Tips: Skriv bedre norsk - delta aktivt på Facebook

En stor utfordring når man ønsker å lære norsk, er å bruke språket mest mulig. Mange som lærer norsk går på norskkurs og bruker språket her. Men når de går hjem om ettermiddagen, pakker de sammen det norske språket for dagen, og møter venner som de snakker med på engelsk eller morsmålet. Dette er utrolig synd. Alle som lærer språk har erfart at den beste måten å lære et språk på er gjennom å bruke det. Les norsk, snakk norsk,hør norsk og ikke minst skriv norsk!

Å finne muligheter til å lese norsk er ganske enkelt i dag. Les nettaviser som for eksempel VG, Dagbladet og Aftenposten, lån en bok på biblioteket eller les norske barnebøker. Dersom du har små barn er nettopp det å lese høyt for dem kjempelurt. Dette er hyggelig og lærerikt både for deg og barnet ditt. Og har du ikke barn, finnes det faktisk noen barnebøker som både har enkelt språk og hyggelig innhold slik at de kan leses allikevel. Mange barnebøker er innarbeidet i norsk kultur og det er fint å kjenne disse. Eksempler på slike bøker er Anne Cath. Vestly sine bøker om bl.a. Guro, Knerten, Mormor og de åtte ungene, og mange flere kjente og kjære figurer.

Å snakke norsk bør du få mange muligheter til i løpet av en dag, dersom du bor i Norge. Ofte er det korte setninger med praktisk språk i butikken, i et møte med naboen eller på bussen, men alt hjelper. Snakk så mye du kan og bekymre deg mindre for om du sier noe galt. Her er det absolutt sant som de sier at, øvelse gjør mester.

Å høre norsk er heller ikke så vanskelig. Skru på radioen og hør på en norsk kanal der de har en del tale i tillegg til musikk, f.eks P4 eller P5. Eller du kan skru på TV2 eller Nrk når det er nyheter. Da får du høre mye språk og holder samtidig oppdatert på hva som skjer i samfunnet.

Å skrive norsk er trolig den vanskeligste av de fire oppfordringene å følge opp. Men samtidig kan det også være den viktigste. Tradisjonelt sett er det sjelden vi skriver tekster i hverdagslivet som ikke er viktige i seg selv. I ungdomstiden skriver mange dagbok, men det er ikke alle komfortable med i voksen alder. Jeg vil allikevel anbefale deg å ha en bok der du skriver litt hver dag. Det må ikke nødvendigvis være dine innerste tanker, men kanskje noen ord og setninger om hva som har skjedd i løpet av dagen. Dette er god trening, men ikke så veldig sosialt.

Spørsmålet er, hvor kan man øve seg på å skrive uten at det du produseres er et produkt som har stor betydning for deg? Bruk Facebook. Mange har allerede en profil, men utnytter ikke språklæringspotensialet som ligger her. Bli venner med andre som lærer norsk og begynn og skriv, på norsk selvfølgelig. Litt etter litt vil du se at antall ord du er kjent med og rettskrivningen din blir bedre. Facebook er en god arena fordi den er uformell og det holder i første omgang å skrive korte oppdateringer. Om du ønsker det kan du snakke med klassekamerater og venner i Norsksonens Facebookgruppe. Bruk gjerne ting du leser i aviser som utgangspunkt for noen av statusoppdateringene dine. Da slår du to fluer i en smekk; Du får brukt det norske språket, samtidig som du kan bli bedre kjent med emner som blir diskutert i samfunnet. Kort sagt: Skriv bedre norsk - delta aktivt på Facebook.

Det er viktig å ha bein i nesa!

Du har kanskje hørt noen si at det er viktig å ha bein i nesa. Men hva betyr dette uttrykket?

Hvis noen forteller deg at du har bein i nesa, er dette positivt. Det er et kompliment. Et kompliment er en positiv ting noen sier til deg. At du har bein i nesa betyr at du er sterk og vet hva du vil. Dette er en veldig god egenskap. Det er viktig å ha egne meninger og ikke alltid gjøre som andre vil.

Engelske rettskrivningsregler smitter over på norsk

Det engelske språket står stadig sterkere i Norge. Ord og uttrykk kommer inn gjennom ungdomskultur og generell populærkultur, engelsk har blitt et sentralt undervisningsspråk innen høyere utdanning og nordmenn reiser stadig oftere på ferie til andre land der engelsk er turistspråket. Med stadig mer bruk av engelsk språk i dagliglivet, smitter noen av de engelske rettskrivningsreglene over på norsk rettskrivning.

I dag støtte jeg på et eksempel på dette da jeg var ute og spiste på et sted som heter Mortens kro i Nittedal. De har veldig god mat der, men til min store forskrekkelse har de også en logo med skrivefeil.

Logoen Morten's kro inneholder apostrof ved genitiv. (Genitiv viser et eiendomsforhold). Markering av genitiv med apostrof og s er korrekt rettskrivning i engelsk, men blir vanligvis feil i norsk. Se eksempelet nedenfor.

Eksempel:

Engelsk	Norsk
This is John's hat	Dette er John's hatt.
	Dette er Johns hatt

Den engelske setningen har apostrof og er helt riktig. Den øverste norske setningen har apostrof og er feil. Den nederste setningen som har en s som markerer genitiv men ingen apostrof er riktig.  Det betyr at logoen Morten's kro skulle ha vært Mortens kro. Til Mortens kros forsvar må jeg si at navnet var også var skrevet riktig flere steder. Blant disse er hjemmesiden deres.

Som alltid når det finnes regler, finnes det også unntak hvor apostrof er tillat ved markering av genitiv. Dette gjelder ord som slutter på -s, -x eller -z. Med andre ord har vi lov til å skrive:

Eksempel:

Dette er Mons' hatt.

Legg merke til i eksempelet over at det ikke kommer en s etter apostrofen. Dette har sammenheng med at apostrof er et utelatelsestegn. Det blir for tungt å uttale to s-er i slutten av navnet Mons slik at genitiv-s utelates, det vil si faller bort.

Legg også merke til at det er skrivemåte og ikke uttale som avgjør om det skal være apostrof ved genitiv.

Eksempel:

Witherspoon er Reeses etternavn.   (Henviser til Hollywoodskuespilleren Reese Witherspoon)

Selv om navnet Reese uttales med en s til slutt skrives det med en e til slutt. Dermed får Reese en s ved genitiv.

 Min oppfordring til alle der ute er dermed; Ikke la deg påvirke av engelsk språk, følg norsk rettskrivning. Dette var dagens lille  hjertesukk fra en språkentusiast.  ;)

Godt spørsmål: Når er man norsk?

På Aftenposten.no finner du en artikkel publisert 16. mars med nettopp denne overskriften; Når er man norsk? Dette er et veldig interessant spørsmål. Jeg tror at de fleste av oss som har vokst opp i Norge har en ryggmargsfølelse av hva det vil si å være norsk. Men når jeg skal begynne å sette ord på denne følelsen, er det sannelig vanskeligere enn jeg trodde.

I norskundervisningen i voksenopplæringen stiller vi ofte elevene spørsmålet om hva som er typisk norsk, og vi nevner i fleng; ostehøvel, binders, brunost, matpakke, smalahovud, rakfisk, dugnad og skiturer. Men når spørsmålet som stilles er; når man er norsk? Kan man da svare at det er den dagen du bruker ostehøvelen på brunosten som du skal ha på brødskiva i matpakka til skituren du skal gå før dugnaden i borettslaget der oppgaven er å lage smalahovud og rakfisk til julebordet at du blir norsk? Tja... Nei. Det er jo ikke det som er å være norsk. Hva er det da?

I artikkelen der flere profilerte samfunnsdebattanter uttaler seg sier Thomas Hylland Eriksen at det finnes flere definisjoner av norsk som brukes i ulike sammenhenger. Juridisk sett er du norsk dersom du har norsk statsborgerskap. Statistisk sentralbyrå definerer en norsk person som en person med foreldre født i Norge. Disse definisjonene vil de fleste av oss være enig i, men de er ikke helt uproblematiske. Ja, du er norsk dersom du er norsk statsborger, men er du helt norsk? Du er norsk på papiret, men bærer du med deg den norske folkesjela?

Hva er den norske folkesjela? Dette er nok et spørsmål det er vanskelig å svare på. I forsøket beveger vi oss tilbake til nasjonalromantikken fra første halvdel av 1800-tallet. På denne tida var Norge en ung nasjon etter grunnloven i 1814. Det var viktig for oss å skape en norsk identitet, og vi dannet denne på en grunnmur av folkediktning, bondekultur og norsk natur. Jeg tror at mange av oss ser for oss at en norsk person har en liten Espen Askeladd på innsiden. Dette får du ikke på kjøpet med et statsborgerskap.

Når statistisk sentralbyrå sier at en norsk person har foreldre født i Norge, kan jeg akseptere det. Men snakker vi da om biologiske foreldre? Jeg vil påstå at barn født i andre land som vokser opp hos norskfødte adoptivforeldre absolutt kan kalles norske. Da tolker jeg denne definisjonen som at du må ha vokst opp med norskfødte foreldre. I så fall er det å være norsk en del av en identitet som formes i oppveksten. Men hva da dersom du vokser opp i Norge med foreldre som ikke er født i landet, men som på alle mulige måter har forsøkt å ta til seg den norske folkesjela? Konklusjonen på drøftingen ovenfor blir da at denne personen ikke er norsk. Men dette svaret føles også feil. Du bør få plusspoeng for å ta til deg folkesjela i landet.

Andre faktorer Hylland Eriksen trekker frem som  synspunkter i den allmenne oppfatningen av  hva det vil si å være norsk,  er hvit hudfarge, at man ikke kan være norsk og muslim, gode språkferdigheter i norsk og at man ikke er norsk før man er integrert i samfunnet.  Må man være hvit for å være norsk? Dersom du spør folk på gata hvordan en norsk person ser ut, tror jeg kanskje de danner seg et mentalt bilde av en person som er lys i huden, og kanskje til og med er blond med blå øyne. Dette er det bilde som har blitt skapt av den helsunde bondegutten og bondejenta fra den norske landsbygda. Men hvor mange av oss er bønder i dag? Spør du om man kan være mørk i huden, ha brune øyne og mørkt hår og fortsatt være norsk, tror jeg at mange ville svare ja. Mange av oss er, eller kjenner personer som vi anser for å være klin norske som ikke passer inn i denne støpeformen til Espen Askeladd og Synnøve Solbakken. 

Når det gjelder religiøs tro er det nok sant at vi ikke ser for oss en norsk person som muslim. Men det betyr ikke det samme som at det å være muslim og det å være norsk er gjensidig utelukkende. Gjør det det? Vi har bare ikke en tradisjon for muslimsk tro i Norge. Kristendommen er fortsatt statsreligionen i Norge, selv om stadig flere stiller spørsmålstegn ved dette. I dag er trolig ikke religiøs tro noe som er knyttet opp mot en norskheten til en person. Men siden vi kommer fra en kultur med kristen bakgrunn er det en del tradisjoner som er knyttet til kristendommen som vi kanskje identifiserer med å være norsk. Tradisjoner som å feire jul, påske og advent med adventskalendere. Men ingen av disse tradisjonene er spesielt tett knyttet til kristendommen den dag i dag.

Trenger du gode norske språkferdigheter for å være norsk? Ja, tenker jeg med en gang. Det norske språket er en del av norsk kultur og identitet, og du er liksom ikke norsk om du bare snakker klingende svensk, engelsk, mandarin, punjabi eller swahili. Det er klart at språket er viktig for å kalle seg norsk, men hva da med alle nordmenn i utlandet? Eller norskamerikanere? Mange steder i USA og Canada er det amerikanere som er stolte over å være norske. De kaller seg norske, men kan ikke et kvekk norsk. Er du heldig kan de si "hei", "takk" og "jeg heter Britney Johansen". Det samme kan jo alle gateselgerne i Tyrkia. Rent bortsett fra at de heter Goran eller Murat, da selvfølgelig. Konklusjonen når det gjelder språk blir vel da at, ja det er veldig viktig, men det alene er ikke nok til å utelukke deg som norsk.

 Om en norsk person bør være integrert i samfunnet? Ja, man bør interessere seg for hva som skjer i landet man bor i og delta i samfunnsdebatten uansett om det er i den offentlige arenaen eller rundt kjøkkenbordet hjemme. Det er viktig at man bidrar til felleskapet, følger med på nyheter og interesserer seg nok til å ha en mening. Dessverre vil dette kriteriet utelukke en del personer med norsk statsborgerskap, med foreldre født i Norge, med lys hud, har norsks som morsmål og ikke er muslimer. Kanskje de ikke er vaskeekte nordmenn?

Nei, som sagt er det ikke et enkelt svar på når man er norsk. Har du norsk statsborgerskap er du på god vei. Men, hvis du virkelig vil bli norsk, er det bare å sette seg i bilen og dra på svenskehandel på Svinesund. Du er ikke norsk før du handler hos søta bror.

Få nyheter servert med klar tale!

Synes du det er vanskelig å forstå det som står i avisen? Er det mange lange, tunge setninger? Finner du mange ord du ikke er sikker på at du forstår? Dette er ikke uvanlig. I norskundervisningen bruker man i stor grad lærebøker. Tekstene i disse bøkene er tilpasset et språknivå. Setningene er korte, ordforrådet er forenklet og innholdet er nøye forklart. Slik er det ikke med avisstekster og andre autentiske tekster. At en tekst er autentisk betyr at den er ekte. En avistekst er ekte fordi den er trykket i en avis med formål å informere leseren. En tekst i en lærebok for norsk er ikke autentisk fordi den er forenklet, og har som hovedmål å lære deg innholdet og utvikle språkferdighetene dine.

Men, det at du synes at avisstekster er vanskelige betyr ikke at du skal la være å lese aviser. For å venne deg til å lese nyheter kan du lese avisen Klar Tale. Denne avisen er Norges eneste lettleste avis. Avisen kommer ut i papirutgave hver torsdag. Du kan finne avisen på en del biblioteker, eller du kan abonnere på avisen og få den hjem i postkassen. Et halvårsabonnement koster 240 kroner, og ett års abonnement koster 480 kroner. Du kan også lese nyheter på Klar Tale sine nettsider (Klartale.no).

Hva venter du på? Få nyhetene servert med klar tale.

Har du fått lang nese?

Neida. Jeg spør ikke om nesa di har vokst i det siste, og jeg mener heller ikke å være frekk. Men hva betyr egentlig uttrykket "å få lang nese"?

Når noen sier at de har fått lang nese, trenger du ikke å se ekstra nøye midt i ansiktet på dem. Nesa har nok akkurat den samme størrelsen som den hadde sist dere møttes. Noen tror kanskje dette refererer til historien om Pinocchio som får stadig lengre nese jo mer han lyver. Det er godt tenkt, men allikevel ikke riktig. Uttrykket betyr nesten det motsatte. Det er ikke den som har fått lang nese som har løyet eller lurt noen, men den som har fått lang nese har blitt lurt. Personen med lang nese er altså offeret i denne situasjonen.

La meg forklare nærmere. Tenk deg for eksempel at du skal kjøpe en mobiltelefon på nettet. Du søker lenge og finner til slutt den du ønsker deg til en veldig god pris. Alt ser bra ut. Du har fått sett bilde av mobilen og alt virker seriøst. Derfor betaler du mobilen. Du går og gleder deg til den nye telefonen kommer i posten. Når hentelappen kommer, løper du smilende avgårde til postkontoret. Du henter pakken og åpner den i en fart. Problemet er at pakken kun inneholder en lekeversjon av mobilen du ønsket deg. Du har blitt lurt, og har fått lang nese.

Ny runde med norskprøver nærmer seg

Da er vi midt i mars og en ny runde med norskprøver nærmer seg. De neste skriftlige prøvene avholdes i slutten av mai. Norskprøve 2 skriftlig avholdes 29. mai, og norskprøve 3 skriftlig avholdes 30. mai. De muntlige prøvene avholdes i perioden 24. - 31. mai. Ok, så er det mer enn to måneder til prøvene avholdes, men påmeldingsfristen er mindre enn en måned unna, nemlig 11. april. Innen denne datoen må prøveavgiften være betalt. I år kommer påmeldingsfristen rett etter påske, og det lett å glemme frister innimellom kvikklunsj, appelsiner, påskeharer, kyllinger og påskekrim. Men ikke gjør det. Nå som sola og lyset har begynt å smile til oss i Norge igjen går tida ekstra fort. Fort deg og bestem deg om du har lyst til å ta en norskprøve før sommeren. Husk at neste prøvemulighet ikke kommer før i slutten av oktober, med påmelding i midten av september.

Nedenfor følger litt praktisk informasjon om norskprøvene.

Neste norskprøve runde:

Prøve	Prøvedato - Skriftlig	Prøvedato - Muntlig *	Påmeldingsfrist	Resultat sendes
Norskprøve 2	29. mai 2012	24. - 31. mai 2012	11. april 2012	4. juli 2012
Norskprøve 3	30. mai 2012	24. - 31. mai 2012	11. april 2012	4. juli 2012

Prisen for hver av prøvene er kr. 480.
Det betyr at det koster 960 kroner å ta norskprøve 2 både muntlig og skriftlig.

Men husk at du kan ta norskprøve 2 skriftlig og norsk prøve 3 muntlig samme prøverunde (eller motsatt). Det er heller ingen krav om at du må ha tatt norskprøve 2 for å prøve seg på norskprøve 3.

Mer informasjon om hvordan du melder deg opp til norskprøvene finner du her.