I dag er det fastelavnssøndag!

 

I dag, 10. februar 2013, er det fastelavnssøndag. Du har kanskje allerede fått med deg skikken med fastelavnsboller, fastelavnsris og karneval. Men vet du hvorfor vi feirer fastelavn?

 

Dersom du er vant til å dele opp lange ord for å prøve å finne ut hva de betyr, har du kanskje allerede forstått at fastelavnssøndag er knyttet til faste og søndag. Nå er det slik at selv om vi ut  fra denne strategien i dette tilfellet tolker ordet riktig, har vi ikke delt ordene på riktig sted.  Ordet fastelavn kommer fra nedertysk og består egentlig av ordene fastel + abent. Fastel betyr som vi allerede trodde faste, mens abent betyr kveld. Abent har senere i norsk  blitt forkortet til avn. Fastelavn betyr altså kvelden før fasten.

 

Fastelavn er opprinnelig en katolsk feiring som vi også feirer i protestantiske Norge. Fastelavnsfeiringen feirer de tre dagene rett før fasten. Selv om fastelavn fortsatt feires, er det ikke lenger like vanlig at man faster. Allikevel skal vi ser litt nærmere på tradisjonene knyttet til fasten.


 Som i mange andre religioner, har katolisismen fra gammelt av ment at fasten er viktig. Katolikker skulle faste for å minnes at Moses og jødene vandret 40 år i ørkenen etter at de reiste fra Egypt, og for å minnes Jesus' 40 dager med fristelser i ørkenen. Målet er at man skal tenke mindre på seg selv og egne ønsker, og tenke mer på andre. Fasteperioden skal tradisjonelt vare i 40 dager, frem til påskefeiringen. Før fasten har man allikevel lov til å kose seg litt ekstra. Det er nok også derfor de tre dagene før fasten har ganske "feite" navn og at kostholdet disse tre dagene er alt annet en slankekost.

 

På fastelavnssønsdag spise man fastelavnsboller. Dette er boller med mye krem, syltetøy og gjerne litt melis på toppen. Det er denne versjonen jeg er mest vant til, men jeg vet at det finnes oppskrifter med mandelmasse og eggekrem også. Kanskje finnes det enda flere varianter. Det viktigste er at fastelavnsbollene skal være fulle av smakfulle og fetende godsaker.

 

Dagen etter fastelavnssøndag kalles ofte blåmandag. Navnet kommer egentlig av at prestene denne dagen kledde kirkens alter i blått. Dette skulle vise at prestene allerede hadde begynt fasten. De begynte nemlig noen dager før alle andre. Ellers var det litt ulike tradisjoner for hvordan mandagen ble feiret. Noen spiste "dårligere" eller mindre fet mat denne dagen for å gjøre seg klar til neste dag som kalles feitetirsdag. Andre fortsatte festen fra søndagen og feiret både feitemandag og feitetirsdag. I dag blir uttrykket blåmandag brukt på en helt annen måte enn den vi forbinder med fasten. Vi bruker uttrykket om dagen etter en fest, en tid da man har det dårligere enn tidligere. Denne måten å bruke uttrykket på stemmer ikke med den egentlige betydningen av uttrykket.

 

Nå har jeg allerede nevnt at tirsdagen ble kalt feitetirsdag.  Dette var siste mulighet til spise feit mat før fasten begynte. Tanken var at man skulle spise mye fett slik at kroppen hadde litt å forbrenne under fasten.  Denne dagen ble også kalt flesketirsdag eller smørtirsdag. Blant maten man ofte spiste denne dagen var flesk, mølje og rømmegrøt. Mølje er kanskje en rett ikke alle kjenner til i dag.  Vi skiller mellom fiskemølje og kjøttmølje. Felles for begge er at de er ganske fettrike matretter som serveres med flatbrød. Du kan lese mer om mølje her. http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8lje

 

Etter feitetirsdag, kommer askeonsdag. Dette er den første dagen i fasten. Denne dagen skulle man ikke spise kjøtt. Denne dagen skulle man ta med de små palmegrenene som man fikk i kirken palmesøndag nesten ett år tidligere.  Disse grenene ble deretter brent. Asken ble så blandet med velsignet olje. Denne blandingen av aske og olje ble deretter brukt av prestene til å tegne et kors i pannen på medlemmer i menigheten. Dette korset var et symbol på anger og sorg.

 

 

I tillegg til dagene i fastelavnsfeiringen som jeg har nevnt ovenfor, nevnte jeg i innledningen fastelavnsris og karneval. Vi skal se litt nærmere på dette nå. Rett før fastelavn har du sikkert sett at Norske Kvinners Sanitetsforening står rundt omkring på kjøpesentrene og selger fastelavnsris. Dette er bjørkeris med fargerike fjær. Slike fastelavnsris er det også vanlig at barna lager i barnehagen. Noen lurer kanskje på hvorfor det heter fastelavnsris. Dette har ikke noe med matretten ris å gjøre, men er en samling kvister. Du har sikkert hørt uttrykk som ris og ros, eller å gi slemme barn ris. Ris betyr i denne sammenhengen å slå noen som har gjort noe galt. Man trodde tidligere at ved å slå mennesker, dyr og jord med bjørkeris kunne tingene som ble slått bli mer fruktbare. Det var spesielt vanlig at barnløse kvinner ble riset, det vil si slått med bjørkeris, i håp om at det skulle bli lettere for dem å bli gravide.

 

Til slutt må jeg nevne karneval. Det har vært en lang tradisjon at barn (og voksne) har karnevalfester i februar. Dette er en parallell til karneval i Rio og Mardi Gras. I dag er det fortsatt en del som har karnevalfester i februar, men karneval har de senere årene blitt noe vi forbinder med høsten ettersom man spesielt i USA feirer Halloween 31. oktober.  Allikevel er det i Norge februarkarnevalene som har lengst tradisjoner. Det man så kan spørre seg om er hvilken sammenheng det er mellom karneval og faste. Da må vi nok en gang se nærmere på ordet for å forstå betydningen av det. Det er flere som mener at carne kommer fra latinspråkenes ord for kjøtt, mens val betyr farvel. Dermed betyr ordet karneval "farvel til kjøtt", som jo er i tråd med fasten der man ikke skal spise kjøtt. Det er litt ulike tradisjoner knyttet til hvor lenge karnevalet varer, men felles for alle tradisjonene er at det avsluttes før askeonsdag, slik at denne dagen er fastens første dag.

 

Kilder

St. Paul.no, http://www.stpaul.no/klasse1/Fakta_om_fastetiden.pdf, lastet ned 03.02.2013.

Wikipedia: Fastelavn, http://no.wikipedia.org/wiki/Fastelavn , lastet ned 03.02.2013

Å snakke med noen under fire øyne

 

Dette uttrykket har du sikkert hørt flere ganger. Har du ikke hørt det, kommer du sikkert til å høre det ganske snart. Det fine med dette uttrykket er at vi vanligvis forstår betydningen av uttrykket ut fra sammenhengen det blir sagt i. Men dersom du kun møter uttrykket i en grammatikkbok, eller leser det i en tekst kan det være en større utfordring å tolke det.

Dersom du skal forstå uttrykket ut fra betydningen av hvert enkelt ord, høres det veldig rart ut.  Skal man snakke sammen under fire øyne? Hvem eier disse øynene og hvor sitter de? Du har sikkert allerede skjønt at uttrykket ikke kan tolkes på denne måten. Uttrykket betyr sagt enkelt at to personer skal snakke sammen alene uten en tredje ller fjerde person tilstede. En person har to øyne. To personer har fire øyne. Med andre ord snakker man sammen i et rom der det kun er fire øyne (to personer) tilstede.

 

Skriftlig produksjon i norsk - planlegg teksten

 

I dette innlegget ønsker jeg å gi et råd til alle som skal skrive en tekst. Akkurat nå vet jeg at mange gjør seg klar til å ta norskprøvene, og skriver derfor kanskje spesielt til dere. Men å disponere en tekst er noe alle bør kunne.

 Rådet mitt til dere er å lage en disposisjon før dere skriver en tekst. En disposisjon er en plan for hva du ønsker å skrive om, og hvilken rekkefølge du skal nevne ting.  De som har gått på norskkurs har sikkert hørt dette før. Til de av dere som lager disposisjon hver gang dere skal skrive en tekst; "Flott! Fortsett med det." Til alle dere andre som ikke gjør det. Hvorfor lager du ikke en disposisjon? Jeg har stilt dette spørsmålet til elever mange ganger, og svaret jeg ofte får, er at de ikke har tid. Ja, jeg vet at du bruker litt tid på å skrive en disposisjon, men tiden du bruker før du begynner å skrive, tjener du inn når du skriver.  Du kan sammenlikne en disposisjon for teksten med en plan for dagen. De aller fleste av oss lager en plan for dagen. Det tar litt tid å tenke den ut, kanskje skrive den ned, men det gjør at dagen går mye lettere. Har du ofte hatt med deg handleliste i butikken og angret på at du brukte tid på å skrive den? Det har aldri jeg.

Det finnes mange måter å disponere (planlegge) teksten sin på. Den enkleste måten begynner ofte med et tankekart. Et tankekart er enkelt og greit alle tankene du får når du leser oppgaven, satt ned på et papir. Dersom du skriver disse tankene ned på papiret med en gang, slipper du å være redd for å glemme ting, og du kan lettere finne ut hvilke tanker som er fine å bruke i teksten. Du finner også ut hvilke tanker som du kanskje ikke kan skrive så mye om. Kanskje er det noen av tankene dine som går litt utenfor temaet.  Nedenfor ser du mitt tankekart til oppgaven: Hva er et godt liv?

 

 

 

Det første tankekartet er et vanlig tankekart med ulike punkter/ stikkord som er knyttet til hovedtemaet for oppgaven. Det andre tankekartet har i tillegg fått blå piler som viser sammenhengen mellom de ulike punktene.  Du må selv finne ut hvilket av disse to tankekartene som passer best for deg. Det kan også hende at de to ulike typene passer til ulike tekster.

 

Når du har skrevet tankekartet bør du velge tre eller fire hovedpunkter som du kan skrive mer om.  Deretter bør du lage en tydelig disposisjon. Når du skal planlegge en tekst kan du bruke en plan som kalles 5 avsnittsteksten. Den betyr, som navnet, sier at du lager en tekst som har fem avsnitt. Det første avsnittet er innledningen din, og det femte avsnittet er avslutningen. De tre avsnittene i midten handler om de tre punktene du valgte fra tankekartet. Hvert punkt fra tankekartet skal bli til ett avsnitt.  Dersom du skal skrive ca. 250-350 ord, er 5 avsnitt ganske bra inndeling for en tekst.  Mange synes at det er vanskelig å skrive mye om hvert av punktene slik at det blir et avsnitt. Dette er allikevel veldig viktig. Husk at du skal fortelle, forklare og gi eksempler. Fra tankekartet, valgte jeg tre punkter; god helse, familie og venner og lite stress. Jeg lager derfor en disposisjon over de fem avsnittene mine som ser slik ut.

1. Avsnitt: Innledning
2. Avsnitt: Familie og venner
3. Avsnitt: Lite stress
4. Avsnitt: God helse
5. Avsnitt: Avslutning  

Dersom du skal skrive en tekst som er lenger enn 250-350 ord, er det naturlig å legge til flere avsnitt. Da setter du de inn mellom innledningen og avslutningen.

Når du har laget et tankekart om mulige ting å skrive om, valgt hvilke tre punkter du har litt å fortelle om,  og bestemt deg for rekkefølgen du skal skrive om dette, kan du begynne å skrive. Nå bør det bli lettere å fortelle hva du mener og tenker om de ulike punktene. Husk å ha et kladdeark klart mens du lager disposisjonen. Ofte vil du få gode ideer om hva du kan skrive før du er klar til å begynne med selve skrivingen. Pass på at du skriver dette ned slik at du ikke glemmer det før du begynner skriveprosessen.

I dette blogginnlegget har jeg fortalt om forarbeidet (arbeidet som gjøres i begynnelsen/ før selve jobben) i skrive prosessen. Jeg vil komme tilbake med et innlegg på hvordan du kan strukturere avsnittene dine. Håper innlegget er til hjelp. Om du har spørsmål er det bare å legge inn en kommentar eller sende en e-post. Jeg svarer så fort jeg kan.
 

Lykke til med første del av skrivingen.

Å sitte med hendene i fanget

Det hender rett som det er at jeg får spørsmål om ord og uttrykk eller grammatikk på mail, i Facebook-gruppen eller som kommentar til et innlegg. Det er både veldig morsomt og inspirerende. Av og til blir det også et blogginnlegg eller to om temaet. Slik som nå.

For noen dager siden fikk jeg spørsmål om hva uttrykket "å sitte med hendene i fanget" betyr.  Som med de fleste uttrykk  i et språk, betyr et uttrykk mye mer enn bare ordene i uttrykket satt sammen. Slik er det også her. Men dette uttrykket inneholder også et ord kanskje ikke alle kjenner, nemlig fang. Et fang er det vi kaller plassen lårene dine lager når du sitter. Vi sier ofte at barn sitter på fanget til foreldrene. Nå før jul er det også vanlig at barn sitter på fanget til julenissen og forteller hva de ønsker seg til jul.

Når det gjelder uttrykket "å sitte med hendene i fanget" betyr det at du lar hendene dine ligge og hvile oppå lårene dine. Uttrykket brukes når vi er misfornøyde med at noen velger å sitte stille istedet for å gjøre noe og hjelpe til. Hendene hviler i fanget i stedet for å gjøre noe nyttig.
 

Fordi eller derfor?

Når man lærer seg et nytt språk er det ofte vanskelig å lære seg nyansene i språket. Flere ord og uttrykk betyr omtrent det samme, men brukes i forskjellige sammenhenger. Vi legger ofte  ikke merke til nyansene i språket før vi skal bruke ordene selv.  Slik er det ofte med forskjellen mellom fordi og derfor.

Eksempel 1:

 

Jeg er sulten fordi jeg ikke har spist.

Jeg har ikke spist derfor er jeg sulten.

 

Som du ser i eksempelet ovenfor, blir både fordi og derfor brukt til å forklare sammenhengen mellom årsak, dvs. grunnen til at noe skjer eller er slik det er, og resultatet.  I den første setningen får vi vi vite at jeg-personen er sulten og deretter årsaken til dette. Fordi binder resultat og årsak sammen. I den andre setningen får vi vite at jeg-personen ikke har spist og at resultatet av dette er at jeg-personen er sulten. Her kommer årsaken foran resultatet. Årsak og resultat er bundet sammen av ordet derfor.  Med andre ord velger vi å bruke fordi eller derfor avhengig av om vi forteller årsaken eller resultatet først.

 

Eksempel 2:

Resultat + fordi+ årsak

Årsak + derfor + resultat

 

Legg også merke til ordstillingen i disse to setningen. Se på eksempel 1. Etter fordi kommer et subjekt (jeg).  Når vi bruker  derfor følger et verbal (er).

 Fordi og derfor har ulike funksjoner i setningen. Fordi er en subjunksjon. Det vil si at den innleder en leddsetning. Subjunksjonen og leddsetningen er sammen et setningsledd i helsetningen. Dette betyr også at vi kan flytte disse samlet slik at subjunksjonen (fordi) og leddsetningen (årsaken) kommer først. Når leddsetningen kommer først er det viktig at du setter komma mellom leddsetningen og helsetningen.

Eksempel 3:

Fordi jeg ikke har spist, er jeg sulten. 

Legg også merke til at når subjunksjon og leddsetning plasseres først, begynner helsetningen med et verbal (er).  Plasseringen av subjekt og leddsetning bestemmer altså om det kommer et subjekt eller verbal etter leddsetninger som innledes av fordi.

 

Mens fordi er en subjunksjon, er derfor et adverb. Derfor + resultat kan ikke plasseres i begynnelsen av setningen fordi den nye setningen mister forklaringen av forbindelsen mellom årsaken og resultatet. Derfor + resultat er ikke et eget setningsledd som kan flyttes samlet.

Norsksonen har tatt liten høneblund ...

Hei alle Norsksonen-lesere!

Norsksonen oppdateres fortsatt, men den trenger av og til noen høneblunder. Akkurat nå våkner den seg og de neste dagene kommer det innlegg knyttet til norskprøvene. Om det er noe spesielt du lurer på er det bare å legge inn en kommentar i bloggen. Dersom du ikke spør, kan jeg ikke svare. :)

Håper du fortsetter å følge bloggen.

PS! Hvis du lurer på hva uttrykket høneblund betyr så kommer det et lite innlegg om det også ganske snart.

Norske folkeeventyr - Troll, tradisjon og eventyrlover

Når du kommer som turist til Norge, møter du på det norske trollet i alle suvernirbutikkene. Han står utenfor butikken og smiler, kledd i snekkerbukse. Han er stor og dum. Kanskje er han også litt slem. Det er sjelden han gjør noe som er veldig slemt, men han truer mange. Det norske trollet er rett og slett en skikkelig bølle som går rundt i skogen og skremmer folk.

 

Trollet kjenner vi fra de norske folkeeventyrene. Det er den store og dumme slemmingen som gjør at eventyrhelten får lov til å være helt, og vinne premien på slutten av eventyret. I dette blogginnlegget skal jeg se litt nærmere på fenomenet folkeeventyr.

 

Norske folkeeventyr er en del av den norske folkediktningen og bygger på folketradisjonen.

Folketradisjonen er de felles tradisjonene til menneskene som bor i et land. Tradisjoner er et ord som vi ofte bruker. Vi snakker for eksempel om juletradisjoner, familietradisjoner og mattradisjoner. Ordet tradisjon kommer fra å tradere, som betyr å overlevere. Og det er jo nettopp det en tradisjon er. Tradisjoner er ting vi overleverer fra en generasjon til neste. For eksempel er det en norsk juletradisjon å pynte juletreet. Vi gjør det fordi foreldrene våre gjorde det, og barna vår vil gjøre det fordi vi gjorde det. På samme måte blir folketradisjoner overført fra en generasjon til neste. Og det er derfor vi har folkeeventyr den dag i dag.

 

Norske folkeeventyr er eventyr som har levd på folkemunne. De har blitt overlevert fra en generasjon til den neste, og så videre. De ble ikke skrevet ned før på midten av 1800-tallet. Allikevel er folkeeventyrene veldig gamle,  og vi vet derfor ikke hvem som har skrevet dem. Vi sier at de har ukjent forfatter. Vi tror allikevel at de ble laget i middelalderen eller litt senere. Men hvorfor er vi så opptatt av folkeeventyrene også i dag?

 

Det hele begynte med at Norge fikk egen grunnlov i 1814. I forbindelse med dette begynte mange å lete etter en norsk identitet. Det vil si at det ble viktig for mange nordmenn å finne ut hva som var typisk norsk. Ja, hva skilte oss fra andre europeere? Samtidig var man i Europa veldig opptatt av nasjonalromantikk. Det som var flott med nasjonen skulle trekkes frem. Dette passet veldig godt inn i Norges jakt på det typisk norske, og nasjonalromantikken ble en viktig epoke i Norge i første halvdel av 1800-tallet. I den forbindelse begynte to menn som het Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe å reise rundt i Norge og samle inn eventyr. De møtte på mange ulike versjoner av eventyrene og samlet disse i eventyrsamlinger. Det første heftet med eventyrsamlinger kom ut i 1841, mens en full samling var ferdig i 1852.

 

Selv om Asbjørnsen og Moe møtte mange ulike versjoner av folkeeventyrene som de samlet inn, og måtte velge hvilken som skulle skrives ned, er det noen trekk ved folkeeventyrene som er felles, ikke bare for de norske, men for eventyr i hele verden. Disse kaller vi eventyrlovene.

 

Eventyrlovene:

• Lov 1: Eventyr starter med "Det var en gang …"
• Lov 2: Kun viktige handlinger som påvirker historien er med i eventyret.
• Lov 3: Eventyrene har vanligvis bare én helt.
• Lov 4: Stort sett møtes kun to personer om gangen. Om flere personer møtes er det kun to som snakker.
• Lov 5: To personer kan opptre som om de er den samme. For eksempel pleier Askeladdens to brødre, Per og Pål, å oppføre seg som en person.
• Lov 6: Det er ofte store kontraster mellom personer i eventyret. For eksempel er Askeladden smart og trollet dumt, Askeladden er fattig og trollet er rikt  og så videre.
• Lov 7: I eventyrene er tallet tre veldig viktig. Mange ting gjentas tre ganger, f.eks. får helten ofte 3 oppgaver.
• Lov 8: Den siste hendelsen er alltid den viktigste. For eksempel er den yngste broren, Askeladden, den siste og den viktigste. Per og Pål prøver å vinne før han, men er ikke like viktige.
• Lov 9: Eventyrene slutter aldri brått. Vi får vite hvordan det går med helten, og vi får ofte vite at det går bra med hovedpersonene.

 

Les eventyret om Askeladden som kappåt med trollet hos runeberg.org og se om du kan finne igjen eventyrlovene i eventyret.