Utenlandske foreldre får sjokk av norske barnehager

Visste du at utenlandske foreldre i Norge som skal sende barna sine i barnehagen ser med skrekk og gru på norske barnehager? I våre barnehager har vi natur, bakker, store steiner og høye trær som barna får lov til å boltre seg med.

I Australia fjernes alle naturlige risikoer. I England får ikke de eldste barna alltid lov til å gå ut når det er snø og is ute i frykt for at de skal slå seg. Landskapet i barnehagen skal helst være flatt, trær fjernes, store steiner graves opp og kunstgress og sand settes inn. Barnehager skal være et trygt sted. Strenge lover og regler sørger for det. Dette temaet ble tatt opp i programmet Schrödingers katt på NRK 1.3.2012 og 8.3.2012

Hvorfor tenker Norge så annerledes? I Norge mener vi at barn skal få lov til å leke.

-  Å slå seg er en naturlig del av barns lek, sier Ellen Beate Sandseter, Førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne. Hun forsker på barns risikofylte lek i barnehagen. Internasjonale studier viser at det ikke er lekeapparatene som forårsaker ulykker ved barnelek, men heller barnas spontane lek og påfunn. Dermed skulle det ikke ha noe å si om barna klatrer på et lekestativ eller i et tre, dersom du ser bort ifra at klatring i trær gir større motoriske utfordringer for barn.

Australske Rikki Skrødal er barnehagestyrer ved Trondheim International School. Hun hadde foretrukket at barna ikke drev med "risikofylte aktiviteter" som klatring på store steiner og klatring i høye trær i barnehagen. Dersom barna trenger å lære at man av og til slår seg,  vil hun helst at dette er en livslærdom barna får utenfor barnehagen når foreldrene er sammen med dem.

Selv synes jeg det er ganske utrolig at barn ikke skal få lov til å klatre i trær og løpe opp og ned bakker. Selvfølgelig vil det bli noen blåmerker og skrubbsår, men det er jo en del av å være barn. Når det er sagt, er jeg veldig glad for at sikkerhet på lekeplasser har blitt større enn det den var da jeg var liten. I skolegården vår hadde vi et høyt klatrestativ som på det høyeste var ca. 3 meter over bakken. Dersom du falt ned fra dette ville du ha falt rett ned i asfalten. Dette er langt fra en heldig kombinasjon. Vi skal ikke sy puter under armene på små barn, men det er lov å bruke hodet. Vi får håpe at det er mye sunn fornuft og god hodebruk i norske barnehager.

Mener du at norske barnehager er farlige for barn? Legg gjerne igjen en kommentar med din mening.

Ønsker du å se klippene fra Schrödingers katt kan du trykke her.

Å ha det på tunga

Å ha noe på tunga er et uttrykk de fleste av oss har brukt på et eller annet tidspunkt. Men når vi sier det er det ikke alltid lett for de som lærer norsk å forstå hva vi mener.  Dersom vi gaper høyt, er det jo slett ingen ting som ligger på tunga vår. Allikevel, de gangene jeg bruker dette uttrykket så kan jeg kjenne at jeg har det på tunga. Det ligger der og venter på å slippe ut av munnen min. Men  jeg klarer ikke å få det ut forbi leppene.

Men hva mener jeg egentlig når jeg sier at jeg har det på tunga? Å ha noe på tunga betyr at du nesten husker noe. Kanskje kan det forklares som den følelsen du får når noen stiller deg et spørsmål, og du vet at du kan svaret, men allikevel så klarer du ikke å si det.  Kanskje husker du bokstaven det begynner på, eller du ser tingen for deg oppe i hodet, men av en eller annen grunn klarer du ikke å beskrive det med ord.

Jeg opplevde dette i går. Mens jeg og samboeren min kjørte til Sverige for å fylle opp i kjøleskapet, hørte vi på P4 på radioen. Her er det rett som det er spørre-konkurranser, og i går var ett av spørsmålene; Hva kalles artisten som egentlig heter Knut Storbukås? Helt ifra det øyeblikket jeg hørte spørsmålet, visste jeg at jeg kunne svaret. Allikevel var alt som kom ut av munnen min feil. Kjellvis… Kjellvis …. Kjellvis. Av en eller annen grunn var det det eneste svaret jeg klarte å få ut.  Jeg visste at dette var feil. Hvorfor skulle Knut kalle seg Kjellvis?  Samtidig visste jeg at svaret fantes et sted inne i hodet mitt. Dette er den frustrerende følelsen vi prøver å beskrive når vi sier at vi har det på tunga.

Det tok et par minutter før jeg plutselig med glede kunne rope ut; "Selvfølgelig, det er jo Sputnik!". Det var utrolig deilig å endelig få det riktige svaret ut av munnen, selv om samboeren min kanskje ble litt skremt over at jeg faktisk visste svaret på dette spørsmålet. Men, men … Det er utrolig hva man kan ha på tunga. :)

  

Hvordan er det mulig å blande disse to ett eneste sekund?

Bildet av Sputnik er hentet herfra og bildet av Kjellvis er hentet herfra.

Predikativ

Da jeg skrev om infinitiv og regler knyttet til hvorvidt verb i infinitiv får å framfor seg eller ikke, skrev jeg at jeg skulle komme tilbake til temaet predikativ senere. Og nå er vi her.

Først må jeg begynne med å si at predikativ ikke er en ordklasse. Dette er navnet på en funksjon i setningen, det vi ofte kaller et setningsledd. (Dersom du ikke husker forskjellen på ordklasse og setningsledd kan du se her.) Det betyr at det er et begrep vi bruker i blant annet setningsanalyse. Et predikativ har den rollen i setningen at den forteller hva eller hvordan et annet setningsledd (subjektet eller objektet) er. 

Vi har to typer predikativ;  Subjektspredikativ og objektspredikativ. Et subjektspredikativ er et predikativ som beskriver subjektet i setningen, mens et objektspredikativ beskriver objektet i setningen. Subjektspredikativ er mest vanlig.

Eksempel 1:

Subjekt	Verbal	Predikativ
Han	heter	Peter

I eksempelet ovenfor har vi en kort setning som består av tre setningsledd. Verbalet i setningen er heter. Subjektet i setningen er han. Når Peter følger som ord nummer tre etter Han heter ser vi fort at Peter beskriver  han, som i denne setningen fungerer som subjekt. Dermed har vi et subjektspredikativ.

Eksempel 2:

Subjekt	Verbal	Objekt	Objektspredikativ
Vi	malte	veggene	blå

Eksempel 2 viser en setning med objektspredikativ. Her har vi subjektet Vi, verbalet malte, objektet veggene og objektspredikativet blå. Dette er et objektspredikativ siden det beskriver objektet.

Nå sitter du kanskje og lurer på hvordan du finner ut som setningen har et predikativ. Du finner et subjektspredikativ på akkurat samme måte som du finner et objekt. Du stiller spørsmålet;

Hva + verbal + subjekt. 

Hva heter han?

Svaret er Peter.

Det betyr at Peter er objekt eller predikativ.  I denne bloggen kaller jeg ofte dette spørsmålet for objekt-spørsmål. Årsaken er at svaret stort sett er et objekt. Men, etter verb som være, bli, hete, synes og kalles  får vi subjektspredikativ.  Det som er viktig å huske på for å se om setningsleddet beskriver subjektet eller objektet. Om det gjør det, kaller vi setningsleddet predikativ.

Hva er forskjellen på ordklasse og setningsledd?

Bildet er hentet fra petpep.

Når man skal lære seg et nytt språk, kan grammatikken være veldig forvirrende. Noe av det vanskeligste er å forstå forskjellen mellom ordklasser og setningsledd. Og selv personer som har vokst opp med norsk som morsmål har problemer med å skille mellom disse to. 

Den enkleste måten  forklare forskjellen på er at ordklasse og setningsledd beskriver ordene på to ulike nivåer. Ordklasse beskriver ordets form, mens setningsledd forklarer ordets funksjon. Her er det viktig å merke seg at ordklasse beskriver enkeltord, mens setningsledd kan bestå av flere ord.

Eksempel:

Katten spiser mat

Setningen ovenfor består av tre ord; Katten, spiser og mat. Katten er et substantiv som har hankjønn og står i entall. Spiser er et verb i presens. Mat er et substantiv. Substantiv og verb er begge ordklasser. Ordklasseinndeling forteller oss hvordan ordene skal bøyes, men sier ingenting om hvilken rolle ordene i setningene har i forhold til hverandre. For å finne ut dette må vi analysere setningen og finne setningsleddene.

Nå skal jeg vise deg et eksempel på setningsanalyse av en kort setning. La oss begynne med å oppsummere noen av tingene vi vet om norsk språk. Vi vet at setninger på norsk vanligvis må inneholde to setningsledd; subjekt og verbal. I tillegg inneholder mange setninger objekt. Det er de tre vanlige setningsleddene subjekt, verbal og objekt vi nå skal prøve å finne.

Vi begynner setningsanalysen ved å finne verbalet. Vi vet at verbalet består av et verb, og at ordklassen verb inneholder ord som beskriver handlinger. Vi spør; Hva skjer? I setningen ser vi at handlingsordet (verbet) er spiser. Svaret på spørsmålet er spiser.  Da vet vi at dette er verbalet i setningen.

For å finne subjektet spør vi; Hvem eller hva + verbalet? Svaret på dette spørsmålet er subjektet. Subjektet er den som er eller gjør noe i setningen. Hvem spiser? Svaret er katten spiser. Katten er subjektet i setningen.

Neste ledd vi da ønsker å finne er objektet. Vi stiller nå spørsmålet; Hva + verbal+ subjekt. Hva spiser katten? Svaret er katten spiser mat. Mat er objektet i setningen.

Dersom du klarer å huske disse tre spørsmålene og stiller de i denne rekkefølgen klarer du å analysere enkle setninger. Her er en enkel punktliste du kan følge:

1. Verbalet: Hva skjer i setningen? Hva er verbet ? → Svaret er verbalet.
2. Subjektet: Hvem/ hva + verbalet ? → Svaret er subjektet.
3. Objektet: Hva + verbalet + subjektet? → Svaret er objektet.

Prøv nå selv å analysere disse setningene:

• Jeg  liker å lese

• Gutten med den grønne capsen elsker peanøtter.

• Damen med den lilla paraplyen har kjøpt en svart regnfrakk.

For å sjekke om du har analysert riktig kan du se riktig svar her.

I tillegg til disse setningsleddene har vi predikativ, indirekte objekt og adverbial. Disse setningsleddene skal jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.

Kan jeg være så snill å få låne en kopp sukker?

Bildet er hentet herfra.

Jeg vet ikke. Kan du?

Det har krøpet seg en ... hva skal man si ...  pronomenfeil inn i det norske språket. Stadig oftere hører man folk be om lov til noe med et utsagn som begynner med "Kan jeg være så snill ...". Hvorfor spør du en annen person om DU kan være snill? Det vet du jo best selv.

Det du egentlig mener å spørre om er "Kan du være så snill å låne meg en kopp sukker?" Det er jo den andre personen som må være snill for at du skal få låne en kopp sukker.

Så hvorfor har vi fått denne feilen i språket. Trolig skyldes feilen en sammenblanding av uttrykkene "kan jeg få lov" og "kan du være så snill". Dermed ender vi opp med en hybrid (blanding) som er hverken fugl eller fisk. Det har blitt en norsk fuglefisk, eller fiskefugl om du vil.

En ekte fløtepus?

Bilde er hentet fra Sodahead.com

I dag har jeg sittet en liten stund og fundert over hva jeg skulle blogge om. Jeg har hundrevis av ideer, men ingen av dem virket interessante nok. Så, plutselig, falt et ord ned i hodet mitt;  Fløtepus. Er det et interessant ord, spør kanskje du. Tja, har jeg lyst til å svare. Ord som jeg ikke uten videre kjenner opprinnelsen til er interessante, synes jeg. Fløtepus er et merkelig uttrykk. Hva betyr dette uttrykket? Hvor kommer det fra? Da jeg søkte etter  ordet hos Google og ikke fant noe om uttrykkets opprinnelse ble jeg ekstra bestemt på å komme til bunns i dette.  Så her er vi. La meg med dette  erklære at ukas ord er fløtepus.

Bokmålsordboka forklarer betydningen av fløtepus på denne måten:




fløtepus - i overført betydning: glattslikket og innsmigrende mannsperson



Forklaringen på hva uttrykket betyr i dag er i og for seg greit. Men det er jo et rart uttrykk, synes du ikke?  Dette tenkte jeg at jeg skulle drøfte litt. Ordet fløtepus består jo av ordene fløte og pus. Pus er et kjælenavn for en katt og lar tankene gå til søte og myke ting. Siden fløte er "bedre" eller mektigere enn melk, var det nok sett på som bedre å gi Pus (katten) fløte enn melk. Kanskje en kresen katt som bare ville ha fløte, eller en bortskjemt katt som bare fikk fløte er den opprinnelige betydningen til fløtepus?

Har du en annen teori, eller vet svaret hadde det vært hyggelig om du hadde lagt det inn i en kommentar nedenfor. :)

Infinitiv - når skal vi bruke infinitiv med å, og når skal vi bruke infinitiv uten å?

Når vi skal forklare hva infinitiv er i undervisningen sier vi ofte at det er den formen av verbet som du kan slå opp i ordboka, og/eller at det er den formen av verbet som får å foran seg. Begge disse setningene er helt riktige. Men de forklarer ikke det elevene fort oppdager … Noen ganger skal man bruke infinitiv uten å.

Vi bruker infinitiv uten å etter de modale hjelpeverbene; må, skal, bør, vil og kan.  Her er infinitiven en del av hovedverbet.  Dette gjelder også etter verbet få.

 Eksempel:

Jeg må rekke bussen.

Jeg skulle rekke en tidligere buss.

Jeg får ta en tidligere buss.

Å forklare når infinitiv skal ha å foran seg er litt mer komplisert. Når infinitiven får å foran seg, fungerer ikke verbet i infinitiv som verb i setningen. Den oppfører seg som regel på samme måte som et substantiv.

Jeg elsker å sykle

I eksempelet ovenfor er verbet i infinitiv objektet i setningen. (Hva elsker jeg? Svar: å sykle - Å sykle er objekt) Her har infinitiven samme funksjon som for eksempel substantivet pizza i setningen Jeg elsker pizza.

Jeg kommer til å gå snart

 I dette eksempelet kommer infintiven etter et verb som tar en styringspreposisjon. Vi beskriver ofte disse sammen setningene som "faste uttrykk". Ordene hører sammen. Disse uttrykkene som består av verb og preposisjon må læres.

Å synge er gøy

 I det neste eksempelet er infinitiven subjektet i setningen.  (Hva er? Svar: Å synge - Å synge er subjekt)

Å leve er å elske

 I dette eksempelet ser vi at et verb i infinitiv er subjekt, og et annet verb i infinitiv er predikativ. Et predikativ er et ord som beskriver enten subjektet eller objektet i setningen. Du finner predikativet på samme måte som objektet. I denne forbindelsen kan du tenke på predikativ og objekt som det samme. Jeg skal komme tilbake til forskjellen i et senere innlegg, men den er ikke viktig her.

Vi kan også se at enkelt preposisjoner som f.eks. etter og  uten kan ta en infinitiv istedenfor leddsetning.

Eksempel:

Vi gikk hjem etter å ha spist.

Vi samarbeidet uten å krangle.

Jeg håper at dette var litt forklarende. Disse reglene er kanskje ikke den typen regler der du leser regelen og forstår hvordan du skal følge den. Disse reglene er lettere å følge når du allerede har fått en forståelse av hvordan du skal bruke infinitiv. Da kan disse reglene hjelpe deg til å forstå hvorfor det er slik og forhåpentligvis hjelpe deg å se et mønster i grammatikken.