Garpegenitiv - Hva er det?

Follow my blog with Bloglovin

Søndag 18. mars skrev jeg om bruken av genitiv s og hvordan økt bruk av engelsk i hverdagslivet gjør at mange bruker apostrof for å uttrykke genitiv slik som man gjør i engelsk.  Men tegnsetting i forbindelse med genitiv er ikke den eneste utfordringen knyttet til genitiv. Vi har også noe som heter garpegenitiv. Men hva er det?

Garpegentiv stammer trolig fra Hansatiden og nedertysk. En garp var nemlig et tilnavn på en tysk handelsmann i Bergen under Hansatiden. I følge Wikipedia er garp en gammelnorsk betegnelse på en storskryter. Hanseatene var viktige for økonomien i Bergen og for Norge for øvrig. Mange ord som vi ser på som helnorske i dag stammer fra nedertysk. Eksempler på dette er ord som gaffel og kelner. Med i denne lånepakken fulgte også garpegenitivet.

Eksempler på garpegenitiv:

Maren sin hund.	Hund  - substantiv: hankjønn, entall	Sin - eiendomspronomen: hankjønn, entall
Jenta si hytte.	Hytte - substantiv: hunkjønn, entall	Si - eiendomspronomen: hunkjønn, entall
Petter sitt eple.	Eple - substantiv: intetkjønn, entall	Sitt - eiendomspronomen: intetkjønn, entall
Skolen sine elever.	Elever - substantiv: flertall	Sine - eiendomspronomen: flertall

Garpegenitiv er altså et uttrykk for eierskap som uttrykkes ved eiendomspronomenet sin. Som du ser i eksemplene ovenfor er det viktig at eiendomspronomenet sin samsvarsbøyes slik at det passer til det som eies. Samsvarbøyning betyr her for eksempel at når Maren eier en hund  i den første setningen i eksemepelet over, og hund har hankjønn og står i entall, må eiendomspronomenet sin også ha form i hankjønn og entall.

Ettersom garpegenitivet kom til Norge med Hanseatene  er det naturlig at gentivsformen kom inn i det norske språket gjennom vestnorske dialekter. Etter å ha festet seg i vestnorsk spredte garpegenitiv  seg til  trøndersk og nordnorsk. I de senere årene har genitivsformen også begynt å feste seg til dialektene på østlandet, og man ser stadig oftere garpegenitiv i bokmål. Mange lingvister og språkentusiaster misliker garpegenitiv. Per Egil Hegge, språkkommentator i Aftenposten, har beskrevet denne gentivsformen som barnespråk og misliker bruken av det i skriftspråk. Allikevel er denne formen for genitiv fullt tillat, men mange foretrekker at denne genitivsformen begrenses til uformell, skriftlig språkbruk og muntlig tale.

Synes du denne teksten inneholdt vanskelige ord? Se ordforklaringer til teksten her.

Vårens første hestehov

Tidligere denne uken fikk jeg plutselig øye på vårens første hestehov.  Den stod litt krokbøyd og prøvde å strekke seg opp mot  solen. Det var et overraskende gjensyn. Selv om vi har hatt et par herlige uker med vårlige temperaturer ble jeg overrasket  over å møte den lille krabaten med solgul farge og bustete hårsveis.

 I ettertid forstår jeg jo at jeg undervurderte hestehoven. Det er en veldig sta liten blomst som er svært villig til å hilse på så fort snø og frost lar den slippe til. Hvert år er det et  gledelig gjensyn. Når hestehoven kommer, da er det vår.

Noen av dere som leser dette tenker kanskje at jeg er litt sent ute. Det er lenge siden dere hilste hestehoven velkommen. Men når man bor på landet, midt i mellom to kornbønder og med en times gange til nærmeste matbutikk, ja, da sier det seg selv at også våren bruker litt lenger tid på å komme frem. Nå fikk jeg det til å høres voldsomt landlig ut der jeg bor, og det er jo det, men, det tar jo kun et kvarter med bil før jeg offisielt er i Oslo, så det er det man kan kalle bondeidyll med urbant tilsnitt.  Det er sikkert også noen av dere som ikke har fått lov til å prøvesmake på våren enda. Kanskje en hestehov i veikanten virker rent eksotisk etter månedsvis med snø og kulde.  Til dere kan jeg bare trøste med tanken om at et sted under snøen, sitter det en liten krokbøyd krabat med solgult bustehode og lengter etter å hilse på.

Etter at jeg møtte vårens første hestehov begynte jeg å tenke på vårtegn generelt. Hvilke andre vårtegn er det vi går og venter på gjennom en lang vinter?  Etter å ha googlet vårtegn, ble jeg minnet på at lamming er et vårtegn. Små, nyfødte lam kommer til verden og med ett vet vi at vinteren er i ferd med å trekke seg tilbake.  Hvilke vårtegn har du funnet? Eller går du fortsatt og venter på noen?

Synes du teksten inneholdt vanskelige ord, kan du lese ordforklaringer til teksten her.

Engelsk rettskrivning smitter over på norsk - del 2

For noen dager siden skrev jeg et blogginnlegg om hvordan engelsk rettskrivning smitter over på norsk ved at nordmenn bruker apostrof ved genitiv.  I ettertid har jeg fått tilbakemelding om at de forskjellige reglene i norsk og engelsk er veldig vanskelige og forvirrende for en del elever som har lært engelsk før de lærte norsk. De to språkene har jo så mange likhetstrekk ellers, og mange som lærer seg norsk tenker på engelsk når de skriver for deretter å oversette til norsk. Det er klart at slike regler da er forvirrende.

En annen side ved engelsk rettskrivning som har smittet over på det norske språket  er knyttet til det vi kaller sammensatte ord. I norsk kan vi lage nye ord ved å sette sammen to allerede eksisterende ord og lage et nytt ord.

Eksempel:

Vinterjakke	Vinter + jakke
Spisestue	Spise + stue
Sammenkoble	Sammen + koble
Himmelblå	Himmel + blå

På engelsk er det også vanlig å lage nye betydninger ved å sette sammen betydningen til to allerede eksisterende ord, men i engelsk kobles ikke disse ordene sammen til ett ord.

Eksempel:

Vinterjakke	Winter jacket
Spisestue	Dining room

I eksempelet ovenfor ser du at det som på norsk er ett ord, er to ord på engelsk. Ettersom vi skriver ganske mye på engelsk i dag, har stadig flere begynt å dele opp sammensatte ord også i norsk. Dette er noe jeg ser daglig både som norsklærer på videregående, og som lærer for elever som har norsk som fremmedspråk. Det er viktig å huske på at det kan være en forskjell i betydning  mellom de samme ordene i et sammensatt ord, og etter hverandre i setningen. Mange slike morsomme eksempler kan du se hos foreningen AMO (Astronomer mot orddeling). Bildet og det første eksempelet er lånt herfra.

Eksempel:

Dyre unger	Betydning - Det er dyrt å ha unger.
Dyreunger	Betydning - Barn av ulike dyr
Spansk lærer	Betydning -  En lærer fra Spania
Spansklærere	Betydning - En lærer som underviser i spansk

Men hva er så regelen som forklarer når to ord skal samskrives (settes sammen til ett ord)?

Hovedregelen er at dersom to ord sammen lager en bestemt betydning ( som i spansklærer), og har et hovedtrykk, skal de skrives som ett ord. 

Videre er det noen regler for hvordan disse ordene kan settes sammen. En viktig regel er at det første ordet i en sammensetning nesten alltid er ubøyd.

Eksempel:

Spisebord	Spise (infinitiv) + bord
Lesehest*	Lese (infinitiv) + hest
Skoledag	Skole (ubestemt form, entall) + dag

*Lesehest - en person som leser veldig mye

Denne regel gjelder også navn, for eksempel snakker vi ofte om Holmenkollen (Bestemt form, entall), men i sammensetninger som  Holmenkollstafetten har vi Holmenkoll (ubestemt form, entall - uten -e) + stafetten. Men denne regelen er det ikke alle som har fått med deg. Hva sier du? Vålerengatunnelen (Vål'engatunnelen) eller Vålerengtunnellen (Vål'engtunnellen). Rykter forteller at da  tunnelen  i området Etterstad/ Vålerenga skulle få navn fikk den navnet Vålerengatunnelen. Men ettersom dette er feil i følge norske rettskrivningsregler gikk Språkrådet inn og fikk rettet opp navnet til Vålerengtunnellen. Om du ser på skiltet neste gang du kjører her, vil du se at dette nå er navnet på skiltet. Men navneendringen kom dessverre ikke fort nok. I dag er det fortsatt mange av oss sier Vålengatunnellen. Feilen har på en måte festet seg i språket.

Slipp løs poeten i deg - verdens poesidag 21. mars

I dag ønsker UNESCO at vi skal feire poesiens dag. UNESCOs hjemmesider forteller at dagen er "en invitasjon til å tenke over språkets makt og utviklingen av hvert menneskes kreative ferdigheter" [egen oversettelse]. Markeringen av verdens poesidag ble startet i 1999, og markeres 21. mars hvert år. Målet med dagen er i følge UNESCO "å støtte språklig mangfold gjennom poetiske uttrykk og å tilby truede språk muligheten til å bli hørt innen sitt lokalsamfunn" [egen oversettelse].

Så om du ikke allerede har begynt, grip pennen og skap vakker poesi. Eller om du ikke er i det kreative hjørnet, kan du i hvert fall nyte andres bidrag til vakker poesi. Selv er jeg svak for klassikere som Inger Hagerup og Rolf Jacobsen.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Vi har pissa i frysern!

Bildet er lånt fra norli.no

Nei, jeg kom ikke akkurat med en veldig flau og unødvendig innrømmelse. Overskriften er hentet fra boka Flådd av frisøren av Jaran Dammann og Petter Ruden. Jeg måtte en liten tur innom Norli.no og snuse litt på bøkene deres, og da kom jeg over denne. Boka, som ble utgitt i 2011, inneholder et utvalg underholdende trykkfeil fra norske aviser og ukeblader gjennom 30 år, hentet fra bøkene Levende torsk i skiver, Vi har pissa i frysern, Frittgående egg og Vi er plutselig tilbake samlet.

Som selvutnevnt språknerd synes jeg slike bøker er ustyrtelig morsomme. Der andre humrer litt for seg selv over morsomme språkfeil, gapskratter jeg så tårene triller. Språkfeil er jo så morsomme. Og når man ler er det jo ikke fordi at noen har gjort en feil. Det er jo ikke det som er så festlig. Det morsomme ligger i det budskapet som formidles i teksten med feil.

De fleste har vel vært i en butikk der reklameplakatene inneholder skrivefeil. Noen ganger legger vi knapt merke til det, andre ganger gjør det at vi må lese plakaten en gang til. Men det aller beste er når budskapet blir noe helt annet, gjerne noe absurd, eller kanskje helst pinlig. Ja, som overskriften i dette blogginnlegget, vi har pissa i frysern. De fleste bør bli såpass overrasket av denne overskriften at de leser den en gang ekstra. Innholdet er jo både absurd og pinlig.

Jeg tror at slike feil er så morsomme for meg fordi jeg danner meg bilder oppe i hodet. Når jeg leser denne setningen ser jeg for meg at noen åpner en stor fryseboks, klatrer opp på kanten og står der og balanserer mens de tisser ned i fryseboksen. Dette virker både svært uhygienisk og utenkelig, men klarer du å se det for deg med balansekunst og det hele, så er det kjempemorsomt. Enda morsommere blir det når du klarer å tenke deg fram til hva det skulle ha stått skrevet, vi har pizza i frysern. En ganske uskyldig setning, ble noe ganske annet takket være to små bokstaver. Det er morsomt. I alle fall synes jeg det. Det er lov å være uenig.

Dersom du selv har oppdaget trykkfeil, kan du gjerne fortelle om noen av dem i en kommentar nedenfor.

Mannen med den gylne revolver

Bildet er lånt fra http://www.dagbladet.no/2012/03/20/kultur/litteratur/bok/rivertonprisen/20757972/.

Foto: Marie L. Kleve

I dag var det igjen klart for utdeling av Rivertonprisen. Rivertonprisen har blitt delt ut hvert år siden 1972, og tildeles årets beste kriminallitterære arbeid. I år er det Torkil Damhaug som kan kalles mannen med den gylne revolver. Den gylne revolver er et tilnavn gitt til prisen basert på pristrofeet, som er en gylden Nagantrevolver.  Damhaug fikk prisen for krimromanen Ildmannen.

Sven Elvestad (1884 - 1934)

Rivertonprisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Bokhandlerforeningen, Forleggerforeningen og De norske bokklubbene. Vinneren utnevnes av Rivertonklubbens egen jury. Prisen og klubben har blitt oppkalt etter forfatteren Stein Riverton. Stein Riverton var  Sven Elvestad (1884 - 1934) sitt pseudonym som forfatter. Et pseudonym er et navn som brukes i stedet for en persons egentlige navn. Elvestad ga ut totalt 98 kriminalromaner i sin karriere.

Les gjerne mer om Rivertonklubben her.

Å miste hodet

Uttrykket å miste hodet høres svært makabert ut. Men når vi på norsk sier at noen mistet hodet, betyr ikke det en fysisk fjerning av hodet fra kroppen.  Om noen sier at du har mistet hodet betyr det at du har fått panikk og mistet evnen til å tenke klart og gjøre det riktige i situasjonen.

Eksempel:

Du er ute og kjører bil. Plutselig ser du at noe løper ut i veien foran bilen. Dersom du da får panikk og tråkker på gasspedalen, mister du hodet. Dersom du holder deg rolig og bremser, har du reagert riktig utfra situasjonen, og ingen vil si at du har mistet hodet. Hodet ditt var helt riktig plassert gjennom hele situasjonen.