Send inn din tekst

I det siste har jeg lurt en del på hvordan blogginnleggene på Norsksonen kan hjelpe deg til å skrive bedre. En av de beste måtene å bli flink til å skrive tekster, er gjennom skrivetrening, men man må også få beskjed om man skriver riktig eller ikke. Det er årsaken til at jeg nå har tenkt til å starte et lite prøveprosjekt.

Om du vil, kan du sende en tekst på mail til Norsksonen. Denne teksten vil jeg deretter legge ut i et blogginnlegg og rette med kommentarer. Jeg kommer ikke til å fortelle hvem som har sendt meg teksten. Dette er anonymt. Dersom det er din tekst vil du jo kjenne den igjen, og du slipper å tenke på hva andre kanskje mener om teksten din. Jeg kommer ikke til å rette alle tekster, men velger ut noen med feil som er vanlige. Selv om det ikke er din tekst som rettes, kan du altså lære noe om dine egne feil. Om det er noe du synes er spesielt vanskelig, kan du be meg se ekstra på dette og kommentere det.

Tekstene som sendes inn

Tekstene kan være på maks. 100 ord. Nedenfor ser du noen forslag til oppgaver du kan skrive.

 

Skriv om:

• En tradisjon du liker i Norge, eller hjemlandet ditt.
• En hyggelig opplevelse
• En person du beundrer

Da er jeg spent på å lese tekster. Sett deg ned og skriv en tekst om et av temaene ovenfor. Etterpå sender du teksten til norsksonen@gmail.com .
Lykke til med skrivingen!

Norskprøver våren 2013



Bildet er et skjermbilde fra Folkeuniversitetets påmelding til norskprøve 2 og 3

Nå er vi i slutten av mars og det er igjen på tide å bestemme seg for om du ønsker å melde deg på neste runde av norskprøve 2 eller 3. Neste runde av skriftlige norskprøver avholdes 27. mai for norskprøve 2 og 28. mai for norskprøve 3.  Muntlige prøver avholdes omtrent på samme tidspunkt, men ved større skoler holdes de muntlige prøvene ofte i uken før den skriftlige prøven.  Husk at det er mulig å melde seg på norskprøve 2 skriftlig og norskprøve 3 muntlig, eller motsatt.

Selv om det er en stund til norskprøvene er påmeldingfristen allerede mandag 8. april. Det betyr at du må gå inn på Folkeuniversitets sider og melde seg på. Du kan følge denne linken her. Denne gangen koster muntlig og skriftlig norskprøve 500 kroner hver. Det vil si at dersom du skal melde deg opp til begge må du betale 1000 kroner.

Hva bør du ha tenkt igjennom før du melder deg opp?

Før du melder deg opp må du ha DUF-nummeret  eller personnummeret ditt klart. Et DUF-nummer er et ID-nummer som blir gitt til personer som ikke er registrert i folkeregisteret. Nummeret har 12 siffer og står blant annet på ID-kortet asylsøkere får fra UDI. Dersom du ikke har fått DUF-nummer og heller ikke vet fødselsnummeret ditt, kan du fortsatt melde deg opp. Da velger du det nederste alternativet fra bildet vist ovenfor.

 

En annen ting du bør ha tenkt på er hvilken skole du ønsker å ta prøven på dersom du melder deg opp i en større by som f.eks Oslo. Det er alltid lurt å velge den skolen man kjenner best. Da slipper man stresset ved å finne fram på et nytt sted på  prøvedagen. Om du ikke er kjent ved en skole bør du passe på at du vet hvordan du kommer deg dit og hvor lang tid det tar å reise dit før prøvedagen. Det er dumt om slike ting skal påvirke resultatene dine på prøvedagen ved at du kommer for sent eller blir ekstra nervøs på prøven.

Er du klar til prøven?

Om du er klar til prøven eller ikke er noe du må bestemme selv siden det er dine penger du bruker. Dersom du går på norskkurs har du antagelig fått en anbefaling fra læreren din om du bør melde deg opp. Mange elever blir anbefalt å vente, men velger å melde seg opp. Det er helt greit, og noen ganger går det bra. Det du allikevel må tenke på er at halvannen måned (dvs. 1 og en halv måned) er liten tid når det gjelder språkinnlæring. Selv om noen elever kan klare å lære mye språk på denne tiden, vil veldig få lære så mye at det betyr forskjellen mellom bestått og ikke bestått. De aller fleste lærere vil derfor anbefale elevene å være på nivå innen påmeldingfristen. Men som sagt, dine penger betyr ditt valg. Det er lov å prøve, men du bør være realistisk.

 

Da er det på tide for deg å ta et valg. Skal du ta prøven i mai eller har du tid til å vente til neste prøve i slutten av oktober? Påmeldingfristen til denne prøven er 16. september og da har du tid til å bruke litt av sommerferien til å øve.

Uansett når du velger å ta prøven, lykke til!

Dersom du ønsker å lese tidligere innlegg om norskprøvene kan du klikke her.

Knut Hamsuns forfatterskap

 I dette blogginnlegget vil jeg først og fremst skrive om forfatteren Knut Hamsun og hvilken betydning han har hatt for norsk litteratur. Rundt Hamsun er det kanskje viktigere enn rundt mange andre forfattere å skille mellom forfatteren Knut Hamsun og personen Knut Hamsun.  Han er en forfatter nordmenn delvis har lyst til å glemme på grunn av noen av de synspunktene han hadde som person. Allikevel blir det feil å ikke nevne han når vi snakker om norsk litteraturhistorie siden han i stor grad har vært med på å påvirke den, både i Norge og internasjonalt. Utenfor Norge har han blant annet inspirert forfattere som Henry Miller, Thomas Mann og Ernest Hemingway. Selv om dette innlegget handler om forfatteren Knut Hamsun er det nødvendig å forklare litt om hvorfor mange nordmenn misliker personen Knut Hamsun.

På mange måter har Knut Hamsun såret det norsk folk gjennom sine politiske tanker, og dette er et sår som fortsatt svir for mange. Under andre verdenskrig gikk Knut Hamsun ut og fortalte at han var enig i mye av det nazistene stod for. Resultatet var at Hamsun i 1945, etter at den tyske okkupasjonen var over, ble arrestert og satt i husarrest av norske myndigheter. Det vil si at Hamsun ikke fikk lov til å forlate sitt eget hjem. Han ble dømt for å ha "varig svekkede sjelsevner", noe som betyr at han ikke var frisk nok i hodet til å ta gode avgjørelser. I tillegg ble han dømt til å gi fra seg formuen sin. På tross av at Hamsun ble dømt for "varig svekkede sjelsevner" ble han ved psykologiske vurderinger aldri vurdert til å være sinnsyk. Noen mener at dommen "varig svekkede sjelsevner" ble gitt til Hamsun fordi man ikke ønsket å plassere en 85 år gammel nobrlprisvinner i fengsel. Hamsun selv, stod for sine handlinger og følte seg såret over dommen.

 

For mange gjør såret Hamsun lagde da han var enig med tyskerne så vondt at da vi skulle feire Hamsun-året i 2009, var det diskusjoner rundt markeringen og mange mislikte at Hamsun skulle få et eget år der vi feiret hans forfatterskap. For mange er det vanskelig å skille mellom forfatter og person også den dag i dag.

 

Forfatteren Knut Hamsun

 

Knut Hamsun ble født 4. august 1859 i Vågå i Gudbrandsdalen, men vokste opp på Hamarøy i Nordland. Den gang het han Knud Pedersen. Knud med "d" er en en dansk utgave av det norske navnet "Knut" med "t".  Navnet Hamsun tok han etter stedet på Hamarøy familien flyttet til, Hamsund. Selv om Hamsun begynte å skrive og gi ut fortellinger allerede på slutten av 1870-tallet, er det romanen Sult som blir sett på som hans debutroman. En debutroman er den første ordentlige romanen en forfatter skriver. Med andre ord er det med denne romanen man mener at Hamsuns forfatterskap begynte. I dag er det gjerne romanene Sult, Mysterier, Pan og Victoria som han skrev på 1890-tallet som han huskes for. Med disse romanene er Knut Hamsun med på å innlede den modernistiske litteraturen i Norge. Han er en av de første norske forfatterne som skriver bøker som passer inn i den nyromantiske epoken. Allikevel er det interressant å se at han etter disse bøkene blir en mer realistisk forfatter og at romanene som kommer på 1900-tallet heller passer inn i litteraturepoken nyrealisme.

 

Nyromantikken og "det ubevisste sjeleliv"

 

Årsaken til at det er romanene fra 1890-årene som ofte trekkes frem er at det var med disse romanene han presenterte nye tanker innen norsk litteratur.  Hamsun introduserte noe som kalles  "det ubevisste sjeleliv" til litteraturen. Selv om han ikke var alene som å trekke frem dette i sitt forfatterskap, var han en av de første norske forfatterne som la vekt på dette i sine romaner.  At Hamsun skaper romanfigurer med"ubeviste sjeleliv" betyr at mange av personene i hans bøker kan gjøre ting uten at det er en tydelig grunn til at de gjør tingene. Ofte reagerer de på måter som kan virke rare. Her prøver Hamsun å trekke frem at alle mennesker blir påvirket av en underbevissthet. Det vil at vi føler og mener ting som vi ikke alltid er helt klar over på et bevisst plan. For mange blir dette mest tydelig når det gjelder sjalusi. Ofte når vi blir sjalue reagerer vi før vi (bevisstheten vår) har lagt merke til at vi er sjalu. Har du lagt merke til det? Om vi ser noen vi er glad i vise interesse og gi mye oppmerksomhet til en annen person kan vi noen ganger bli sinte eller lei, ofte uten at vi vet helt hvorfor. Ofte er ikke hodet enig med resten av kroppen. Da er det de underbevistheten som påvirker følelser, og også av og til handlinger. Hamsun mente at ved å trekke inn det ubevisste sjeleliv (underbevisstheten) i litteraturen blir personene i romanene mer ekte og like oss som mennesker av kjøtt og blod. Mennesker er ikke typer som enten er gode eller onde, men individer som er mer sammensatte og som kan gjøre både gode og onde handlinger av ulike grunner.

 

Nobelprisen i litteratur

 

I 1920 mottok Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur. Denne mottok han i stor grad for romanen Markens grøde fra 1917. Her går Hamsun vekk fra å beskrive personer med et dypere ubevisst sjeleliv, og personene er i større grad typer med gode eller dårlige sider og egenskaper. Allikevel går ikke Hamsun så langt i denne retningen at personene blir ensidige figurer. De er bare mindre sammensatte enn personene i romanene fra 1890-tallet. Dette viser at på lik linje med at personer vokser og utvikler seg, vil også et forfatterskap utvikle seg over tid.

 

Knut Hamsun er en person og forfatter det er veldig vanskelig å danne et bilde av med et blogginnlegg. Han har blitt sett på som en så interessant forfatter at det har blitt skrevet mange biografier om ham både som person og forfatter. Ønsker du å lese mer om Hamsun, kan du blant annet begynne med å lese mer på sidene jeg harlaget lenke til nedenfor.

• Wikipedia, Knut Hamsun - http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun
• Hamsunsenteret - http://hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun

Kilder:

Andersen, P. T. (2001). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget.

Wikipedia, Knut Hamsun - http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun, lastet ned 23.03.2013.

 

Katta i sekken

Kasper i sekken. :)

Da jeg forsøkte å pakke til en liten overnattingstur for et par uker siden, var det en liten kattepus som bestemte seg for at han også ville være med på tur. Dermed hoppet han like så godt oppi sekken til mamma. Den lille søtnosen heter Kasper og er en av familiens to små kattepuser. Da han la seg så flott oppi sekken og så på meg med de store, vakre øynene måtte jeg hente kameraet og knipse. Med slike bilder i kameraet ble det en flott mulighet til å skrive om uttrykkene "å kjøpe katta i sekken" og "å slippe katta ut av sekken".

Å kjøpe katta i sekken

Dersom du har kjøpt katta i sekken, er du svært lite fornøyd med det du har kjøpt. Vi bruker ofte dette uttrykket når vi har kjøpt noe som ikke kan brukes, eller noe som er ødelagt.

 

Eksempel:

I: Jeg kjøpte en bil på finn.no. Siden bilen ikke er så ny som jeg trodde, kjøpte jeg katta i sekken.

II: De nye skoene jeg kjøpte i forrige uke ble ødelagt etter en dags bruk. Jeg kjøpte katta i sekken.

 

 Jeg fortalte for et par blogginnlegg siden om mammutsalget  og at jeg kjøpte Kjell Ivar Vannebos bok Prikken over i-en og andre uttrykk. I denne boka forteller Vannebo at uttrykket kommer fra en tysk gjøgler. Ordet gjøgler betyr ofte en slags gammeldags komiker, men det kan også bety en slags svindler.  I denne sammenhengen er vi nok nærmere betydningen svindler. Denne gjøgleren fra 1300-tallet het Till Eulenspiegel. Han skal ha sydd en katt inn i et hareskinn, putten den i en sekk og solgt katten som hare. Siden hare kostet mer enn en katt, gjorde kjøperen et dårlig kjøp. Han kjøpte katta i sekken.

 

Å slippe katta ut av sekken

Tenk deg at du har en katt i en sekk. Den katten vil nok svært gjerne ut av sekken. Og det er i stor grad det uttrykket handler om. Når du slipper katta ut av sekken kommer du med en nyhet, og gjerne en nyhet som man har hatt lyst til å fortelle en stund.   

 

Eksempel:

I: Den kongelige forlovelsen ble offisiell i går. Dermed kan paret endelig dele nyheten om forlovelsen med alle de kjenner.         

 

Kilde:

Vannebo, K. I. (20011). Prikken over i-en og andre uttrykk. Oslo: Cappelen Damm.

Mammutsalg

Ja, da går vi inn i de siste dagene av Mammut-salget. De siste årene har jeg alltid stått klar første dag i salget, stått klar til å fange noen godbiter jeg har gått å sett på og kanskje til og med klappet litt på i året som har gått.  Nå er det sikkert en del som rister litt på hodet. Enten er dere kanskje litt usikre på hva et Mammutsalg er. Det er ikke et salg av mammuter, dvs. store, hårete elefantliknende dyr fra istiden, men et stort, årlig salg av bøker. Og ja, jeg står faktisk av og til og klapper litt på bøker i bokhandelen når jeg finner en bok som jeg har utrolig lyst på, men som jeg ikke er helt sikker på at det er fornuftig å kjøpe. Jeg har ikke mer plass i bokhyllene. :-(

UANSETT! Selv om bøkene på Mammutsalget selges til utrolig lave priser, klarer jeg å bruke utrolige summer hvert år. I år tenkte jeg at jeg skulle være litt flinkere og ikke blakke meg totalt på bøker. (Å blakke seg er et verb-uttrykk laget av adjektivet blakk. Blakk betyr å ikke ha penger.) Derfor prøvde jeg å holde meg borte fra bokhandlene. For hvis jeg først begynner å titte, klappe og bla i bøkene… Da er jeg solgt. Eller ... da er bøkene solgt... til meg, kan jeg like gjerne si. Jeg ELSKER bøker. De er magiske små pakker fulle av ny kunnskap og lover leseren spennende eventyr.  Så i år har jeg vært ganske flink.  Selv om salget startet mandag, klarte jeg å holde meg unna ... helt til lørdag. Da var jeg i Oslo sentrum, og når jeg først var rett rundt hjørnet fra Norli, måtte jeg ta en titt. Men det gikk ganske bra. Jeg tok et raskt overblikk og ble bare forelsket i to bøker. Men jeg er veldig fornøyd med disse bøkene.

Den ene boka heter Prikken over i-en og andre uttrykk. Den er utgitt av Cappelen Damm og skrevet av Kjell Ivar Vannebo. Siden jeg har vært så heldig å ha hatt Kjell Ivar Vannebo som foreleser på Universitetet i Oslo, måtte jeg kjøpe denne boka. Han er en fantatisk foreleser.  Prikken over i-en og andre uttrykk er en bok på nesten 500 sider som forteller om ulike uttrykk man finne i det norske språket. Her har Vannebo forklart hvordan uttrykkene brukes, bakgrunnen til uttrykkene og hva de betyr. Dette er noe jeg vet at mange av dere som leser Norsksonen er interessert i. Selv om boka er veldig interessant, kan det være litt vanskelig å forstå alt språket i boka dersom man ikke er veldig sterk i norsk. Boka er først og fremst flott som oppslagsbok når man møter et uttrykk man har lyst til å vite mer om. Men den er litt tung å lese for moro skyld dersom man ikke er fryktelig interessert i ord og uttrykk. Jeg elsker å lese om ord og uttrykk slik at for meg var boka helt super. Når jeg forklarer uttrykk i fremtiden skal du ikke se bort i fra at jeg setter opp denne boka som en av kildene mine.  Noe av det som gjør boka litt vanskelig for lesere med norsk som andrespråk, er at eksemplene er hentet fra autentiske tekster. Autentiske tekster er tekster som ikke er laget spesielt for en læresituasjon slik som lærebøker, men ekte tekster fra for eksempel aviser og internettsider. Dette er samtidig en av de beste sidene ved boka.

Den andre boka som jeg kjøpte var en tegneserieversjon av Drageløperen av Khaled Hosseini. Teknisk sett kaller man boka for en tegnet roman, ikke tegneserie. Det virker vel mer seriøst. Illustrasjonene i romanen er laget av Fabio Celoni og Mirka Adolfo. De er veldig fine, og boka har god balanse mellom nærbilder og bilder som viser helheten i handlingen. Drageløperen er en utrolig flott bok, men for elevene mine som tar grunnskole innen voksenopplæringa, er den veldig lang og har mange vanskelige ord. Av den grunn kan det være flott å bruke en tegneserieversjon og filmen for å bli kjent med handlingen først, slik at det er lettere å forstå helheten og følge historien når de senere kan forsøke seg på fullversjonen.  Generelt sett er jeg veldig positiv til tegneserier og/eller tegnede romaner. De er absolutt ikke bare for barn, men er ofte også gode illustrerte bøker. Det er mye språklæring i tegneserier også.

Dette blogginnlegget har dreid seg om mine bokfunn, men jeg vil veldig gjerne høre om noen andre har funnet noen gode bøker som de vil anbefale. Det må ikke være bøker funnet på Mammutsalg, men bare en god bok som du synes fortjener flere lesere. Legg gjerne inn en kommentar under blogginnlegget, eller diskuter bøker i Norsksonen-gruppa på Facebook.

 

Husk at Mammutsalget bare varer til 2. mars. Klarer du å motstå fristelsen?

Forklaring på enda to uttrykk :)

Her er et raskt lite innlegg om to uttrykk som ble diskutert på Norsksonens Facebook-side tidligere i dag. Er det flere der ute som har noen spennende uttrykk de liker? Del dem i en kommentar nedenfor innlegget eller på Facebook. :)

Å svelge kameler

Se for deg at du skal svelge en kamel. Tror du det er lett? Det tror ikke jeg, og det er en del av det dette uttrykket prøver å få frem. Vi bruker dette uttrykket når vi prøver å fortelle at vi må gjøre noe vi ikke liker selv om vi ikke liker det fordi vi ønsker å oppnå et annet mål. Omtrent som stakkaren på tegningen over som må spise mat han ikke liker for ikke å såre kjæresten.

Eksempel:

Du har akkurat møt kjæresten til din bestevenninne. Du synes han er uhøflig og kjedelig. Du synes at det er ekkelt å være i samme rom som han. Samtidig ser du kanskje hvor glad bestevenninnen din er i han og at han er veldig snill med henne. Da kan det være nødvendig for deg å svelge noen kameler og godta ham fordi at han er riktig person for bestevenninnen din. Da gjør du nmoe du synes er vanskelig for å oppnå et annet mål.

Å ta noe for god fisk

Dersom du tar noe for god fisk, betyr det at du godtar noe uten å undersøke det nærmere.  Tenk deg at du går nedover gata og noen kommer opp til deg og sier: "Hvis du gir meg 100 kroner, skal jeg komme tilbake og gi deg 200 kroner om ti minutter." Gir du personen 100 kroner uten å stille flere spørsmål, tar du det han sier for god fisk.

 Hver eneste dag får vi hundrevis av opplysninger som vi aksepterer uten å tvile, med andre ord tar vi det for god fisk. Vi bruker ofte dette uttrykket når vi har tillit til at noen forteller oss sannheten og at vi ikke trenger å undersøke om opplysningene er riktige.

Eksempel:

Jeg tok for god fisk at rørleggeren kunne fikse lekkasjen. Det var jo jobben hans.

Å stikke halen mellom bena

"Å stikke halen mellom bena"  er et uttrykk vi bruker når noen har gjort noe dumt som de blir flaue for. Uttrykket kommer fra måten dyr oppfører seg på. En hund som er blid og fornøyd har en ganske rett hale som står litt ut. Når hunden føler seg dum faller halen rett ned. Hunden går da litt trist av gårde med halen mellom bena.

 

Vi bruker uttrykket om mennesker når de har som mål å gjøre noe som det viser seg at de ikke lykkes med.

 

Eksempel:

Maren reiste til Hollywood for å bli filmstjerne.
Fem år senere kom hun hjem med halen mellom bena.

 

Uttrykket "med halen mellom bena" forteller oss at det ikke gikk slik som Maren ønsket. Hun klarte ikke å bli filmstjerne i Hollywood, og kom tilbake uten å lykkes.

Når vi bruker uttrykket handler det ikke alltid om hva personen selv mener. I eksempelet ovenfor trenger ikke Maren selv å være flau eller angrende over at hun bodde fem år i Hollywood uten å bli filmstjerne. Ofte brukes det fordi personen vi bruker det om ikke klarte å leve opp til våre forventninger, eller fordi vi ønsker å understreke at de ikke lyktes.