltalt for å ha gjort en straffbar handling.

Ungdommene som har brutt loven i begynnelsen av kapittelet må i Tingretten. Saken deres kalles en tilståelsessak, siden alle har tilstått, det vil si at de har innrømmet at de har gjort det de er beskyldt for å gjøre. I tingretten møter de én dommer, Det er ingen forsvarer, aktor eller jury. I tillegg til dommeren og tiltalte er det bare et rettsvitne tilstede. Hva slags straff ungdommene får vurderes etter alder, hvor aktive de har vært når de har brutt loven, og hva slags lovbrudd de har gjort. Det blir også vurdert om du tidligere har blitt straffet for lovbrudd. Har du blitt straffet tidligere kan du få strengere straff fordi sannsynligheten for at du kan begå lovbrudd igjen vurderes som høyere.

 

I rettssalen

I en rettsal har menneskene ulike roller. Mange av de som jobber i rettsalen er jurister. Det vil si at de har studert jus. De kjenner lovene våre og hvordan de brukes. En av disse juristene er aktor. Aktor er den som anklager de tiltale for å ha brutt loven. Det er en jurist fra politiet som skal bevise at tiltalte er skyldig. I rettsaken blir også innkalt vitner. Dette er personer som må fortelle det de vet om saken. De har sett eller hørt noe i forbindelse med en forbrytelse.

Se på bildet på side 41 i boka. Her ser du de ulike rollene i tingretten. I tillegg til tiltalte, vitne og aktor har vi også fagdommer, meddommere og forsvarer. Det er en fagdommer og to meddommere i rettsalen. Fagdommeren har studert juss og har en juridisk utdannelse, men meddommerne ikke har det. Meddommerne trekkes ut til hver sak fra et utvalg personer som er oppnevnt av bystyret eller kommunestyret. Forsvareren er den tiltaltes advokat. Forsvareren skal legge vekt på alt som kan tyde på at tiltalte er uskyldig, eller som kan gjøre straffen mildere.

Hvis dommerne er i tvil om tiltalte er skyldig etter at aktor og forsvarer har sagt sitt, skal tiltalte frifinnes. Det vil si at personen ikke får straff. Hvis dommerne mener tiltalte er skyldig, må de også bestemme hva slags traff tiltalte skal få.

 

Den kriminelle lavalder

I Norge er den kriminelle lavalder satt til 15 år. Det betyr at ingen kan straffes for en handling før de har fylt 15 år (straffelovens §46).  Det betyr allikevel ikke at handlingen ikke får konsekvenser. Barnevernet må inn i saken, og om situasjonen er alvorlig kan barnet bli plassert i en institusjon. Hovedtanken i den norske lovgivningen er å hjelpe – ikke å straffe barn. Allikevel kan ungdommer havne i fengsel. I andre land er den kriminelle lavalderen lavere. Det vil si at yngre barn kan straffes.  

Rettssystemet

Alle straffesaker begynner i tingretten. Dersom den tiltalte eller aktor ikke er fornøyde med dommen, kan de anke den til lagmannsretten. Vi sier at lagmannsretten er en ankedomstol. Der avgjøres skyldspørsmålet. Det vil si at hvis lagmannsretten sier at du er skyldig, kan du ikke anke og bli funnet uskyldig senere. Høyesterett er landets høyeste domstol. Om tiltalte eller aktor er misfornøyd med dommen kan de anke straffen til høyesterett som kan vurdere om straffen er riktig i følge Grunnloven.

 

Dette blogginnlegget er et sammendrag av et kapittel i Samfunn 9.

Andresen, G., Horne, T., Nicolaysen, H. & Skurdal, M. (2007). Matriks 9 Samfunn - ss. 35-47. Oslo: Aschehoug.

Hva er et samfunn - del 2

 

Dette blogginnlegget er en fortsettelse på fredagens blogginnlegg om det norske samfunnet. 

 

Arbeid

Selv om vi ofte drømmer om å slappe av på en sydhavsøy, er og blir dette kun en drøm. I alle samfunn er det nødvendig å jobbe. I dag er det større arbeidsdeling i samfunnet enn det var før. Arbeidsdeling vil si at ulike mennesker har ulike jobber. Før var det ofte slik at samme person hadde flere oppgaver, spesielt på landsbygda. Bonden måtte også være vaktmester, jeger og fisker, mens kona var humor, baker, kokk og gartner. I tillegg var det vanlig at yrker gikk i arv. I byene hadde vi på 1800-tallet allerede fått en tydelig arbeidsdeling.

 

Arbeidsuka så annerledes ut tidligere. Fram til 1970, jobbet folk fra mandag til lørdag. Den eneste fridagen var søndag. På søndag skulle man gå i kirken. I dag jobber vi mandag til fredag og bruker søndagen til det vi ønsker. Det er færre som går i kirken på søndager nå enn tidligere.

 

I vårt samfunn er hva du gjør og hvem du er nært knyttet til hverandre. Jobb og identitet hører sammen. Mange av oss er arbeidstakere som får lønn fra en arbeidsgiver. Men noen personer er selvstendig næringsdrivende. Det betyr at de er sin egen arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeid utenfor hjemmet har blitt en så viktig del av hverdagen vår at de som er arbeidsledige synes det er veldig vanskelig. Mange føler at de mangler identitet.

 

Når vi snakker om næringer i samfunnet, deler vi disse inn i tre grupper; primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring. Legg merke til den første delen av ordet. Primær = første, sekundær = andre og tertiær = tredje. Primærnæring er de første som kommer i kontakt med noe, for eksempel en fisker. Sekundærnæringen er de som er nummer to, for eksempel de som jobber på fabrikken som lager fiskepinner av fisken fiskeren fanget.  Tertiærnæringen er tredje ledd. Det er de som gir oss en service. De som jobber i butikken som selger fiskepinnene er en del av tertiærnæringen.  Antallet personer som jobber i primærnæringen har blitt mye lavere siden 1800-tallet, mens de fleste i dag jobber i tertiærnæringen.  Antall ansatte i sekundærnæringen økte utover 1900-tallet, men har igjen begynt å synke.

 

Politikk

Politikk er også en del av samfunnet. I vårt samfunn deler vi politikk inn i tre nivåer: kommune (bydel i Oslo), fylke og stat. Vi har kommunevalg og Stortingvalg hvert fjerde år. Valgene holdes annenhver gang. Ved kommunevalg har alle over 18år som har bodd i Norge et visst antall år, lov til å stemme. Ved Stortingsvalg er det kun statsborgere som kan stemme. Kommunestyret jobber med saker som påvirker lokalsamfunnet, mens Storting og regjering jobber med saker som påvirker hele Norge.

 

Før 1814 var det ingen som hadde stemmerett i Norge. Allikevel hadde vi politikere. Dette var borgermestere og embetsmenn. Embetsmenn var menn med høy utdannelse som for eksempel prester og offiserer i militæret. Folk flest hadde ikke så mye med staten å gjøre. De betalte skatt , kunne bli innkalt til militæret og gjorde de noe ulovlig, fikk de straff. Ellers fikk de lite fra samfunnet, og samfunnet stilte få krav fra dem. Det fantes ingen trygdeordninger og velferdssamfunn slik som i dag.

Religion

I dag står ikke lenger religion sterkt i det norske samfunnet. Det er mange som ikke tilhører et religiøst trossamfunn.  Mange mener at religion har blitt utkonkurrert av vitenskap. Fra gammelt av brukte menneskene religion til å forklare hvorfor ting i naturen, og livet generelt skjedde.  Når vitenskapen vokste frem og kom med forklaringer på en dal av hendelsene, fikk menneskene et alternativ til religion. Menneskene slapp nå å tro uten bevis, og kunne heller vite ved hjelp av vitenskapen. Konflikten mellom en større tro og vitenskap og forskning kan være noe av forklaringen på at mange ikke lenger er religiøse. Vi ser en sekularisering av samfunnet. Sekularisering vil se at religion ikke lenger er synlig i samfunnet, men blir en privatsak. Religion er noe som du praktiserer bak husets fire vegger. Men religion kan gi oss noen ting som ikke vitenskapen kan. Mange mener at religion bedre kan gi svar på meningen med livet, trøste når triste ting skjer, større aksept for døden og en forståelse for at vi er en del av noe større.  I tillegg gir religion oss et fellesskap siden det gir oss noe felles å tro på, og et sted å møtes og knytte bånd.

På 1800-tallet stod religion og troen på Gud mye sterkere i samfunnet. Mange flere døde i ung alder av sykdom og ved farlig arbeid, og man trengte religion til å forstå og godta døden. Tanken på et liv etter døden ga trøst. I tillegg møttes menneskene i kirken på søndag, og det var slik man holdt kontakt med venner og naboer.

 

 

Andresen, G., Horne, T., & Hylland Eriksen, T. (2008). Matriks 10 Samfunn - ss. 17-25. Oslo: Aschehoug.

Hva er et samfunn?

Vi snakker hele tiden om samfunnet. "Vi er alle en del av det norske samfunnet." "Vi må alle delta i samfunnet." Allikevel tenker vi ikke alltid så mye på hva samfunnet egentlig er. Teksten nedenfor er en omskrivning og et sammendrag av deler av pensum i samfunnsfag for ungdomstrinnet, men temaene er også grunnleggende for å få forståelse til kurset 50-timer samfunnsfag og for å kunne skrive tekster om det norske samfunnet på B1, B2 og C1-nivå. I dette blogginnlegget skriver jeg om en del av de tingene som gjør at vi fungerer sammen som et samfunn og trekker frem hvordan det norske samfunnet har utviklet deg de siste 200 årene, i tillegg til å sammenligne vår samfunn med samfunnet til yanomami stammen i Amazonas. Et samfunn som er annerledes på mange måter.

 
Hva er et samfunn?

 

Et samfunn er satt sammen av mennesker som lever sammen og følger de samme reglene og lovene. Et samfunn har samme økonomiske system, som for eksempel valuta, og mennesker i samme samfunn føler at de hører sammen.  Ulike samfunn har forskjeller og likheter. Men alle samfunn har et lim som gjør at samfunnet fungerer. Barn fødes og oppdras i alle samfunn, alle trenger mat, drikke og et sted å bo, de trenger familie og venner og det lages regler for hvordan samfunnet skal være.

 

Lover og regler

Et samfunn har lover og regler som medlemmene må følge. Om de bryter dem blir de straffet med bøter eller fengsel. Regler og normer i et samfunn kan være både skriftlige og uskrevne. Er de skriftlige, er de mer synlige og lettere å følge. Vi har regler i et borettslag, i en forening, trafikkregler og lover. Uskrevne regler kan være vanskeligere å følge fordi medlemmer i samme samfunn følger disse automatisk. Personer som er nye i samfunnet kan synes at disse er vanskelige å forstå. Bryter du de uskrevne reglene kan der være vanskelig å bli en del av samfunnet uten at du forstår hvorfor.

 

Lover og regler i samfunnet forandrer seg over tid. De uskrevne reglene utvikler sammen med samfunnet. På 1800-tallet var det en uskreven regel at man gikk i kirken på søndager. Dersom du ble hjemme, skulle du ha en god grunn for at ikke naboer og andre medlemmer av samfunnet så ned på deg. I dag er det ganske vanlig å ikke gå i kirken på søndager, og få mennesker bryr seg om hva du gjør på søndager.

 

Utdanning og barneoppdragelse

Barneoppdragelse er forskjellig mellom ulike samfunn og kulturer. I Norge vokser barn ofte opp sammen med en eller begge foreldre. Foreldre med hjelp fra søsken og barnehage er med på å lære barna de første tingene de trenger for å bli en del av samfunnet. Barna sosialiseres. Senere begynner barna på skolen. Her er det felles skrevne regler for hva de skal lære i tillegg til de uskrevne reglene. I dag er selvstendighet et viktig mål ved barneoppdragelse i Norge. Barn blir bedt om å ha egne meninger og kunne snakke om meningene sine. Tidligere har et mål ved barneoppdragelse vært lydighet, nemlig at barn skulle gjøre som foreldrene, læreren, presten og Gud sa.

 

Mens det i dag er vanlig å gå minst 13 år på skole i Norge, var det det tidligere bare vanlig å gå noen få år på skolen. I dag kan alle i teorien ta høyere utdanning, mens det tidligere bare var noen få som hadde mulighet til det. Med lenger utdanning har også ungdomstiden blitt lenger i Norge. Vi er eldre når vi begynner å jobbe nå enn tidligere. I andre kulturer, som hos yanomamiene er nytte fortsatt en av de viktigste målene i samfunnet. De får ikke skolegang, men lærer fra de er små å gjøre oppgaver som er viktige for fellesskapet.

Familie

Familier er vanlige i alle samfunn, men den norske kjernefamilien med foreldre og barn er blant de minste familiene. I dag har vi ulike typer familie i det norske samfunnet. Vi har enslige, par uten barn, heterofile par med barn, homofile par med barn. Noen par gifter seg, mens andre kun er samboere.

 

På 1800-tallet var familien større. Vi hadde storfamilier med barn, foreldre og besteforeldre. Noen ganger var også tanter og onkler en del av storfamilien. Til og med hjelp på gården bodde sammen med familien. En voksen person hadde ansvar både for sine foreldre og barn.

 

Hos yanomamiene er samfunnet annerledes. Her kan én mann ha flere koner, mens andre er ugift. Samfunnet er ikke delt inn i familier på samme måte som i Norge. Stammen bor sammen i et langt hus uten vegger som kalles Shabono. De fleste i stammen er slektninger og det er ikke bare foreldrene som oppdrar barna. Alle de voksne oppdrar barna sammen.

 

Kilde

Andresen, G., Horne, T., & Hylland Eriksen, T. (2008). Matriks 10 Samfunn - ss. 6-16. Oslo: Aschehoug.

 

 

 

Morna, Jens!

Da det ble klart at den rødgrønne regjeringen (Ap + SV+ Sp) ikke klarte å danne flertallsregjering, og dermed åpnet for en borgerlig regjering, reagerte Siv Jensen (Frp) med et klart og tydelig "Morna, Jens!". Dette uttrykket har gått igjen i aviser og på tv etter valgnatten. Sjelden har en kommentar blitt gjentatt så mange ganger. Men hva betyr uttrykket?

Først og fremst betyr det "Hadet, Jens!". Morn er en kort versjon av god morgen, og brukes som hei. Morna er trolig en sammentrekning av morn da, og brukes som hadet. Når Siv Jensen ropte "Morna, Jens" uttrykte hun at Jens Stoltenberg skulle gå av som statsminister.

Betydning nummer 2

Uttrykket har også en annen betydning. Før Siv Jensens lille farvel til Jens Stoltenberg, var morna Jens først og fremst et uttrykk som ble brukt når noen var oppgitt over noe.

Eksempel:
A: Hva heter du?
B: Ja!
A: Hva er navnet ditt?
B: Ja da.
A: Hva kan jeg kalle deg?
B: Nei, jeg heter ikke Kalle, jeg.
A: Åh! (sukk) Morna, Jens.

Denne siste betydningen av uttrykket var nok ikke den Siv Jensen mente da hun sa dette. Hun mente trolig den første betydningen "ha det" siden gleden hun viser ikke passer med å være oppgitt.

Vikingtiden

Vikingtiden er en spennende periode i norsk historie. Det er en periode som er så annerledes enn vårt liv at den blir litt eksotisk. Selv om vi vet at det var en brutal tid med mye vold og livet var en kamp for å overleve, har vi et romantisk syn på hvordan det var å leve i Norge og resten av Skandinavia for mer enn 1000 år siden. Vi tenker oss helter og mektige krigere, men glemmer alle som ble drept i kamper eller sultet i hjel.

Vikingtiden er tema for klassen min en stund fremover. I den forbindelse fant jeg denne filmen på YouTube som opprinnelig kommer fra the History Channel. Jeg har forkortet filmen og teksten den på norsk slik at den er lettere å følge. Du kan enten se hele originalfilmen her, eller klikke på filmen nedenfor for å se filmen med tekst. Filmen tar for seg hvordan og hvorfor vikingtiden oppstod. Hva vikingene har betydd for verdenshistorien, og hvorfor vikingene forsvant.



 

PS! Mens jeg tekstet klarte jeg å skrive barbarerne istedet for barbarere, så det er flott om du kan se bort fra denne lille glippen. :) Skal rette det opp med tid og stunder.



Oslo er verdens elbil-hovedstad

Elbilparade gjennom Maridalen i Oslo

Norge har lenge vært svært interessert i elbil-teknologi. I dag har de som kjører elbil fått mange fordeler i trafikken. Norske politikere har satset for at elbiler skal kunne overta for bensin- og dieselbiler. I går så vi at dette arbeidet lykkes.

I november 2012 satte London verdensrekord i antall elbiler samlet på ett sted. I august 2013, slo Oslo denne rekorden da vi klarte å samle 262,5 elbiler i en elbilparade fra Skar i Maridalen til Rådhusplassen i Oslo sentrum. Oslo og Norge er verdensmestere.

Jeg var selv med på paraden og må innrømme at det var utrolig morsomt å se så mange forskjellige elbiler samlet på samme sted. Her kunne man se alt fra små buddyer, frekke sportsbiler og gode familiebiler. Det mest fantastiske å tenke på i det hele er at de 262,5 bilene hverken forurenset luften eller bråket mens de trillet gjennom vakre Maridalen. I tillegg til å feire miljøet, fikk man se teknologi og natur i et flott fellesskap. Et håp for frisk luft i fremtiden.

Videoen nedenfor viser utdelingen av verdensrekordtrofeet på Rådhusplassen. Legg spesielt merke til den varme hyllesten Christian Ringnes gir elbilens utvikling. (Denne delen av seremonien var på engelsk, men verdt en titt allikevel.)  :)

Du kan lese mer om elbiler og elbilparaden på eblogg.org.

Gratulerer med dagen!

 

Jeg ønsker dere alle en riktig god 17. mai. I dag feirer vi Norges nasjonaldag. Vi feirer at vi fikk vår egen grunnlov i 1814, etter å ha vært i union med Danmark i mer enn 400 år. Dette var stort for Norge og feiringen av nasjonaldagen er ekstra stas. I 1814 var vi en ung nasjon. Selv om vi etter kort tid havnet i union med Sverige, begynte vi i 1814 veien mot å bli et selvstendig land med en egen kultur og sterke tradisjoner. I 1821 fikk vi det norske flagget som vi i dag flagger med. Vi fikk et norsk flagg i rødt, hvitt og blått. Et flagg vi i dag er veldig stolte av. Dersom du vil lese mer om hvordan det norske flagget ble til, kan du se her.

 

I dag kan vi også rette en ekstra takk til forfatterne Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson som har spilt en viktig rolle for at vi i dag feirer Norges nasjonaldag med barnetog og folkefest. De var med på å bygge nasjonen, og har mye av æren for at vi fikk frem barna i feiringen av nasjonaldagen. Og selv om vi alle er glad i Norge og 17. mai og synes det er viktig å markere Norges grunnlov, er denne dagen ekstra spesiell for barna.

 

Nå håper jeg at du går ut og utnytter det flotte været vi har fått i dag, og feirer Norges nasjonaldag. Jeg håper du har øvd på Norges nasjonalsang "Ja, vielsker". Om du trenger å friske den opp litt kan du se på videoen nedenfor.

Gratulerer med dagen, Norge! :)

 

 

 

Tigerstaden Oslo

Tigerstatuen på Jernbanetorget er laget av Elena Engelsen.

 

Har du lagt merke til tigeren som står uten for Østbanehallen? Har du lurt på hvorfor det er en tigerstatue som står i Oslos gater, og ikke noe mer norsk som for eksempel en elg? Årsaken er at Oslo har fått kallenavnet Tigerstaden. Navnet kommer fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt  "Siste sang"/"Godt mot", i samlingen Digte og sange (1870). I dette diktet beskriver Bjørnson en kamp mellom en hest og en tiger. Tigeren blir sett på som en metafor for byen, mens hesten er en metafor for landsbygda. Tigeren beskrives som en brutal jeger som angriper hesten. På samme måte kan man da se på "storbyen" Oslo som en brutal jeger som angriper landsbygda.

Uttrykket "Tigerstaden" ble egentlig brukt til å kritisere Oslo. Bjørnstjerne Bjørnson mente at Oslo var en  farlig by som ikke viste  hensyn.  Mens menneskene i diktet hans heier på tigeren og liker tigerens angrep på hesten, viser Bjørnson medfølelse og sympati for hesten. Om vi da knytter hesten og tigeren til landsbygda og byen, kan vi tolke dette som at Bjørnstjerne Bjørnson  har sympati for landsbygda. Mange har tolket dette som at han mener at byen er for kald og har mistet noe av nærheten man kan finne på landsbygda. Også i dag vil mange juble for hesten på landsbygda mens den kjemper mot tigerne i storbyen.

 

I dag ser vi på kallenavnet "Tigerstaden" som noe positivt. I forbindelse med feiringen av Oslos 1000-årsjubileum ble navnet brukt for å gjøre byen mer spennende. Oslo trengte et symbol, og tok derfor i bruk tigeren og uttrykket "Tigerstaden". Slik fikk vi tigerstatuer flere steder i Oslo, deriblant Jernbanetorget og Fridtjof Nansens plass ved Rådhuset. Selv om mange av disse tigerne har forsvunnet etter jubileet, kan vi fortsatt besøke tigeren utenfor Østbanehallen. I dag bruker vi navnet Tigerstaden med stolthet. Når man tenker over det, er det ganske pussig hvordan tiden bleker. Det som i går var et skjellsord*, er i dag en hyllest. Selv om vi på den ene siden ønsker at Oslo skal være en trygg og varm by for alle som bor i byen, ønsker vi også at den skal være en internasjonal storby som mange vil besøke.
 

 Dersom du ønsker å lese hele diktet "Siste sang"/"Godt mot", kan du lese det her. Men husk at diktet ble skrevet i 1870 og at rettskrivning har forandret seg en del siden den gang.

 

* Et skjellsord er et negativt uttrykk

 

Kilder:

"Tigeren på Jernbanetorget" , Visit Oslo: http://www.visitoslo.com/no/produkt/?TLp=495431, lastet ned 3. februar 2013

Eller skal du ta norskprøve 3?

Søndag skrev jeg et innlegg rettet mot de som skal ta norskprøve 2 muntlig. Mange av rådene kan også benyttes av deg som skal ta norskprøve 3, men det er noen forskjeller mellom de to prøvene som det er viktig at du er oppmerksom på.

I følge hjemmesiden til Folkeuniversitetet vil norskprøve 3 teste følgende ferdigheter:

• ferdighet i å forstå hovedpunktene i informasjon som formidles på en klar og enkel måte

Her forventes at du forstår informasjon som blir gitt på en tydelig måte uten at det er tatt spesielle hensyn til at du lærer norsk som andrespråk eller som fremmedspråk. Et eksempel på informasjon du bør kunne forstå på dette nivået er nyhetssendinger og enkle avisartikler.

 

• ferdighet i å lese og forstå tekster som er skrevet i et direkte og klart språk og hvor innholdet er klart strukturert

Dette ferdighetsmålet er knyttet til skriftlig prøve.

• ferdighet i å skrive forståelig, sammenhengende tekst

Dette ferdighetsmålet er knyttet til skriftlig prøve.

• ferdighet i å klare seg i de fleste samtaler som forekommer i dagliglivet

Dette ferdighetsmålet stiller krav til at du kan delta i samtaler med personer du møter i butikken, på bussen eller andre steder hvor man har samtaler i dagliglivet. På dette nivået forventes det at du kan snakke med andre personer om de fleste temaer som er aktuelle.

Dersom du ser på bildet nedenfor, vil du raskt se at domenene du kan få spørsmål til er de samme på norskprøve 2 og norskprøve 3. Domenen er personlig, offentlig, opplæring og yrke/ arbeidsliv. Allikevel vil du se at kravene til hva du skal kunne samtale om under norskprøve 3 er høyere enn på norskprøve 3.

Klikk på bildet for å lese teksten.

Bildet ovenfor viser domenet personlig og kravene som stilles til de to norskprøvene. Dersom du sammenligner de to domenene er det ganske lett å se at det stilles høyere krav ved norskprøve 3.  Mens det for norskprøve 2 kun står oppført familie og boforhold, er familierelasjoner et eget punkt ved norskprøve 3. Her går man dypere inn i temaet og som du ser tas det opp andre punkter som for eksempel barneoppdragelse, eldreomsorg og kjønnsroller. At kravene innenfor domene blir større vises i alle de fire domene.

Vi kan si at ferdigheten og kunnskapene til norskprøve 2 er det du trenger for å klare deg som person i Norge, mens norskprøve 3 tester de ferdighetene og den kunnskapen du må ha for å bidra til det norske samfunnet. Utviklingen fra nivået som testes ved norskprøve 2 og norskprøve 3 legger i stor grad vekt at du blir en aktiv del av samfunnet og leser og følger med på hva som skjer rundt deg, både i lokalmiljøet og i landet som helhet.

Før du møter opp til prøven bør du tenke på ulike spørsmål du kan få til disse domenene. Om du har mulighet er det flott om du kan sitte sammen med en annen person og fortelle om disse temaene. Som jeg sa i gårsdagen innlegg er det utrolig hvor mye hjelp man kan få av sitt eget speilbilde, dersom man ikke har noen andre å spørre. Gå gjerne inn på badet og snakk med deg selv et kvarter etter at du har pusset tennene.

Dersom norskprøve 3 muntlig er den første muntlige norskprøven du tar kan prøveformen være litt ukjent. Dersom du har tatt norskprøve 2 muntlig er du allerede godt kjent med prøveformen. Når du kommer inn i klasserommet der prøven holdes møter du en eksaminator, dette er personen som stiller spørsmålene og  en sensor, dette er personen som skal høre om du er klar til å bestå prøven eller ikke. Inn sammen med deg kommer også en annen kandidat som du skal ta prøven sammen med. Denne personen er sikkert like nervøs som deg.

Under selve norskprøven skal du svare på tre oppgaver. Mens du på norskprøve 2 får to oppgaver du skal svare på alene, får du på norskprøve 3 to oppgaver som du skal snakke med den andre kandidaten. Det betyr at  oppgave A og C er samtale oppgaver , mens oppgave B skal du svare på alene. I oppgave A og C er det flott om dere kan få en fin samtale. Dersom du kjenner personen fra før av så kan det være lurt å glemme at det mye denne personen allerede vet om deg. Om dette er din bestevenn i klassen, fortell om deg selv som om dette er en ny venn allikevel.

Når du er inne i klasserommet er det enkelte ting sensor ser etter. Du kan se vurderingsskjemaet sensor bruker under norskprøve 3 muntlig  her. Hovedpunktene er at du har god flyt, dvs. at du snakker naturlig uten å nøle for mye, at du har god uttale,  dvs. at de fleste vil forstå hva du sier når du snakker, at du kan bruke mange ord og uttrykk som passer emnet, dvs. at ikke ordforrådet ditt gjør at du har vanskelig for å snakke om emnet, og til slutt at du snakker med relativt god grammatikk, dvs. at det er greit å forstå hva du sier, selv om du gjør noen få grammatiske feil når du snakker.

 Mitt råd til deg som skal opp til norskprøve 3 muntlig er det samme som ved norskprøve 2 muntlig.  Prøv å slappe av og snakk så mye som mulig. I samtaleoppgavene er det også flott om du kan stille spørsmål til den andre kandidaten eller hjelpe litt dersom han eller hun står fast. Dette er positivt. Husk at i en samtaleoppgave skal begge snakke litt og samtalen skal veksle fram og tilbake mellom dere. Ikke bekymre deg om grammatikk og uttale under selve prøve. Det gjør deg bare mer nervøs. Den muntlige prøven tar bare 20 minutter og du vil bli overrasket over hvor fort det går.

Ikke glem  å puste under prøven og tenk positivt.

Lykke til! 

Norge i rødt, hvitt og blått.

På 17. mai vifter vi med det norske flagg og roper Hurra! av full hals. Men kjenner du flaggets historie? Hvis svaret er nei kan du se på denne lille filmen og lære litt mer.

Gratulerer med dagen, Norge!

Bildet er lånt herfra

Nå har denne bloggen sovet i et par uker. Årsaken er at rettebunkene har vært store, og tiden strekker ikke alltid til. Men vi vet jo at alt føler seg sterkere etter en liten dvale. Og hva er vel mer perfekt enn å vekke bloggen med et rungende "Hipp, hipp, hipp hurra!" ?

I dag er der det 17. mai og vi feirer Norges grunnlov fra 1814. Det var nettopp den 17. mai at lille Norge, langt mot nord begynte å bygge opp sin identitet etter å ha vært i union med Danmark i mer enn 400 år. Vi er veldig stolte av nasjonaldagen vår og feirer den med barnetog, musikkorps, pølser, is og ikke minst nasjonalsangen "Ja, vi elsker".

Uansett om du feirer Norges grunnlovsdag innenfor landets grenser eller i en liten norskelskende lomme et annet sted i verden, håper jeg at du blir med på å synge første verset av Norges nasjonalsang, rett nedenfor ser du teksten, dersom du ikke kjenner melodien kan du synge med Youtube klippet.

Ja, Vi Elsker Dette LandetNationalsang (National anthem)

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: Rikard Nordraak

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.
og den saganatt som senker
senker drømmer på vår jord



Da gjenstår det bare å si : "Hipp, hipp, hipp hurra, Gratulerer med dagen, Norge! Ja, vi elsker deg!"

Barn av regnbuen i regnvær

Nå klokken 12.00 er Youngstorget fullt av mennesker. Mange bærer med seg roser. Litt regn stopper ingen.

En strøm av mennesker i Torggata på vei mot Youngstorget like før kl. 12.00.

Mange stoppet ved blomsterbutikken Rosehagen i Torggata for å kjøpe roser.

Barn av regnbuen

Bildet er lånt herfra.

Dette blogginnlegget er en liten tankeboble fra mitt hode om det som skjedde og fortsatt pågår etter terrorangrepene 22. juli. Terrorangrepene har påvirket alle nordmenn og de fleste av oss har tanker rundt saken. Her er noen av mine refleksjoner - tanker fra en nordmann.

Allsang for, eller allsang mot?

Norge er et demokrati og vi er stolte av det. Etter terrorangrepene 22. juli sa statsminister Jens Stoltenberg under minneseremonien 24. juli at det norske folks svar på angrepet var "mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet."  Istedenfor å la Norges gater syde av hat mot mannen som hadde utført disse ugjerningene, gikk det norske folk ut i gatene med roser i solidaritet med ofrene og hverandre. Det internasjonale samfunnet vendte blikket mot lille Norge høyt mot nord. Mange ristet litt vantro på hodet. Svaret var ikke det de ventet. Det ble ikke snakket om krig mot terror eller vikingenes blodhevn.

Selv om ikke alle forstod svaret, beundret de fleste denne evnen til stå sammen med vennskap og nestekjærlighet, fremfor å splittes av hat og sinne. Når det er sagt kan vi ikke legge skjul på at sinne og bitterhet også fylte dagene etter 22. juli. Det er en naturlig del av sorgprosessen. Norge viste oss en side vi håpet vi aldri skulle være nødt til å se.  Inntrykkene måtte bearbeides.

Nå har rettsaken mot Anders Behring Breivik pågått i mer enn en uke. Mange er slitne av fokuset på terrorangrepene. Noen kan unngå mediene og slippe å ta det inn over seg, andre har ikke noe valg. Mange har fått livet forandret for alltid.  Vi kan ikke glemme, men vi må prøve å gå videre.

Bildet er hentet herfra

I morgen (torsdag 26.4) kl. 12.00 leder Lillebjørn Nilsen trolig mer enn 4000 mennesker i "allsang mot Behring Breivik" på Youngstorget i Oslo (sitat TV2). Sangen som skal synges er "Barn av regnbuen". Sangen er opprinnelig skrevet av Pete Seeger, men teksten ble oversatt til norsk av Lillebjørn Nilsen i 1973. Årsaken til allsangen er at  Behring Breivik fredag nevnte Barn av Regnbuen som et eksempel på pedagogiske sanger "som brukes blant annet som hjernevask for norske elever". Dette provoserte kvinnene bak allsangarrangementet, Lill Hjønnevåg og Christine Bar, som ønsker å ta tilbake sangen.

Personlig forstår jeg ikke hvorfor det er nødvendig å ta tilbake Barn av regnbuen. Uansett hva Behring Breivik mener om denne sangen er det opp til hvert enkelt individ å vurdere hva sangen betyr for dem. For meg er ikke allsang et svar på uttalelsene fredag. Uttalelsene trenger ingen svar. Vi som har gode minner fra sangen trenger ikke å gi den fra oss eller la noen rive den ut av våre armer. Når det er sagt, kan jeg forstå at noen har behov for å bruke dette som en ramme rundt en samlingsstund. Fokuset har de siste dagene blitt snudd fra å være mot Behring Breivik til å være for ofrene. Dette er en tankegang det er lettere å følge. Fellesskapet gjorde sorgen lettere å bære i dagene etter 22. juli. Et fellesskap kan gjøre rettsaken lettere å leve gjennom. Vi trengte ingen felles fiende 24. juli. Må vi ha en felles fiende i morgen? Kan vi gjøre som i juli og heller støtte hverandre gjennom de tøffe ukene som kommer? Sang er ikke et våpen, jeg håper ikke det brukes som ett. Hvor ligger meningen i det?

Fra statue til statue - en reise gjennom norsk kulturhistorie

Når man går rundt i den samme byen dag ut og dag inn, slutter man å legge merke til detaljene rundt seg. Et slikt forhold har jeg til vår kjære hovedstad Oslo. Det er ikke før jeg i en stille stund stopper opp og ser meg omkring at øynene virkelig legger merke til at vi er omgitt av kultur og historie på alle kanter. Et eksempel på dette er alle statuene som pynter opp i Oslo. Disse menneskeliknende skapningene i sten og bronse er plassert på ulike steder fordi vi skal minnes en person eller hendelse. Men  i hverdagen haster jeg bare forbi. Noen av statuene er av mennesker jeg husker, andre er bare et kjent navn. Men dersom noen en gang mente at de var verdt en statue må de ha hatt en viktig rolle på et tidspunkt. Siden det å lære om norsk kultur og samfunn også innebærer at man bør kjenne til kjente nordmenn, tenkte jeg å lage en bloggserie om statuer og hvem eller hva de representerer. Felles for de alle er at de forteller en historie, bare man har tid til å stoppe opp og ta den til seg.

Wenche Foss

 

Den første statuen jeg har lyst til å nevne, er statuen av Wenche Foss. Den ble satt opp bak Nationaltheateret i Oslo sentrum i 2007 til ære for vår kjære teaterdiva. Statuen i forgylt bronse ble utført av Per Ung og viser Wenche Foss i en kjent positur med åpne armer. Men hvem var Wenche Foss?

Wenche Foss var en norsk skuespillerinne født i 1917 som spredte glede som Norges store teaterdiva helt sin død i 2011. Hennes debut kom i 1935 som Ingrid i Vilhelm Dybwads operette Taterblod på Søilen Teater. Etter dette var hun ansatt ved Carl Johan Teatret, Den Nationale Scene, Centralteatret, Det Nye Teater, Nationaltheatret og Oslo Nye Teater. Foss blir beskrevet som en svært allsidig skuespillerinne og var aktiv både på teaterscenen og på filmlerretet. Hennes filmdebut kom i 1940 med filmen Tørres Snørtevold. I løpet av sin karriere har hun hatt viktige roller som strekker seg over hele spekteret fra komedier, via kjente klassikere til moderne dramaer. Blant hennes mest kjente roller kan man nevne moren i Glassmenageriet, Hedda Gabler i stykket med samme navn og Mor Aase i Peer Gynt. Skuespillerinnen pensjonerte seg i 1989, men var fortsatt aktiv også etter dette.

Dette bildet fra filmen Tørres Snørtevold er lånt herfra

Det har blitt skrevet flere biografier om Wenche Foss og hennes liv. I Boken Etterpå ,som hun  i samarbeid med Sturle S. Nærø skrev og ga ut i 1999, snakker hun åpenhjertig om ulike sider av livet.  I 2004 utkom Nærkontakt – samtaler med Wenche Foss og Arne Næss – nedtegnet av Petter Mejlænder.

(Foto: Bjørn Aslaksen)