7 råd til norskprøve 2 og 3 skriftlig

1. Ha god tid før du kommer til prøven. Pass på at du sover godt om natta og prøv å stå opp litt tidligere enn vanlig. Planlegg 30 minutter ekstra reisetid. Det kalles Murphys lov. Alt som kan og galt, går galt. Jeg håper at dette ikke skjer på prøvedagen din, men om det blir noen forsinkelser på offentlig transport eller i trafikken skal disse være veldig store for at det skal hjelpe deg om du blir forsinket. Det er ditt ansvar å komme tidsnok.

2. Ta med legitimasjon. Dersom du glemmer å ha med deg bankkort, førerkort eller annen legitimasjon, kunne du like gjerne ha blitt i senga. Du får ikke lov til å ta prøven hvis ikke du kan vise at du er deg.

3. Gå på do i god tid før prøven starter.

4. Ha med mat og drikke. Lavt blodsukker hjelper ingen. Det er ikke sikkert at du trenger det, men det er lurt å ha med seg noe å spise på før skriftlig produksjon. Druer er alltid et godt alternativ.

5. Ta på deg klokke. Med klokke på armen kan du lettere følge med på hvor mye tid du har igjen. Det er ikke alltid like lett å se klokka fra alle plasser i klasserommet.

6. Lag disposisjon før du begynner å skrive. Skriv ned de viktigste punktene i teksten din enten som stikkord eller tankekart før du begynner å skrive.

7. Pust og behold roen. Konsentrer deg om din egen prøve. Det gjør ingenting om du ser at andre blar fortere enn deg. Jobb i ditt eget tempo. Det hjelper deg ingenting om du begynner å stresse på prøven. Den eneste du kan kontrollere er deg selv.

 Lykke til på prøven!

Nissen på lasset

På Norsksonens Facebookside var det noen som spurte hva uttrykket "nissen på lasset" betyr. Kort fortalt er "nissen" noe uønsket som følger med noe som man veldig gjerne vil ha. Uttrykket kommer fra en kjent norsk sang, og det er vanskelig å forklare uttrykket ordentlig uten å se nærmere på sangen.

 

Og mannen ville fra nissen flytte

men reisen ble ham til ingen nytte,

for høyt på vognlasset nissen lo:

Jeg tror vi flytter i dag, vi to,

jeg tror vi flytter i dag, vi to.

 

Om de norske nissene

I Norge har vi en lang tradisjon for å tro på nisser. Da mener jeg ikke bare julenissen, men også andre nisser som fjøsnisse, skipsnisse, kirkenisse og skogsnisse. Den første delen av nissens navn viser hvor nissen bor.  Troen på nissene er noe som egentlig stammer helt tilbake til vikingtiden, da folk trodde på overnaturlige naturkrefter. Troen på at nissen levde blant oss mennesker var veldig sterk helt fram til 1800-tallet. Det er fortsatt en del mennesker som tror på nissen den dag i dag også. Om noen har flyttet på ting i fjøset, sier man at det er nissen som har vært ute og passet på dyrene.

 

Den nissen jeg kjenner best, er fjøsnissen. Fjøsnissen bor som navnet sier i fjøset på bondegårder sammen med dyrene. Denne nissetypen er mest kjent på Østlandet. Dersom man behandlet fjøsnissen pent, var han flink til å hjelpe til på gården. Han passet på at dyrene hadde det bra og at ting ble gjort. Som takk vill ehan ha litt mat. Først og fremst ville han ha grøt med smørøye på julaften. Hvis ikke nissen fikk god behandling, gikk det dårlig for gården. Dyrene hadde det dårlig, og det kunne bli mangel på mat eller dyrene døde.

 

Tilbake til uttrykket

Det kan være litt vanskelig å bo sammen med en nisse, og den denne sangen viser en bonde som vill flytte fra nissen. Men det er ikke så lett å flytte fra en nisse. Har man en nisse så følger han med. I denne sangen har bonden lastet alle tingene sine opp på vogna si og reiser vekk fra nissen. Men idet han skal reise så merker han plutselig at nissen sitter øver på vogna, oppå alle tingene. Nissen blir med på lasset. Nissen er altså noe som følger med enten man vil eller ikke. Uttrykket brukes ofte for å vise at man ikke kan flytte eller løpe fra problemene sine. De følger med uansett, akkurat som nissen fulgte med mannen.

Min munn er lukket med syv segl,

men i bloggen skravler jeg som aldri før. ;)

 

Av og til når jeg skriver i bloggen er det tankene mine som fester seg til skjermen. Det betyr at ord og uttrykk noen ganger er veldig "norske". Med det mener jeg at de ikke passer inn i et forenklet språk slik man ofte bruker i norskundervisning. Jeg lurte litt på om jeg skulle bytte ut verbet "skravler" i den første setningen her, men jeg lar det stå. Det er kanskje ikke et ord absolutt alle forstår, men om du ikke forstod hva det betydde på begynnelsen av dette blogginnlegget, så forstår du det nok når du kommer til slutten. "Å skravle" er en uformell måte å si "å snakke". Nok om det. Det var ikke verbet "skravle" dette innlegget skulle handle om.

 

Jeg har alltid kjent til uttrykket "min munn er lukket med syv segl", og jeg har kanskje brukt uttrykket et par ganger også. Men her om dagen ble jeg litt overrasket over hvor lite jeg egentlig har tenkt over uttrykket. Vi bruker det når det er noe vi ikke vil si noe om. Om jeg sier at "min munn er lukket med syv segl" er det vanskelig å få informasjon ut av munnen min fordi det er satt syv segl på den som man må åpne før informasjonen kommer ut.

Eksempel:

De spurte meg om å fortelle hemmeligheten. Men min munn var lukket med syv segl så jeg sa ingenting.

 

Det som overrasket med dette uttrykket er at jeg på ett eller annet tidspunkt har byttet ut ordet "segl" med "seil". Ordene uttales likt, men har ikke samme betydning. Et segl er en forsegling. Det vil si noe som lukker en ting. Et seil er det båten bruker for å bevege seg fremover ved hjelp av vind.

 

 

 

 

Hvordan jeg har klart å få uttrykket til å bli "min munn er lukket med syv seil" forstår jeg ikke. Det er ikke en logisk setning. Men jeg synes det er litt morsomt. Det viser hvordan bildene vi får i hodet når vi bruker språket av og til blir feil. Dette er noe man ofte opplever når man lærer et nytt språk, men man opplever det innimellom når man har språket som morsmål også.

 

Hvor kommer uttrykket fra?

Jeg undersøkte litt på nettet og fant ut at uttrykket "å være lukket med syv segl"  egentlig kommer fra Johannes Åpenbaring i Bibelen.  De syv seglene er satt på en tekst. Dersom rullen med teksten åpnes, er dette begynnelsen på verdens undergang. Men det skal være ganske vanskelig å fjerne seglene og det kan bare gjøres av ett bestemt lam. Det er med andre ord et gammelt uttrykk som vi finner på flere språk, men det er ikke alltid tallet syv er tatt med i uttrykket.

 

 

 

Lesetekst til KlarTale 5

Da er det på tide med en ny lesetekst fra KlarTale. Du finner teksten her.

Spørsmål til "Ylvis sang med Ellen"

1.      Hva heter sangen til Ylvis-brødrene som har blitt en YouTube-hit?

2.      Hvor mange visninger har sangen til Ylvis-brødrene hatt på YouTube?

3.      Hvem spurte Ylvis-brødrene om de ville komme til USA?

4.      Hva er Ylvis-brødrenes fulle navn?

5.      Hva sier brødrene at de var mest redd for mens de var på showet?

6.      Hvorfor var det vanskelig for brødrene å synge hele sangen?

7.      På hvilken plass på Billboard Hot 100 ligger sangen på denne gangen?

 

Du finner løsningsforslag her.

 

Dersom du ikke har sett originalvideoen, eller dersom du har lyst til å se musikkvideoen en gang

til, kan du se den nedenfor.

Å sette fingeren på noe

 

Vi har alle sammen bokstavlig talt satt fingerene på noe. Jeg setter fingrene mine på tastaturet hele tiden mens jeg skriver dette blogginnlegget. Men hva betyr egentlig uttrykket å sette fingeren på noe? Uttrykket er nemlig ikke helt lett å forstå.

Uttrykket å sette fingeren på noe betyr at man peker på noe helt bestemt. Ved å sette fingeren på en ting, lar jeg den tingen blir tydeligere enn alt det andre. Jeg setter fokus på noe som enten er bra eller dårlig.

Eksempel:

Jeg leste boka flere ganger, men forstod ikke hvorfor jeg ikke likte den. Etter å tenkte på det i noen dager, forstod jeg at jeg ikke likte hovedpersonen. Det var veldig fint å kunne sette fingeren på hva det var jeg ikke likte med boka.

Når jeg begynte å jobbe med dette uttrykket, slår det meg at jeg ikke bruker uttrykket på denne måten så veldig ofte. Jeg sier sjelden: "Jeg har et  problem jeg ønsker å sette fingeren på".  Jeg bruker uttrykket oftere når jeg vet at noe er galt, men jeg klarer ikke å forklare det.

Eksempel:

Når jeg gikk på jobb i dag, hadde jeg en rar følelse i magen. Jeg følte at noenvar galt, men kunne ikke sette fingeren på hva det var. Så når jeg satt på bussen forstod jeg det. Jeg hadde glemt å skru av kaffetrakteren.

Det betyr altså at jeg bruker uttrykket å sette fingeren på noe  oftere når jeg er irritert over at jeg ikke kan sette fingeren på noe. Altså når jeg vet at det er noe som jeg bør forandre på, men ikke er helt sikker på hva. Dette betyr ikke at man ikke kan bruke uttrykket når man prøver å finne en positiv egenskap.

Eksempel:

Maria minner meg så mye om Julia Roberts. Jeg klarer bare ikke å sette fingeren på hvorfor.

Forstod du hvordan uttrykket brukes? Klarer du å sette fingeren på hvorfor du forstod det? Eller kanskje du klarer å sette fingeren på hvorfor du ikke klarte det. :)

Hva er et samfunn - del 2

 

Dette blogginnlegget er en fortsettelse på fredagens blogginnlegg om det norske samfunnet. 

 

Arbeid

Selv om vi ofte drømmer om å slappe av på en sydhavsøy, er og blir dette kun en drøm. I alle samfunn er det nødvendig å jobbe. I dag er det større arbeidsdeling i samfunnet enn det var før. Arbeidsdeling vil si at ulike mennesker har ulike jobber. Før var det ofte slik at samme person hadde flere oppgaver, spesielt på landsbygda. Bonden måtte også være vaktmester, jeger og fisker, mens kona var humor, baker, kokk og gartner. I tillegg var det vanlig at yrker gikk i arv. I byene hadde vi på 1800-tallet allerede fått en tydelig arbeidsdeling.

 

Arbeidsuka så annerledes ut tidligere. Fram til 1970, jobbet folk fra mandag til lørdag. Den eneste fridagen var søndag. På søndag skulle man gå i kirken. I dag jobber vi mandag til fredag og bruker søndagen til det vi ønsker. Det er færre som går i kirken på søndager nå enn tidligere.

 

I vårt samfunn er hva du gjør og hvem du er nært knyttet til hverandre. Jobb og identitet hører sammen. Mange av oss er arbeidstakere som får lønn fra en arbeidsgiver. Men noen personer er selvstendig næringsdrivende. Det betyr at de er sin egen arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeid utenfor hjemmet har blitt en så viktig del av hverdagen vår at de som er arbeidsledige synes det er veldig vanskelig. Mange føler at de mangler identitet.

 

Når vi snakker om næringer i samfunnet, deler vi disse inn i tre grupper; primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring. Legg merke til den første delen av ordet. Primær = første, sekundær = andre og tertiær = tredje. Primærnæring er de første som kommer i kontakt med noe, for eksempel en fisker. Sekundærnæringen er de som er nummer to, for eksempel de som jobber på fabrikken som lager fiskepinner av fisken fiskeren fanget.  Tertiærnæringen er tredje ledd. Det er de som gir oss en service. De som jobber i butikken som selger fiskepinnene er en del av tertiærnæringen.  Antallet personer som jobber i primærnæringen har blitt mye lavere siden 1800-tallet, mens de fleste i dag jobber i tertiærnæringen.  Antall ansatte i sekundærnæringen økte utover 1900-tallet, men har igjen begynt å synke.

 

Politikk

Politikk er også en del av samfunnet. I vårt samfunn deler vi politikk inn i tre nivåer: kommune (bydel i Oslo), fylke og stat. Vi har kommunevalg og Stortingvalg hvert fjerde år. Valgene holdes annenhver gang. Ved kommunevalg har alle over 18år som har bodd i Norge et visst antall år, lov til å stemme. Ved Stortingsvalg er det kun statsborgere som kan stemme. Kommunestyret jobber med saker som påvirker lokalsamfunnet, mens Storting og regjering jobber med saker som påvirker hele Norge.

 

Før 1814 var det ingen som hadde stemmerett i Norge. Allikevel hadde vi politikere. Dette var borgermestere og embetsmenn. Embetsmenn var menn med høy utdannelse som for eksempel prester og offiserer i militæret. Folk flest hadde ikke så mye med staten å gjøre. De betalte skatt , kunne bli innkalt til militæret og gjorde de noe ulovlig, fikk de straff. Ellers fikk de lite fra samfunnet, og samfunnet stilte få krav fra dem. Det fantes ingen trygdeordninger og velferdssamfunn slik som i dag.

Religion

I dag står ikke lenger religion sterkt i det norske samfunnet. Det er mange som ikke tilhører et religiøst trossamfunn.  Mange mener at religion har blitt utkonkurrert av vitenskap. Fra gammelt av brukte menneskene religion til å forklare hvorfor ting i naturen, og livet generelt skjedde.  Når vitenskapen vokste frem og kom med forklaringer på en dal av hendelsene, fikk menneskene et alternativ til religion. Menneskene slapp nå å tro uten bevis, og kunne heller vite ved hjelp av vitenskapen. Konflikten mellom en større tro og vitenskap og forskning kan være noe av forklaringen på at mange ikke lenger er religiøse. Vi ser en sekularisering av samfunnet. Sekularisering vil se at religion ikke lenger er synlig i samfunnet, men blir en privatsak. Religion er noe som du praktiserer bak husets fire vegger. Men religion kan gi oss noen ting som ikke vitenskapen kan. Mange mener at religion bedre kan gi svar på meningen med livet, trøste når triste ting skjer, større aksept for døden og en forståelse for at vi er en del av noe større.  I tillegg gir religion oss et fellesskap siden det gir oss noe felles å tro på, og et sted å møtes og knytte bånd.

På 1800-tallet stod religion og troen på Gud mye sterkere i samfunnet. Mange flere døde i ung alder av sykdom og ved farlig arbeid, og man trengte religion til å forstå og godta døden. Tanken på et liv etter døden ga trøst. I tillegg møttes menneskene i kirken på søndag, og det var slik man holdt kontakt med venner og naboer.

 

 

Andresen, G., Horne, T., & Hylland Eriksen, T. (2008). Matriks 10 Samfunn - ss. 17-25. Oslo: Aschehoug.

Hva er et samfunn?

Vi snakker hele tiden om samfunnet. "Vi er alle en del av det norske samfunnet." "Vi må alle delta i samfunnet." Allikevel tenker vi ikke alltid så mye på hva samfunnet egentlig er. Teksten nedenfor er en omskrivning og et sammendrag av deler av pensum i samfunnsfag for ungdomstrinnet, men temaene er også grunnleggende for å få forståelse til kurset 50-timer samfunnsfag og for å kunne skrive tekster om det norske samfunnet på B1, B2 og C1-nivå. I dette blogginnlegget skriver jeg om en del av de tingene som gjør at vi fungerer sammen som et samfunn og trekker frem hvordan det norske samfunnet har utviklet deg de siste 200 årene, i tillegg til å sammenligne vår samfunn med samfunnet til yanomami stammen i Amazonas. Et samfunn som er annerledes på mange måter.

 
Hva er et samfunn?

 

Et samfunn er satt sammen av mennesker som lever sammen og følger de samme reglene og lovene. Et samfunn har samme økonomiske system, som for eksempel valuta, og mennesker i samme samfunn føler at de hører sammen.  Ulike samfunn har forskjeller og likheter. Men alle samfunn har et lim som gjør at samfunnet fungerer. Barn fødes og oppdras i alle samfunn, alle trenger mat, drikke og et sted å bo, de trenger familie og venner og det lages regler for hvordan samfunnet skal være.

 

Lover og regler

Et samfunn har lover og regler som medlemmene må følge. Om de bryter dem blir de straffet med bøter eller fengsel. Regler og normer i et samfunn kan være både skriftlige og uskrevne. Er de skriftlige, er de mer synlige og lettere å følge. Vi har regler i et borettslag, i en forening, trafikkregler og lover. Uskrevne regler kan være vanskeligere å følge fordi medlemmer i samme samfunn følger disse automatisk. Personer som er nye i samfunnet kan synes at disse er vanskelige å forstå. Bryter du de uskrevne reglene kan der være vanskelig å bli en del av samfunnet uten at du forstår hvorfor.

 

Lover og regler i samfunnet forandrer seg over tid. De uskrevne reglene utvikler sammen med samfunnet. På 1800-tallet var det en uskreven regel at man gikk i kirken på søndager. Dersom du ble hjemme, skulle du ha en god grunn for at ikke naboer og andre medlemmer av samfunnet så ned på deg. I dag er det ganske vanlig å ikke gå i kirken på søndager, og få mennesker bryr seg om hva du gjør på søndager.

 

Utdanning og barneoppdragelse

Barneoppdragelse er forskjellig mellom ulike samfunn og kulturer. I Norge vokser barn ofte opp sammen med en eller begge foreldre. Foreldre med hjelp fra søsken og barnehage er med på å lære barna de første tingene de trenger for å bli en del av samfunnet. Barna sosialiseres. Senere begynner barna på skolen. Her er det felles skrevne regler for hva de skal lære i tillegg til de uskrevne reglene. I dag er selvstendighet et viktig mål ved barneoppdragelse i Norge. Barn blir bedt om å ha egne meninger og kunne snakke om meningene sine. Tidligere har et mål ved barneoppdragelse vært lydighet, nemlig at barn skulle gjøre som foreldrene, læreren, presten og Gud sa.

 

Mens det i dag er vanlig å gå minst 13 år på skole i Norge, var det det tidligere bare vanlig å gå noen få år på skolen. I dag kan alle i teorien ta høyere utdanning, mens det tidligere bare var noen få som hadde mulighet til det. Med lenger utdanning har også ungdomstiden blitt lenger i Norge. Vi er eldre når vi begynner å jobbe nå enn tidligere. I andre kulturer, som hos yanomamiene er nytte fortsatt en av de viktigste målene i samfunnet. De får ikke skolegang, men lærer fra de er små å gjøre oppgaver som er viktige for fellesskapet.

Familie

Familier er vanlige i alle samfunn, men den norske kjernefamilien med foreldre og barn er blant de minste familiene. I dag har vi ulike typer familie i det norske samfunnet. Vi har enslige, par uten barn, heterofile par med barn, homofile par med barn. Noen par gifter seg, mens andre kun er samboere.

 

På 1800-tallet var familien større. Vi hadde storfamilier med barn, foreldre og besteforeldre. Noen ganger var også tanter og onkler en del av storfamilien. Til og med hjelp på gården bodde sammen med familien. En voksen person hadde ansvar både for sine foreldre og barn.

 

Hos yanomamiene er samfunnet annerledes. Her kan én mann ha flere koner, mens andre er ugift. Samfunnet er ikke delt inn i familier på samme måte som i Norge. Stammen bor sammen i et langt hus uten vegger som kalles Shabono. De fleste i stammen er slektninger og det er ikke bare foreldrene som oppdrar barna. Alle de voksne oppdrar barna sammen.

 

Kilde

Andresen, G., Horne, T., & Hylland Eriksen, T. (2008). Matriks 10 Samfunn - ss. 6-16. Oslo: Aschehoug.