Sommerferie :)

Norsksonen har vært stille en liten stund, men er snart tilbake for fullt. Akkurat nå har jeg en liten sommerferie, men i august begynner bloggen å komme inn i normal rytme og det vil komme flere innlegg i uka. Frem til da kan det komme et blogginnlegg i ny og ne ( av og til), men offisielt er det sommerferie. Du kan allikevel legge igjen kommentarer eller sende e-post og jeg vil svare så fort jeg kan.

Håper du kommer tilbake i august. Imens kan du kose deg med Cliff Richard og sangen "Summer holiday" (sommerferie).

Ha en fantastisk sommerferie så lenge. Vi ses! :)

Eller skal du ta norskprøve 3?

Søndag skrev jeg et innlegg rettet mot de som skal ta norskprøve 2 muntlig. Mange av rådene kan også benyttes av deg som skal ta norskprøve 3, men det er noen forskjeller mellom de to prøvene som det er viktig at du er oppmerksom på.

I følge hjemmesiden til Folkeuniversitetet vil norskprøve 3 teste følgende ferdigheter:

• ferdighet i å forstå hovedpunktene i informasjon som formidles på en klar og enkel måte

Her forventes at du forstår informasjon som blir gitt på en tydelig måte uten at det er tatt spesielle hensyn til at du lærer norsk som andrespråk eller som fremmedspråk. Et eksempel på informasjon du bør kunne forstå på dette nivået er nyhetssendinger og enkle avisartikler.

 

• ferdighet i å lese og forstå tekster som er skrevet i et direkte og klart språk og hvor innholdet er klart strukturert

Dette ferdighetsmålet er knyttet til skriftlig prøve.

• ferdighet i å skrive forståelig, sammenhengende tekst

Dette ferdighetsmålet er knyttet til skriftlig prøve.

• ferdighet i å klare seg i de fleste samtaler som forekommer i dagliglivet

Dette ferdighetsmålet stiller krav til at du kan delta i samtaler med personer du møter i butikken, på bussen eller andre steder hvor man har samtaler i dagliglivet. På dette nivået forventes det at du kan snakke med andre personer om de fleste temaer som er aktuelle.

Dersom du ser på bildet nedenfor, vil du raskt se at domenene du kan få spørsmål til er de samme på norskprøve 2 og norskprøve 3. Domenen er personlig, offentlig, opplæring og yrke/ arbeidsliv. Allikevel vil du se at kravene til hva du skal kunne samtale om under norskprøve 3 er høyere enn på norskprøve 3.

Klikk på bildet for å lese teksten.

Bildet ovenfor viser domenet personlig og kravene som stilles til de to norskprøvene. Dersom du sammenligner de to domenene er det ganske lett å se at det stilles høyere krav ved norskprøve 3.  Mens det for norskprøve 2 kun står oppført familie og boforhold, er familierelasjoner et eget punkt ved norskprøve 3. Her går man dypere inn i temaet og som du ser tas det opp andre punkter som for eksempel barneoppdragelse, eldreomsorg og kjønnsroller. At kravene innenfor domene blir større vises i alle de fire domene.

Vi kan si at ferdigheten og kunnskapene til norskprøve 2 er det du trenger for å klare deg som person i Norge, mens norskprøve 3 tester de ferdighetene og den kunnskapen du må ha for å bidra til det norske samfunnet. Utviklingen fra nivået som testes ved norskprøve 2 og norskprøve 3 legger i stor grad vekt at du blir en aktiv del av samfunnet og leser og følger med på hva som skjer rundt deg, både i lokalmiljøet og i landet som helhet.

Før du møter opp til prøven bør du tenke på ulike spørsmål du kan få til disse domenene. Om du har mulighet er det flott om du kan sitte sammen med en annen person og fortelle om disse temaene. Som jeg sa i gårsdagen innlegg er det utrolig hvor mye hjelp man kan få av sitt eget speilbilde, dersom man ikke har noen andre å spørre. Gå gjerne inn på badet og snakk med deg selv et kvarter etter at du har pusset tennene.

Dersom norskprøve 3 muntlig er den første muntlige norskprøven du tar kan prøveformen være litt ukjent. Dersom du har tatt norskprøve 2 muntlig er du allerede godt kjent med prøveformen. Når du kommer inn i klasserommet der prøven holdes møter du en eksaminator, dette er personen som stiller spørsmålene og  en sensor, dette er personen som skal høre om du er klar til å bestå prøven eller ikke. Inn sammen med deg kommer også en annen kandidat som du skal ta prøven sammen med. Denne personen er sikkert like nervøs som deg.

Under selve norskprøven skal du svare på tre oppgaver. Mens du på norskprøve 2 får to oppgaver du skal svare på alene, får du på norskprøve 3 to oppgaver som du skal snakke med den andre kandidaten. Det betyr at  oppgave A og C er samtale oppgaver , mens oppgave B skal du svare på alene. I oppgave A og C er det flott om dere kan få en fin samtale. Dersom du kjenner personen fra før av så kan det være lurt å glemme at det mye denne personen allerede vet om deg. Om dette er din bestevenn i klassen, fortell om deg selv som om dette er en ny venn allikevel.

Når du er inne i klasserommet er det enkelte ting sensor ser etter. Du kan se vurderingsskjemaet sensor bruker under norskprøve 3 muntlig  her. Hovedpunktene er at du har god flyt, dvs. at du snakker naturlig uten å nøle for mye, at du har god uttale,  dvs. at de fleste vil forstå hva du sier når du snakker, at du kan bruke mange ord og uttrykk som passer emnet, dvs. at ikke ordforrådet ditt gjør at du har vanskelig for å snakke om emnet, og til slutt at du snakker med relativt god grammatikk, dvs. at det er greit å forstå hva du sier, selv om du gjør noen få grammatiske feil når du snakker.

 Mitt råd til deg som skal opp til norskprøve 3 muntlig er det samme som ved norskprøve 2 muntlig.  Prøv å slappe av og snakk så mye som mulig. I samtaleoppgavene er det også flott om du kan stille spørsmål til den andre kandidaten eller hjelpe litt dersom han eller hun står fast. Dette er positivt. Husk at i en samtaleoppgave skal begge snakke litt og samtalen skal veksle fram og tilbake mellom dere. Ikke bekymre deg om grammatikk og uttale under selve prøve. Det gjør deg bare mer nervøs. Den muntlige prøven tar bare 20 minutter og du vil bli overrasket over hvor fort det går.

Ikke glem  å puste under prøven og tenk positivt.

Lykke til! 

Skal du ta norskprøve 2 muntlig?

Nå er det like før neste runde med norskprøver begynner. Dersom du har meldt deg opp bør du ha fått et brev i posten med kandidatnummer og nærmere informasjon om prøven. I dette blogginnlegget skal jeg fortelle litt mer om hva du bør øve på før norskprøve 2 muntlig.

 

På hjemmesiden til folkeuniversitetet står det at norskprøve 2 skal måle:

• ferdighet i å forstå ytringer og vanlige uttrykk på et enkelt og tydelig språk relatert til dagliglivet

Dette betyr at du skal kunne forstå spørsmålene som stilles under prøven og snakke om enkle, dagliddagse tema med en annen kandidat.

 

• ferdighet i å lese og forstå svært korte, enkle tekster

 

Dette ferdighetsmålet er mer knyttet til den skriftlige prøven.

 

• ferdighet i å skrive korte, enkle tekster (beskjeder, meldinger, brev og lignende)

 

Dette ferdighetsmålet er mer knyttet til den skriftlige prøven.

 

• ferdighet i å utveksle direkte og enkel informasjon om personlige forhold og kjente emner og forstå det som sies i enkle, dagligdagse samtaler

Dette er ferdighetsmålet som testes ved den muntlige prøven. De fleste spørsmålene er som ferdighetsmålet sier knyttet til personlige forhold og kjente emner. Det betyr at du ofte stilles spørsmål om ting knyttet til dagliglivet, dvs. ting du gjør hver dag. Du kan bli spurt om interesser, hvor du bor, hva du synes om byen/ stedet du bor på eller om du kan fortelle om ting ved hjemlandet ditt.

Norskprøve 2 muntlig skal teste din evne til å snakke om temaer innenfor de fire domenene i læreplanen for norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere; personlig, offentlig, opplæring og yrke/arbeidsliv.

Klikk på bildet for å lese skriften.

Før du møter opp til prøven bør du tenke på ulike spørsmål du kan få til disse domenene. Om du har mulighet er det flott om du kan sitte sammen med en annen person og fortelle om disse temaene. Om du ikke har mulighet til å få hjelp av andre, er det utrolig hvor mye hjelp man kan få av sitt eget speilbilde. Gå gjerne inn på badet og snakk med deg selv i speilet i et kvarter etter at du har pusset tennene.

Når du kommer inn i klasserommet der prøven holdes, møter du en eksaminator, dette er personen som stiller spørsmålene, og  en sensor, dette er personen som skal høre om du er klar til å bestå prøven eller ikke. Inn sammen med deg kommer også en annen kandidat som du skal ta prøven sammen med. Denne personen er sikkert like nervøs som deg.

Under selve norskprøven skal du svare på tre oppgaver. Oppgave A og C skal du svare på alene, mens i oppgave B skal du snakke sammen med den andre kandidaten. Det er flott om dere kan få en fin samtale. Dersom du kjenner personen fra før av så kan det være lurt å glemme at det mye denne personen allerede vet om deg. Om dette for eksempel er din bestevenn i klassen, fortell om deg selv som om dette er en ny venn allikevel.

Når du er inne i klasserommet er det enkelte ting sensor ser etter. Du kan se vurderingsskjemaet sensor bruker her. (Det er publisert på folkeuniversitetets sider.) Hovedpunktene er at du har god flyt, dvs. at du snakker naturlig uten å nøle for mye, at du har god uttale,  dvs. at de fleste vil forstå hva du sier når du snakker, at du kan bruke mange ord og uttrykk som passer til emnet, dvs. at ikke ordforrådet ditt gjør at du har vanskelig for å snakke om emnet, og til slutt at du snakker med relativt god grammatikk, dvs. at det er greit å forstå hva du sier, selv om du gjør noen grammatiske feil når du snakker.

 Mitt råd til deg som skal opp til norskprøve 2 muntlig er at du bør prøve å slappe av og snakke så mye som mulig under prøven. Det er viktig at sensor får høre deg snakke slik at han eller hun kan vurdere språket ditt. På oppgave B er det også flott om du kan stille spørsmål til den andre kandidaten eller hjelpe litt dersom han eller hun står fast. Dette er positivt. Husk at i en samtaleoppgave skal begge snakke litt og samtalen skal veksle fram og tilbake mellom dere. Ikke bekymre deg om grammatikk og uttale under selve prøve. Det gjør deg bare mer nervøs. Den muntlige prøven tar bare 20 minutter og du vil bli overrasket over hvor fort det går.

Smil og husk å puste under prøven! Tro på at det går bra! Og skulle du være uheldig får du prøve igjen.

Lykke til! 

Norge i rødt, hvitt og blått.

På 17. mai vifter vi med det norske flagg og roper Hurra! av full hals. Men kjenner du flaggets historie? Hvis svaret er nei kan du se på denne lille filmen og lære litt mer.

Gratulerer med dagen, Norge!

Bildet er lånt herfra

Nå har denne bloggen sovet i et par uker. Årsaken er at rettebunkene har vært store, og tiden strekker ikke alltid til. Men vi vet jo at alt føler seg sterkere etter en liten dvale. Og hva er vel mer perfekt enn å vekke bloggen med et rungende "Hipp, hipp, hipp hurra!" ?

I dag er der det 17. mai og vi feirer Norges grunnlov fra 1814. Det var nettopp den 17. mai at lille Norge, langt mot nord begynte å bygge opp sin identitet etter å ha vært i union med Danmark i mer enn 400 år. Vi er veldig stolte av nasjonaldagen vår og feirer den med barnetog, musikkorps, pølser, is og ikke minst nasjonalsangen "Ja, vi elsker".

Uansett om du feirer Norges grunnlovsdag innenfor landets grenser eller i en liten norskelskende lomme et annet sted i verden, håper jeg at du blir med på å synge første verset av Norges nasjonalsang, rett nedenfor ser du teksten, dersom du ikke kjenner melodien kan du synge med Youtube klippet.

Ja, Vi Elsker Dette LandetNationalsang (National anthem)

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: Rikard Nordraak

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.
og den saganatt som senker
senker drømmer på vår jord



Da gjenstår det bare å si : "Hipp, hipp, hipp hurra, Gratulerer med dagen, Norge! Ja, vi elsker deg!"

Eventyrbrua i Oslo

Eventyrbrua er et kallenavn på Ankerbrua som ligger i Oslo sentrum og strekker seg over Akerselva. Elva renner gjennom byen og  deler Oslo i to,  øst og vest. Brua har fått kallenavnet Eventyrbrua på grunn av de fire statuene på brua som er hentet fra kjente eventyr. Statuene er laget i bronse av Dyre Vaa og ble plassert på brua i 1937. De fire statuene er motiver fra   Kvitebjørn Kong Valemon, Peer Gynt, Kari Trestakk og Veslefrikk med fela.

Eventyrene om Kvitebjørn Kong Valemon, Kari Trestakk og Veslefrikk med fela er alle sammen folkeeventyr. Folkeeventyrene har levd på folkemunne siden middelalderen og har blitt fortalt fra generasjon til generasjon. På midten av 1800-tallet reiste Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe Norge rundt og skrev ned eventyrene slik at de kunne bli bevart og husket.  Innsamlingen av folkeeventyr var en del av arbeidet med å forme Norges identitet etter at vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I første halvdel av 1800-tallet var det viktig i hele Europa å trekke frem de positive sidene ved landet. Siden Norge hadde vært i union med Danmark i 400 år, og fra 1814-1905 var i union med Sverige, var det spesielt viktig for Norge å finne ut hva som skilte oss fra andre land. Asbjørnsen og Moe er Norges svar på de tyske brødrene Grimm som samlet in tyske folkeeventyr i Tyskland. I dag kan vi se Peter Christen Asbjørnsen på femtilappen vår.

Kvitebjørn Kong Valemon

Kari Trestakk

Veslefrikk med fela

Den siste statuen viser Peer Gynt. Per Gynt er opprinnelig en sagnfigur fra Gudbrandsdalen. Et sagn er en fortelling som krever å bli trodd. Historien som fortelles i sagnet skal ha hendt, og for å overbevise om at den er sann er den knyttet til et bestemt sted, person eller en bestemt tid. På samme måte som folkeventyrene har sagnene overlevd på folkemunne. De norske sagnene ble skrevet ned i 1842 av Asbjørnsen og utgitt i Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (2 bind, 1845–48). Til tross for at sagnene om Per Gynt er gamle, er figuren mest kjent fra Henrik Ibsens teaterstykke Peer Gynt. Teaterstykket fra 1867 bygger på sagnfiguren fra Gudbrandsdalen. Peer Gynt er en   person som lyver og først og fremst tenker på seg selv. Gjennom skuespillet får vi følge hvilke konsekvenser dette kan få. Deler av stykkets handling utspiller seg i Norge, mens andre deler foregår på havet og i Nord-Afrika. Peer Gynt blir sett på som et av de aller største litterære verkene som er skrevet av en nordmann og spilles på scener over hele verden.

Peer Gynt

Du skal ikke skue hunden på hårene

Du skal ikke skue hunden på hårene er et kjent norsk ordtak.  Ordtaket  forteller at du ikke skal dømme noen ved å se på dem. (Å skue betyr det samme som å se.) Hvordan de ser ut, forteller deg lite eller ingenting og hvordan de er som personer.  Det er først når du ser hva som er personligheten til en person at du kan gjøre deg opp en mening om hvem de er.

Se på bildet over for eksempel. Hunden til venstre er grå og langhåret. Den ser ganske rufsete ut der hårene faller litt overalt uten et tydelig system.  Hunden til høyre derimot, er en velstelt puddel. Den har fått en frisyre og ser ren og pen ut. Men at den ene er rufsete og den andre er velstelt forteller ikke noe om hvor snille disse hundene er. Dette kommer også frem i tegningen ved at den rufsete hunden har en engel på skulderen og den velstelte har en djevel på skulderen.

At man ikke skal dømme noen basert på hvordan de ser ut, er en viktig livslærdom. Selv om vi alle vet dette i teorien, gjør vi av og til feil. Når noen er velkledde, snakker korrekt og smiler er det lettere å være positiv til denne personen enn en person som har ødelagte klær, mumler uhøflig og ser sur og grinete ut.  Lærdommen er så viktig at det finnes mange ordtak som sier det samme både på norsk og andre språk.

Det er ikke gull alt som glitrer. (norsk)

You cannot judge a book by its cover. (engelsk)

Hva er uttrykket på ditt språk?