5 vanlige feil

 

I dette blogginnlegget vil jeg nevne 5 av de feilene som jeg retter oftest. Det er rene rettskrivningsfeil og dermed ganske lette å unngå dersom du vet hvordan du skal bruke uttrykkene riktig.

 

Nummer 1 - Hver dag eller hverdag?

 

Hver og dag i ett ord (hverdag), og hver og dag i to ord (hver dag), betyr to forskjellige ting og bør ikke blandes. Hver dag betyr  hver eneste dag, mandag til søndag.

Eksempel:
Jeg spiser frokost hver dag.

Hverdag betyr vanligvis en arbeidsdag. Vi bruker i dag uttrykket hverdag til å beskrive dagene fra mandag til fredag.

 

Eksempel:
Jeg må stå tidlig opp på hverdager, men jeg sover lenge i helgene.

 

Nummer 2 - Med vennlig hilsen

Når man øver til norskprøve 3, trener man ofte på å skrive brev. En av de vanligste sjangertrekkene ved brev, er at vi skriver en hilsen nederst og underskriver med navnet vårt. Den vanligste formelle hilsenen vi bruker i dag er med vennlig hilsen. Legg merke til hvordan dette skrives. Jeg aner ikke hvor mange ulike måter jeg har sette denne frasen bli skrevet på. Det er ikke med "med vanlig hilsen" og heller ikke "med vennlig helse".  Denne hilsenen betyr at du ønsker å hilse med vennlighet. Adjektivet vennlig, kommer fra substantivet venn. Det er ment som et signal til mottakeren om at man ikke ønsker å være fiende. Legg merke til stavemåten og stav uttrykket riktig.

 

Nummer 3 - her eller har

 

Vokaler kan ha ulik uttale i ulike språk, og mange med andre morsmål har en æ-lyd som ligner på en a-lyd. Det betyr også at det er lett å blande æ-er og e-er med a-er i skrift. Grunnen til at e-er også blir vanskelig, er fordi vi i mange norske ord skriver æ-lyd med bokstaven e.

 

To  av de ordene det er lett å blande er her og har. Her kommer det noen huske regler.

 

Her betyr stedet som du er på nå.

Eksempel:

Nå er jeg her.

Her kan du sitte.

Her bor vi.

 

Har er presens av verbet å ha.

 

Eksempel:

Jeg har en datter.

Jeg har ikke lyst på is.

 

Har du lært forskjellen nå?

 

Nummer 4 - så fort som mulig

 

Når man skal skrive klagebrev, klager man ofte over noe som man vil ha fort rettet opp.  I den forbindelse er det mange som ønsker å bruke uttrykket "så fort som mulig". Problemet er at mange kun har hørt dette uttrykket muntlig og dermed skrives uttrykket ofte "så fort så mulig".  Uttrykket betyr at noe skal gjøres så fort som det er mulig å gjøre det, altså så fort som mulig.

 

Eksempel:

Jeg ønsker å klage på støvsugeren jeg har kjøpt. Jeg ønsker at feilen rettes så fort som mulig.

 

Nummer 5 - farger står alene som adjektiv

 

Ofte når man skal beskrive hvilken farge en ting har, velger mange å bruke ordet farge. Det er ikke vanlig å gjøre på norsk. Vi lar fargen stå alene som et adjektiv som beskriver substantivet.

Eksempel:

Jeg har en svart sofa.

Vi har en rød bil.

Ballongen er blå.


 

Gratulerer med dagen!

 

Jeg ønsker dere alle en riktig god 17. mai. I dag feirer vi Norges nasjonaldag. Vi feirer at vi fikk vår egen grunnlov i 1814, etter å ha vært i union med Danmark i mer enn 400 år. Dette var stort for Norge og feiringen av nasjonaldagen er ekstra stas. I 1814 var vi en ung nasjon. Selv om vi etter kort tid havnet i union med Sverige, begynte vi i 1814 veien mot å bli et selvstendig land med en egen kultur og sterke tradisjoner. I 1821 fikk vi det norske flagget som vi i dag flagger med. Vi fikk et norsk flagg i rødt, hvitt og blått. Et flagg vi i dag er veldig stolte av. Dersom du vil lese mer om hvordan det norske flagget ble til, kan du se her.

 

I dag kan vi også rette en ekstra takk til forfatterne Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson som har spilt en viktig rolle for at vi i dag feirer Norges nasjonaldag med barnetog og folkefest. De var med på å bygge nasjonen, og har mye av æren for at vi fikk frem barna i feiringen av nasjonaldagen. Og selv om vi alle er glad i Norge og 17. mai og synes det er viktig å markere Norges grunnlov, er denne dagen ekstra spesiell for barna.

 

Nå håper jeg at du går ut og utnytter det flotte været vi har fått i dag, og feirer Norges nasjonaldag. Jeg håper du har øvd på Norges nasjonalsang "Ja, vielsker". Om du trenger å friske den opp litt kan du se på videoen nedenfor.

Gratulerer med dagen, Norge! :)

 

 

 

Lesetekst fra Klar Tale

I de siste ukene har det ikke vært så mye synlig aktivitet her i Norsksonen, men det arbeides en del i bakgrunnen. Siden det nå kun er fjorten dager til ny runde med norskprøver, tenkte jeg å legge ut noen spørsmål til en lesetekst. Teksten finner du hos klartale.no. Klar Tale er en lettlest avis som kommer ut en gang i uken. I tillegg legger de ut noen av artiklene sine på nettet.  Papiravisene kan du ofte finne hos skoler som tilbyr norskkurs. Du kan også spørre etter avisen på offentlige bibliotek. Denne avisen anbefales på det sterkeste for alle som synes at vanlige aviser er litt for vanskelige.

 

Nedenfor finner du en lesetekst til artikkelen "Stammefolk på Borneo ber kong Harald omhjelp". Svar på spørsmålene er tydelig skrevet i teksten, men jeg har brukt litt andre ord i noen av spørsmålene enn det du finner i teksten.

 

Lesetekst til "Stammefolk på Borneo ber kong Harald om hjelp".

1. Hvem besøkte kong Harald i slutten av april?

 

2. Hvordan levde kong Harald mens han var på besøk? 

 

3. Hvem har skrevet brev og bedt om hjelp etter dette besøket?

 

4. Hvilken avis rapporterer om brevet?

 

5. Hva ønsker de som sendte brevet å stoppe?

 

6. Hvem uttaler seg om brevet på vegne av slottet?

 

Du finner forslag til svar her.

Første tilbakemelding på innsendt tekst!

Etter at jeg hadde begynt å rette tekstene dere sendte til meg fikk jeg plutselig en liten utfordring: "Hvordan skal jeg vise dere rettingen på en ryddig måte i et blogginnlegg?". Dette har jeg tenkt lenge på, og til slutt fant jeg ut at jeg ikke kunne tenke lenger. Jeg må bare prøve noe så dere slipper å vente så veldig lenge, og så får det bli litt bedre etter hvert som jeg får nye ideer.

I innlegget nedenfor har jeg prøvd å vise den første teksten, og hvordan jeg har rettet den. For å vise prosessen på best mulig måte har jeg først vist den originale teksten. Deretter har jeg den rettede versjonen av teksten med kommentarer, og til slutt teksten slik den ble etter at jeg har rettet den. Teksten med kommentarer kan virke litt rotete med fotnoter, men personen som sendte inn teksten har fått et Word-dokument med kommentarer også.

I denne teksten har jeg gitt en ganske fullstendig retting. Det kan av og til bli litt for mange kommentarer, men mange ønsker at alt skal kommenteres slik at de får vite hva de har problemer med. Dersom du ønsker at jeg bare skal gi deg 3 ting å jobbe videre med, kan jeg kommentere bare disse tingene også. Da blir det ofte litt lettere å jobbe med feilene og du vet nøyaktig hva du må konsentrere deg om i neste tekst.

Da håper jeg at du føler at dette er nyttig.

Opprinnelig tekst fra leser:

En person jeg beundrer

Jeg beundrer Mikao Usui. Han var skaperen av Reiki slik vi kjenner det den i dag. Dr. Usui var direktør for en skole i Kyoto i slutten av nittende århundre. En dag en av hans elever spurte ham: Tror du det Bibelen sier?. Mikao svarte at “Ja”. Tror du at Jesus helbredet? ". Dr. Usui sa "Ja", men han kunne ikke bevise. Og her begynte Mikao en reise på jakt etter svaret på det spørsmålet.

 

I buddhistiske templene hatt Mikao alltid samme svar: ”Det er skrevet men vi er ikke interessert i den fysiske kroppen”. Etter flere måneder kom Mikao i en Zen tempel nær Kyoto, som hadde den største buddhistiske biblioteket i Japan. Usui bodde i templet i 3 år og studert de tibetanske sutraene. I disse Sutraene fant Mikao noen symboler og uttrykk som kunne være formlene i den manuelle systemet for helbredelse Buddha. Etter 21 dager med meditasjon på fjellet kurayama fant han det svaret som ønsket alle disse årene. Med denne kunnskapen, reiste Mikao til Japan for å hjelpe folk og lære Reiki til andre.

 

Rettet tekst med kommentarer:

 

En person jeg beundrer[NM1] 

En person jeg beundrer

Jeg beundrer Mikao Usui. Han var skaperen av Reiki slik vi kjenner det den i dag. Dr. Usui var direktør for en skole i Kyoto ipå slutten av det nittende århundret. En dag spurte en av hans elever spurte ham[NM2] : “[NM3] Tror du på det Bibelen sier?”. Mikao Usui svarte: at “Ja”. “Tror du at Jesus helbredet? ", spurte eleven igjen[NM4] . Dr. Usui sa: "Ja", men han kunne ikke bevise det[NM5] . Og her begynte Mikao[NM6]  Usui en reise på jakt etter svaret på dette spørsmålet.

 

I de buddhistiske templene hatt møtte[NM7]  Mikao Usui alltid samme svar: ”Det er skrevet[NM8] , men vi er ikke interessert i den fysiske kroppen[NM9] ”. Etter flere måneder kom Mikao Usui i til[NM10]  en et Zen-tempel [NM11] nær Kyoto, som hadde  dendet[NM12]   største buddhistiske biblioteket i Japan. Usui bodde i templet i 3 år og studerte de tibetanske sutraene. I disse S sutraene fant Mikao Usui noen symboler og uttrykk som kunne være formlene i den det[NM13]  manuelle systemet for helbredelse fra Buddha. Etter 21 dager med meditasjon på fjellet kurayama Kurayama[NM14] [NM15] , fant han det svaret som [NM17]  han hadde ønsket lett etter [NM18] alle disse årene. Med denne kunnskapen, reiste Mikao Usui til Japan for å hjelpe folk, og lære Reiki til andre.

 

 [NM1]Pass på at overskriften din er litt større enn resten av teksten.

 [NM2]Flott at du har objektsform her. Han – subjektsform/ Ham - objektsform

 [NM3]Ved direkte tale kan du bruke anførselstegn “...” rundt det som blir sagt. Om du skriver hvem som svarte foran bruker du kolon “:" mellom f.eks. “Han spurte” og den direkte talen.

 [NM4]Jeg synes du får bedre flyt dersom du kommenterer at det var eleven som igjen stilte et spørsmål.

 [NM5]Her trenger du et objekt. Verbet “ å bevise “  kan ikke stå uten et objekt.

 [NM6]Ikke bruk fornavnet når du snakker om en kjent person. Det er ikke formelt nok.

 [NM7]Her forstår jeg det slik at det ikke var Dr. Usui som svarte dette, men at det var svaret han fikk. Dersom det stemmer bør du bruke et annet verb enn “å ha”. “Å ha” sier at det var Dr. Usui som uttalte svaret.

 [NM8]Du må sette komma foran konjunksjonen “men”.

 [NM9]Denne setningen er litt uklar

 [NM10]Å komme til et sted – fast uttrykk.

 [NM11]Intetkjønn – et tempel

 [NM12]Intetkjønn – et bibliotek, dvs. med bestemt artikkel – det.

 [NM13]Intetkjønn – et system

 [NM14]Egennavn må skrives med stor forbokstav.

 [NM15]Denne setningen begynner med en leddsetning så du må sette komma før du skriver helsetningen.

 [NM17]Som innleder en relativ setning.  I en relativsetning må du ha et subjekt (han) og et verbal (hadde).

 [NM18]Forslag til bytte av verb.

 

Helhetsinntrykk:

Teksten er lett å forstå. Språket er stort sett tydelig. Selv om du har noen feil i ordstilling, har teksten god flyt. Teksten inneholder noen substantiv i feil kjønn, dette gjelder spesielt intetkjønnssubstantiv som har blitt skrevet som hankjønnsord. Ellers er det noen feil i tegnsetting, det vil si bruk av kolon (:), anførselstegn (" "), komma (,) og liknende. Rettskrivningen er god. Teksten er delt inn i to avsnitt og har en naturlig og fin oppbygning. Teksten gir inntrykk av å være ferdig. Veldig bra!

 

Rettet tekst uten kommentarer:

En person jeg beundrer

Jeg beundrer Mikao Usui. Han var skaperen av Reiki slik vi kjenner den i dag. Dr. Usui var direktør for en skole i Kyoto på slutten av det nittende århundret. En dag spurte en av hans elever ham: “Tror du på det Bibelen sier?” Usui svarte: “Ja”. “Tror du at Jesus helbredet?", spurte eleven igjen. Dr. Usui sa: "Ja", men han kunne ikke bevise det. Og her begynte Usui en reise på jakt etter svaret på dette spørsmålet.

I de buddhistiske templene møtte Usui alltid samme svar: ”Det er skrevet, men vi er ikke interessert i den fysiske kroppen”. Etter flere måneder kom Usui til et Zen-tempel nær Kyoto, som hadde  det største buddhistiske biblioteket i Japan. Usui bodde i templet i 3 år og studerte de tibetanske sutraene. I disse  sutraene fant Usui noen symboler og uttrykk som kunne være formlene i det manuelle systemet for helbredelse fra Buddha. Etter 21 dager med meditasjon på fjellet Kurayama, fant han det svaret som han hadde lett etter alle disse årene. Med denne kunnskapen reiste Usui til Japan for å hjelpe folk, og lære Reiki til andre.

 

Tusen takk til alle dere som har sendt meg tekster. For dere som ikke har sendt meg en tekst enda, har dere fortsatt muligheten. Send teksten i en mail, eller som et Word-dokument vedlagt mailen til: norsksonen@gmail.com. Du finner mer informasjon om blant annet tema i dette blogginnlegget. Når det er sagt, kan jeg ikke si ja til å rette laaange tekster. Det har jeg bare ikke tid til. Jeg ønsker å gi tilbakemelding til så mange som mulig å da må jeg sette en grense. Har teksten mer enn 200 ord så blir den ikke rettet. Tekster mellom 100-150 ord blir vanligvis rettet først. :)

Lykke til videre med skrivingen! ;)

Substantivbøyning - nå på film

 

Hipp hurra! Nå har Norsksonen fått sitt første videoblogginnlegg. :)

For et par år siden skrev jeg et blogginnlegg om bøyning av substantiv. Etter det har jeg ikke skrevet så mye om substantivbøyning, men jeg ser at dette er noe mange er interessert i å lære mer om.
Det er grunnen til at jeg valgte dette som første tema da jeg skulle prøve meg på å lage et videoblogginnlegg. Nå er denne videoen laget og lagt ut på YouTube. Det var ganske skummelt å lage en video siden det er så mange flotte videoer på nettet allerede, men jeg vil veldig gjerne gi dere noen videoblogginnlegg. For mange er det lettere å se en video enn å bare lese om et tema. Fremover håper jeg at dere kan få noen temaer presentert både skriftlig og som videoinnlegg.

I denne videoen har jeg forsøkt å legge vekt på de viktigste reglene og ikke snakket så mye om unntakene. I stedet kommer jeg til å snakke mer om substantiv med andre bøyningsmønster i neste videoblogginnlegg. Da håper jeg at du synes at videoen er nyttig. Jeg har lært mye om videoblogging den siste uka, og jeg håper at det fører til at du lærer mer om substantivbøyning.

Da er det bare for meg å si:

Snurr film!  *

 

 

 

*Snurr film er et uttrykk brukt mye av en av figurene (Tøfflus) i en gammel julekanderserie på NRK. Serien het Jul i Skomakergata, og dette uttrykket har blitt ganske vanlig etter denne julekanderen. Uttrykket ble sagt før man skulle vise en liten filmsnutt, og at filmen "snurrer", det vi si går rundt og rundt, kommer fra at man i gamledager brukte film på ruller som gikk rundt når man så på film. ;)

 

Send inn din tekst

I det siste har jeg lurt en del på hvordan blogginnleggene på Norsksonen kan hjelpe deg til å skrive bedre. En av de beste måtene å bli flink til å skrive tekster, er gjennom skrivetrening, men man må også få beskjed om man skriver riktig eller ikke. Det er årsaken til at jeg nå har tenkt til å starte et lite prøveprosjekt.

Om du vil, kan du sende en tekst på mail til Norsksonen. Denne teksten vil jeg deretter legge ut i et blogginnlegg og rette med kommentarer. Jeg kommer ikke til å fortelle hvem som har sendt meg teksten. Dette er anonymt. Dersom det er din tekst vil du jo kjenne den igjen, og du slipper å tenke på hva andre kanskje mener om teksten din. Jeg kommer ikke til å rette alle tekster, men velger ut noen med feil som er vanlige. Selv om det ikke er din tekst som rettes, kan du altså lære noe om dine egne feil. Om det er noe du synes er spesielt vanskelig, kan du be meg se ekstra på dette og kommentere det.

Tekstene som sendes inn

Tekstene kan være på maks. 100 ord. Nedenfor ser du noen forslag til oppgaver du kan skrive.

 

Skriv om:

• En tradisjon du liker i Norge, eller hjemlandet ditt.
• En hyggelig opplevelse
• En person du beundrer

Da er jeg spent på å lese tekster. Sett deg ned og skriv en tekst om et av temaene ovenfor. Etterpå sender du teksten til norsksonen@gmail.com .
Lykke til med skrivingen!

Norskprøver våren 2013



Bildet er et skjermbilde fra Folkeuniversitetets påmelding til norskprøve 2 og 3

Nå er vi i slutten av mars og det er igjen på tide å bestemme seg for om du ønsker å melde deg på neste runde av norskprøve 2 eller 3. Neste runde av skriftlige norskprøver avholdes 27. mai for norskprøve 2 og 28. mai for norskprøve 3.  Muntlige prøver avholdes omtrent på samme tidspunkt, men ved større skoler holdes de muntlige prøvene ofte i uken før den skriftlige prøven.  Husk at det er mulig å melde seg på norskprøve 2 skriftlig og norskprøve 3 muntlig, eller motsatt.

Selv om det er en stund til norskprøvene er påmeldingfristen allerede mandag 8. april. Det betyr at du må gå inn på Folkeuniversitets sider og melde seg på. Du kan følge denne linken her. Denne gangen koster muntlig og skriftlig norskprøve 500 kroner hver. Det vil si at dersom du skal melde deg opp til begge må du betale 1000 kroner.

Hva bør du ha tenkt igjennom før du melder deg opp?

Før du melder deg opp må du ha DUF-nummeret  eller personnummeret ditt klart. Et DUF-nummer er et ID-nummer som blir gitt til personer som ikke er registrert i folkeregisteret. Nummeret har 12 siffer og står blant annet på ID-kortet asylsøkere får fra UDI. Dersom du ikke har fått DUF-nummer og heller ikke vet fødselsnummeret ditt, kan du fortsatt melde deg opp. Da velger du det nederste alternativet fra bildet vist ovenfor.

 

En annen ting du bør ha tenkt på er hvilken skole du ønsker å ta prøven på dersom du melder deg opp i en større by som f.eks Oslo. Det er alltid lurt å velge den skolen man kjenner best. Da slipper man stresset ved å finne fram på et nytt sted på  prøvedagen. Om du ikke er kjent ved en skole bør du passe på at du vet hvordan du kommer deg dit og hvor lang tid det tar å reise dit før prøvedagen. Det er dumt om slike ting skal påvirke resultatene dine på prøvedagen ved at du kommer for sent eller blir ekstra nervøs på prøven.

Er du klar til prøven?

Om du er klar til prøven eller ikke er noe du må bestemme selv siden det er dine penger du bruker. Dersom du går på norskkurs har du antagelig fått en anbefaling fra læreren din om du bør melde deg opp. Mange elever blir anbefalt å vente, men velger å melde seg opp. Det er helt greit, og noen ganger går det bra. Det du allikevel må tenke på er at halvannen måned (dvs. 1 og en halv måned) er liten tid når det gjelder språkinnlæring. Selv om noen elever kan klare å lære mye språk på denne tiden, vil veldig få lære så mye at det betyr forskjellen mellom bestått og ikke bestått. De aller fleste lærere vil derfor anbefale elevene å være på nivå innen påmeldingfristen. Men som sagt, dine penger betyr ditt valg. Det er lov å prøve, men du bør være realistisk.

 

Da er det på tide for deg å ta et valg. Skal du ta prøven i mai eller har du tid til å vente til neste prøve i slutten av oktober? Påmeldingfristen til denne prøven er 16. september og da har du tid til å bruke litt av sommerferien til å øve.

Uansett når du velger å ta prøven, lykke til!

Dersom du ønsker å lese tidligere innlegg om norskprøvene kan du klikke her.