Tigerstaden Oslo

Tigerstatuen på Jernbanetorget er laget av Elena Engelsen.

 

Har du lagt merke til tigeren som står uten for Østbanehallen? Har du lurt på hvorfor det er en tigerstatue som står i Oslos gater, og ikke noe mer norsk som for eksempel en elg? Årsaken er at Oslo har fått kallenavnet Tigerstaden. Navnet kommer fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt  "Siste sang"/"Godt mot", i samlingen Digte og sange (1870). I dette diktet beskriver Bjørnson en kamp mellom en hest og en tiger. Tigeren blir sett på som en metafor for byen, mens hesten er en metafor for landsbygda. Tigeren beskrives som en brutal jeger som angriper hesten. På samme måte kan man da se på "storbyen" Oslo som en brutal jeger som angriper landsbygda.

Uttrykket "Tigerstaden" ble egentlig brukt til å kritisere Oslo. Bjørnstjerne Bjørnson mente at Oslo var en  farlig by som ikke viste  hensyn.  Mens menneskene i diktet hans heier på tigeren og liker tigerens angrep på hesten, viser Bjørnson medfølelse og sympati for hesten. Om vi da knytter hesten og tigeren til landsbygda og byen, kan vi tolke dette som at Bjørnstjerne Bjørnson  har sympati for landsbygda. Mange har tolket dette som at han mener at byen er for kald og har mistet noe av nærheten man kan finne på landsbygda. Også i dag vil mange juble for hesten på landsbygda mens den kjemper mot tigerne i storbyen.

 

I dag ser vi på kallenavnet "Tigerstaden" som noe positivt. I forbindelse med feiringen av Oslos 1000-årsjubileum ble navnet brukt for å gjøre byen mer spennende. Oslo trengte et symbol, og tok derfor i bruk tigeren og uttrykket "Tigerstaden". Slik fikk vi tigerstatuer flere steder i Oslo, deriblant Jernbanetorget og Fridtjof Nansens plass ved Rådhuset. Selv om mange av disse tigerne har forsvunnet etter jubileet, kan vi fortsatt besøke tigeren utenfor Østbanehallen. I dag bruker vi navnet Tigerstaden med stolthet. Når man tenker over det, er det ganske pussig hvordan tiden bleker. Det som i går var et skjellsord*, er i dag en hyllest. Selv om vi på den ene siden ønsker at Oslo skal være en trygg og varm by for alle som bor i byen, ønsker vi også at den skal være en internasjonal storby som mange vil besøke.
 

 Dersom du ønsker å lese hele diktet "Siste sang"/"Godt mot", kan du lese det her. Men husk at diktet ble skrevet i 1870 og at rettskrivning har forandret seg en del siden den gang.

 

* Et skjellsord er et negativt uttrykk

 

Kilder:

"Tigeren på Jernbanetorget" , Visit Oslo: http://www.visitoslo.com/no/produkt/?TLp=495431, lastet ned 3. februar 2013

Alle hjerters dag

 

I morgen er det Valentine's Day, eller alle hjerters dag som dagen egentlig heter på norsk. Denne dagen feires i mange land, i ulike deler av verden den. 14. februar.  Alle hjerters dag er ikke en dag vi har lang tradisjon for å feire i Norge. Men de siste 20 årene har vi i februarmåned lagt merke til at butikkene  fylles med stadig flere hjerteformede sjokoladeesker,  store bamser med hjerter, røde roser og søte kort.  Mange av oss liker det, og mange av oss hater det.  Jeg tilhører gruppen som liker alle hjerters dag, men jeg er litt usikker på om jeg liker at feiringen skal være kjempestor og kjempedyr. Hva mener du?

 

Hvorfor feirer vi alle hjerters dag?

Da jeg begynte å jobbe med temaet alle hjerters dag hadde jeg egentlig tenkt å skrive om hvorfor vi feirer denne dagen. Jeg begynte derfor å lete etter informasjon om hvem sankt Valentine var. Sankt skrives ofte med forkortelsen St. Dette er en tittel som settes foran navnet til en helgen. En helgen er en person som gjorde en eller flere gode handlinger mens han eller hun levde. Etter at personen døde valgte den katolske kirken å gi denne personen status som helgen. MEN hva gjorde denne helgenen?

 

Etter å ha lest en del artikler og forsøkt å finne ut mer om St. Valentin, fant jeg ut at ingen vet helt sikkert hvem han var.  Valentin var et så vanlig navn i middelalderen at det finnes nesten 50 St. Valentin, og flere av disse har legender som knyttes til Valentinsdagen.  Ordet legende brukes om to ulike typer historier. En type legende er historier om fantastiske hendelser som er så fantastiske at vi har vanskelig for å tro at alt er sant. Disse historiene er nærmest sagn eller myter.  I tillegg kan legende også bety en historie om en helgens liv som er ment å styrke troen på religionen.  Disse legendene kan også være ganske fantastiske og inneholde hendelser og handlinger som er utrolige. En forskjell er at den siste legendetypen gir et større inntrykk av å være sanne. Her blir utrolige og fantastiske deler ved historien brukt til å styrke troen på religionen. Legendene om St. Valentin hører til den siste typen legender.

 

Siden det er vanskelig å knytte St. Valentin til én bestemt helgen og hendelse, bestemte jeg meg for å skrive et litt annet innlegg. Er det så viktig hvem som startet denne tradisjonen? Vi vet at inspirasjonen kom fra en helgen som het Valentin.  Uansett hvilke  romantiske handlinger som er inspirasjonen til feiringen,  er det minst like viktig å tenke på hvordan vi feirer.

 

Feiring av alle hjerters dag i Norge

 I Norge begynte man å feire alle hjerters dag på begynnelsen av 1990-tallet. De første kortene laget spesielt for denne dagen kom visstnok i norske butikker i 1993. Det betyr at dette er en svært ung tradisjon i Norge. Men er det en tradisjon som har kommet for å bli? Er det en tradisjon vi ønsker å ha? Eller er det bare enda en kjøpefest?  Selvfølgelig er det en kjøpefest! Når man skal gi noen man er glad i en oppmerksomhet, blir det ofte dyrt fordi vi ikke har tid til å sette oss ned og tenke ut de små gledene som varmer. Isteden løper vi til butikken og kjøper kort, roser og bamser. Og det er vel egentlig greit... HVIS det gjør oss glad. Dessverre er ikke denne dagen alltid en dag som gjør oss glad. Mange blir triste når 14. februar kommer og de ikke har en kjæreste. Andre blir frustrerte fordi de ikke har nok penger til å være med på kjøpefesten og kjøpe de dyreste gavene. Men er det slik vi ønsker at denne dagen skal være? Siden denne tradisjonen er så ny i Norge, har vi mulighet til å være med å forme den. Derfor må vi stille spørsmålet: Hvem ønsker vi at alle hjerters dag skal være for?

 

Gjør alle hjerters dag til en dag for alle hjerter!

Tanken om å gi en liten hilsen til den man er glad i er jo en positiv ting. Det tror jeg de fleste vil være enig i. Men må det kun være kjæresten som får en oppmerksomhet? Nei! Ok, så har mor og far egne dager i løpet av året, de kan sikkert få en ekstra klem på alle hjerters dag også. Og hva med datter og sønn? De kan jo også fortjene en ekstra klem. Og hva med venner? Selvfølgelig fortjener venner en liten oppmerksomhet på denne dagen. Skal vi gjøre som i USA, med vekt på den Hollywoodvarianten vi ser på film,og kun la kjærester feire alle hjerters dag? Eller skal vi gjøre som i Storbritannia? Der har dagen vokst til å bety at alle du bryr deg om kan gis en hyggelig hilsen fordi de er til. Det er ikke mange tradisjoner vi har muligheten til å påvirke, men denne er så ny at vi har muligheten. Bruk denne sjansen!

Personlig, ønsker jeg å bruke alle hjerters dag til å gi en hilsen til alle mine nære og kjære, ikke bare kjæresten min.

 

Hvem skal du gi en bit av hjertet ditt til i morgen?

Ønsker dere alle en fantastisk alle hjerters dag av hele mitt hjerte.

 
Kilder:

• Bokmålsordboka: Legende - http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=legende&bokmaal=+&ordbok=bokmaal
• Om historien bak Valentine's Day: http://www.forskning.no/artikler/2003/februar/1045152944.32

I dag er det fastelavnssøndag!

 

I dag, 10. februar 2013, er det fastelavnssøndag. Du har kanskje allerede fått med deg skikken med fastelavnsboller, fastelavnsris og karneval. Men vet du hvorfor vi feirer fastelavn?

 

Dersom du er vant til å dele opp lange ord for å prøve å finne ut hva de betyr, har du kanskje allerede forstått at fastelavnssøndag er knyttet til faste og søndag. Nå er det slik at selv om vi ut  fra denne strategien i dette tilfellet tolker ordet riktig, har vi ikke delt ordene på riktig sted.  Ordet fastelavn kommer fra nedertysk og består egentlig av ordene fastel + abent. Fastel betyr som vi allerede trodde faste, mens abent betyr kveld. Abent har senere i norsk  blitt forkortet til avn. Fastelavn betyr altså kvelden før fasten.

 

Fastelavn er opprinnelig en katolsk feiring som vi også feirer i protestantiske Norge. Fastelavnsfeiringen feirer de tre dagene rett før fasten. Selv om fastelavn fortsatt feires, er det ikke lenger like vanlig at man faster. Allikevel skal vi ser litt nærmere på tradisjonene knyttet til fasten.


 Som i mange andre religioner, har katolisismen fra gammelt av ment at fasten er viktig. Katolikker skulle faste for å minnes at Moses og jødene vandret 40 år i ørkenen etter at de reiste fra Egypt, og for å minnes Jesus' 40 dager med fristelser i ørkenen. Målet er at man skal tenke mindre på seg selv og egne ønsker, og tenke mer på andre. Fasteperioden skal tradisjonelt vare i 40 dager, frem til påskefeiringen. Før fasten har man allikevel lov til å kose seg litt ekstra. Det er nok også derfor de tre dagene før fasten har ganske "feite" navn og at kostholdet disse tre dagene er alt annet en slankekost.

 

På fastelavnssønsdag spise man fastelavnsboller. Dette er boller med mye krem, syltetøy og gjerne litt melis på toppen. Det er denne versjonen jeg er mest vant til, men jeg vet at det finnes oppskrifter med mandelmasse og eggekrem også. Kanskje finnes det enda flere varianter. Det viktigste er at fastelavnsbollene skal være fulle av smakfulle og fetende godsaker.

 

Dagen etter fastelavnssøndag kalles ofte blåmandag. Navnet kommer egentlig av at prestene denne dagen kledde kirkens alter i blått. Dette skulle vise at prestene allerede hadde begynt fasten. De begynte nemlig noen dager før alle andre. Ellers var det litt ulike tradisjoner for hvordan mandagen ble feiret. Noen spiste "dårligere" eller mindre fet mat denne dagen for å gjøre seg klar til neste dag som kalles feitetirsdag. Andre fortsatte festen fra søndagen og feiret både feitemandag og feitetirsdag. I dag blir uttrykket blåmandag brukt på en helt annen måte enn den vi forbinder med fasten. Vi bruker uttrykket om dagen etter en fest, en tid da man har det dårligere enn tidligere. Denne måten å bruke uttrykket på stemmer ikke med den egentlige betydningen av uttrykket.

 

Nå har jeg allerede nevnt at tirsdagen ble kalt feitetirsdag.  Dette var siste mulighet til spise feit mat før fasten begynte. Tanken var at man skulle spise mye fett slik at kroppen hadde litt å forbrenne under fasten.  Denne dagen ble også kalt flesketirsdag eller smørtirsdag. Blant maten man ofte spiste denne dagen var flesk, mølje og rømmegrøt. Mølje er kanskje en rett ikke alle kjenner til i dag.  Vi skiller mellom fiskemølje og kjøttmølje. Felles for begge er at de er ganske fettrike matretter som serveres med flatbrød. Du kan lese mer om mølje her. http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8lje

 

Etter feitetirsdag, kommer askeonsdag. Dette er den første dagen i fasten. Denne dagen skulle man ikke spise kjøtt. Denne dagen skulle man ta med de små palmegrenene som man fikk i kirken palmesøndag nesten ett år tidligere.  Disse grenene ble deretter brent. Asken ble så blandet med velsignet olje. Denne blandingen av aske og olje ble deretter brukt av prestene til å tegne et kors i pannen på medlemmer i menigheten. Dette korset var et symbol på anger og sorg.

 

 

I tillegg til dagene i fastelavnsfeiringen som jeg har nevnt ovenfor, nevnte jeg i innledningen fastelavnsris og karneval. Vi skal se litt nærmere på dette nå. Rett før fastelavn har du sikkert sett at Norske Kvinners Sanitetsforening står rundt omkring på kjøpesentrene og selger fastelavnsris. Dette er bjørkeris med fargerike fjær. Slike fastelavnsris er det også vanlig at barna lager i barnehagen. Noen lurer kanskje på hvorfor det heter fastelavnsris. Dette har ikke noe med matretten ris å gjøre, men er en samling kvister. Du har sikkert hørt uttrykk som ris og ros, eller å gi slemme barn ris. Ris betyr i denne sammenhengen å slå noen som har gjort noe galt. Man trodde tidligere at ved å slå mennesker, dyr og jord med bjørkeris kunne tingene som ble slått bli mer fruktbare. Det var spesielt vanlig at barnløse kvinner ble riset, det vil si slått med bjørkeris, i håp om at det skulle bli lettere for dem å bli gravide.

 

Til slutt må jeg nevne karneval. Det har vært en lang tradisjon at barn (og voksne) har karnevalfester i februar. Dette er en parallell til karneval i Rio og Mardi Gras. I dag er det fortsatt en del som har karnevalfester i februar, men karneval har de senere årene blitt noe vi forbinder med høsten ettersom man spesielt i USA feirer Halloween 31. oktober.  Allikevel er det i Norge februarkarnevalene som har lengst tradisjoner. Det man så kan spørre seg om er hvilken sammenheng det er mellom karneval og faste. Da må vi nok en gang se nærmere på ordet for å forstå betydningen av det. Det er flere som mener at carne kommer fra latinspråkenes ord for kjøtt, mens val betyr farvel. Dermed betyr ordet karneval "farvel til kjøtt", som jo er i tråd med fasten der man ikke skal spise kjøtt. Det er litt ulike tradisjoner knyttet til hvor lenge karnevalet varer, men felles for alle tradisjonene er at det avsluttes før askeonsdag, slik at denne dagen er fastens første dag.

 

Kilder

St. Paul.no, http://www.stpaul.no/klasse1/Fakta_om_fastetiden.pdf, lastet ned 03.02.2013.

Wikipedia: Fastelavn, http://no.wikipedia.org/wiki/Fastelavn , lastet ned 03.02.2013

Å snakke med noen under fire øyne

 

Dette uttrykket har du sikkert hørt flere ganger. Har du ikke hørt det, kommer du sikkert til å høre det ganske snart. Det fine med dette uttrykket er at vi vanligvis forstår betydningen av uttrykket ut fra sammenhengen det blir sagt i. Men dersom du kun møter uttrykket i en grammatikkbok, eller leser det i en tekst kan det være en større utfordring å tolke det.

Dersom du skal forstå uttrykket ut fra betydningen av hvert enkelt ord, høres det veldig rart ut.  Skal man snakke sammen under fire øyne? Hvem eier disse øynene og hvor sitter de? Du har sikkert allerede skjønt at uttrykket ikke kan tolkes på denne måten. Uttrykket betyr sagt enkelt at to personer skal snakke sammen alene uten en tredje ller fjerde person tilstede. En person har to øyne. To personer har fire øyne. Med andre ord snakker man sammen i et rom der det kun er fire øyne (to personer) tilstede.

 

Skriftlig produksjon i norsk - planlegg teksten

 

I dette innlegget ønsker jeg å gi et råd til alle som skal skrive en tekst. Akkurat nå vet jeg at mange gjør seg klar til å ta norskprøvene, og skriver derfor kanskje spesielt til dere. Men å disponere en tekst er noe alle bør kunne.

 Rådet mitt til dere er å lage en disposisjon før dere skriver en tekst. En disposisjon er en plan for hva du ønsker å skrive om, og hvilken rekkefølge du skal nevne ting.  De som har gått på norskkurs har sikkert hørt dette før. Til de av dere som lager disposisjon hver gang dere skal skrive en tekst; "Flott! Fortsett med det." Til alle dere andre som ikke gjør det. Hvorfor lager du ikke en disposisjon? Jeg har stilt dette spørsmålet til elever mange ganger, og svaret jeg ofte får, er at de ikke har tid. Ja, jeg vet at du bruker litt tid på å skrive en disposisjon, men tiden du bruker før du begynner å skrive, tjener du inn når du skriver.  Du kan sammenlikne en disposisjon for teksten med en plan for dagen. De aller fleste av oss lager en plan for dagen. Det tar litt tid å tenke den ut, kanskje skrive den ned, men det gjør at dagen går mye lettere. Har du ofte hatt med deg handleliste i butikken og angret på at du brukte tid på å skrive den? Det har aldri jeg.

Det finnes mange måter å disponere (planlegge) teksten sin på. Den enkleste måten begynner ofte med et tankekart. Et tankekart er enkelt og greit alle tankene du får når du leser oppgaven, satt ned på et papir. Dersom du skriver disse tankene ned på papiret med en gang, slipper du å være redd for å glemme ting, og du kan lettere finne ut hvilke tanker som er fine å bruke i teksten. Du finner også ut hvilke tanker som du kanskje ikke kan skrive så mye om. Kanskje er det noen av tankene dine som går litt utenfor temaet.  Nedenfor ser du mitt tankekart til oppgaven: Hva er et godt liv?

 

 

 

Det første tankekartet er et vanlig tankekart med ulike punkter/ stikkord som er knyttet til hovedtemaet for oppgaven. Det andre tankekartet har i tillegg fått blå piler som viser sammenhengen mellom de ulike punktene.  Du må selv finne ut hvilket av disse to tankekartene som passer best for deg. Det kan også hende at de to ulike typene passer til ulike tekster.

 

Når du har skrevet tankekartet bør du velge tre eller fire hovedpunkter som du kan skrive mer om.  Deretter bør du lage en tydelig disposisjon. Når du skal planlegge en tekst kan du bruke en plan som kalles 5 avsnittsteksten. Den betyr, som navnet, sier at du lager en tekst som har fem avsnitt. Det første avsnittet er innledningen din, og det femte avsnittet er avslutningen. De tre avsnittene i midten handler om de tre punktene du valgte fra tankekartet. Hvert punkt fra tankekartet skal bli til ett avsnitt.  Dersom du skal skrive ca. 250-350 ord, er 5 avsnitt ganske bra inndeling for en tekst.  Mange synes at det er vanskelig å skrive mye om hvert av punktene slik at det blir et avsnitt. Dette er allikevel veldig viktig. Husk at du skal fortelle, forklare og gi eksempler. Fra tankekartet, valgte jeg tre punkter; god helse, familie og venner og lite stress. Jeg lager derfor en disposisjon over de fem avsnittene mine som ser slik ut.

1. Avsnitt: Innledning
2. Avsnitt: Familie og venner
3. Avsnitt: Lite stress
4. Avsnitt: God helse
5. Avsnitt: Avslutning  

Dersom du skal skrive en tekst som er lenger enn 250-350 ord, er det naturlig å legge til flere avsnitt. Da setter du de inn mellom innledningen og avslutningen.

Når du har laget et tankekart om mulige ting å skrive om, valgt hvilke tre punkter du har litt å fortelle om,  og bestemt deg for rekkefølgen du skal skrive om dette, kan du begynne å skrive. Nå bør det bli lettere å fortelle hva du mener og tenker om de ulike punktene. Husk å ha et kladdeark klart mens du lager disposisjonen. Ofte vil du få gode ideer om hva du kan skrive før du er klar til å begynne med selve skrivingen. Pass på at du skriver dette ned slik at du ikke glemmer det før du begynner skriveprosessen.

I dette blogginnlegget har jeg fortalt om forarbeidet (arbeidet som gjøres i begynnelsen/ før selve jobben) i skrive prosessen. Jeg vil komme tilbake med et innlegg på hvordan du kan strukturere avsnittene dine. Håper innlegget er til hjelp. Om du har spørsmål er det bare å legge inn en kommentar eller sende en e-post. Jeg svarer så fort jeg kan.
 

Lykke til med første del av skrivingen.

Å sitte med hendene i fanget

Det hender rett som det er at jeg får spørsmål om ord og uttrykk eller grammatikk på mail, i Facebook-gruppen eller som kommentar til et innlegg. Det er både veldig morsomt og inspirerende. Av og til blir det også et blogginnlegg eller to om temaet. Slik som nå.

For noen dager siden fikk jeg spørsmål om hva uttrykket "å sitte med hendene i fanget" betyr.  Som med de fleste uttrykk  i et språk, betyr et uttrykk mye mer enn bare ordene i uttrykket satt sammen. Slik er det også her. Men dette uttrykket inneholder også et ord kanskje ikke alle kjenner, nemlig fang. Et fang er det vi kaller plassen lårene dine lager når du sitter. Vi sier ofte at barn sitter på fanget til foreldrene. Nå før jul er det også vanlig at barn sitter på fanget til julenissen og forteller hva de ønsker seg til jul.

Når det gjelder uttrykket "å sitte med hendene i fanget" betyr det at du lar hendene dine ligge og hvile oppå lårene dine. Uttrykket brukes når vi er misfornøyde med at noen velger å sitte stille istedet for å gjøre noe og hjelpe til. Hendene hviler i fanget i stedet for å gjøre noe nyttig.
 

Fordi eller derfor?

Når man lærer seg et nytt språk er det ofte vanskelig å lære seg nyansene i språket. Flere ord og uttrykk betyr omtrent det samme, men brukes i forskjellige sammenhenger. Vi legger ofte  ikke merke til nyansene i språket før vi skal bruke ordene selv.  Slik er det ofte med forskjellen mellom fordi og derfor.

Eksempel 1:

 

Jeg er sulten fordi jeg ikke har spist.

Jeg har ikke spist derfor er jeg sulten.

 

Som du ser i eksempelet ovenfor, blir både fordi og derfor brukt til å forklare sammenhengen mellom årsak, dvs. grunnen til at noe skjer eller er slik det er, og resultatet.  I den første setningen får vi vi vite at jeg-personen er sulten og deretter årsaken til dette. Fordi binder resultat og årsak sammen. I den andre setningen får vi vite at jeg-personen ikke har spist og at resultatet av dette er at jeg-personen er sulten. Her kommer årsaken foran resultatet. Årsak og resultat er bundet sammen av ordet derfor.  Med andre ord velger vi å bruke fordi eller derfor avhengig av om vi forteller årsaken eller resultatet først.

 

Eksempel 2:

Resultat + fordi+ årsak

Årsak + derfor + resultat

 

Legg også merke til ordstillingen i disse to setningen. Se på eksempel 1. Etter fordi kommer et subjekt (jeg).  Når vi bruker  derfor følger et verbal (er).

 Fordi og derfor har ulike funksjoner i setningen. Fordi er en subjunksjon. Det vil si at den innleder en leddsetning. Subjunksjonen og leddsetningen er sammen et setningsledd i helsetningen. Dette betyr også at vi kan flytte disse samlet slik at subjunksjonen (fordi) og leddsetningen (årsaken) kommer først. Når leddsetningen kommer først er det viktig at du setter komma mellom leddsetningen og helsetningen.

Eksempel 3:

Fordi jeg ikke har spist, er jeg sulten. 

Legg også merke til at når subjunksjon og leddsetning plasseres først, begynner helsetningen med et verbal (er).  Plasseringen av subjekt og leddsetning bestemmer altså om det kommer et subjekt eller verbal etter leddsetninger som innledes av fordi.

 

Mens fordi er en subjunksjon, er derfor et adverb. Derfor + resultat kan ikke plasseres i begynnelsen av setningen fordi den nye setningen mister forklaringen av forbindelsen mellom årsaken og resultatet. Derfor + resultat er ikke et eget setningsledd som kan flyttes samlet.