Luke nr. 7

Luke nr. 7 - 7. desember

Bak dagens luke har jeg gjemt syv adjektiver. Pen er et av de adjektivene vi bruker oftest, men det har mange synonymer som er flotte og burde brukes mer. Jeg har konsentrert meg om adjektiv man kan bruke til å beskrive personer. Disse betyr stort sett det samme.

Dagens ord:

• vakker
• skjønn
• ven
• bedårende
• fortryllende
• henrivende
• tiltalende

vakker

Vakker er et ganske vanlig synonym for pen. Dette ordet er nok sterkere enn ordet pen. Når pen ikke ordentlig beskriver hvor pent noe er, bruker man vakker. Vi bruker ofte dette adjektivet for å beskrive mennesker, men det kan gjerne brukes om andre ting også, for eksempel når man skal beskrive en utsikt.

Eks.:

Hun er alltid pen, men i kveld var hun rett og slett vakker.

Vi hadde en vakker utsikt over byen fra hotellrommet.

skjønn

Skjønn er enda et ganske vanlig synonym. Adjektivet brukes om både personer og ting. Skjønn kan også bety flott.

Eks.:

Se hvor skjønn babyen er.

Du er virkelig et skjønt menneske.

De neste fem adjektivene; ven, bedårende, fortryllende, henrivende og tiltalende, er alle adjektiv som beskriver at noe er pent. De er ikke like vanlige som de to første, men man ser de blir brukt i ulike sammenhenger. Det ordet som skiller seg litt ut er ven. Dette er et ord som ofte brukes i eventyr der for eksempel prinsessa beskrives som ven. Noen ganger brukes ordet ven sammen med vakker.

Eks,;

Prinsessa var både vakker og ven.

Når ven brukes sammen med vakker, tyder dette på at ven betyr noe mer enn bare pen. Noen, deriblant bloggen frydoggammen, mener at dette er et eksempel på det vi kaller smør på flesk. Det betyr at to like ting settes sammen slik at det blir gjentakelse. I mitt hode har ven kanskje betydd litt mer delikat og forsiktig enn vakker. Om en person beskrives som ven har jeg lett for å tenke på personen omtrent som en porselensfigur. Personen er vakker, men man må være litt forsiktig rundt personen, omtrent som med en prinsesse.

De fire andre adjektivene; bedårende, fortryllende, henrivende og tiltalende, tenker jeg at man stort sett kan bruke som synonymer med samme  betydning. De passer stort sett inn i de samme setningene. Det som skiller disse fire adjektivene fra skjønn, vakker og pen, er først om fremst at de ikke brukes så ofte. Det betyr også at de ofte kan virke sterkere. Ord man bruker ofte kan ofte miste litt av betydningen sin, og dermed virker synonymer som er mer sjeldne, sterkere.

Selv liker jeg veldig godt adjektivet bedårende, som er et adjektiv jeg ville valgt hvis jeg virkelig skulle legge vekt på hvor vakker noen er. Årsaken er nok at det minner meg om en sang jeg lærte da jeg var liten. Sangen het "Mari, du bedåre". Adjektivet bedårende kommer fra verbet å bedåre som betyr å gjøre noen forelsket i seg. Adjektivet fortryllende er også ganske spesielt. Det kommer fra verbet å fortrylle, som betyr at man ved hjelp av magi forhekser noen. Det som er fortryllende er altså for vakkert eller bra til å være sant.

Eks,:

Jenta var vakker.

Jenta var bedårende. Hun var så vakker at alle forelsket seg i henne.

Jenta var fortryllende. Hun var så vakker at hun må være forhekset.

Luke nr. 6

Luke nr. 6 - 6. desember

Bak dagens luke har jeg lagt seks verb som beskriver ulike måter å gå på. Vi går hele tiden og ofte beskriver vi det nettopp som at vi går, men det finnes mange flere verb som kan beskrive ulike måter å gå på. Dette er kun noen av disse.

Dagens ord er:

• å spasere
• å vandre
• å vagge
• å strene
• å tasse
• å sprade

å spasere

Å spasere er et uttrykk vi ofte bruker når vi skal gå tur. Det har også gitt oss uttrykket å ta en spasertur. Når vi spaserer går vi rolig uten at vi har et bestemt mål. Man går rett og slett tur for turens egen skyld.

Eks.:

Morten og jeg tok en spasertur i parken.

å vandre

Verbet å vandre kan ha litt ulike betydninger. Ofte bruker vi å vandre på samme måte som å spasere, men verbet kan også brukes for å beskrive at noe går og flytter på seg over lengre tid. Presens partipp av verbet,  vandrende brukes som adjektiv som beskriver noe som flytter på deg.

Eks.:

Jeg vandret litt rundt omkring i byen.

Han har en vandrende nyre.

å vagge

Å vagge er et verb som ofte beskriver måten ender og gjess går på. Hvis du vagger, så beveger du vekten tydelig og sakte fra den ene foten til den andre slik at du vugger frem og tilbake med en sidelengs bevegelse.

Eks.:

Hun var tydelig høygravid, og hadde begynt å vagge litt.

Endene kom vaggende da jeg tok frem brødsmulene.

å strene

I mitt hode er dette er verb som beskriver lange raske skritt. Ofte forbinder jeg det med en litt overlegen gange der man ikke bruker mye tid på å se på ting rundt seg men går raskt forbi. Hvis for eksempel noen går raskt forbi i sine egne tanker, kan vi si at de strener forbi oss.

Eks.:

Jeg så Katrine i byen i går, men hun hilste ikke. Hun bare strenet forbi meg.

å tasse

Å tasse beskriver en rolig gange, gjerne med korte skritt. Ofte subber man litt med bena når man tasser slik at man lager en lyd når man drar bena langs gulvet eller bakken. Jeg tasser ofte når jeg får på meg tøfler, gjerne hvis de er litt store.

Eks.:

Lillebror hadde akkurat begynt å gå, og tasset mot døra når bestemor kom.

å sprade

Hvis du sprader, går du rundt med et ønske om at andre skal legge merke til deg. Dette er et ord vi bruker når vi ønsker å beskrive dette på en negativmåte. 

Eks.:

Tenk å sprade rundt på stranda på den måten.

Modellene spradet rundt på catwalken i merkelige klær.

Luke nr. 5

Luke nr. 5 - 5. desember

Bak dagens luke har jeg lagt enda tre uttrykk. Jeg fikk lyst til å dele nettopp disse uttrykkene fordi jeg brukte dem i klassen  min i dag, og liker dem veldig godt.

Dagens ord er:

• å henge med hodet
• å henge med nebbet
• å være molefonken

å henge med hodet

Dette uttrykket er ganske vanlig og beskriver hvordan man ofte ser ut når man er litt lei seg. Tenk deg selv at du er litt trist, da vil dette ofte synes i måten du går og står på. Ofte blir man litt fremoverbøyd og hodet henger litt mer enn vanlig.

Eks.:

Da Hildegunn så at hun ikke vant i lotto, hang hun med hodet resten av kvelden.

å henge med nebbet

De siste ukene har jeg brukt dette uttrykket en del i klassen min. Dette var et uttrykk som ofte ble brukt hjemme hos meg da jeg var liten. Uttrykket betyr at man er lei seg, og ligner ganske mye på uttrykket å henge med hodet. Jeg liker dette uttrykket bedre enn det andre fordi det er morsommere. Når noen sier dette til meg må jeg smile litt. Jeg har jo ikke et nebb. Det er det bare fugler som har, men når noen ber om å slutte å henge med nebbet får jeg bilder i hodet mitt og jeg føler meg straks mye bedre.

Eks.:

Ja, den prøven var vanskelig. Men nå er det helg, så ikke heng med nebbet.

å være molefonken

Det tredje uttrykket er også en beskrivelse av det å være trist. Jeg liker dette uttrykket først og fremst fordi det er morsomt å si. Jeg har lett litt etter forklaringer på dette uttrykket, for det ligner ikke på andre ord, men har ikke klart å finne ut hvor uttrykket kommer fra. Det får bare være en førjulsnøtt. Om jeg finner svaret, skal jeg dele det med dere senere.

Eks.:

Nei, nå er det fredag så du må ikke sitte her å være molefonken.

---

Det kan kanskje virke litt deprimerende at jeg skriver om tre uttrykk som beskriver det å være trist, men jeg tenker mer på disse som positive uttrykk siden de ofte får meg i godt humør igjen. Ønsker dere alle en god fredagskveld.

Luke nr. 4

Luke 4 - 4. desember

Bak dagens luke ligger det tre faste uttrykk som ofte brukes når vi snakker sammen. Alle uttrykkene begynner med verb så det er viktig at du husker å bøye verbet i riktig verbtid når du skal bruke uttrykkene i en setning.

Dagens uttrykk er:

• å gå i vasken
• å falle i grus
• å være sin egen lykkes smed

Å gå i vasken

Om man ikke kjenner dette uttrykket, eller møter på det i en sammenheng, er det ikke så lett å vite om dette uttrykket er positivt eller negativt. Om en møkkete bukse går i klesvasken, er jo det egentlig positivt siden den da blir ren. Vi ser jo på renhet som positivt. Allikevel er dette et negativt uttrykk. Det er kanskje flott å sende en møkkete bukse i klesvasken, men om du har vasket en bukse med en viktig lapp i bukselomma, vet du at lappen da ofte blir ødelagt. Dersom du heller en suppe i vasken er også denne ødelagt. 

Uttrykket å gå i vasken er altså et negativt uttrykk som beskriver at noe har blitt ødelagt. Ofte bruker vi dette uttrykket når vi har hatt en plan som ikke lenger kan følges. Jeg tror uttrykket kommer av at når noe helles ut i vasken så er det borte på samme måte som en plan er borte når man ikke lenger kan følge planen.

Eks.:

Vi skulle reise på ferie til Tyrkia, men planene våre gikk i vasken da vi ikke rakk flyet vårt.

Å falle i grus

Dette er også et negativt uttrykk som ligner litt på uttrykket å gå i vasken. En ting som faller i grus, blir ødelagt. Jeg vet ikke helt hvor uttrykket kommer fra. Kanskje er det et gammelt uttrykk som kommer fra når byer blir ødelagt slik at det bare er biter igjen, altså grus. For eksempel ble byen Babylon ødelagt for lenge siden. Byen falt med andre ord i grus. En annen mulighet er at grus består av mange små biter og dersom noe faller ned i grusen så finner du det ikke igjen. Jeg tror nok den første betydningen er mest sannsynlig, men det kan være en helt annen forklaring på uttrykket. Om du har et annet forslag, skriv det gjerne inn i kommentarfeltet.

Som sagt betyr det å gå i vasken, og det å falle i grus omtrent det samme. Allikevel føler jeg at om noe faller i grus å er dette mer alvorlig og dramatisk, enn om noe går i vasken. Jeg ville altså ikke brukt disse uttrykkene helt likt.

Eks.:

Da han mistet jobben, falt alle hans drømmer om å bli pilot i grus.

Å være sin egen lykkes smed

Det siste uttrykket er et positivt uttrykk fordi det gir deg mulighet til å selv bestemme hvor lykkelig du er eller skal være. Dersom noen sier til deg at du er din egen lykkes smed, betyr det at du selv må ta sjanser og lage muligheter for deg selv slik at du kan lykkes.

En smed er tradisjonelt en person som jobber med metaller. Smeden varmer opp metallet slik at det blir mykt og det blir mulig å forme metallet. For eksempel er det en smed som lager hestesko. Jeg liker dette uttrykker fordi det sier at du må jobbe for å oppnå lykke. Akkurat som smeden må jobbe med det varme metallet for å lage den formen han trenger, må vi jobbe med våre liv og muligheter slik at vi kan finne vår lykke. For meg gir uttrykket styrke i hverdagen.

Uttrykket kan minne litt om det latinske uttrykket Carpe diem, som betyr grip dagen. Carpe diem betyr at man må få mest mulig ut av hver dag. På samme måte sier uttrykket å være sin egen lykkes smed at man må gripe mulighetene som man har rundt seg. Det som virker som en liten mulighet kan bli ditt livs sjanse.

Eks.:

Maria ringte lokalavisen for å høre om de trengte hjelp. I dag er hun journalist i VG. Hun var sin egen lykkes smed.

---

Da ønsker jeg å avslutte dagens luke med å ønske deg en god kveld. Ikke la dine planer går i vasken slik at dine drømmer faller i grus. Husk at du er din egen lykkes smed. Grip mulighetene når de kommer.

Luke nr. 3

Luke 3 - 3. desember

I dagens luke finner du tre verb som forandrer mening avhengig av hvilken preposisjon som kommer etter.

Dagens ord er:

• høre  - etter, på , om
• se  - på, etter, til, om
• be - om, for, til

Høre

høre etter

Å høre etter noe/noen betyr omtrent det samme som å lytte. Det betyr at du konsentrerer deg om å høre noe.

Eks,:

Det er viktig at du hører etter når jeg snakker til deg. Hvis ikke, får du det ikke med deg.

Jeg hører etter om det er min telefon som ringer.

høre på

Å høre på noe/ noen kan ha to betydninger. Den vanligste betydningen er at man hører avslappet på noe, f.eks. på musikk eller radio. Det kan også bety å gjøre det en person ber deg gjøre. Om du hører på noen, viser du at du har hørt det personen sier ved etterpå å gjøre som du får beskjed om.

Eks.:

Jeg hører på musikk mens jeg trener.

Barna mine hører ikke på meg når jeg ber dem rydde rommet sitt. Rommene er aldri ryddige.

høre om

Å høre om noe betyr at noen forteller deg om noe. Det kan være noe du har hørt av en venn eller venninne, eller noe du har hørt på nyhetene.

Eks.:

Jeg liker å høre om hvordan det var i Norge for 50 år siden.

Det er gøy å høre om hvordan det var når bestemora mi var ung.

Se

se på

Å se på noe er det vi vanligvis forbinder med verbet å se. Blikket vårt er da festet på noe.

Eks.:

Se på denne flotte kjolen jeg har kjøpt.

se etter

Å se etter noe betyr det samme som å passe på noe eller sjekke noe.

Eks.:

Jeg skal se etter om jeg har fått mail nå.

Kan du se etter når jeg rygger inn slik at jeg ikke kjører på noe?

se til

Å se til betyr også å passe på, men på en litt annen måte enn å se etter. Å se til betyr omtrent det samme som å sørge for noe, med andre ord at man passer på at noe blir gjort.

Eks:

Jeg skal se til at nabobarna går på skolen mens mora er på jobb.

Du må se til at regningene blir betalt til riktig tid.

se om

I uttrykket se om hører ikke om egentlig til verbet å se. Her har vi preposisjonen om som viser betingelse. Det er ikke sikkert at det som føler etter preposisjonen er sant.

Eks.:

Skal vi se om Mari er hjemme?

Be

be om

Å be om noe betyr omtrent det samme som å spørre om å få noe. Når du bruker dette uttrykket er det noe du vil ha, og det er noen du ønsker at skal gi dette til deg.

Eks.:

Jeg ba ham om å sende meg saltet.

Hun ba meg om å gjøre henne en tjeneste.

be for

Å be for noe/ noen betyr at man ber på vegne av noen andre. Med andre ord er det ikke du som tjener på det som skjer. Å be for noe/ noen kan også ha en mer religiøs betydning. Når du ber for noe, ber du til en religiøs makt om at denne makten skal hjelpe en annen person eller ting. 

Eks.:

Kan du være julenisse på julaften? Det er ikke for min skyld, jeg ber for barnas skyld. (1)

Jeg ber for min venninne. Vær så snill og hjelp henne med problemene hennes. (2)

be til

Å be til noen har først og fremst en religiøs betydning.  Om du ber, ber du også til noe/noen. Bønnen din blir sendt til noe/ noen.

Eks.:

Jeg ba til Gud om at han skulle hjelpe flomofrene.

Luke nr. 2

Luke 2 - 2. desember

Bak dagens luke har jeg gjemt åtte verb som beskriver ulike måter å snakke på. Vanligvis bruker vi verbene snakke, prate eller samtale for å beskrive muntlig kommunikasjon,  men vi har mange flere muligheter som bedre sier noe om hvordan vi snakker.

'

Dagens ord er:

• å skravle
• å bable
• å preke
• å tale
• å tjatre
• å pludre
• å snøvle
• å kakle

å skravle

Dette verbet er kanskje det verbet jeg bruker mest av dagens åtte verb. Jeg synes ordet er koselig og sier ofte at jeg vil skravle litt med noen når jeg ønsker å snakke litt. For meg betyr ordet at man prater hyggelig om noe. Ordet kan også brukes litt negativt. Spesielt negativt blir det når man gjør det om til et adjektiv og sier at noen er skravlete. Det betyr at noen snakker veldig mye, kanskje for mye.

å skravle - skravler - skravlet - har skravlet

Eks.:

Hei, nå er det lenge siden sist. Har du tid til å ta en kopp kaffe og skravle litt?

å bable

Dette er et ord jeg bruker ganske ofte.  Bable beskriver at man prater, men at samtalen kanskje mangler litt innhold. Ordet brukes for å vise at det man snakker tull, eller om noe som ikke er så viktig.

å bable - babler- bablet - har bablet

Eks.:

Jeg er ikke så glad i å snakke med fremmede, men med kjente babler jeg i vei.

Nå har læreren bablet i en time. Jeg skjønner ingenting. 

å preke

Dette ordet kan bety litt forskjellige ting rundt omkring i landet. I Østfold brukes ordet til å bety snakke. I stedet for å si "Vi snakkes", sier de "Vi prekes".  Det kan godt hende at ordet brukes på samme måte flere steder. 

For meg har ordet enn litt spesiell betydning. Ordet å preke knyttes ofte til det en prest gjør under en gudstjeneste. Da står presten på prekestolen og snakker om Bibelen til menigheten sin. Vi sier at han preker eller holder en preken. For meg har ordet beholdt litt av denne betydningen. Når noen preker prøver de å overbevise andre om noe.

å preke - preker - prekte - har prekt

Eks.:

Selgeren ville absolutt selge meg et nytt mobilabonnement og prekte i en halvtime

å tale

Dette ordet har du helt sikkert hørt. Vi bruker det ofte for å beskrive at man snakker i formelle situasjoner som når man holder en tale. Men tale er egentlig et mer nøytralt ord som beskriver det å snakke. I mange dialekter brukes fortsatt denne betydningen,  men jeg har inntrykk av at denne betydningen blir mindre og mindre vanlig her på Østlandet. 

å tale - taler - talte - har talt

Eks.:

Kan jeg få tale med deg?

å tjatre

Dette er et ord jeg sjelden bruker, men jeg liker det veldig godt. Å tjatre tror jeg egentlig kommer fra lydene som skjæra (fugl) lager. Vi bruker dette verbet for å beskrive at noen maser. Dette er altså et negativt ord som viser at den som sier det mener at noe er støy. Jeg tror jeg liker ordet fordi det er morsomt å si. Samtidig er det ikke så veldig negativt for meg. Men pass på, noen kan oppleve ordet som uhøflig.  Ordet bør nok brukes litt humoristisk på en hyggelig måte.

å tjatre - tjatrer - tjatret - har tjatret

Eks. :

Nei, nå tjatrer du veldig mye. Kan vi ikke roe ned litt og ta en ting om gangen.

å pludre

Dette ordet synes jeg er et koselig og positivt ord. Å pludre beskriver småprating slik som man ofte gjør til babyer. Å pludre er det samme som å snakke babyspråk.

å pludre - pludrer - pludret - har pludret

Eks.:
Jeg pludret i vei med babyen.

Babyen lå i vogna og pludret for seg selv.

å snøvle

Dette verbet bruker vi når noen snakker utydelig. Det er et veldig negativt ord og vi bruker det først og fremst hvis det er en person som vanligvis snakker tydelig. Ofte bruker vi ordet for å beskrive hvordan fulle folk snakker. Det er veldig uhøflig å bruke dette ordet om folk som har problemer med å snakke.

å snøvle - snøvler - snøvlet - har snøvlet

Eks:

En full mann spurte meg hvor mye klokka var,  men han snøvlet så jeg skjønte nesten ikke hva han mente.

å kakle

Dette er enda et ord vi har lånt fra dyreverdenen, nemlig fra lydene som kommer fra høner. Mange føler at dette ordet er veldig negativt. Om du sier til noen at de kakler forteller du dem at du ikke synes at det de sier er viktig. Verbet kan også brukes når det er så mange som snakker i munnen på hverandre at du ikke forstå hva de sier.

å kakle - kakler - kaklet - har kaklet

Eks.:

Nå kakler dere så mye at jeg ikke forstå hva noen av dere sier.

Velkommen til Norsksonens julekalender

Luke 1 - 1. desember 2014

I dag er det 1. desember og på tide å åpne første luke i Norsksonens julekalender. Jeg har dessverre ikke mange gaver å dele ut slik som mange andre blogger, men jeg kan dele ut ordpakker. Hver luke vil inneholde ord som brukes ganske mye i Norge, men som kanskje tas ut av språket når man snakker med noen som lærer norsk. 

I denne første luken skal jeg presentere fem adjektiv.  Disse adjektivene er alle positive og kan fungere som synonymer for hverandre, men ikke i alle sammenhenger. Du må huske på at noen ord passer bedre inn i en setning enn andre. 

Dagens fem ord er:

1. gild
2. grom
3. fenomenal
4. storslått
5. staselig

Gild

Dersom du har en gild ting er det en ting som er veldig fin. Dette er et ord du ofte kan møte på i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. I dag brukes kanskje dette adjektivet mer på Vestlandet enn i andre steder i landet. Du kan allikevel høre at det blir brukt av og til her på Østlandet hvor jeg bor også. 

Eks.:

• Han var en gild kar.
• Hun var ei gild jente.
• Det var et gildt selskap.

Grom

Noe som er gromt er veldig fint. Jeg synes dette ordet er veldig koselig og jeg synes ordet viser varme og kjærlighet. Ofte hører jeg grom som en del av et sammensatt ord som for eksempel gromgutt. En gromgutt er en gutt som er veldig god.

Eks.: 

• Det var en grom stol.
• Hun var ei grom jente.
• Dette selskapet var gromt.

Fenomenal

Fenomenal er omtrent det samme som fantastisk, men kanskje det uttrykker at noe er enda mer fantastisk enn det ordet fantastisk uttrykker. Noe som er fenomenalt, er verdt å legge merke til.

Eks.:

• Denne helga var fenomenal. Vi gjorde så mye morsomt og hadde det kjempegøy.
• Han er en fenomenal kokk.
• Det var et fenomenalt hopp i Holmenkollbakken.

Storslått

Som ordet selv forteller er noe som er storslått er ganske stort og imponerende. Dette adjektivet brukes ikke om mennesker, men ofte for å beskrive begivenheter, dvs. viktige ting som skjer.

Eks.:

• Det var en storslått feiring av bryllupet. De hadde invitert 500 gjester.
• Arrangementet var storslått. Det kan ikke ha vært billig.

Staselig

Adjektivet staselig kommer fra substantivet stas. Når vi har gjort noe som var veldig hyggelig sier vi ofte:"Dette var stas." Dersom noe beskrives som staselig er det flott. Ordet brukes når noe er pyntet og gjort ekstra fint. Ofte brukes dette ordet når noe er litt mer høytidelig enn det vi er vant til i hverdagen.

Eks.:

• Hun var ei staselig dame med lang kåpe, hatt og skinnhansker.
• Kongens besøk var staselig. Da var alt flott pyntet.