Søndag 18. mars skrev jeg om bruken av genitiv s og hvordan økt bruk av engelsk i
hverdagslivet gjør at mange bruker apostrof for å uttrykke genitiv slik som man
gjør i engelsk. Men tegnsetting i
forbindelse med genitiv er ikke den eneste utfordringen knyttet til genitiv. Vi
har også noe som heter garpegenitiv. Men hva er det?
Garpegentiv stammer
trolig fra Hansatiden og nedertysk. En garp var nemlig et tilnavn på en tysk
handelsmann i Bergen under Hansatiden. I følge Wikipedia er garp en gammelnorsk
betegnelse på en storskryter. Hanseatene var viktige for økonomien i Bergen og
for Norge for øvrig. Mange ord som vi ser på som helnorske i dag stammer fra
nedertysk. Eksempler på dette er ord som gaffel
og kelner. Med i denne lånepakken fulgte
også garpegenitivet.
Eksempler på
garpegenitiv:
Maren sin hund. |
Hund - substantiv: hankjønn, entall
|
Sin -
eiendomspronomen: hankjønn, entall
|
|
Jenta si hytte.
|
Hytte -
substantiv: hunkjønn, entall
|
Si -
eiendomspronomen: hunkjønn, entall
|
|
Petter sitt eple.
|
Eple - substantiv:
intetkjønn, entall
|
Sitt -
eiendomspronomen: intetkjønn, entall
|
|
Skolen sine elever.
|
Elever -
substantiv: flertall
|
Sine -
eiendomspronomen: flertall
|
Garpegenitiv er
altså et uttrykk for eierskap som uttrykkes ved eiendomspronomenet sin. Som du ser i eksemplene ovenfor er det
viktig at eiendomspronomenet sin
samsvarsbøyes slik at det passer til det som eies. Samsvarbøyning betyr her for
eksempel at når Maren eier en hund i den
første setningen i eksemepelet over, og hund
har hankjønn og står i entall, må eiendomspronomenet sin også ha form i hankjønn og entall.
Ettersom
garpegenitivet kom til Norge med Hanseatene
er det naturlig at gentivsformen kom inn i det norske språket gjennom
vestnorske dialekter. Etter å ha festet seg i vestnorsk spredte garpegenitiv seg til
trøndersk og nordnorsk. I de senere årene har genitivsformen også begynt
å feste seg til dialektene på østlandet, og man ser stadig oftere garpegenitiv
i bokmål. Mange lingvister og språkentusiaster misliker garpegenitiv. Per Egil
Hegge, språkkommentator i Aftenposten, har beskrevet denne gentivsformen som
barnespråk og misliker bruken av det i skriftspråk. Allikevel er denne formen
for genitiv fullt tillat, men mange foretrekker at denne genitivsformen
begrenses til uformell, skriftlig språkbruk og muntlig tale.
Synes du denne teksten inneholdt vanskelige ord? Se ordforklaringer til teksten her.
Synes du denne teksten inneholdt vanskelige ord? Se ordforklaringer til teksten her.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar